Det grønne skiftet krever store politiske og samfunnsmessige omstillinger. Hva skjer når selve debatten vi trenger for å få det til er under angrep?
Under Arendalsuka inviterer Miljøstiftelsen Bellona, World Expression Forum (WEXFO) og UTSYN til et arrangement om hva som må til for å beskytte den demokratiske samtalen.
Kun ett år etter at Bellona rettet søkelyset mot det russiske bot-nettverket EcoBoost, som systematisk forsøker å påvirke den norske klimadebatten gjennom koordinerte påvirkningsoperasjoner på sosiale medier, går vi inn i en helt ny æra. Ny forskning fra SINTEF, BI og flere viser at AI-svermer kan fabrikkere falsk folkelig konsensus i en skala vi knapt har sett maken til. Hvordan ruster vi samfunnet til å møte disse truslene?
Vi samler forskere, sikkerhetsmyndigheter, næringsliv og politikere for å diskutere hva dette betyr for Norge og samfunnsutviklingen. Hvordan skal vi beskytte den demokratiske samtalen fremover?
Fra boter til AI-svermer: En ny æra for påvirkningsoperasjoner v/Daniel Thilo Schroeder, forsker i SINTEF Digital
Desinformasjon som trussel mot samfunnet v/Ane Roald, sjef for kontraterror i PST i samtale med Ingrid Vik, daglig leder i UTSYN – Senter for sikkerhet og totalforsvar
Hvordan kan næringslivet møte denne trusselen? v/Sandra Bruflot, direktør samfunnskontakt i Statkraft og Tore Morten Wetterhus, adm. dir. i Glitre Nett, i samtale med Christian Eriksen, fagsjef i Bellona
Hva tenker politikerne? Panel med Grunde Almeland fra Venstre, Kari Sofie Bjørnsen fra Høyre, June Gruer fra Ap, Julie Stuestøl fra MDG. Panel ledes av Ingunn Trosholmen, CEO i World Expression Forum.
Programmet fortsetter med minglearrangement på Bellonas båt «Kallinika» fra kl. 17:30.
Investigative and high-quality journalism in practice: a three-day gathering of reporters, editors and media innovators in September 2026.
Across Europe, democratic societies are facing increasingly sophisticated information threats. Foreign influence operations, disinformation campaigns, growing political polarization, unprecedented access to information, and declining trust in democratic institutions as well as editorial media, challenge the quality of public debate and in the end our democratic systems. A rapidly evolving AI landscape contribute to amplify these trends.
Many initiatives focus on identifying and correcting false information, but fewer address the broader question of how to strengthen the information ecosystem that allows societies to resist manipulation in the first place. Breakwater is designed to address this challenge.
Building on the historical legacy of Gdańsk as a symbol of democratic solidarity and connecting Nordic traditions of trust and transparency with the realities faced by frontline journalists in Central and Eastern Europe, Breakwater aims to strengthen the actors, networks and professional communities that underpin information integrity across the wider Nordic, Baltic Sea and Central-Eastern European region.
Breakwater is not only an initiative to protect journalism, but a long-term contribution to strengthen democratic resilience and information integrity in this region. The purpose is to strengthen the conditions that enable citizens to form their own opinions necessary for democratic societies to function, based on access to credible information, independent journalism, critical reflection, and trusted spaces for security dialogue.
Breakwater’s flagship event is the annual festival, taking place in Gdańsk for the first time in September 24-27, 2026.
The festival consists of workshops, lectures, debates, meetings, and networking. From data exchange and cross-border investigations to OSINT techniques, creative uses of AI, uncovering disinformation, and transforming investigative stories into film, audio and television productions. Hands-on sessions with some of the best experts, sharing of tools, methods, and professional standards.
This festival is for journalists, reporters, media professionals, freelancers, podcasters, NGO activists, watchdogs, whistleblowers, students – and everyone who believes in the power and purpose of quality journalism.
Lead organiser is Fundacja Reporterów (Reporters Foundation), Poland’s only dedicated investigative-journalism hub, with deep experience in cross-border reporting and training. Core partners are Nordic and Baltic media organizations and universities, in particular the Barents Press Norway and UTSYN – Centre for Security and Resilience, as well as the European Solidarity Centre, the City of Gdańsk and other regional institutions.
An experienced trio combining investigative reporting, Nordic security expertise and European philanthropy and network-building know-how constitutes the Breakwater leadership:
Wojciech Cieśla is a leading Polish investigative reporter, founder of Fundacja Reporterów and editor-in-chief of FRONTSTORY.PL, with more than two decades of experience exposing corruption and abuse of power across Central Europe.
Amund Trellevik is a Norwegian investigative journalist specializing in Russia, security policy and the Arctic, and a long-standing Barents Press leader with deep links to Nordic investigative and press-freedom networks.
Peter Matjašič is a civil-society and media-development leader with 15+ years of pan-European experience in philanthropy, EU advocacy and organizational development, currently directing Reference Circle and bringing strong fundraising and governance expertise.
At the annual conference World Expression Forum next week, UTSYN will chair a session on «The Marginalization of Moderates».
When positions harden, dialogue becomes more difficult, and isolation can deepen. Today, boycotts and social exclusion are increasingly used as tools for moral signaling – but at what cost to democratic culture and public discourse?
On Monday June 1st the annual conference World Expression Forum (WEXFO) takes place at Lillehammer, and UTSYN’s director Ingrid Vik will chair a session on «The Marginalization of Moderates» with speakers Yuval Shany (professor of International Law) and Sharon Ben-Arie (Head of Diversity & Inclusion, Hebrew University).
The session explores the mechanisms of »canceling» and the growing pressure to sever ties rather than build bridges. The conversation examines what happens to the seekers of nuance when contact across divides is treated as betrayal. How do we sustain the courage to stay in the room when the world demands we walk out?
The WEXFO program features global voices including Norwegian Prime Minister Jonas Gahr Støre, Nobel Peace Prize laureate Maria Ressa, journalist and filmmaker Louis Theroux, and Megan Phelps‑Roper, alongside experts, activists, journalists and young leaders from across the world.
UTSYN, i samarbeid med Norsk Journalistlag Nord, inviterer til kurs for journalister i Bodø i oktober, om hvordan dekke forsvar og sikkerhet bedre.
Forsvars- og sikkerhetspolitikk er mye mer enn nye stridsvogner og store fregatter. Beredskap er noe som angår alle innbyggerne i Norge i alle lokalsamfunn. Norge skal investere over 1600 milliarder kroner i Forsvaret de neste 12 årene. Samtidig står Norge klemt mellom et totalitært Russland og et stadig mer politisk ustabilt USA. Ingen steder i Norge merkes dette bedre enn i nord. Hva skjer med Norges sikkerhet de kommende årene?
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sier det er sannsynlig at Norge kan bli utsatt for sabotasje i år. Er den sivile beredskapen god nok?
Hvordan kan man lese de årlige trusselvurderingene fra de norske sikkerhetstjenestene på en bedre måte? Hvordan unngå mikrofon-stativjournalistikk om Forsvaret? Hvilket ansvar ligger på de redaktørstyrte mediene i å håndtere disse komplekse spørsmålene på en klok, edruelig og forståelig måte?
UTSYN – Senter for sikkerhet og totalforsvar, i samarbeid med Norsk Journalistlag Nord, inviterer til et halvdagsseminar om hvordan dekke norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk bedre.
Under seminaret møter du PST og Forsvaret. Begge vil gi deltakerne en unik orientering om dagens sikkerhetspolitiske situasjon under Chatham House-regler.
Sted: Bodø sentrum Når: Onsdag 1. oktober 2025 fra kl. 09:00-12:00
Gratis deltakelse. Påmelding nødvendig. Detaljert program sendes ut noen dager før arrangementet. Både fast ansatte og frilansere kan delta.
NB! Du trenger ikke være medlem av NJ for å delta, men du må kvalifisere til medlemskap i en norsk presseorganisasjon.
Påmelding gjøres ved å sende en e-post til post@prosjektutsyn.no. Skriv hvem du er og hvor du arbeider.
Seminaret kjøres under Chatham house-regler. Det betyr at det ikke er lov å sitere fra seminaret, men informasjonen som tillegges kan fint brukes journalistisk, uten å attribuere den til en bestemt person eller organisasjon.
Seminaret gjennomføres med støtte fra Norsk Journalistlag Nord.
UTSYN arrangerer spesialvisning av dokumentaren «Stoltenberg – Facing War» med innledning i forkant av filmen, 4. juni på Aurora kino i Alta.
Den kritikerroste dokumentarfilmen gir et innblikk i Jens Stoltenbergs siste periode som NATOs generalsekretær.
Før filmvisningen blir det innledning ved Amund Trellevik (UTSYN) og Foreningen Norden avd. Alta.
Med unik tilgang til NATOs «kontrollrom», tas vi med inn i maktspillet mellom verdensledere som Biden, Zelenskyj, Erdoǧan og Orbán. Vi får et sjeldent innblikk i diplomatiet i en tid der trygghet og framtid står på spill, og vi kommer tett på Jens Stoltenberg både privat og som NATO-leder. Mens krigen i Ukraina raser, overtaler USAs president Joe Biden Jens Stoltenberg til å ta ett år til som NATOs generalsekretær. Under et besøk i Kyiv, lover Stoltenberg president Zelenskyj at alliansen skal stå ved Ukraina så lenge det er behov. Men, støtten fra de allierte svikter og de politiske spenningene stiger. Løftet henger i en tynn tråd. Stoltenberg må navigere i de politiske konfliktene og samle alle statslederne bak seg – alle NATOs beslutninger må være enstemmige.
Filmen åpnet prestisjetunge CPH:Dox i København i mars, som den første ikke-danske filmen noensinne til å åpne festivalen.
Se trailer og les mer om filmen og regissør Gulliksen her.
Arrangementet er i samarbeid med Euforia Film, Dox Division og Foreningen Norden avd. Alta.
Billetter til visningen 4. juni kl. 18:00 kan kjøpes hos Aurora kino.
Visningen med innledning ble arrangert med støtte fra Samfunnsløftet, Sparebanken 1 Nord-Norge og Fritt Ord.
UTSYN, i samarbeid med Norsk Journalistlag Nord, inviterer til kurs i juni for journalister om hvordan dekke forsvar og sikkerhet bedre.
Forsvars- og sikkerhetspolitikk er mye mer enn nye stridsvogner og store fregatter. Beredskap er noe som angår alle innbyggerne i Norge i alle lokalsamfunn. Norge skal investere over 1600 milliarder kroner i Forsvaret de neste 12 årene. Norge står klemt mellom et totalitært Russland og et stadig mer politisk ustabilt USA. Ingen steder i Norge merkes dette bedre enn i nord. Hva skjer med Norges sikkerhet de kommende årene?
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sier det er sannsynlig at Norge kan bli utsatt for sabotasje i år. Er den sivile beredskapen god nok?
Hvordan kan man lese de årlige trusselvurderingene fra de norske sikkerhetstjenestene på en bedre måte? Hvordan unngå mikrofon-stativjournalistikk om Forsvaret? Hvilket ansvar ligger på de redaktørstyrte mediene i å håndtere disse komplekse spørsmålene på en klok, edruelig og forståelig måte? Særlig i et valgår?
UTSYN – Senter for sikkerhet og totalforsvar, i samarbeid med Norsk Journalistlag Nord, inviterer til et halvdagsseminar om hvordan man dekker norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk bedre.
Under seminaret møter du PST og Forsvaret. Begge vil gi deltakerne en unik orientering om dagens sikkerhetspolitiske situasjon under Chatham House-regler.
Sted: Thon Hotell Alta Når: Onsdag 4. juni 2025 fra kl. 12:00-16:00
Gratis deltakelse. Påmelding nødvendig. Detaljert program sendes ut noen dager før arrangementet.
NB! Du trenger ikke være medlem av NJ eller NR for å delta, men du må kvalifisere til medlemskap i en norsk presseorganisasjon.
Påmelding gjøres ved å sende en e-post til post@prosjektutsyn.no. Skriv hvem du er og hvor du arbeider.
Seminaret kjøres under Chatham house-regler. Det betyr at det ikke er lov å sitere fra seminaret, men informasjonen som tillegges kan fint brukes journalistisk, uten å attribuere den til en bestemt person eller organisasjon.
Seminaret gjennomføres med støtte fra Norsk Journalistlag Nord, Fritt Ord og Samfunnsløftet (Sparebank 1 Nord-Norge).
Undersøkelser fra lokalvalgene i 2019 viste at vindmølledebatten var en av de mest polariserte sakene i valgkampen. Energi og klima er strategisk avgjørende spørsmål, spesielt etter Russlands angrepskrig mot Ukraina og de etterfølgende sanksjonen. Med dette bakteppet var det mulig å tenke seg at denne allerede polariserte debatten i små lokalsamfunn kunne utnyttes til utenlandsk fordel. Valg i demokratiske stater, både valg av nasjonalforsamlinger og ledere, men også lokalvalg er gjenstand for påvirkning fra eksterne aktører. UTSYN ville dermed se om det fantes eksempler på innblanding fra ytre makter i lokalvalgene i Norge i 2023, med utgangspunkt i nettopp vindkraftdebatter på sosiale medier.
Av de overraskende funnene i rapporten la Vik og Hellestveit vekt på spesielt tre ting.
Debattene har et sterkt lokalpolitisk preg.
Det var ingen bevis på innblanding fra trollfabrikker. Det var likevel mange eksempler på overlapp med typisk russiske narrativ i debattene, uten at det var mulig å dokumentere ytre innblanding.
Disse debattene er preget av kryssende skillelinjer. I den lokale konteksten kjenner folk til hverandre, og det pågikk betydelig grad av disiplinering og korreksjon f.eks i tilfeller av personhets i diskusjonstrådene.
Hellestveit understreket at Norge er et av få land med høyt nivå av ytringsfrihet og demokratiske debatter. Som et åpent og fritt samfunn og en egentlig veldig åpen debatt i Norge er vi samtidig også utsatt for påvirkningsoperasjoner, desinformasjon og fake-news, sier Hellestveit.
Rapporten viser at det ikke er avgjørende forskjeller i debatten fra de ulike kommunene. Det er interne forskjeller, men dynamikken og retorikken i debatten er overraskende lik i de ulike kommunene, fra nord til sør.
Et av spørsmålene fra salen var «Hvordan skal vi klare å bevare handlingsrommet for å ha en debatt mot de sentrale myndighetenes innstilling uten at man skal bli beskyldt for å drive påvirkning for en annen nasjon». Dette er et veldig viktig spørsmål og det hele grunner i at man må snakke om sikkerhetspolitiske spørsmål på en distansert og smart måte. Også måten vi snakker om Russland på i debatten kan kanskje også være litt smartere enn det vi ser i dag, svarte Vik.
Langtidsplanen for Forsvaret legger opp til en økt bemanning, både av fast ansatte og reservister. Som mange andre samfunnskritiske sektorer, står også Forsvaret overfor en bemanningsutfordring: Hvor skal de hente personellet fra? Forsvaret opplever at rundt 800 personer forlater tjenesten hvert år, en avgang som overstiger den anbefalte opprustningen i langtidsplanen. Torbjørn Hanson, Sjefsforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt peker på flere faktorer som kan bidra til dette frafallet, inkludert karrieremuligheter, lønn og pensjon.
Reservister representerer en kostnadseffektiv utnyttelse av ressurser allerede investert i Forsvaret, og de vil være en viktig byggekloss i oppbyggingen de kommende årene. I tillegg står Forsvaret overfor et mer komplekst trusselbilde som krever økt sivil kompetanse og ressurser. Mens noen i panelet understreket at Forsvaret står overfor en bemanningskrise, pekte andre på en kompetansekrise snarere enn en ren bemanningsutfordring. Det er i dag omtrent 120 000 vernepliktige reservister som ikke er en aktiv del av Forsvaret, så det er potensial for rekruttering.
Fra venstre: Dag Stutlien, Torbjørn Hanson, Stefan Johannessen, Jørn Buø, Haakon Bruun-Hanssen. Foto: Susann Wilson
Jakobsen understreket at de fleste i panelet, inkludert ham selv, er vant til et Forsvar hvor man har måttet kutte ned og redusere antall arbeidsplasser, i motsetning til den økningen som langtidsplanen nå legger opp til. Det er viktig at denne økningen skjer på en så ressurseffektivitet måte som mulig.
Andreas Skjøld-Lorange var ordstyrer og panelet besto av: Odin Johannessen, Rasmus Dahlberg, Nils-Ole Foshaug, Benedicte Bjørnland, UTSYNs direktør Hedda Langemyr og UTSYNs fagprofil Laila Bokhari.
Nøkkelord for samtalen var resiliens, totalberedskap, demokrati og tillit.
Arrangørene skriver at verden står midt i klimakrise og sterke geopolitiske spenninger. Også i Norden merker vi ekstremvær, krig i nærområdene og økte forskjeller. Sverige forteller sine innbyggere hva de skal gjøre hvis det blir krig. Er krig den største trusselen vi står overfor, eller er det klima, påvirkningsoperasjoner utenfra, en ny helsekrise?
Vi har hatt mange år med dyp fred, hvor vi ikke har behøvd å forholde oss til disse problemstillingene i det hele tatt. Det er ikke bare sikkerhetssituasjonen vi i dag står overfor med Russland som har endret seg, men også de store omstillingsprosessene i Norge og verden: klimaendringer, en ny verdensorden og digitale trusler. Et sivilsamfunn som har vært vant til å leve godt på oljepenger og et sterkt velferdssamfunn, hvor vi har kunnet kjøpe oss ut av den ene konflikten etter den andre, står nå plutselig i en helt ny og langt mer forvirrende situasjon, presenterte Langemyr.
Det var fullt hus, høy temperatur og stort engasjement under sikkerhetspolitisk debatt i Vardø.
En stappfull Nordpol kro i et Vardø badet i juli-varme og midnattsol var de fantastiske rammene da Utsyn sammen med Pomorfestivalen og Nordpol inviterte til debatt om sikkerhetspolitikk, totalforsvar, krig og fred – og fiskerier.
Ikke en stol var ledig og mange måtte stå da Nordpol kro, Nord-Norges eldste serveringssted, var vertskap for en aktuell og alvorlig debatt: Hvordan skal Norge balansere forholdet til Russland? Hvordan preges Vardø av krigen i Ukraina og sanksjonspolitikken overfor Russland? Hvor lenge vil samarbeidet østover være «frosset», og i hvilken form vil det kunne gjenopptas når tiden er inne for det? Og hvordan kan fisken i havet være med på å sikre en stabil bosetting i Norges viktige grenseområde mot Russland i en svært urolig sikkerhetspolitisk tid?
Panelet bestod av SV-leder Kirsti Bergstø, fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen, organisasjonssjef for Finnmark Bondelag Helga Pedersen og samfunnsdebattant Arne Luther. Alle fire har inngående kjennskap og kunnskap om temaene, og spesielt fiskeripolitikk og hvordan havet skal sikre norsk suverenitet i nord engasjerte panelet. Amund Trellevik fra UTSYN ledet debatten.
Leveringsplikt av fisk til anlegg langs kysten, og kvoter til store trålere på bekostning av den mindre kystflåten er temaer som fikk opp temperaturen også blant tilhørerne. Vardø, et sted bygd på fisk fra Barentshavet, er et slående eksempel på hva som skjer når fisken forsvinner fra mottakene på land: På 1970-tallet bodde det over 4.000 mennesker i Vardø. Tallet er i dag like under 2.000.
Finnmarken hadde denne oppsummeringen av arrangementet: “Tusen støvler som tramper i takt, det kan være et godt grep framover”.
Rammene for debatten, som ble strømmet av avisa Østhavet, kunne ikke vært bedre.
Siden 1864 har Nordpol Kro i Vardø vært et samlingspunkt og institusjon i Øst-Finnmark, og bærer på en rik historie som strekker seg fra pomorhandelen med Tsar-Russland til Fridtjof Nansens ekspedisjoner. Kroa, som er bygget i tømmer fra Arkhangelsk, har stått der gjennom to verdenskriger, én russisk revolusjon og kald krig. Den har sett fisken landes og fisken bli sløyd. Det har vært svart hav, eventyrlige fiskerier, samhandel med Russland og sanksjonsregime. I år feirer den 160-årsjubileum.
Fra første gang i 1991 har man markert Pomorhandelen og Vardøs rike kulturhistorie knyttet til fiskeri, kyst og folkeliv gjennom Pomorfestivalen. Den arrangeres årlig som den største kultur- og musikkfestivalen i kommunen, de seneste år under paraplyen “En hyllest til kystfolket!”. Både kroa og festivalen har vært, og er en viktig møteplass. Mellom øst og vest. Mellom kystfolk og kultur. Mellom fortid, nåtid og fremtid. I dag er geopolitikken anstrengt og viktige spørsmål må opp til diskusjon.
Den 29. mai inviterer UTSYN, i samarbeid med Narviksenteret, Narvik Bibliotek, Narvik sivil-militære samfunn og Forsvarsdepartementet, til en sikkerhetspolitisk kveldsdebatt i Narvik.
Norge ligger militærstrategisk til og våre nabolands nye NATO-medlemskap gjør at Narvik og Ofotfjorden nå blir viktigere for å forsvare Norden i en mer usikker verden. Opprettholdelse av Narvik Havn og Ofotbanen er kritisk for både marineoperasjoner, samt logistikk- og forsyningssikkerhet med Sverige og Finland. Siden desember har Ofot-/Malmbanen mellom Kiruna og Narvik kun vært operativ noen uker, og politiet mistenker sabotasje ved flere anledninger.
Selv om Russland utgjør den største militære trusselen mot Norge, vurderes Kina å være den største langtidstrusselen. Begge landene har strategiske og økonomiske interesser i Arktis. Derfor kan Kinas interesser i havner, samt annen kritisk infrastruktur, industri og teknologiutvikling være en sikkerhetsrisiko. NATOs og Norges kontroll over infrastruktur og slike verdi-, teknologi- og forsyningskjeder er derfor kritisk. Sikkerhet må trumfe handelspolitikk.
Hvilke grep må tas for at Narvik og totalforsvaret skal kunne bygges så motstandsdyktig og tidsriktig som dagens trusselbilde krever?
Bli med når vi tar diskusjonen!
Ordstyrer for arrangementet vil være Ragnar Bøifot, nyhetsredaktør i avisa Fremover.
I panelet har vi blant andre med oss Cathrine Lagerberg og Øystein Tunsjø: – Øystein Tunsjø er professor og leder for Asia-programmet ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole. Denne våren er han aktuell med boka «Kampen om verdensmakten. USA og Kina i det 21. århundre». – Cathrine Lagerberg er teknisk og strategisk risiko- og trusselekspert med bakgrunn fra olje/gass, forsvar og etterretning. Hun brenner for å støtte selskaper med helhetlige risiko-og trusselvurderinger som balanserer profitt og handelspolitikk opp mot geopolitikk og sikkerhetspolitikk. – Terje Bruøygard er sjef for Brigade Nord. Han har en bred erfaring fra forsvaret, hvor han blant annet har jobbet som sjef for planavdelingen ved Forsvarets operative hovedkvarter, sjef for Telemarksbataljonen, Hæren og Forsvarsdepartementets avdeling for Sikkerhetspolitikk.
Arrangementet er gratis og åpnet for alle. Vi håper å se deg på Narvik bibliotek den 29. mai!
Denne uken har Øvelse Nord, landets største fullskala samvirkeøvelse for beredskap, gått av stabelen i Bodø. UTSYN har i den sammenheng vært medarrangører på to ulike arrangementer, Kampen om sannheten og Norge og det nye NATO: Sivil-militær beredskap i nord. To arrangementer som har tatt opp viktige sikkerhetspolitiske tematikker.
Fagdagen Kampen om sannheten Tirsdag 23. april hadde vi et åpent fagforum om ytringsfrihet og samfunnssikkerhet på Nord Universitet hvor Amund Trellevik fra UTSYN var ordstyrer gjennom hele dagen. Dette arrangementet var et samarbeid mellom Norsk Journalistforening, Nord Universitet og UTSYN. Seminaret var innom en rekke viktige temaer og debatter om medienes rolle i et åpent demokrati, økende trusler fra desinformasjon, kunstig intelligens og fiendtlige påvirkningsoperasjoner, hvordan bygge digital motstandskraft i Norge og hvordan den skjerpede sikkerhetssituasjonen endrer måten norske journalister må jobbe på.
Både UTSYNs styremedlem Eskil Grendahl Sivertsen og UTSYNs fagprofil Cecilie Hellestveit holdt innlegg som en del av seminaret. Hellestveit fokuserte på mediebruk i fredstid sammenlignet med krigstid, og illustrerte sine poenger med eksempler fra krigen på Gaza og i Ukraina. Demokratiske regimer blir mer autoritære ved krigstid og autoritære regimer blir totalitære. Så hvordan kan vi på best mulig måte sikre en balanse mellom de demokratiske verdiene, ytringsfrihet, men også sikkerhet. Eskil Sivertsen fra FFI opplyste om hvordan vi kan sette narrativet. Er det egentlig noe som er objektivt sant eller ikke? Sannferdig og troverdig informasjon grunner i personers identitet og narrativ. Norge har i dag intet «sannhetsministerium», går vi mot en tid hvor vi har behov for en statlig funksjon som jobber med situasjonsforståelse?
Gunnar Fugelsø og Morten Alexander Mossin fra PSTs deltok også under fagdagen. Begge ga verdifulle bidrag fra de hemmelige tjenestenes arbeid med å så åpent som mulig dele informasjon og skape situasjonsforståelse, uten å eksponere sitt arbeid. Påvirkningsoperasjoner og desinformasjon kommer i størst grad fra Russland og Kina, spesielt ble det lagt fokus på nordområdene og interessene rundt Arktis. Mossin understreket at cyberoperasjoner er en vedvarende og alvorlig trussel mot norske interesser.
Andre høydepunkter var diskusjoner mellom journalister, lærere og Sølve Aleksander Karlsen fra Tenk/Faktisk.no. Hvordan kan vi sammen, på best mulig måte ruste de unge og studenter mot den fremtiden som venter de? Hvor skal ansvaret ligge og hva kan konsekvensene bli om vi ikke klarer å øke bevisstheten og beredskapen rundt kildekritikk?
Den økende sikkerhetstrusselen i kombinasjon med økt brukt av kunstig intelligens og desinformasjon gjør dette seminaret spesielt relevant for beslutningstakere og den situasjonen de nå står i. Hvordan skal man klare å balansere økte sikkerhetshensyn på en måte som ikke bryter med den norske modellen og våre demokratiske verdier?
Publikum på seminaret var studenter, akademisk ansatte og beslutningstakere. Basert på spørsmålene fra salen var både journalister og forvaltning representert.
Norge og det nye NATO: Sivil-militær beredskap i nord
Senere på dagen, tirsdag 23. april, var UTSYN med å arrangere kveldsseminaret: «Norge og det nye NATO: Sivil-militær beredskap i nord» på Luftfartsmuseet i Bodø sammen med Nord Universitet og Heimevernet.
Innledere under seminaret var:
Sjef HV, Frode Ommundsen
Sjef Vesterbottengruppen, major Johan Hellstrøm
Leder for Totalberedskapskommisjonen, Harald Sunde
Sjef HV-14, Finn Ola Helleberg
Politimester i Nordland, Heidi Kløkstad
Leder for NHO Nordland, Hans Christian Hansson
Bakteppet for kveldsseminaret var den nye sikkerhetspolitiske situasjonen med svensk og finsk NATO-medlemskap og styrkingen av NATO i nord. Samtidig som vi får en styrking av sikkerhetsalliansen, er dagens situasjon preget av et stadig økende alvor. I løpet av arrangementet ble det tatt opp mange viktige temaer rundt norsk beredskapsvilje, ytterligere samarbeid og forslag til ny langtidsplan for Forsvaret.
Noen høydepunkter var innledningene fra major Johan Hellstrøm, Frode Ommundsen, og Harald Sunde. Med det nye forslaget til langtidsplan og et forsterket bånd til våre naboer er det mange positive trekk å vektlegge. Samtidig ble det understreket både fra norsk og svensk hold at fraflytting i nord er et økende problem, og det er behov for styrking av kritisk infrastruktur, ikke bare fra nord til sør, men også fra øst til vest.
Vi har i dag satt oss i en situasjon hvor store deler av de kritisk ressurser eies av private aktører og næringslivet. Hvordan kan dette påvirke oss i krisetid og må det endringer til på dette feltet for å styrke beredskapen i Norge?
Også frivillige fra Røde kors, Det frivillige Skyttervesen, Norske Kvinners Sanitetsforening, og medlemmer av Heimevernet var til stede på arrangementet.
Omtaler av arrangementene i media: Finnes det noen sannhet? Ikke om Putin får bestemme hos an.no Fornøyd etter hektiske dager: – Ser det som viktig profilering hos an.no
This site is registered on wpml.org as a development site. Switch to a production site key to remove this banner.
