{"id":1170,"date":"2018-09-10T16:36:33","date_gmt":"2018-09-10T14:36:33","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=1170"},"modified":"2026-11-02T16:38:57","modified_gmt":"2026-11-02T16:38:57","slug":"libya-hva-na","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2018\/09\/10\/libya-hva-na\/","title":{"rendered":"Libya – hva n\u00e5?"},"content":{"rendered":"

Evalueringen b\u00f8r gi debatt om kursendring av v\u00e5re Nato-bidrag.<\/strong><\/p>\n

Bidragene v\u00e5re internasjonalt forklares ofte som \u00abmedlemsavgiften\u00bb i Nato-alliansen. Som sm\u00e5stat s\u00f8ker vi innflytelse i alliansepolitikken gjennom vilje til samarbeid, b\u00e5de hjemme og ute. Under den kalde krigen var vi mottakere av bistand for \u00e5 forsvare eget territorium. Siden tidlig 1990-tall har vi bidratt mer aktivt til alliansen. Dette har prim\u00e6rt skjedd gjennom deltakelse i internasjonale operasjoner; i Kosovo, Afghanistan, Irak og sist i Libya.<\/p>\n

Mange har reagert<\/strong> p\u00e5 den br\u00e5 beslutningen som ble tatt i forbindelse med Libya-engasjementet. Libya-utvalgets rapport, som har gransket Norges deltakelse i krigen i Libya i 2011, skal legges fram torsdag 13. september.<\/p>\n

Evalueringen vil forh\u00e5pentligvis gi svar p\u00e5 hvordan beslutningen ble tatt, og om det skjedde i tr\u00e5d med gjeldende regler. Kanskje vil den ogs\u00e5 gi noen tydeligere signaler om kriterier som b\u00f8r ligge til grunn for norsk krigsdeltakelse. Hvilke m\u00e5lsetninger hadde vi med v\u00e5r deltakelse i Libya, og deltakelse i internasjonale operasjoner generelt? Hvordan underst\u00f8tter slik deltakelse v\u00e5r sikkerhet eller andre interesser Norge har? Hvilke konsekvenser har disse intervensjonene hatt for oss, for Nato og for landene vi har intervenert i?<\/p>\n

Form\u00e5let<\/strong> med evalueringen er blant annet \u00e5 se p\u00e5 hvilke l\u00e6rdommer vi kan trekke ut av dette til fremtidige internasjonale operasjoner. I lys av Afghanistanrapporten og Libya-evalueringen b\u00f8r vi sp\u00f8rre oss om dette er den riktige m\u00e5ten \u00e5 betale \u00abmedlemsavgiften\u00bb v\u00e5r.<\/p>\n

De siste \u00e5rene har vi mer eller mindre bygd ned landmakten, vi har gjort oss mer avhengige av Nato, og vi har inng\u00e5tt sterkere bilaterale avtaler med b\u00e5de USA og enkelte europeiske land. Samtidig ser vi at stadig flere land er distrahert av utviklingen i egne land og n\u00e6romr\u00e5der, dette gjelder ikke minst i USA. Trusselbildene og sikkerhetsutfordringene oppleves ogs\u00e5 forskjellig innad i alliansen. Sannsynligheten for at vi f\u00e5r et nytt Libya med det f\u00f8rste, er derfor ogs\u00e5 ganske liten.<\/p>\n

Omstillingene i Forsvaret de siste 20 \u00e5rene, i kombinasjon med \u00f8kt deltakelse i internasjonale operasjoner, har bidratt til at avstanden mellom folk og forsvar har blitt st\u00f8rre. Samtidig har det v\u00e6rt en reduksjon i antall utenrikskorrespondenter, noe som gj\u00f8r objektiv dekning av det som skjer p\u00e5 bakken vanskeligere. Det er gap som skaper grobunn for mange narrativer og \u00f8ker s\u00e5rbarheten v\u00e5r.<\/p>\n

Tiden er overmoden<\/strong> for \u00e5 redefinere hva Norges bidrag skal v\u00e6re framover. Hvordan kan vi tjene v\u00e5re kollektive sikkerhetsinteresser p\u00e5 m\u00e5ter som ogs\u00e5 ivaretar norske interesser i m\u00f8tet med nye globale maktkonstellasjoner og en teknologisk utvikling p\u00e5 h\u00f8ygir? Store deler av sikkerhetspolitikken skjer ikke lenger p\u00e5 bakken, men i krysningsfeltet mellom ulike n\u00e6ringer og sektorer. Vi m\u00e5 s\u00f8rge for at politikkutformingen og de veivalgene vi tar, er tilstrekkelig jorda. Det krever \u00f8kt \u00e5penhet fra relevante kunnskaps- og kompetansemilj\u00f8er, \u00f8kt forskningsdeltakelse i det offentlige ordskiftet og tillitsbyggende arbeid mellom sektorer.<\/p>\n

Det vil ikke bare bidra til \u00e5 styrke Natos sikkerhetsgaranti, men vil ogs\u00e5 i st\u00f8rre grad bidra til at offentligheten og folket f\u00e5r en tydeligere forst\u00e5else av hvorfor sikkerhet er s\u00e5 viktig. Uten tilstrekkelig forankring av beslutningsprosesser, f\u00e5r vi splittelser i befolkningen. Disse splittelsene kan lett utnyttes av krefter som ikke vil de vestlige demokratiene vel. Derfor er \u00e5penhet av essensiell betydning. Vi m\u00e5 tenke h\u00f8yere og gi mer plass til kunnskapsbaserte stemmer som er i stand til \u00e5 tenke mer innovativt rundt sikkerhet. Det er p\u00e5 tide \u00e5 bringe sikkerhetspolitikken hjem.<\/p>\n

Av: Hedda Langemyr<\/em><\/p>\n

Kommentaren ble f\u00f8rst publisert i Klassekampen<\/a>, 10.09.18.<\/em><\/p>\n

F\u00f8lg debatten om Norges teknologiske bidrag til NATO<\/a> hos Polyteknisk Forening onsdag 12. september kl. 17:00.<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Evalueringen b\u00f8r gi debatt om kursendring av v\u00e5re Nato-bidrag. Bidragene v\u00e5re internasjonalt forklares ofte som \u00abmedlemsavgiften\u00bb i Nato-alliansen. Som sm\u00e5stat s\u00f8ker vi innflytelse i alliansepolitikken gjennom vilje til samarbeid, b\u00e5de hjemme og ute. Under den kalde krigen var vi mottakere av bistand for \u00e5 forsvare eget territorium. Siden tidlig 1990-tall har vi bidratt mer aktivt…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1172,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,9],"tags":[7],"class_list":["post-1170","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-nato-og-europa","tag-kommentar"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1170","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1170"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1170\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6166,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1170\/revisions\/6166"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1170"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1170"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1170"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}