Gjert Lage Dyndal<\/a><\/strong><\/em><\/p>\nDet som er spesielt med Finnmark og Troms er at det som foreg\u00e5r p\u00e5 land, med ressurser og folk, faktisk ikke er de viktigste driverne av sikkerhetspolitikken. Det er det maritime spillet i havomr\u00e5dene rundt som preger sikkerhetsdynamikken. S\u00e5, n\u00e5r vi snakker om at vi trenger flere nasjonale landstyrker og ulike typer internasjonal st\u00f8tte, m\u00e5 det forst\u00e5s ut fra dette trusselbildet, men samtidig ogs\u00e5 fra hvordan norske og alliertes fremtoninger og svar selv p\u00e5virker dynamikken.<\/p>\n
For \u00e5 gi et bilde av det som tenkes i Brussel, London og Washington, vil jeg ta utgangspunkt i en studie av nordomr\u00e5dene som ble lansert v\u00e5ren 2017. Studien har blitt presentert og debattert i Washington, London og i Brussel siden. Den b\u00f8r derfor v\u00e6re interessant for norske debatter \u2013 da jeg opplever at den var og er representativ for de internasjonale perspektivene p\u00e5 hvorfor Nord-Norge er viktig for NATO og noen av v\u00e5re mest sentrale allierte.<\/p>\n
F\u00f8rst i denne korte artikkelen vil jeg derfor kommentere boken NATO and the North Atlantic: Revitalising Collective Defence <\/strong><\/em>(RUSI Publications\/Whitehall Paper, 2017). Dernest vil jeg fors\u00f8ke \u00e5 skille ut og skissere de hovedutfordringene som NATO st\u00e5r overfor i nordomr\u00e5dene slik de er dr\u00f8ftet i denne, og noen andre tilsvarende studier de siste par \u00e5rene. I tillegg til denne RUSI-studien, s\u00e5 har et godt knippe artikler f\u00e5tt oppmerksomhet internasjonalt: Updating NATO\u2019s Maritime Strategy<\/strong> <\/em>(Atlantic Council, 2016); Undersea Warfare in Northern Europe<\/em><\/strong> (CSIS, 2016); og Forgotten Waters. Minding the GIUK Gap<\/em><\/strong> (CNAS, 2017); samt en helt nylig studie fra i sommer, A New Gap in the High North and Forward Defence against Russian Naval Power<\/strong><\/em> (CIMSEC, 2018). Denne siste skisserer et relativt aggressivt scenario, hvor et potensielt kampomr\u00e5de trekkes helt frem til havomr\u00e5det mellom Finnmark og Svalbard.<\/p>\nNATO and the North Atlantic:
\nRevitalising Collective Defence<\/h2>\n
Boken er redigert av John Andreas Olsen, norsk oberst og professor, velkjent internasjonalt som luftmaktsteoretiker. Med dette bokprosjektet er han p\u00e5 et nytt akademisk fagomr\u00e5de, men han har med seg et godt knippe etablerte fagpersoner fra begge sider av Atlanterhavet. Flere av disse er ogs\u00e5 innflytelsesrike i sine respektive land. De norske bidragene er levert av Olsen selv, samt Rolf Tamnes og Svein Efjestad.<\/p>\n
Boken knytter sammen historiske og geopolitiske perspektiver med aktuelle tema som \u2018Brexit\u2019 og \u2018hybride\u2019 trusler for \u00e5 belyse sikkerhetspolitikken i nord. Tamnes, fra Institutt for forsvarsstudier i Norge, bringer tilbake det klassiske \u2018Bastion-konseptet\u2019, de russiske tiltakene for \u00e5 beskytte strategiske ub\u00e5ter med ballistiske atomv\u00e5pen. Selv om atomavskrekking har v\u00e6rt forsvinnende lite diskutert av akademikere og strateger etter den kalde krigen, s\u00e5 har den alltid \u2018v\u00e6rt der\u2019. Atomv\u00e5pnenes betydning har v\u00e6rt betydningsfulle for hvordan stormaktene har spilt, og spiller, i andre konfliktomr\u00e5der, som Ukraina og Syria. Atomv\u00e5pnene setter terskler for hvor langt stormaktene kan presse hverandre, og de gir positivt og negativt handlingsrom. Russland er ingen supermakt i dag, med unntak av hva de kan spille med gjennom sine atomv\u00e5pen.<\/p>\n
Hovedtemaet og fokuset i boken er \u00e5 forklare og argumentere for at NATO skal beholde evnen til \u00e5 sikre \u00e5pne linjer over havet for forsterkninger.<\/p><\/blockquote>\n
Hovedtemaet og fokuset i boken er \u00e5 forklare og argumentere for at NATO skal beholde evnen til \u00e5 sikre \u00e5pne linjer over havet for forsterkninger. Som hevdet i begynnelsen i Hamre og Conleys kapittel i boken, er det Nord-Atlanterhavet som b\u00e5de fysisk og symbolsk binder Nord-Amerika og Europa sammen. I likhet med tidligere studier av Russland og NATO, innleder boken med en beskrivelse av Russlands stadig mer provoserende retorikk og aggressive oppf\u00f8rsel de siste \u00e5rene. Det beskrives hvordan Russland har introdusert nye klasser av ub\u00e5ter og missiler, og hvordan de moderniserer Nordfl\u00e5ten og andre kapasiteter. Det advares mot at den russiske marinen kan utfordre NATO til havs, og kan true b\u00e5de Europa og Nord-Amerika fra havet.<\/p>\n
Forfatterne argumenterer for at NATO-alliansen m\u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 \u00e5 se, hindre og bekjempe enhver mulig trussel mot v\u00e5re behov i Nord-Atlanteren, og for \u00e5 sikre suvereniteten til alliansemedlemmene. Den underliggende tanken som bringes frem er at det er p\u00e5 tide at NATO og allierte i st\u00f8rre grad begynner \u00e5 bry seg med Atlanterhavet. Med det siste kapittelet f\u00e5r leserne noen klare anbefalinger om at NATO b\u00f8r revidere sin maritime strategi; gjeninnf\u00f8re mer komplekse og omfattende maritime \u00f8velser; etablere mer fast fremskutt tilstedev\u00e6relse; reformere kommandostrukturen (til \u00e5 bedre ivareta atlantisk sikkerhet); forbedre maritime partnerskap og interaksjon med nasjonale kommandoer; investere i maritime kapasiteter for overv\u00e5kning og \u2018high-end\u2019 krigf\u00f8ring; samt at NATO og allierte ogs\u00e5 m\u00e5 forberede seg p\u00e5 maritime \u2018hybride\u2019 trusler.<\/p>\n
Samlet gir denne boken, sammen med de andre nevnte studiene, oss et godt utgangspunkt for \u00e5 diskutere de Nord-Atlantiske utfordringene slik de oppfattes utenfra. Igjen, det er dette som ligger til grunn for de valg som tas om type styrker, n\u00f8dvendig infrastruktur og planer for NATOs, og enkeltnasjoners, interesse og st\u00f8tte til Norge i nord.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2018\/09\/478px-Arctic.svg.png\")
Kart over Arktis (CIA World Factbook, 2009)<\/p><\/div>\n
<\/p>\n
Hvilke typer milit\u00e6re utfordringer
\nfinner vi fra disse studiene?<\/h2>\n
Utfordringene er selvsagt overlappende, men det er viktig \u00e5 skille mellom dem i debatter og analyser. Dette b\u00e5de fordi de har forskjellig viktighet for Russland, og fordi de krever forskjellig h\u00e5ndtering fra NATO. Noen av disse truslene, og hvordan de h\u00e5ndteres, er dermed viktigere enn andre for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.<\/p>\n
Noen av disse truslene, og hvordan de h\u00e5ndteres, er dermed viktigere enn andre for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.<\/p><\/blockquote>\n
\nDen russiske atomavskrekkingen,
\nandreslagsevne sikret fra Barentshavet<\/h3>\n
De russiske strategiske ub\u00e5tene (SSBN) har v\u00e6rt, og er fortsatt, sv\u00e6rt sentrale i det stor-strategiske spillet mellom USA og Russland. Det er de strategiske ub\u00e5tene som utgj\u00f8r andreslagskraften. Derfor er disse ub\u00e5tene, selv om de er f\u00e5 i antall, s\u00e6rdeles viktige for Russland. Disse h\u00f8yt prioriterte strategiske ub\u00e5tene er solid beskyttet i det som omtales som \u2018bastionen\u2019 i Barentshavet. Denne \u2018bastionen\u2019 best\u00e5r av et lagdelt forsvar av andre ub\u00e5ter, distribuerte undersj\u00f8iske sensornettverk, luftmakt, samt maritime overflatefart\u00f8yer med evne til \u00e5 beskytte og krige under vann, p\u00e5 overflaten og i luften. De siste f\u00e5 \u00e5rene har Russland ogs\u00e5 sterkt oppgradert sitt landbaserte langtrekkende luftvern, og bygd opp og forbedret kystforsvaret til \u00e5 dekke store deler av Barentshavet med et langtrekkende anti-overflate missilforsvar.<\/p>\n
Russiske ub\u00e5ter med langtrekkende og moderne kryssermissiler<\/h3>\n
I l\u00f8pet av det siste ti\u00e5ret har Russland lykkes med \u00e5 lukke gapet til USA n\u00e5r det gjelder moderne kryssermissil-systemer. De bygges i et stort antall, og er \u00e5 finne i alle potensielle konfliktomr\u00e5der. Russland har synliggjort sin evne og vilje til \u00e5 bruke slike moderne v\u00e5pen. Et eksempel er Syria, hvor Russland har brukt kryssermissiler fra maritime overflate-fart\u00f8yer og fly, ofte med langdistanseflyvninger, og til og med fra ub\u00e5ter. Med dette har de signalisert til Vesten at Russland besitter moderne kapasiteter som p\u00e5 1990- og 2000-tallet var monopolisert av USA.<\/p>\n
Enda mer avanserte hypersoniske missiler er ogs\u00e5 under utvikling. Missilsystemene utvikles for land-, luft- og sj\u00f8plattformer, og flere av systemene er dimensjonert til \u00e5 b\u00e6re b\u00e5de konvensjonelle- og atomstridshoder. Denne flerbruksmuligheten til missilsystemene gir grunn til bekymring, sammen med det \u00f8kte fokuset p\u00e5 nye flerbruksub\u00e5ter, og gjeninntreden av eldre angrepsub\u00e5ter som utstyres med slike moderne v\u00e5pen.<\/p>\n
Russiske nektelsesstrategier<\/h3>\n
Den russiske Nordfl\u00e5ten har klassisk vektlagt \u00e5 benytte ub\u00e5ter og langtrekkende luftmakt for \u00e5 bestride NATOs sj\u00f8kontroll og for \u00e5 holde NATO-styrker p\u00e5 avstand. Dette er fortsatt en prioritert oppgave for Nordfl\u00e5ten og tilknyttede luftstyrker i v\u00e5re nordlige omr\u00e5der.<\/p>\n
Det er ikke bare nye moderne kryssermissil-systemer som utvikles, men ogs\u00e5 missilteknologi for maritim anti-overflate krigf\u00f8ring. Ub\u00e5ter, overflate kampfart\u00f8yer og langtrekkende fly utstyres med nye avanserte v\u00e5pensystemer, som Kalibr<\/em> og BrahMos<\/em> missiler, og ikke minst det hypersoniske Zircon<\/em> missilet som enn\u00e5 er under uttesting. Russland har ogs\u00e5 utviklet effektive landbaserte langtrekkende krysser- og ballistiske kystforsvarssystemer, som for eksempel Iskander.<\/p>\n<\/em>Russland utvikler ogs\u00e5 stadig mer effektive luftvernsystemer. Med land- og sj\u00f8baserte S-300<\/em> og S-400<\/em>-systemer, st\u00f8ttet av landbaserte flystyrker, kan Russland effektivt hindre det meste av vestlige flystyrker. Dette gjelder b\u00e5de i Barentshavet, \u00d8stersj\u00f8en og Svartehavet. Med en samlet Nordfl\u00e5te s\u00e5 har de ogs\u00e5 evnen til, og kan ha intensjoner om, \u00e5 utvide et tilsvarende nektelsesomr\u00e5de langt inn i Norskehavet.<\/p>\nSlike anti-overflate- og luftforsvars missilsystemer, popul\u00e6rt omtalt som \u2018A2AD<\/em>\u2019-systemer, er en sentral del av de moderne konvensjonelle krigskapasitetene som Russland n\u00e5 har.<\/p>\nRussisk trussel mot Allied SLOC<\/h3>\n
Den russiske Nordfl\u00e5ten har evnen til \u00e5 forstyrre de trans-atlantiske sj\u00f8linjene (SLOC<\/em>) n\u00e5r de m\u00e5tte \u00f8nske. De har ub\u00e5ter som er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 oppdage, f\u00f8lge og beskytte seg mot. Denne bekymringen er omtalt i flere av de studiene som er gjennomf\u00f8rt de siste par \u00e5rene. Det r\u00e5der n\u00e6rmest en \u2018anti-ub\u00e5t krigf\u00f8ringskrise\u2019 i dag, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder teknologi, kompetanse og omfang p\u00e5 de styrker som trengs. Det er likevel viktig \u00e5 understreke at noen omfattende og komplett hindring av sj\u00f8linjene ogs\u00e5 er utover russisk evne. Til det mangler de god nok etterretning til st\u00f8tte for ub\u00e5tene langt til havs. Russland har heller ikke et s\u00e5 stort antall ub\u00e5ter med missiler og torpedoer som ville trengs til \u00e5 fysisk kunne \u2018strupe\u2019 Atlanterhavet. De kan derimot effektiv hindre logistisk st\u00f8tte til omr\u00e5der n\u00e6r Russland, som for eksempel til Nord-Norge og i \u00d8stersj\u00f8en.<\/p>\nRussisk \u2018Naval Diplomacy\u2019 og maktprojeksjon<\/h3>\n
Den russiske marinen har aldri virkelig prioritert oppbygging av noen \u2018balansert marinefl\u00e5te\u2019 for \u00e5 kunne kjempe klassiske sj\u00f8slag mot den amerikanske marinen, hverken under den kalde krigen eller idag. Selv om Russland, s\u00e6rlig med Nordfl\u00e5ten, har noen kraftfulle slagskip, s\u00e5 har disse f\u00f8rst og fremst fredstidsroller for s\u00e5kalt \u2018Naval Diplomacy\u2019. I tillegg til de viktigste oppgavene med \u00e5 beskytte havbastioner (som i Barentshavet), og ut\u00f8ve regional sj\u00f8kontroll i begrensede omr\u00e5der n\u00e6r Russland.<\/p>\n
Det vi har sett de siste \u00e5r er at Russland har ut\u00f8vd et slikt \u2018Naval Diplomacy\u2019 ved flere anledninger. De har f\u00e5tt stor oppmerksomhet om dette, noe som selvsagt ogs\u00e5 er hensikten. Vi s\u00e5 slike styrker vise seg frem i Middelhavet med blant annet deres eneste operative, og noe operativt begrensede, hangarskip Kuznetzov<\/em>, og med deployering av store ub\u00e5ter og overflatefart\u00f8yer. Russland har bevist sin evne til \u2018maktprojeksjon\u2019, men dette er noe de i liten grad vil evne i omstridte omr\u00e5der i en krigssituasjon mot andre st\u00f8rre marinestyrker.<\/p>\nDe overnevnte sikkerhetstruslene som omgir oss er velkjente for de som har jobbet med dette en stund.<\/p><\/blockquote>\n
De overnevnte sikkerhetstruslene som omgir oss er velkjente for de som har jobbet med dette en stund. De er ogs\u00e5 alle trukket fram i de studiene jeg har henvist til.<\/p>\n
Russiske maritime \u2018hybrid\u2019 trusler<\/h3>\n
Av nye tema, er det interessant at James Stravridis (tidligere SACEUR<\/em>) i den omtalte boken har trukket frem \u2018maritime hybride trusler\u2019. Maritime scenarioer er noe som sjelden er inkludert i diskusjoner om \u2018hybride\u2019 hendelser og trusler.<\/p>\nRussiske ub\u00e5ter kan ikke \u2018strupe\u2019 den kommersielle eller milit\u00e6re transatlantiske livslinjen fysisk. Men det er frykt for at Russland kan nytte \u2018hybride\u2019 metoder for \u00e5 enten forstyrre alliertes sj\u00f8linjer, for \u00e5 pr\u00f8ve og p\u00e5virke den politiske viljen til \u00e5 opprettholde sj\u00f8transporten eller bare for \u00e5 \u00f8ke forvirringen i krisetider. Maritime \u2018hybride\u2019 trusler kan omfatte senkning av skip eller skade olje- og gassplattformer til sj\u00f8s i tider med diplomatisk spenning. Andre \u2018hybride\u2019 trusler inkluderer forstyrrelser eller \u00f8deleggelse av kommunikasjonsnoder og kutting av internett\/kommunikasjonskabler p\u00e5 havbunnen. Slike hendelser kan skape forvirring, direkte hindre milit\u00e6r innsats og koordinering, samt skape utfordringer for det sivile samfunn. Nasjoner og NATO vil ha store vanskeligheter med \u00e5 \u00e5rsaksfeste slike hendelser tidlig nok.<\/p>\n
Et nytt sikkerhetstema som vokser frem:
\nSikret russisk sj\u00f8led mellom Barentshavet og Stillehavet<\/h3>\n
Det siste ti\u00e5ret har det v\u00e6rt gradvis \u00f8kende oppmerksomhet om Russlands gjenoppbygging og nybygging av infrastruktur langs Polhavet. Et stort antall baser er bygd opp. Fart\u00f8yer og andre transportmidler har blitt utviklet for Arktis, og kommunikasjons-, overv\u00e5knings-, og s\u00f8k- og redningskapasiteter er bygd opp. Mange, inklusive meg \u2013 s\u00e6rlig da jeg jobbet en periode for Statoil i deres Arktis-utbygging, har sett denne utviklingen som i all hovedsak positiv. Det er Russland som f\u00f8rst og fremst har startet \u00e5 bygge reell kapasitet til \u00e5 operere p\u00e5 en trygg m\u00e5te i de t\u00f8ffeste delene av Arktis. Men s\u00e5 startet \u2018militariseringen\u2019 av mye av denne infrastrukturen, samt utviklingen av andre nye milit\u00e6re kapasiteter og baser. For eksempel utbygging av infrastruktur og utplasseringer av langtrekkende missilsystemer mot b\u00e5de luft- og sj\u00f8m\u00e5l samt oppdaterte overv\u00e5kningssystemer, langt utover hva som er ment for sikring av seilingsleder for sivil sj\u00f8transport.<\/p>\n
Det er n\u00e5 i ferd med \u00e5 utvikle seg et nytt \u2018strategisk scenario\u2019, en utvidet polhavsbastion for b\u00e5de strategiske ub\u00e5ter og andre maritime og luftstyrker.<\/p><\/blockquote>\n
Det er n\u00e5 i ferd med \u00e5 utvikle seg et nytt \u2018strategisk scenario\u2019, en utvidet polhavsbastion for b\u00e5de strategiske ub\u00e5ter og andre maritime og luftstyrker som p\u00e5 lang sikt vil v\u00e6re utiln\u00e6rmelig for vestlige styrker i en konfliktsituasjon (med noe unntak fra vestlige atomub\u00e5ter). I tillegg, men kanskje viktigst, er dette i ferd med \u00e5 utvikle seg til en godt beskyttet ny milit\u00e6r seilingsled hvor Russland kan flytte store styrker (Nordfl\u00e5ten) effektivt mellom Barentshavet\/Nord-Atlanteren \u2013 og til potensielle konfliktomr\u00e5der i det nordlige Stillehavet. Dette ble interessant nok trukket frem av den tidligere russiske ambassad\u00f8ren til USA og NATO, n\u00e5 guvern\u00f8r, Sergey Kislyak<\/em> i samtaler p\u00e5 den nylige ONS 2018 konferansen i Stavanger i slutten av august.<\/p>\nHandler ikke bare om mer landmakt og mer NATO tilstedev\u00e6relse \u2013 men ogs\u00e5 om hvilken<\/h2>\n
Hva har alt dette overvektige maritime fokus \u00e5 gj\u00f8re med forsvarsplanene og tilstedev\u00e6relsen i nord, totalforsvar, og \u2018hybride\u2019 trusler?<\/p>\n
Som sagt innledningsvis, er Finnmark og Troms sin strategiske betydning for USA, NATO og Russland resultat av denne maritime sikkerhetsdynamikken. Selvsagt g\u00e5r det ogs\u00e5 enda videre enn hva som er skissert i denne korte artikkelen. Blant annet vil det v\u00e6re som del av den nye globale stormaktsdynamikken, de anspente trans-atlantiske relasjonene, s\u00e5 vel som av Russland-NATO relasjonene i sentrale Europa.<\/p>\n
Med en omskiftende og usikker utvikling i verden rundt oss, er ikke gamle svar gode nok p\u00e5 mulige fremtidige utfordringer.<\/p><\/blockquote>\n
Innenfor dette rammeverket, og med hensyn til hva b\u00e5de Russland og hva sentrale NATO allierte tenker, m\u00e5 Norge finne sin plass og tiln\u00e6rming. Med en omskiftende og usikker utvikling i verden rundt oss, er ikke gamle svar gode nok p\u00e5 mulige fremtidige utfordringer. For meg st\u00e5r norsk selvstendig politisk og milit\u00e6rstrategisk tenkning og \u00f8kt nasjonal evne \u2013 b\u00e5de forsvarsevne og \u2018totalforsvar\u2019 i bredeste mulig betydning \u2013 som helt n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre fremtidig nasjonal handlefrihet og sikkerhet.<\/p>\n
Vi m\u00e5 akseptere at NATO, og sentrale allierte som Storbritannia og s\u00e6rlig USA, har legitime bekymringer som m\u00e5 bli tatt hensyn til. Det er de som f\u00f8rst og fremst er m\u00e5let for de atomstyrkene som har sin base i Barentshavet. Men f\u00f8rst og fremst b\u00f8r en norsk tiln\u00e6rming dreie seg om norsk sikkerhet, med nasjonale styrker og egne valg, men i tilknytning en n\u00f8dvendig NATO-allianse.<\/p>\n
For Russland er noen milit\u00e6re kapasiteter eksistensielle, s\u00e6rlig strategiske ub\u00e5ter i deres atomstrategi. Derfor vil alle norske, NATO og amerikanske planer og type styrker som vil kunne direkte true denne evnen i en krisesituasjon eller krig, nok v\u00e6re en \u2018r\u00f8d linje\u2019. Denne kan vi vanskelig avskrekke, heller kun \u00f8ke spenningsniv\u00e5et rundt. Hvordan skal vi tenke om det?<\/p>\n
Mange av truslene som jeg har skissert over er ikke eksistensielle for Russland. Landet vil vurdere disse opp mot mange andre behov i andre omr\u00e5der. Flere av disse kan faktisk gj\u00f8res noe med, avskrekkes eller gj\u00f8res til ikke-kosteffektive ambisjoner for Russland. Igjen, Russland har begrensede evner og m\u00e5 prioritere mellom forskjellige omr\u00e5der om det blir en direkte konflikt med NATO.<\/p>\n
Gjennom \u00e5 forst\u00e5 dette rammeverket kan vi bedre reflektere b\u00e5de over hvilke typer norske styrker vi har behov for og hvilke typer internasjonale styrker som p\u00e5 en positiv eller negativ m\u00e5te kan p\u00e5virke norsk sikkerhet. Vi m\u00e5 v\u00e6re klare over at hensikten og kapasitetene med de styrker vi har selv og de typer styrker vi inviterer inn \u2013 og balansen mellom de \u2013 vil p\u00e5virke b\u00e5de det daglige spenningsniv\u00e5et og tersklene for konflikt. Dette gjelder de \u2018hybride\u2019 s\u00e5 vel som de konvensjonelle milit\u00e6re truslene mot Finnmark og baser og infrastruktur i Nord- og Midt-Norge.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Den 26. og 27. september arrangerer UTSYN sikkerhetspolitisk debatt i Troms\u00f8 og Bod\u00f8. Temaet er norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, totalforsvar og \u2018hybride\u2019 trusler \u2013 med NATO-\u00f8velsen Trident Juncture som bakteppe. F\u00f8r den debatten vil jeg gjerne trekke frem de milit\u00e6re truslene rettet mot v\u00e5re omr\u00e5der som forklarer hvorfor Nord-Norge er viktig sett fra beslutningstakere i…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1198,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3,4],"tags":[],"class_list":["post-1193","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet","category-utsyn-senter-for-sikkerhet-og-totalforsvar"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1193","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1193"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1193\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6169,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1193\/revisions\/6169"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1193"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1193"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1193"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}