{"id":1259,"date":"2018-10-22T16:39:10","date_gmt":"2018-10-22T14:39:10","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=1259"},"modified":"2026-11-02T16:38:57","modified_gmt":"2026-11-02T16:38:57","slug":"folket-ma-med","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2018\/10\/22\/folket-ma-med\/","title":{"rendered":"Folket m\u00e5 med"},"content":{"rendered":"

N\u00e5 rulles Nato-\u00f8velsen Trident Juncture ut for fullt. Om vi m\u00f8tes i en felles forst\u00e5else eller fortsetter \u00e5 snakke forbi hverandre, er avgj\u00f8rende for \u00f8velsens suksess.<\/strong><\/p>\n

Av: Hedda Langemyr<\/em><\/p>\n

De 31 landene som deltar i \u00f8velsen har sikkerhetsutfordringer som p\u00e5 ulike m\u00e5ter knyttes til Norge. Fellesnevneren er kontrollen med Nord-Atlanteren som strategisk viktig ferdsels\u00e5re \u2013 b\u00e5de i fred og krigstid. USA har nylig gitt beskjed om at de stiller med sitt flaggskip, hangarskipet USS Truman. Dette er en separat \u00f8velse amerikanerne og H\u00e6ren har i nord. Samtidig \u00f8ver Russland med langtrekkende fly og missiler laget for nettopp \u00e5 sl\u00e5 ut hangarskip. Norge befinner seg midt i spenningsfeltet mellom stormaktene.<\/p>\n

Nasjonalt er det <\/b>ulike oppfatninger om hvordan vi skal formulere v\u00e5r politikk og strategi for \u00e5 takle \u00f8kende spenninger i v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der. \u00abHvorfor \u00f8ver Nato i Norge?\u00bb er tittelen p\u00e5 et folkem\u00f8te i dag p\u00e5 Litteraturhuset, i regi av blant annet Den norske Atlanterhavskomit\u00e9. Her stiller det offisielle Norge med Forsvarets operative hovedkvarter, Cyberforsvaret, HV, DSB, i tillegg til en rekke forskere. Det vil argumenteres for viktigheten av samhold i alliansen og av at Nato l\u00e6rer mer om norske forhold, og at vi m\u00e5 v\u00e6re bedre koordinerte for \u00e5 styrke den totale beredskapen.<\/p>\n

Motdemonstrasjoner mot \u00f8velsen er ogs\u00e5 planlagt i en rekke byer denne uka, blant annet i Bergen og Oslo. Protestene rettes mot Nato som aggressor, militarisering av Norden, og hvordan Norge som \u00abfredsnasjon\u00bb kan bidra til en ytterligere eskalering i spenningsniv\u00e5et mot Russland.<\/p>\n

Hvordan man leser <\/b>og tolker \u00f8velsen avhenger ikke s\u00e5 mye av dennes innhold som av st\u00e5sted og politiske posisjoner. De divergerende holdningene til \u00f8velsen viser tydelig hvor stor avstanden er mellom det offisielle Norge innenfor forsvars- og justissektoren og deler av sivilsamfunnet.<\/p>\n

De divergerende holdningene til \u00f8velsen viser tydelig hvor stor avstanden er mellom det offisielle Norge innenfor forsvars- og justissektoren og deler av sivilsamfunnet.<\/p><\/blockquote>\n

Gjennom 20 \u00e5r med store omstillinger i Forsvaret, de facto nedleggelse av allmenn verneplikt og siviltjenesten, et \u00f8kende antall internasjonale operasjoner og hemmelighold i forsvarssektoren har det blitt en st\u00f8rre avstand mellom folk og forsvar. Dette har blitt forsterket gjennom et enormt engasjement p\u00e5 humanit\u00e6r side og for lite utstrakt kommunikasjon mellom segmenter som p\u00e5 ulike m\u00e5ter jobber med utenriks- og sikkerhetssp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n

Hvis \u00f8velsen skal bli en reell m\u00f8teplass og gi en styrking av totalforsvaret handler det ikke utelukkende om at flere departementer spiller bedre sammen. Det krever ogs\u00e5 en bedre informasjonsflyt mellom sektorene og sivilsamfunnet. Det er vel og bra at staten har strukturer som m\u00e5lb\u00e6rer et nytt trusselbilde og nye sikkerhetsutfordringer. Det hjelper imidlertid lite hvis vi ikke har et sivilsamfunn som deler den oppfatningen. Dette forsterkes i en tid med mye polemikk, s\u00e5kalt fake news og mange identitets- og interessepolitiske dragkamper.<\/p>\n

Det handler <\/b>ikke om hva slags lag man spiller p\u00e5, eller hvem man holder med. Om Norge er en krigsnasjon eller fredsnasjon. \u00c5 diskutere disse sp\u00f8rsm\u00e5lene kan ikke reduseres til en dikotomi mellom krig og fred, eller mellom moral og realpolitikk. Med fokus p\u00e5 hva som forener heller enn hva som skiller, og p\u00e5 nasjonale grep vi kan ta for \u00e5 man\u00f8vrere bedre i disse krysningsfeltene, vil vi st\u00e5 bedre rustet.<\/p>\n

Informasjonen vi f\u00e5r de neste m\u00e5nedene <\/i>blir derfor av stor betydning. \u00d8velsen kan bidra til \u00e5 styrke Norge og til at vi faktisk sett kan f\u00e5 en mer samlet situasjonsforst\u00e5else. Det er en forutsetning hvis vi skal bygge en nasjonal sikkerhetsstrategi som kan vinne frem i forhandlinger b\u00e5de med v\u00e5re naboer, venner og allierte.<\/p>\n

Innlegget ble f\u00f8rst publisert i Klassekampen<\/a>, 22.10.18.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

N\u00e5 rulles Nato-\u00f8velsen Trident Juncture ut for fullt. Om vi m\u00f8tes i en felles forst\u00e5else eller fortsetter \u00e5 snakke forbi hverandre, er avgj\u00f8rende for \u00f8velsens suksess. Av: Hedda Langemyr De 31 landene som deltar i \u00f8velsen har sikkerhetsutfordringer som p\u00e5 ulike m\u00e5ter knyttes til Norge. Fellesnevneren er kontrollen med Nord-Atlanteren som strategisk viktig ferdsels\u00e5re \u2013…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1260,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3,4],"tags":[7],"class_list":["post-1259","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet","category-utsyn-senter-for-sikkerhet-og-totalforsvar","tag-kommentar"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1259","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1259"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1259\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6173,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1259\/revisions\/6173"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1259"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1259"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1259"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}