{"id":1312,"date":"2018-11-13T09:55:45","date_gmt":"2018-11-13T08:55:45","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=1312"},"modified":"2026-11-02T16:38:57","modified_gmt":"2026-11-02T16:38:57","slug":"to-ord-som-endrer-forsvarspolitikken","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2018\/11\/13\/to-ord-som-endrer-forsvarspolitikken\/","title":{"rendered":"To ord som endrer forsvarspolitikken"},"content":{"rendered":"

\u200b\u200b\u200b\u200b\u200b\u200b\u200b\u00abForebygging\u00bb er erstattet med \u00abavskrekking\u00bb. Det utfordrer Norges handlefrihet og nasjonale\u00a0trygghet.<\/strong><\/p>\n

Av: Eldar Berli, tidligere sjef for Brigade Nord<\/em><\/p>\n

Norge har hatt suksess\u00a0med sin krigsforebygging siden 1945, og de lange linjene i norsk forsvarspolitikk st\u00e5r fast \u2013 eller gj\u00f8r de\u00a0det?<\/p>\n

I siste langtidsplan\u00a0for Forsvaret ble Forsvarets hovedoppgave endret. Oppgave nummer \u00e9n har endret ordlyd fra \u00abutgj\u00f8re\u00a0en krigsforebyggende terskel med basis i\u00a0NATO<\/span>-medlemskapet\u00bb<\/em>\u00a0til\u00a0\u00absikre troverdig avskrekking med basis i\u00a0NATO<\/span>s kollektive\u00a0forsvar.\u00bb<\/em><\/p>\n

Dette er selvsagt\u00a0ikke en tilfeldig endring av ordlyden. Det peker mot en dreining av v\u00e5r sikkerhetspolitikk og av Forsvaret, selv om begge knytter hovedoppgaven til v\u00e5rt\u00a0NATO<\/span>-medlemskap.<\/p>\n

\u00abForebygging\u00bb og \u00abavskrekking\u00bb\u00a0er ikke synonymer. Avskrekking er en del av krigsforebygging, mens \u00e5 forebygge krig betyr ogs\u00e5 at dimensjonen beroligelse er\u00a0med.<\/p>\n

I norsk forsvarspolitikk har avskrekking blitt balansert med beroligelse. Beroligelsesdimensjonen har v\u00e6rt meget viktig i v\u00e5rt forhold til Russland. Innen forsvarssektoren har dette ligget i v\u00e5re selvp\u00e5lagte restriksjoner som har v\u00e6rt mye knyttet til fire forhold: Basepolitikken (ingen allierte permanente baser i Norge), \u00f8vingsaktiviteten (hvilke styrker og hvilken st\u00f8rrelse som kan \u00f8ve hvor), Forsvarets innretning med hovedsakelig defensive kapasiteter, og forbud mot stasjonering av kjernev\u00e5pen.<\/p>\n

Beroligelsesdimensjonen relatert til Forsvaret er n\u00e5 alts\u00e5 fjernet eller tonet ned. V\u00e5re folkevalgte har med andre ord besluttet at forebyggingen av krig fra Forsvarets side skal hvile tyngre p\u00e5 avskrekking og mindre p\u00e5 beroligelse. Det er grunn til \u00e5 se p\u00e5 hva det egentlig betyr.<\/p>\n

Konseptet om avskrekking st\u00e5r p\u00e5 to ben: Nektelse og avstraffelse (Deterrence by denial and punishment). For Norge ligger styrken i begge dimensjoner i alliansen. V\u00e5rt nasjonale bidrag til avskrekkingen b\u00f8r imidlertid baseres p\u00e5 nektelse og ikke p\u00e5 avstraffelse. Avstraffelseskapasiteten baseres p\u00e5 NATOs og spesielt USAs milit\u00e6re kapasitet, som ender opp med strategiske kjernev\u00e5pen.<\/p>\n

Nektelsesdimensjonen i avskrekking handler ikke bare om fysisk \u00e5 nekte noen adgang til et omr\u00e5de, en installasjon eller innbyggere. Det handler ogs\u00e5 om \u00e5 nekte noen \u00e5 oppn\u00e5 et m\u00e5l med en diskutabel situasjon som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 f\u00e5 utl\u00f8st alliansens artikkel 5. Bare gjennom en evne til \u00e5 nekte en motstander \u00e5 lykkes uansett hva han skulle pr\u00f8ve vil bruk av milit\u00e6r avstraffelse i neste omgang kunne bli troverdig. Denne nektelsesevnen er v\u00e5rt eget ansvar, med mindre vi skulle overlate denne rollen til andre lands milit\u00e6re styrker. Da m\u00e5 i s\u00e5 fall utenlandske styrker stasjoneres permanent i de mest utsatte omr\u00e5dene i Norge.<\/p>\n

Studerer vi milit\u00e6rteori vil vi finne at konflikters karakter bestemmes av den defensive part. Dette skyldes at aggressoren vil tilpasse sine virkemidler til hva forsvareren gj\u00f8r eller trolig kommer til \u00e5 gj\u00f8re. Den offensive part vil alltid fors\u00f8ke \u00e5 n\u00e5 sitt m\u00e5l den letteste vei. For eksempel s\u00e5 vi p\u00e5 Krim i 2014 hvordan Russland foretok et strategisk overfall, invaderte og okkuperte halv\u00f8ya uten \u00e5 g\u00e5 til \u00e5pne krigshandlinger og kamper, rett og slett fordi ukrainerne som den defensive part ikke satte makt bak sin legitime myndighet der.<\/p>\n

Forsvaret skal jo bidra til at den eneste mulige m\u00e5ten en potensiell aggressor kan n\u00e5 et m\u00e5l som krenker v\u00e5r territorielle integritet eller selvstendige myndighet, er – nettopp relativt usannsynlig. For \u00e5 kunne gj\u00f8re dette m\u00e5 Forsvaret besitte en nektelsesevne for utfordringer p\u00e5 alle konfliktniv\u00e5.<\/p><\/blockquote>\n

I debatter omkring Forsvaret hender det at det blir hevdet at et angrep med konvensjonelle milit\u00e6re styrker p\u00e5 Norge er usannsynlig. Her mangler imidlertid ofte logikken for hva det betyr. Forsvaret skal jo bidra til at den eneste mulige m\u00e5ten en potensiell aggressor kan n\u00e5 et m\u00e5l som krenker v\u00e5r territorielle integritet eller selvstendige myndighet, er – nettopp relativt usannsynlig. For \u00e5 kunne gj\u00f8re dette m\u00e5 Forsvaret besitte en nektelsesevne for utfordringer p\u00e5 alle konfliktniv\u00e5.<\/p>\n

Vi m\u00e5 ha nasjonale styrker som er tilstede og som ikke lar seg arrestere, jage bort eller nedkjempes uten at det blir en klar krigssituasjon. Dette m\u00e5 inneb\u00e6re evne til ogs\u00e5 \u00e5 m\u00f8te de kraftigste konvensjonelle stridsmidler, f\u00f8rst alene med begrenset ambisjon og deretter sammen med allierte. Vi m\u00e5 om n\u00f8dvendig kunne f\u00f8lge en eskalering av konflikten helt ut. En slik eskalering innen nektelse kan v\u00e6re troverdig, til forskjell fra mulige uproporsjonale eskaleringer innen avstraffelsesambisjonen.<\/p>\n

For \u00e5 virke m\u00e5 avskrekkingen kommuniseres og forst\u00e5s. Det vil opplagt bli krevende for v\u00e5re myndigheter \u00e5 meddele b\u00e5de Russland og allierte en avstraffelsesinnretning fra norsk side. I s\u00e5 fall m\u00e5 v\u00e5re myndigheter tydelig si at vi vil l\u00f8se utfordringer ved \u00e5 angripe med v\u00e5re \u00abstrategiske kapasiteter\u00bb, uansett om det skulle inneb\u00e6re en stor eskalering. Dette er med respekt \u00e5 melde ikke troverdig hverken nasjonalt eller i en allianseramme.<\/p>\n

Derimot vil et klart budskap knyttet til nektelsesambisjonen hvor tiltak og midler st\u00e5r i forhold til utfordringens karakter mye lettere kunne kommuniseres, bli akseptert og v\u00e6re troverdig. Et slikt budskap vil ogs\u00e5 harmonere med NATOs kommunikasjon.<\/p>\n

Dreiningen fra forebygging til avskrekking medf\u00f8rer selvsagt et annet dilemma. En mulig grunn for en fremtidig russisk bruk av norsk landterritorium er for \u00e5 trygge sine baser p\u00e5 Kola. Dette behovet \u00f8ker selvsagt n\u00e5r vi skaffer offensive \u00abstrategiske kapasiteter\u00bb som kan true nettopp dette. Her er det viktig \u00e5 huske at n\u00e5r vi sier \u00abvi\u00bb, s\u00e5 er det ogs\u00e5 NATO. Norske kampfly, fremtidige missiler og andre milit\u00e6re kapasiteter er i russiske \u00f8yne NATO-kapasiteter og vil bli brukt slik NATO og USA vil.<\/p>\n

En nasjonal strategi som satser p\u00e5 avstraffelse som det prim\u00e6re innen avskrekking er h\u00f8yst risikofylt for Norge og vil trolig ikke virke. Vi b\u00f8r vektlegge en nektelsesambisjon fordi den b\u00e5de er lettere \u00e5 kommunisere og fordi en med st\u00f8rre sannsynlighet vil virke. Dreiningen fra forebygging av krig til en vekting av deterrence by punishment, b\u00f8r ogs\u00e5 debatteres mer fordi dette dreier seg om l\u00f8sning av statens viktigste oppgave og vilje til \u00e5 ta risiko p\u00e5 Norges vegne.<\/p>\n

Dette innlegget ble f\u00f8rst publisert i Nordlys\/Nordnorsk debatt<\/a> 12.11.18, og er\u00a0et bidrag til kronikkserien om sikkerhetspolitiske utfordringer i nord som UTSYN har i samarbeid med Nordlys. Kronikkserien er st\u00f8ttet av Fritt Ord.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u200b\u200b\u200b\u200b\u200b\u200b\u200b\u00abForebygging\u00bb er erstattet med \u00abavskrekking\u00bb. Det utfordrer Norges handlefrihet og nasjonale\u00a0trygghet. Av: Eldar Berli, tidligere sjef for Brigade Nord Norge har hatt suksess\u00a0med sin krigsforebygging siden 1945, og de lange linjene i norsk forsvarspolitikk st\u00e5r fast \u2013 eller gj\u00f8r de\u00a0det? I siste langtidsplan\u00a0for Forsvaret ble Forsvarets hovedoppgave endret. Oppgave nummer \u00e9n har endret ordlyd fra…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1313,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3,4],"tags":[13],"class_list":["post-1312","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet","category-utsyn-senter-for-sikkerhet-og-totalforsvar","tag-aktuelt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1312","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1312"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1312\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6179,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1312\/revisions\/6179"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1312"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1312"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1312"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}