{"id":1368,"date":"2019-01-30T11:15:49","date_gmt":"2019-01-30T10:15:49","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=1368"},"modified":"2026-11-02T16:38:58","modified_gmt":"2026-11-02T16:38:58","slug":"et-militaerteknologisk-kapplop-er-pa-gang","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2019\/01\/30\/et-militaerteknologisk-kapplop-er-pa-gang\/","title":{"rendered":"Et milit\u00e6r­teknologisk kappl\u00f8p er p\u00e5 gang"},"content":{"rendered":"

Milit\u00e6rteknologisk utvikling drives av flere faktorer. Teknologiske muligheter er en, men alt av muligheter blir ikke utviklet til eller f\u00e5r suksess som milit\u00e6rteknologi. En sentral, og kanskje den viktigste faktoren er motivasjonen; de strategiske interessene og sikkerhetspolitikken. Hva ser statene og ikke-statlige akt\u00f8rer som hensiktsmessige og n\u00f8dvendige teknologier for \u00e5 n\u00e5 sine m\u00e5l?<\/p>\n

<\/strong>Av: Gjert Lage Dyndal<\/p>\n

<\/em>Som f\u00f8lge av Russlands annektering av Krim-halv\u00f8ya og fortsatt forstyrrelser i Ukraina, s\u00e5 har NATO og Russland f\u00e5tt et stadig d\u00e5rligere forhold. I NATO internt har det de siste \u00e5rene v\u00e6rt et \u00f8kt press p\u00e5 statene for \u00e5 oppfylle de avtalte m\u00e5lene om \u00e5 bruke minst 2 prosent av BNP p\u00e5 forsvar.<\/p>\n

Hvorfor skjer denne milit\u00e6re oppbyggingen, og hva er det som utvikles? Det handler ikke bare om Russland og konsekvensene av Krim, men det er noen dypere og mer alvorlige globale utviklingstrekk vi ser rundt oss. Den milit\u00e6re oppbyggingen foreg\u00e5r mange steder.<\/p>\n

I noen tilfeller gir teknologiske muligheter helt nye ideer og motivasjoner til strategene, mens i andre tilfeller er forventningene h\u00f8yere enn hva som teknologiske faktisk er mulig. Milit\u00e6rteknologien som utvikles kommer som f\u00f8lge av et samspill mellom stater, mennesker, ideer \u2013 og teknologien. For \u00e5 forst\u00e5 hva som kan komme v\u00e5r vei de neste \u00e5rene, m\u00e5 vi forst\u00e5 b\u00e5de det sikkerhetspolitiske landskapet og den grunnleggende teknologiske basen. Begge deler er meget dynamiske og spennende om dagen.<\/p>\n

Sikkerhetspolitiske endringer i en multipolar verdensorden<\/strong><\/p>\n

Vi lever i en tid hvor global politikk endres dramatisk og raskt. Stormaktspolitikken er tilbake. Vi lever n\u00e5 med en\u00a0multipolar verdensorden,\u00a0hvor b\u00e5de Russland og Kina har blitt konkurrenter til USA. USA er fortsatt den ledende sikkerhetspolitiske akt\u00f8ren p\u00e5 den globale scenen.<\/p>\n

Russland er i ferd med \u00e5 reise seg. En etablert meget sterk atommakt, med moderniserte og mobile konvensjonelle styrker, imidlertid underlegen et kollektivt NATO. Selv om Russland sliter \u00f8konomisk er det ingen stormakt som kan overses. Russland har enorme ressurser og er meget motstandsdyktig i kriser og d\u00e5rlige tider. Russland har presset p\u00e5 vestlige verdier, samhold og NATO som forsvarsallianse det siste ti\u00e5ret. Dette vil de trolig fortsette \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n

Vi ser n\u00e5 at Russland \u00e5penbart utfordrer NATO og allierte i informasjons- og cyberdomenet, med m\u00e5l om \u00e5 p\u00e5virke de politiske prosessene og det indre samholdet i alliansen. N\u00e5r det gjelder konvensjonelle milit\u00e6re styrker, s\u00e5 har Russland en dominerende posisjon i b\u00e5de Arktis og i svartehavsregionen.<\/p>\n

Kina har blitt en likeverdig konkurrent til USA p\u00e5 \u00f8konomiske og teknologiske omr\u00e5der. I den forbindelse kan vi snakke om en bipolar situasjon, med USA og Kina. Kina har blitt en konkurrent til USA og allierte i sikkerhetsdomenet i egen region, noe som inkluderer den f\u00f8rste og andre \u00f8y-kjeden, inkludert Taiwan, samt S\u00f8r-Kina-havet. P\u00e5 verdensbasis trenger Kina ytterligere 10-15 \u00e5r til \u00e5 bli konkurrent til USA \u2013 hvis landet bestemmer seg for det. Det er ikke klart enda.<\/p>\n

Kina blir nok sannsynligvis ingen direkte utfordring for Norge, kanskje heller ikke Europa. Men Kina har en \u00f8kt maktposisjon i sin region, der de n\u00e5 er en jevnbyrdig konkurrent til USA. Deres\u00a0Belt- and Road Initiative (BRI)\u00a0<\/em>og maritime interesser gjennom Indiahavet til Midt\u00f8sten og \u00f8stkysten av Afrika er blitt av stor viktighet. Potensielle konflikter eller regional krig med USA og allierte vil ha enorme konsekvenser for og p\u00e5virkninger p\u00e5 sikkerhetssituasjonen ogs\u00e5 i Europa, inkludert Norge. Derfor m\u00e5 vi forholde oss til Kina i v\u00e5re utvidede sikkerhetsvurderinger.<\/p>\n

Etter at Russland har gjenreist seg og Kina har f\u00e5tt stadig mer globale interesser og makt de siste \u00e5rene, har USA i \u00f8kende grad kommet til \u00e5 fokusere p\u00e5 fremtidig krigf\u00f8ring mot likeverdige motstandere. Russland og Kina har blitt jevnbyrdige konkurrenter i sine egne regioner, men har enn\u00e5 ikke den samme globale rekkevidde som USA og dets allierte.<\/p>\n

Stormaktskonkurranse f\u00f8rer til behov for storskala konvensjonelle milit\u00e6re kapasiteter<\/strong><\/p>\n

Som f\u00f8lge av Russlands- og Kinas utvikling har det amerikanske milit\u00e6ret n\u00e5 f\u00f8rst og fremst valgt \u00e5 fokusere p\u00e5 mer jevnbyrdige motstandere. Denne utviklingen vil i \u00f8kende grad f\u00e5 konsekvenser for NATO som allianse de neste \u00e5rene.<\/p>\n

Denne stormaktskonkurransen vil sterkt p\u00e5virke utviklingen av milit\u00e6re kapasiteter og konsepter for krigf\u00f8ring, internasjonale avtaler og reguleringer, og sikkerhetsdynamikken i all sin bredde.<\/p>\n

Vi ser allerede at stormaktene i \u00f8kende grad fokuserer p\u00e5 forbedringer i \u2018high-end\u2019 kapasiteter, som missilteknologier og missilforsvar, og forbedret kapasitet og beskyttelse av disse; utviklingen av robotiserte systemer; konvensjonelle marinestyrker og tyngre landstridskapasiteter; og mer robuste luftstyrker for \u00e5 kunne operere i m\u00f8te med likeverdige motstandere.<\/p>\n

Dette er noe helt annet enn hva vi har sett av konsepter, teknologiutvikling, strategier og trening de siste par ti\u00e5rene.<\/p>\n

Den milit\u00e6rteknologiske utviklingen<\/strong><\/p>\n

I de siste to-tre \u00e5rtiene har teknologisk innovasjon v\u00e6rt drevet av sivile sektorer. Milit\u00e6re behov og teknologiske milj\u00f8er har i mindre grad drevet eller p\u00e5virket den teknologiske utviklingen, slik den i st\u00f8rre grad gjorde under den kalde krigen og i de to verdenskrigene.<\/p>\n

I l\u00f8pet av de siste par ti\u00e5rene har miniatyrisering av teknologi, \u00f8kt dataprosesseringskraft og automatiserte eller autonome prosesser og systemer, ledet til stadig nye og spennende teknologier for samfunnet. Mange viser seg \u00e5 ha stor nytte ogs\u00e5 for milit\u00e6r anvendelse. Stadig flere nye milit\u00e6re teknologier drar nytte av disse generelle teknologiske trendene.<\/p>\n

Hvor fort og langt utviklingen av moderne milit\u00e6rteknologier vil g\u00e5, er derimot avhengig av behovene. Igjen; hva ser stater seg tjent med \u00e5 utvikle?<\/p>\n

De fleste stater bruker ganske begrensede ressurser p\u00e5 utviklingen av milit\u00e6rkapasiteter i dag, sammenlignet med tider med \u00f8kt spenning i fortiden. Om behovene skulle endre seg, s\u00e5 vil mye ny teknologi komme til anvendelse i l\u00f8pet av kort tid. Det har vi erfart i oppseiling til eller under andre store kriger i historien. Dette b\u00f8r vi adressere.<\/p>\n

Hos stormaktene og i NATO ser vi i dag s\u00e6rlig et stort fokus p\u00e5 moderne teknologier innen: informasjonsdomenet; missil og anti-missilteknologi; rommakt; og autonome og robotiserte systemer.<\/p>\n

Autonom databehandling, masseoverv\u00e5kning og misledende informasjon<\/strong><\/p>\n

Autonome dataalgoritmer og stadig bedre kommunikasjonskapasitet er med p\u00e5 \u00e5 forbedre, forandre og skape nye m\u00e5ter stater og bedrifter kan bruke, og utnytte, disse og andre teknologier p\u00e5.<\/p>\n

Det er stadig bedre muligheter for effektiv overv\u00e5king \u2013 masseoverv\u00e5kning \u2013 hvis noen vil gj\u00f8re det. Det er klart mulig \u00e5 p\u00e5virke store befolkningsgrupper, egne eller andres, eller for m\u00e5lrettet p\u00e5virkning mot enkeltpersoner. Hva som er god og riktig informasjon blir stadig vanskeligere \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5.<\/p>\n

Eierskap til og verdien av data blir mer \u00e5penbar. Flere stater fokuserer mer p\u00e5 vern av nasjonale forskningsdata, \u00f8konomiske og politiske data. Eierskapet til data blir ekstremt verdifullt. Vi b\u00f8r forvente flere nasjonale tiltak for \u00e5 beskytte befolkningen og sikre dataene.<\/p>\n

Hvordan dette vil utvikle seg med tanke p\u00e5 det fullt \u00e5pne internett som har dominert samfunnet et par ti\u00e5r er vanskelig \u00e5 sp\u00e5. Hvordan internasjonale bestemmelser vil utvikle seg p\u00e5 disse feltene er ogs\u00e5 usikkert, da vi klart ser \u00f8kende mistillit til internasjonale regler og organisasjoner.<\/p>\n

Alt dette vil prege utviklingen av sivil og milit\u00e6r data og kommunikasjonsteknologi, og vice versa.<\/p>\n

Missil- og antimissil-teknologi<\/strong><\/p>\n

De russiske og kinesiske systemene med luftforsvar og moderne missiler har blitt en stor utfordring for USA, og NATO (i tilfellet Russland). Det har v\u00e6rt s\u00e6rlig fokus p\u00e5 kryssermissiler med utvidede kapasiteter, og vi ser n\u00e5 at INF avtalen er i ferd med \u00e5 l\u00f8pe ut. Russland har s\u00e6rlig fokusert p\u00e5 utvikling av missiler med ekstreme h\u00f8ye hastigheter, for \u00e5 sikre at missilene kommer gjennom fienders forsvarssystemer.<\/p>\n

De lange rekkeviddene og ytelsene, og muligheten til \u00e5 b\u00e6re b\u00e5de konvensjonelle og nukle\u00e6re stridshoder, gj\u00f8r disse nye moderne missilene til en stadig st\u00f8rre trussel for NATO og allierte. Det foreg\u00e5r n\u00e5 et v\u00e5penkappl\u00f8p om missil- og antimissil-teknologier.<\/p>\n

Betydningen av rombaserte tjenester \u00f8ker<\/strong><\/p>\n

Vi har sett et kommersielt romkappl\u00f8p de siste \u00e5rene. Mange bedrifter og n\u00e5 mer enn 70 stater har egne \u2018space agencies\u2019, og mer enn 800 bedrifter selger omfattende rombaserte tjenester. Norge har egne satellitter i bane rundt jorden, og den f\u00f8rste helnorske raketten ble skutt opp i verdensrommet 21. september sist h\u00f8st. Norge har hatt et sterkt romforskningsmilj\u00f8 og bedrifter involvert i \u00e5revis. Milit\u00e6re enheter og Etterretningstjenesten har ogs\u00e5 v\u00e6rt store brukere av rombaserte kapasiteter.<\/p>\n

Det forventes at den enorme utviklingen innen rombaserte tjenester, mange kommersielle og for sm\u00e5 nasjoner, vil gi nye muligheter for milit\u00e6r sektor i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 merke seg at det sannsynligvis kommer til \u00e5 f\u00f8re til en langt st\u00f8rre sikkerhet for romtjenester, bare basert p\u00e5 den enorme \u00f8kningen i antall plattformer og leverand\u00f8rer av tjenester.<\/p>\n

Med den stadig \u00f8kte betydningen av rombaserte tjenester for det moderne sivile samfunn, og for milit\u00e6re styrker, s\u00e5 ser vi ogs\u00e5 at stormaktene \u00f8ker satsningen p\u00e5 egen rommakt og p\u00e5 antisatellitt-systemer. Det er store bekymringer om moderne anti-satellitt systemer, for eksempel fart\u00f8yer som utvikles for inspisering av satellitter. Enkelt sagt; har man utviklet man\u00f8vrerbare fart\u00f8yer for slik bruk, s\u00e5 kan disse selvsagt ogs\u00e5 benyttes i andre milit\u00e6re \u00f8yemed, for eksempel til \u00e5 \u00f8delegge eller forstyrre andres kapasiteter.<\/p>\n

Autonome og robotiserte systemer<\/strong><\/p>\n

For et par \u00e5r siden s\u00e5 publiserte jeg sammen med to tidligere forskningskollegaer en bok om fremtidens autonome v\u00e5pensystemer: \u2018N\u00e5r dronene v\u00e5kner\u2019 (Berntsen, Dyndal og Johansen, 2016).<\/p>\n

V\u00e5r hovedkonklusjon var at det er mye teknologi tilgjengelig og fortsatt en enorm videre utvikling av autonome teknologier \u2013 men at det er den sikkerhetspolitiske dynamikken som vil avgj\u00f8re hva og hvor mye som vil utvikles til effektiv milit\u00e6rteknologi. Potensialene for omfattende og sv\u00e6rt effektive robotiserte systemer er stor. Derfor argumenterte vi for at etiske og juridiske, s\u00e5 vel som milit\u00e6rstrategiske og politiske vurderinger om avtaler og reguleringer av dette b\u00f8r diskuteres n\u00e5.<\/p>\n

Potensialet til rask utvikling av robotiserte full-automatiserte eller autonome krigf\u00f8ringskapasiteter for \u00e5 bruke mellom jevnbyrdige eller n\u00e6rt jevnbyrdige motstandere er enormt, og skremmende. Vi ser allerede store fremskritt i missil- og luftforsvar, men ogs\u00e5 i maritime undervannskrigf\u00f8ringssystemer. Slike teknologier m\u00e5 forventes \u00e5 bli dominerende i de fleste domener i en ikke s\u00e5 fjern fremtid.<\/p>\n

Hvordan b\u00f8r Norge forholde seg til dette?<\/strong><\/p>\n

Med Norges tradisjonelle tette knytning til NATO og til sitt bilaterale forhold med USA, Storbritannia og Tyskland, s\u00e5 er det vanskelig \u00e5 isolere seg fra stormaktsdynamikken. Dette b\u00e5de n\u00e5r det gjelder anskaffelser og integrasjon for internasjonale operasjoner. Men ogs\u00e5 for forberedelser til \u00e5 motta st\u00f8tte fra disse sentrale bilaterale partnerne fra NATO til Norge.<\/p>\n

Det er klart at v\u00e5r strategiske posisjon dessverre ligger i skj\u00e6ringspunktet mellom to av de mest sentrale globale sikkerhetspolitiske akt\u00f8rene om dagen, Russland og USA.<\/p>\n

Det er stor sannsynlighet for at vi blir del av spenningsfeltet, eller slagfeltet om det skulle komme til konflikt. Norge kan derimot selv delvis velge eller p\u00e5virke i hvilken grad vi og v\u00e5rt territorium skal oppfattes som en trussel for Russland. Derfor er selvstendig geopolitisk og strategisk tenkning og selvstendige valg om balansegang s\u00e5 viktig for oss.<\/p>\n

I dette nye dynamiske multipolare verdenssystemet, er det ikke gitt hvordan fremtidens sikkerhetsstrukturer og politiske samarbeid vil v\u00e6re, s\u00e5 vi b\u00f8r tenke b\u00e5de nytt og bredere om nasjonal sikkerhet.<\/p>\n

Jeg er i ikke i noen posisjon til \u00e5 definere norsk politikk eller fremtidig fokus, men mener at b\u00e5de n\u00e5r det gjelder data og kommunikasjonssystemer s\u00e5 er det viktig med selvstendig nasjonal kontroll, langt utover milit\u00e6re behov.<\/p>\n

Ikke minst mister Norge enorme verdier som f\u00f8lge av dataspionasje \u00e5rlig. Det vil helt klart v\u00e6re kostnadseffektivt i et samfunnsperspektiv \u00e5 satse mer nasjonalt p\u00e5 teknologiutvikling og kapasiteter. Vi b\u00f8r ta stilling til konsepter som missilforsvar p\u00e5 grunn av v\u00e5r geografiske posisjon, og vi b\u00f8r v\u00e6re sv\u00e6rt bevisste p\u00e5 hvilke styrker og fremtoning vi vil ha i nord, og hva de kan bety eller oppfattes av Russland.<\/p>\n

Igjen, en norsk balansegang er n\u00f8dvendig. Som sm\u00e5stat b\u00f8r vi ha egne etiske og juridiske tanker om hvordan verdensrommet skal kunne nyttes av milit\u00e6re styrker. De eksisterende reguleringene er i s\u00e5 henseende rimelig utdaterte. Av samme grunn, b\u00f8r vi og vurdere og ta stilling til om det b\u00f8r v\u00e6re grenser for utviklingen og bruken av autonome og robotiserte v\u00e5pensystemer.<\/p>\n

Nettopp fordi vi er en sm\u00e5stat\u00a0b\u00f8r det ligge i v\u00e5r ryggmarg \u00e5 vurdere behovene for internasjonale reguleringer og avtaler<\/em>\u00a0n\u00e5r det gjelder utvikling av nye kraftfulle v\u00e5pensystemer.<\/p>\n

\n


\nOberst (PhD) Gjert Lage Dyndal er dosent ved Forsvarsh\u00f6gskolan i Sverige, og en av UTSYNs fagprofiler<\/a>. Denne artikkelen er basert p\u00e5 innledningen som Dyndal holdt p\u00e5 Sikkerhetskonferansen i Oslo, 12. januar 2019.<\/p>\n

Artikkelen ble f\u00f8rst publisert i Transit magasin<\/a>, 29.01.19.<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Milit\u00e6rteknologisk utvikling drives av flere faktorer. Teknologiske muligheter er en, men alt av muligheter blir ikke utviklet til eller f\u00e5r suksess som milit\u00e6rteknologi. En sentral, og kanskje den viktigste faktoren er motivasjonen; de strategiske interessene og sikkerhetspolitikken. Hva ser statene og ikke-statlige akt\u00f8rer som hensiktsmessige og n\u00f8dvendige teknologier for \u00e5 n\u00e5 sine m\u00e5l? Av: Gjert…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1369,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3,4],"tags":[13],"class_list":["post-1368","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet","category-utsyn-senter-for-sikkerhet-og-totalforsvar","tag-aktuelt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1368","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1368"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1368\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6183,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1368\/revisions\/6183"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1368"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1368"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1368"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}