{"id":1480,"date":"2019-03-08T12:41:08","date_gmt":"2019-03-08T11:41:08","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=1480"},"modified":"2026-11-02T16:38:58","modified_gmt":"2026-11-02T16:38:58","slug":"sikkerhetspolitiske-dilemmaer-og-ny-ltp","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2019\/03\/08\/sikkerhetspolitiske-dilemmaer-og-ny-ltp\/","title":{"rendered":"Sikkerhets­politiske dilemmaer og ny LTP"},"content":{"rendered":"

Et bredt rasjonale for Norges sikkerhet og en politisk definert ambisjon b\u00f8r ligge til grunn n\u00e5r konseptuelle retninger for Forsvaret skal diskuteres, men det har v\u00e6rt frav\u00e6rende.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

\n

Starten p\u00e5 en bredere debatt om ny langtidsplan for Forsvaret gikk 25. februar hos Polyteknisk Forening. Da hadde Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) p\u00e5 oppdrag fra Forsvarsdepartementet nylig lagt frem rapporten som skisserer fire konseptuelle retninger for Forsvaret.<\/em><\/p>\n

Knut Johannes St\u00f8vne og Tormod Heier satt i panelet for \u00e5 diskutere rapporten og Norges fremtidige sikkerhet. Vi presenterer her deres bidrag til debatten. I tillegg ga Sigurd Gl\u00e6rum fra FFI en gjennomgang av FFI-rapporten, presentasjon finnes nederst i denne saken.<\/em><\/p>\n

I samarbeid med NOF og NTL Forsvaret vil UTSYN fremover arrangere en rekke debatter om de overordnede dilemmaene i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.<\/em><\/p>\n

\n


\nMaktkampen om Forsvarets utvikling<\/strong><\/p>\n

Av: Tormod Heier
\n<\/em>
\nH\u00f8sten 2018 gikk startskuddet for en ny fire\u00e5rig planprosess for hvordan det norske forsvaret skal utvikles. I den forbindelse fikk Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i oppdrag fra Forsvarsdepartementet om \u00e5 komme med innspill. For p\u00e5 den m\u00e5ten kan departementet lettere definere rammene for hvordan Forsvaret skal utvikles i \u00e5rene som kommer. FFI-rapporten Hvordan styrke forsvaret?<\/em> vurderer fire ulike innretninger for Forsvaret, og gir dermed regjeringen en relativt god oversikt over de muligheter og begrensninger politikerne har, ikke minst for \u00e5 videreutvikle statens mest dramatiske og kontroversielle virkemiddel. For det finnes ingen andre virkemidler som er bedre egnet til \u00e5 skape engstelse, usikkerhet og frykt, hverken i egen befolkning eller hos stadig mer bekymrede naboer p\u00e5 den andre siden av grensen. Men nettopp derfor kan det ogs\u00e5 stilles sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved selve prosessen som Forsvarsdepartementet initierte overfor FFI. For bestillingen fra embetsverket, om \u00e5 utvikle konseptuelle strukturalternativer, er ikke tuftet p\u00e5 et bredt nasjonalt sikkerhetspolitisk rasjonale. Oppdraget fra Forsvarsdepartementet er heller ikke gitt for \u00e5 skape en dypere og mer balansert forst\u00e5else av hvordan norske myndigheter b\u00f8r man\u00f8vrere i sikkerhetspolitikken, mellom USA i vest og Russland i \u00f8st. Ei heller er oppdraget fra departementet ment for \u00e5 skape folkelig forankring og legitimitet i sp\u00f8rsm\u00e5let om hvilken politikk som gir staten mest sikkerhet, og som gj\u00f8r norske borgere mest trygge.<\/p>\n

Snarere er bestillingen myntet p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re den sittende Solberg-regjeringen s\u00e5 god som mulig. Bestillingen til FFI f\u00f8yer seg dermed inn i et tradisjonelt m\u00f8nster, der embetsverket i departementet ikke fors\u00f8ker \u00e5 bidra til en bred, nasjonalt samlende, eller helhetlig forst\u00e5else av hva som tjener landet best. Snarere kan oppdraget til FFI tolkes som at det skal utvikles konseptuelle strukturalternativer som den sittende regjeringen kan bruke til \u00e5 forsterke sin egen sikkerhetspolitiske doktrine. For Solberg-regjeringen er dette en doktrine som de senere \u00e5r har lagt mer vekt p\u00e5 milit\u00e6r avskrekking overfor Russland, og som i betydelig grad har initiert en noks\u00e5 outrert<\/em> \u00abinvitasjonspolitikk\u00bb overfor USA. Dette gir kanskje mer sikkerhet, fordi en eventuell krise mellom Russland og Norge ikke risikerer \u00e5 bli en krig med<\/em> Norge \u2013 men en krig om<\/em> Norge, der USA raskt kan komme p\u00e5 banen. Men den samme doktrinen kan ogs\u00e5 gi landets innbyggere mindre sikkerhet, rett og slett fordi Russland i \u00f8kende grad begynner \u00e5 se p\u00e5 Norge som et potensielt \u00abspringbrett\u00bb for amerikanske operasjoner. Enten inn mot de strategiske atomstyrkene p\u00e5 Kolahalv\u00f8ya, eller mot russiske styrker i \u00d8stersj\u00f8regionen og Baltikum. For russerne er jo ikke redde for 5,3 millioner innbyggere som knapt nok kan holde seg med et forsvar som holder i tre-fire dager p\u00e5 d\u00f8gnkontinuerlig beredskap. Det russerne frykter er at varslingstiden som trengs for \u00e5 opprettholde en troverdig andreslagsevne i nord forsvinner, fordi Norge gj\u00f8res tilgjengelig for amerikanske luft- sj\u00f8- og landmilit\u00e6re styrker tett opptil deres egne grenser. Dette gj\u00f8r at norsk infrastruktur, is\u00e6r det digitale samfunnskritiske nervesystemet, blir mer eksponert for russisk etterretningsvirksomhet. Psyken til den norske befolkningen blir dermed ogs\u00e5 \u2013 mer indirekte \u2013 potensielt sett viktigere m\u00e5l for russisk forsvarsplanlegging, enten den skjer i Joint Strategic Command North<\/em> p\u00e5 Kola, eller i Presidentadministrasjonen og Generalstaben i Moskva.<\/p>\n

Hva har dette med FFI-rapporten \u00e5 gj\u00f8re? Noks\u00e5 mye. For n\u00e5r departementet gir FFI i oppdrag \u00e5 utrede alternative forsvarskonsepter, s\u00e5 hopper departementet bukk over den helt avgj\u00f8rende sikkerhetspolitiske analysen som normalt sett pleier \u00e5 ligge til grunn for konseptuelle utredninger. Dermed videref\u00f8rer departementet en ekskluderende, elitistisk og noks\u00e5 lukket prosess rundt norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Dette kan igjen raskt bidra til \u00e5 \u00f8ke polariseringen og fragmenteringen innad i det politiske landskapet, fordi \u2013 selv blant regjeringspartiene H\u00f8yre og Fremskrittspartiet \u2013 ser vi i dag gryende tegn p\u00e5 uenighet, splid og tvisyn (jfr. Dagsnytt Atten i P2<\/a>, fredag 8. februar mellom H\u00f8yres H\u00e5rek Elvenes og Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde i Russland-sp\u00f8rsm\u00e5let). Dette har tradisjonelt sett norske myndigheter fors\u00f8kt \u00e5 unng\u00e5, rett og slett fordi det ikke m\u00e5 s\u00e5s tvil om norsk lojalitet og oppslutning, for eksempel om det amerikanske synet p\u00e5 hvor lenge, og hvor hardt, Russland skal straffes for Krim-anneksjonen i 2014. I dette bildet blir FFI-rapporten Hvordan styrke forsvaret av Norge?<\/em> raskt et nyttig politisk verkt\u00f8y for regjeringen. Ikke minst for \u00e5 fortsette en politikk som de selv mener gir best sikkerhet til Norge. Men som stadig flere \u2013 s\u00e5gar innad i regjeringspartiene H\u00f8yre og Fremskrittspartiet, s\u00e5 vel som i opposisjonspartiene p\u00e5 venstresiden \u2013 stiller sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved. For norsk sikkerhet ligger ikke gjemt i den \u00abamerikanske folden\u00bb. Norsk sikkerhet ligger gjemt i balansepunktet mellom det \u00e5 v\u00e6re \u00aben god alliert\u00bb til USA, og \u00aben god nabo\u00bb til Russland. N\u00e5r FFI bes om \u00e5 vurdere ulike konseptuelle retninger for utviklingen av Forsvaret blir dermed FFI brukt i et politisk spill i et arbeid som egentlig skulle v\u00e6rt diskutert og dr\u00f8ftet p\u00e5 Stortinget, i mediene, og i det bredere lag av folket.<\/p>\n

Kjernesp\u00f8rsm\u00e5let som skulle ligget til grunn for FFI-analysen, men som embetsverket i departementet hjelper regjeringen til \u00e5 unng\u00e5, er nemlig dette: Hvordan kan et lite allianseavhengig land med felles grense til Russland oppn\u00e5 s\u00e5 mye sikkerhet som mulig gjennom NATO-medlemskapet \u2013 uten samtidig \u00e5 fremprovosere russiske mottiltak i egne n\u00e6romr\u00e5der? Dette er et fundamentalt sp\u00f8rsm\u00e5l som har ligget til grunn for alle norske regjeringer i etterkrigstiden. Men som denne regjeringen ikke vil diskutere. For sp\u00f8rsm\u00e5let \u00e5pner opp for en tidl\u00f8s logikk som har tjent norsk sikkerhet godt i generasjoner. Og det er doktrinen om at norske myndigheter aldri vil kunne oppn\u00e5 sikkerhet for seg og sine innbyggere, med mindre ikke russiske myndigheter oppn\u00e5r det samme. Dette er sikkerhet i absolutt forstand, og skiller seg fra den n\u00e5v\u00e6rende doktrinen om sikkerhet i relativ forstand \u2013 som er at norske myndigheter \u00f8nsker \u00e5 tilegne seg s\u00e5 mye sikkerhet som mulig gjennom USA og NATO, men da p\u00e5 bekostning av Russland.<\/p>\n

FFI-rapporten Hvordan styrke forsvaret av Norge?<\/em> m\u00e5 derfor ikke<\/em> leses som et forskningsbasert og milit\u00e6rfaglig uavhengig dokument; FFI er tross alt bare en r\u00e5dgivende etat som f\u00e5r alle pengene sine gjennom bevilgninger fra departementet. Rapporten m\u00e5 snarere leses som en del av en innenrikspolitisk maktkamp, der Forsvarsdepartementet har en egeninteresse av \u00e5 fremme sitt syn p\u00e5 saken. Og dette et syn som f\u00f8lger et entydig m\u00f8nster, som siden slutten p\u00e5 1990-tallet har v\u00e6rt konsistent. Dette var p\u00e5 en tid da departementet forstod at norske myndigheter ikke lenger ville ha r\u00e5d til \u00e5 opprettholde en selvstendig nasjonal forsvarsevne i den laveste enden av konfliktskalaen. \u00c5 etablere et mest mulig \u00aballiansetilpasset\u00bb forsvar som gjennom internasjonale styrkebidrag kunne opprettholde NATOs relevans for USA \u2013 det er det som er resepten. For skulle det ulykksalige skje, at USA ville miste interessen i NATO, s\u00e5 ville ogs\u00e5 b\u00e6rebjelken i norsk sikkerhetstenkning forsvinne.<\/p>\n

Tormod Heier<\/strong> er oberstl\u00f8ytnant og tilsatt ved Forsvarets h\u00f8gskole. Han har erfaring fra tjeneste i H\u00e6ren, Forsvarsdepartementet, Etterretningstjenesten, Institutt for forsvarsstudier og Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Heier er redakt\u00f8r for en rekke b\u00f8ker om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.<\/em><\/p>\n

\"Panelsamtale

Panelsamtale om ny LTP. Fra venstre: Tormod Heier, Knut Johannes St\u00f8vne, Sigurd Gl\u00e6rum (FFI) og ordstyrer Kristian Berg Harpviken. Foto: UTSYN<\/p><\/div>\n

 <\/p>\n

\n


\nTiden er inne \u2013 den nye langtidsplanen er den viktigste p\u00e5 flere ti\u00e5r<\/strong><\/p>\n

Av: Knut Johannes St\u00f8vne<\/em><\/p>\n

Statens viktigste ansvar er \u00e5 beskytte nasjonens borgere. Ingen annen tilstand truer nasjonens borgere mer enn krig. Derfor ivaretar staten dette ansvaret best ved \u00e5 s\u00f8rge for at det IKKE blir krig.<\/p>\n

For \u00e5 bidra til dette beh\u00f8ver vi blant annet et sterkt forsvar. Det har vi ikke i dag. Dermed tar vi en strategisk risiko. Som sm\u00e5stat vil vi bestandig m\u00e5tte leve med en risiko. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvor stor. Er vi i ferd med \u00e5 bevege oss mot en situasjon hvor risikoen blir uakseptabel? Kanskje er den det allerede.<\/p>\n

Det skal ikke mye sikkerhetspolitisk gangsyn til for \u00e5 se at vi er inne i et skifte. Et dramatisk skifte, som vi kanskje bare ser konturene av, og som vi ikke vet hvor ender. V\u00e5r st\u00f8rste nabo i \u00f8st har demonstrert vilje og evne til \u00e5 bruke brutal milit\u00e6r makt for \u00e5 n\u00e5 sine politiske m\u00e5l. En av de st\u00f8rste statene i Europa er i ferd med \u00e5 forlate den unionen som har f\u00e5tt \u00e6ren for at det har v\u00e6rt fred i Europa i en lang periode. To andre er midt inne i en diplomatisk konflikt vi ikke har sett maken til siden andre verdenskrig.<\/p>\n

Polarisering og populisme truer den demokratiske stabilitet vi har hatt i Europa siden slutten av andre verdenskrig. NATOs eneste stormakt truer med \u00e5 trekke seg ut av alliansen. Og rustningskontrollavtaler, som har v\u00e6rt en garanti for stabilitet i mange \u00e5r, smuldrer bort.<\/p>\n

Samtidig ser vi en \u00f8kt stormaktsrivalisering, noe som igjen \u00f8ker risikoen for at Norge skal bli dratt inn i en konflikt. Vi ligger der vi ligger \u2013 v\u00e5rt territorium er strategisk viktig nesten uansett hvordan en fremtidig konflikt vil se ut.<\/p>\n

I denne situasjonen er det \u00e5penbart at vi m\u00e5 ta st\u00f8rre ansvar for v\u00e5r nasjonale sikkerhet enn det som er tilfelle i dag. I s\u00e5 m\u00e5te er den nye lagtidsplanen kanskje den viktigste p\u00e5 mange ti\u00e5r. Tiden er n\u00e5 inne for \u00e5 se realitetene i \u00f8ynene og ta statens viktigste oppgave p\u00e5 alvor.<\/p>\n

Det er politikernes ansvar \u00e5 bevilge nok penger til et troverdig forsvar, og det er forsvarssektorens ansvar \u00e5 benytte de bevilgende midlene p\u00e5 en m\u00e5te som gir mest mulig forsvar for hver krone. Vi har feilet p\u00e5 begge disse omr\u00e5dene.<\/p>\n

Selv den langtidsplanen vi er inne i n\u00e5, som if\u00f8lge regjeringen representerer \u00abet historisk l\u00f8ft\u00bb, er underfinansiert med 100 milliarder kroner, bare to \u00e5r etter at den ble vedtatt.<\/p>\n

Og selv med nesten 60 milliarder kroner tilgjengelig hvert \u00e5r, greier ikke forsvarssektoren \u00e5 omsette dette i forsvarsevne. Det er R\u00d8DT p\u00e5 de mest krevende oppgavene. Vi har ikke de v\u00e5pensystemene vi trenger, den reaksjonsevnen som er n\u00f8dvendig, og vi mangler utholdenhet.<\/p>\n

En \u00e5rsak til dette uf\u00f8ret er at man har fors\u00f8kt \u00e5 re-designe forsvaret etter hva som har skjedd \u00abde siste fjorten dagene\u00bb, for \u00e5 sette det litt p\u00e5 spissen. Man har fors\u00f8kt \u00e5 planlegge for \u00e5 f\u00e5 helt rett p\u00e5 kort sikt, i stedet for \u00e5 ta minst mulig feil p\u00e5 lang sikt. Igjen for \u00e5 spissformulere. Eksempler p\u00e5 dette er avviklingen av luftvern i H\u00e6ren og nedbyggingen av kystforsvaret.<\/p>\n

V\u00e5re politikere har heller ikke definert en klar politisk ambisjon for forsvaret av Norge. Hva skal vi v\u00e6re i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere selv? Skal hele landet forsvares? N\u00e5r en slik ambisjon er satt, m\u00e5 v\u00e5re folkevalgte identifisere seg med den, og v\u00e6re villige til \u00e5 finansiere den. Dessverre er \u00abtrack-recorden\u00bb for \u00e5 finansiere vedtatte forsvarsstrukturer mildt sagt d\u00e5rlig, og dette er selvf\u00f8lgelig medvirkende til der vi st\u00e5r i dag.<\/p>\n

Tiden er n\u00e5 inne for \u00e5 begynne \u00e5 lukke de gapene vi har i v\u00e5r forsvarsevne. Det kommer til \u00e5 ta tid, og vi har ingen tid \u00e5 miste.<\/p>\n

Hvis vi ser tilbake p\u00e5 de siste hundre \u00e5r, har verden blitt overrasket gang p\u00e5 gang. Hva f\u00e5r oss til \u00e5 tro at vi ikke kommer til \u00e5 bli overrasket igjen? Det beste vi kan gj\u00f8re er \u00e5 planlegge for usikkerhet. For \u00e5 ta minst mulig feil.<\/p>\n

For \u00e5 kunne m\u00f8te denne usikkerheten er det noen kjernekapasiteter ethvert forsvar trenger, til enhver tid. Dagens forsvar har ikke alle disse kjernekapasitetene. Vi mangler en troverdig landmakt. Selv om norske soldater holder meget h\u00f8y standard, og har en meget h\u00f8y stjerne internasjonalt, er landmakten vi har ikke i n\u00e6rheten av det vi reelt trenger.<\/p>\n

Vi har for lite, og det vi har er for d\u00e5rlig. En troverdig landmakt er en del av den grunnmuren forsvarsministeren snakker om. Vi m\u00e5 beholde kjernekapasitetene i grunnmuren, og s\u00e5 kan vi pusse opp rom for rom i selve huset og f\u00f8lge trendene ved \u00e5 kj\u00f8pe nye hvitevarer, nytt stereoanlegg og ny TV.<\/p>\n

En motstander vil bestandig angripe oss der vi er svake. Det ligger i hele krigskunstens natur. Ved \u00e5 bygge ned landmakten har vi gitt motstanderen en fordel \u2013 en svakhet han kan utnytte. Dette er i seg selv et sv\u00e6rt viktig argument, kanskje det avgj\u00f8rende argumentet, for \u00e5 holde seg med en relevant landmakt.<\/p>\n

Uten en troverdig landmakt sender vi mange signaler. Ikke bare til v\u00e5re motstandere. Da sier vi ogs\u00e5 til v\u00e5re allierte at VI ikke har tenkt \u00e5 forsvare hele landet i landdomenet, men vi forventer at DERE kommer med landmakt for \u00e5 gjenerobre det vi m\u00e5tte ha tapt, men VI har ikke tenkt \u00e5 delta med landstyrker. Hvor troverdig er det?<\/p>\n

Noen av landmaktens kapasiteter blir mer debattert enn andre. Med fare for \u00e5 bli kalt museumsvokter – la meg si to ord om stridsvogner.<\/p>\n

Stridsvogner er landmaktens hovedkampsystem. Stridsvogner er det jagerfly er i luftmakt og det fregatter og ub\u00e5ter er p\u00e5 sj\u00f8en. Mens vi har \u00abstate of the art\u00bb av fly og fart\u00f8yer, har vi stridsvogner i veteranbilklassen. Viljen til \u00e5 betale den relativt beskjedne prisen for en moderne stridsvognkapasitet, har ikke v\u00e6rt til stede.<\/p>\n

En landmakt uten stridsvogner er som et sykehus uten kirurger. Det hjelper ikke \u00e5 ha verdens beste sykepleiere og anestesileger hvis vi ikke har noen til \u00e5 l\u00f8se de t\u00f8ffeste og vanskeligste oppgavene.<\/p>\n

Ved siden av \u00e5 gjenoppbygge en relevant landmakt, er det ett par nye utfordringer som m\u00e5 adresseres i neste langtidsplan.<\/p>\n

Russland har n\u00e5 utviklet en evne til \u00e5 ramme baser og befolkningssentra i hele landet med kryssermissiler og ballistiske missiler. Denne missiltrussel, spesielt kryssermissilene, har vi i dag sv\u00e6rt d\u00e5rlig beskyttelse mot. Behovet for avansert luftvern er skrikende, og dette m\u00e5 ligge h\u00f8yt p\u00e5 lista over nye kapasiteter som m\u00e5 inn i langtidsplanen. I tillegg ser vi p\u00e5 horisonten en teknologisk utvikling som vil endre trusselbildet ytterligere. Jeg tenker p\u00e5 ubemannede systemer, gjerne i sverm, og etter hvert med kunstig intelligens. Dette m\u00e5 ogs\u00e5 adresseres i den nye planen.<\/p>\n

For \u00e5 oppsummere. Den nye langtidsplanen er den viktigste p\u00e5 mange ti\u00e5r. Forskerne har gitt sine innspill. N\u00e5 vil Forsvarssjefen f\u00e5 i oppdrag \u00e5 komme med sitt r\u00e5d \u2013 og s\u00e5 er det opp til politikerne. Jeg h\u00e5per de vil v\u00e6re sitt ansvar bevisst.<\/p>\n

Knut Johannes St\u00f8vne<\/strong> er oberst og har hatt en lang karriere som yrkesoffiser i Forsvaret. Han jobber i dag som frilansjournalist med forsvar, historie og samfunn som sine spesialiteter.
\n<\/em><\/p>\n

\n

Presentasjon av FFI-rapporten <\/a><\/strong><\/p>\n

Hele FFI-rapporten om ny LTP<\/strong><\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Et bredt rasjonale for Norges sikkerhet og en politisk definert ambisjon b\u00f8r ligge til grunn n\u00e5r konseptuelle retninger for Forsvaret skal diskuteres, men det har v\u00e6rt frav\u00e6rende.   Starten p\u00e5 en bredere debatt om ny langtidsplan for Forsvaret gikk 25. februar hos Polyteknisk Forening. Da hadde Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) p\u00e5 oppdrag fra Forsvarsdepartementet nylig lagt…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1487,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3,4],"tags":[],"class_list":["post-1480","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet","category-utsyn-senter-for-sikkerhet-og-totalforsvar"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1480","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1480"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1480\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6191,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1480\/revisions\/6191"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1480"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1480"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1480"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}