{"id":1496,"date":"2019-03-12T10:15:58","date_gmt":"2019-03-12T09:15:58","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=1496"},"modified":"2026-11-02T16:38:59","modified_gmt":"2026-11-02T16:38:59","slug":"forskjellig-syn-pa-risiko-pavirker-sivil-beredskap-i-nord","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2019\/03\/12\/forskjellig-syn-pa-risiko-pavirker-sivil-beredskap-i-nord\/","title":{"rendered":"Forskjellig syn p\u00e5 risiko p\u00e5virker sivil beredskap i nord"},"content":{"rendered":"

Ulike perspektiver p\u00e5 risiko blant organisasjoner som samarbeider p\u00e5 sj\u00f8en kan p\u00e5virke\u00a0risikokommunikasjonen<\/a>\u00a0og den sivile beredskapen i nordomr\u00e5dene.<\/strong><\/p>\n

Av: Richard Utne<\/em><\/p>\n

Bakgrunnen for problemstillingen var egne observasjoner under stabstjeneste ved Allied Maritime Command Headquarters (MARCOM) NATO Shipping Centre \u2013 i forbindelse med overgangen fra Artikkel 5-operasjonen \u00abActive Endeavor\u00bb i Middelhavet, til antiterroroperasjonen \u00abSea Guardian\u00bb. Innenfor det samme omr\u00e5det opererte b\u00e5de NATO, EUs maritime styrke, politioperasjonen TRITON (med det norske skipet Siem Pilot), mange ulike ikke-statlige hjelpeorganisasjoner (NGO), og ulike nasjoners egne maritime styrker.<\/p>\n

Overf\u00f8rte problemstilling fra Middelhavet til nordomr\u00e5dene
\n<\/strong>Problemstillingen var kompleks, med en maritim styrkeoppbygging i det \u00f8stlige Middelhavet, et \u00f8kende fokus p\u00e5 migranter i midtre del av Middelhavet og jakt p\u00e5 kriminelle nettverk over hele havomr\u00e5det. Observasjonen var at de mange ulike akt\u00f8rene tilsynelatende hadde ulike tiln\u00e6rminger til risiko. Jeg flyttet s\u00e5 problemstillingen til nordomr\u00e5dene, erkl\u00e6rt som Norges viktigste utenrikspolitiske interesseomr\u00e5de \u2013 og med fornyet og forsterket interesse p\u00e5 grunn av NATOs revitalisering av totalforsvarskonseptet.<\/p>\n

B\u00e5de menneskeskapte og naturlige trusler
\n<\/strong>Trusler mot sivil beredskap kan v\u00e6re b\u00e5de natur-og menneskeskapte. Eksempler er de \u00f8kologiske endringer som p\u00e5virker klima og natur, eller \u00abhybride trusler\u00bb rettet mot energi- og vannforsyning, kommunikasjon og transport \u2013 eller p\u00e5virkning av sosiale relasjoner og adferd, organisert kriminalitet og terrorisme.<\/p>\n

Moderne risiko- og sikkerhetsstyring krever i og med det sammensatte bildet en tiln\u00e6rming p\u00e5 flere niv\u00e5er og med flere ulike perspektiver enn det som ofte er vanlig i dag.<\/p>\n

Vitenskapelige modeller for krisekommunikasjon viser at n\u00e5r akt\u00f8rer har forskjellig begrepsforst\u00e5else, ja s\u00e5 f\u00e5r det konsekvenser. I tillegg til \u00e5 studere dokumenter, spurte jeg organisasjoner som skal jobbe sammen om maritim beredskap under Sivilt beredskapssystem (SBS) og Beredskapssystem for Forsvaret (BFF) om hvordan de definerer risiko.<\/p>\n

De fire grunnleggende elementene i arbeid med sivil beredskap er risiko- og s\u00e5rbarhetsanalyser (ROS-analyser), forebyggende tiltak, beredskapsplaner og \u00f8velser. Masteroppgaven tok derfor for seg en ROS-analyse for norsk matsikkerhet fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB). Av fem ulike scenarier for norsk matsikkerhet i 2017, s\u00e5 DSB p\u00e5 scenariet \u00abmilit\u00e6r invasjon av Nord-Norge\u00bb.<\/p>\n

ROS-analysen konkluderte med at det i scenariet ikke ville v\u00e6re hendelser med h\u00f8y risiko for norsk matforsyning. Enkelte av hendelsene i scenariet kunne isolert sett ha alvorlige f\u00f8lger for forutsetningene for norsk matforsyning, for eksempel nasjonal produksjon, men ville ikke gi store konsekvenser for matforsyningen til befolkningen.<\/p>\n

Forsyninger til Norge avhengig av skip
\n<\/strong>Norge har verdens nest lengste kystlinje etter Canada, og er i likhet med resten av Europa i liten grad selvforsynt (under 50%). Norge er derfor avhengig av at forsyninger kommer frem med skip for \u00e5 opprettholde sivil beredskap.<\/p>\n

I nasjonale krisesituasjoner vil derfor mekanismer under SBS og BFF tre i kraft for \u00e5 trygge de maritime forsyningslinjene, for eksempel sikring av kritisk infrastruktur som havner og navigasjonsmidler \u2013 for \u00e5 sikre at forsyningene kommer frem til befolkningen. Dette gjelder ogs\u00e5 der det ikke er krigshandlinger, da det er her forsyninger m\u00e5 bringes inn.<\/p>\n

Sikring av kritisk infrastruktur vil bero p\u00e5 en ROS-analyse. N\u00e5r de enkelte med ansvar for sikring av kritisk infrastruktur har gjort en risikovurdering, vil denne vurderingen kommuniseres videre til neste ledd i kjeden, som vil dimensjonere sin beredskap ut fra robustheten til det andre leddet. Dersom DSB har konkludert med at det er liten risiko for norsk matforsyning, har de dermed ogs\u00e5, litt forenklet sagt, kommunisert at fokus kan rettes mot annen kritisk viktig infrastruktur, enn for eksempel skip og havner.<\/p>\n

Mangler b\u00e5de i politiet og forsvaret
\n<\/strong>Masteroppgaven avdekket at i de ulike organisasjonene og de mange forskjellige styringsdokumentene og doktrinene som dekker maritimt samarbeid for sivil beredskap, var det ingen som hadde et enhetlig perspektiv p\u00e5 risiko. I mange tilfeller hadde organisasjonene ikke en definisjon p\u00e5 risiko i det hele tatt, som for eksempel Politidirektoratet. Dette gjelder ogs\u00e5 i Forsvarets og Politiets mange doktriner og styringsdokumenter.<\/p>\n

Beslutninger kan bli tatt ut fra magef\u00f8lelse
\n<\/strong>Effektene blir at b\u00e5de risikovurderinger, risikokommunikasjon og beslutninger blir p\u00e5virket av en rekke faktorer som blant annet fargene som brukes i risikomatriser, at forutsetningene for ROS-analysene kan vise seg \u00e5\u00a0 bygge p\u00e5 forutsetninger som ikke kan benyttes i moderne risiko- og sikkerhetsstyring, og at beslutninger kan bli tatt p\u00e5 grunnlag av en magef\u00f8lelse i stedet for fra et vitenskapelig perspektiv.<\/p>\n

Et eksempel er at forutsetningen til ROS-analysen til DSB for norsk matforsyning i milit\u00e6r invasjon av Nord-Norge, er at fungerende internasjonale handelssystemer gj\u00f8r det mulig \u00e5 importere mat.<\/p>\n

Kan havne i tilstand av forvirring og uorden
\n<\/strong>Konklusjonen er at dersom sikring av kritisk infrastruktur baserer seg p\u00e5 risikovurderinger som ikke er gjort i et enhetlig perspektiv mellom de ulike etater som skal samvirke, kan Norge i en fremtidig krisesituasjon risikere \u00e5 havne i en tilstand av forvirring og uorden.<\/p>\n

\n

Artikkelen ble f\u00f8rst publisert i ProPatria 5\/2018<\/a>.<\/em><\/p>\n

Artikkelen er basert p\u00e5 Richard Utnes masteroppgave om temaet, med tittel «All at Sea[1]<\/a>» (UiS\/FFI). Oppgaven kan lastes ned gratis fra www.bibsys.no.<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

[1]<\/a> «All at Sea» er en utvidelse av den nautiske setningen (at Sea) – «til sj\u00f8s», noe som oversatt henspiller p\u00e5 «en tilstand av forvirring og uorden». Begrepet stammer fra seilskutetiden, da n\u00f8yaktige navigasjonsmidler ikke var tilgjengelige og ethvert skip som var under horisonten og derfor ikke s\u00e5 land, var i usikker posisjon og i fare for \u00e5 g\u00e5 tapt. «I was rather surprised to find that he seemed all at sea, and had no one ready to go with me» – Frederick C. Selous (1893)<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Ulike perspektiver p\u00e5 risiko blant organisasjoner som samarbeider p\u00e5 sj\u00f8en kan p\u00e5virke\u00a0risikokommunikasjonen\u00a0og den sivile beredskapen i nordomr\u00e5dene. Av: Richard Utne Bakgrunnen for problemstillingen var egne observasjoner under stabstjeneste ved Allied Maritime Command Headquarters (MARCOM) NATO Shipping Centre \u2013 i forbindelse med overgangen fra Artikkel 5-operasjonen \u00abActive Endeavor\u00bb i Middelhavet, til antiterroroperasjonen \u00abSea Guardian\u00bb. Innenfor det…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1497,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[],"class_list":["post-1496","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nordomraadene"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1496","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1496"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1496\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6193,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1496\/revisions\/6193"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1496"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1496"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1496"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}