I Norge f\u00e5r den nye etterretningsloven og digitalt grenseforsvar mye kritikk og debatten styres i hovedsak av frykten for tap av personvern.<\/strong><\/p>\n Av: Birgitte F\u00f8rsund og Richard Utne<\/em><\/p>\n Som f\u00f8lge av digitaliseringen st\u00e5r vi overfor fantastiske muligheter, men ogs\u00e5 et sammenfiltret og komplekst trusselbilde som visker bort gamle skillelinjer mellom sivil og forsvars sektor. Endringene medf\u00f8rer at vi m\u00e5 ha nye verkt\u00f8y og lover for \u00e5 sikre samfunnets stabilitet og verdier som skapes. Sikkerhetstiltakene vi n\u00e5 har behov for, krever ogs\u00e5 en balansegang som vi aldri f\u00f8r har blitt utfordret p\u00e5.<\/p>\n Nye kriger Nye kriger kjennetegnes ved at i direkte konfrontasjoner mellom styrkene benyttes lav-intensitets teknikker, ofte referert til som hybrid krigf\u00f8ring, som g\u00e5r under v\u00e5re etablerte terskelverdier for \u00e5 aktivere eller etablere forsvarsmekanismer, og som er vanskelige \u00e5 knytte direkte til en akt\u00f8r. I 2018 publiserte tidligere forsvarssjef Sverre Diesen og Forsvarets Forskningsinstitutt en rapport om et lavintensivt hybridangrep p\u00e5 Norge i en fremtidig konflikt. Denne rapporten viser til forskning som vurderer at det er denne nye formen for krigf\u00f8ring som mest sannsynlig vil dominere fremtidige konflikter i Europa. Med digitaliseringen utspiller nye kriger seg i det digitale rom uten store slag, uniformerte soldater eller fysisk invasjon. Mot denne taktikken har Norge i dag ikke et digitalt grenseforsvar.<\/p>\n Dette gj\u00f8r at en akt\u00f8r vil kunne operere i en teknisk og juridisk gr\u00e5sone som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 reagere. Det som startet som it-problemer i Hydros avdeling i USA tirsdag denne uken, spredte seg raskt og medf\u00f8rte blant annet til at smelteverker i Norge m\u00e5tte g\u00e5 over til manuell produksjon. Tirsdag denne uken varslet Hydro at de var under et omfattende cyberangrep som fortsatt er under etterforskning av Nasjonal sikkerhetsmyndighet og PST. Hackingen av Helse S\u00f8r-\u00d8st i 2018 er et annet eksempel. Angrepet medf\u00f8rte blant annet at opplysninger om 2,9 millioner nordmenn kan v\u00e6re p\u00e5 avveie. PST vet ikke hvem som hacket Helse S\u00f8r-\u00d8st.<\/p>\n Sikre verdier<\/strong> Norge b\u00f8r ha et verkt\u00f8y i det digitale rom som gir oss mulighet til \u00e5 forebygge, h\u00e5ndtere og sikre verdier som nasjonen er avhengig av for \u00e5 fungere. Et digitalt grenseforsvar kan bidra til \u00e5 sikre norsk n\u00e6ring som er en forutsetning for b\u00e5de totalforsvarskonseptet og NATOs kollektive forsvarsprinsipp. I en digitalisert tid med nye trusler som kan ramme oss alle kan individets rett til digitalt privatliv v\u00e6re prisen vi m\u00e5 vurdere for \u00e5 ivareta kollektiv sikkerhet.<\/p>\n
\n<\/strong>Tradisjonelt har konflikt blitt differensiert i begrepene nye og gamle kriger, der gamle kriger refererer til den tradisjonelle oppfatningen av bipolare mellomstatskonflikter og inter-statlige konflikter der nedkjemping av fiendens styrker, erobre, ta tilbake eller forsvare territorier var det prim\u00e6re m\u00e5let.<\/p>\n
\nH\u00f8ringsfristen for ny etterretningslov og lov om digitalt grenseforsvar har n\u00e5 g\u00e5tt ut og lovforslaget er under behandling. Datatilsynet b\u00f8r selvf\u00f8lgelig lyttes til om hvordan sikre personvern best mulig i henhold til ny lov. Men vi b\u00f8r ogs\u00e5 lytte til v\u00e5r egen etterretningstjeneste n\u00e5r de mener Norge ikke er godt nok rustet til \u00e5 m\u00f8te de truslene som kommer i det digitale rom. At vi har verdens beste lov om personvern betyr ikke n\u00f8dvendigvis at vi sikrer v\u00e5rt digitale samfunn godt nok ut i fra det trusselbildet vi st\u00e5r overfor. Som NUPI poengterte i sitt h\u00f8ringssvar om digitalt grenseforsvar, s\u00e5 er det uansvarlig \u00e5 ikke gj\u00f8re noe.<\/p>\n