{"id":1573,"date":"2019-03-29T14:23:23","date_gmt":"2019-03-29T13:23:23","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=1573"},"modified":"2026-11-02T16:38:59","modified_gmt":"2026-11-02T16:38:59","slug":"arktis-fra-et-amerikansk-militaert-perspektiv","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2019\/03\/29\/arktis-fra-et-amerikansk-militaert-perspektiv\/","title":{"rendered":"Arktis fra et amerikansk milit\u00e6rt perspektiv"},"content":{"rendered":"

I den amerikanske nasjonale forsvarsstrategien fra 2018 er hovedfokus en langsiktig strategisk maktkamp med Kina og Russland. Amerikanerne liker ikke at deres stormaktstatus blir utfordret, men det er nettopp det som har skjedd i Arktis.<\/p>\n

<\/strong>Av: Terje Bru\u00f8ygard<\/p>\n

<\/em>Russland har etablert seg som den sterkeste og mest fremoverlente arktiske nasjon, mens USA har hatt fokus p\u00e5 Midt\u00f8sten og Stillehavet. Russland har investert stort i omr\u00e5det og har planer om \u00e5 ytterligere investere over 700 milliarder kroner i Arktis de neste 5 \u00e5rene. Russland vil fortsette \u00e5 bygge ut infrastruktur for den \u00f8kte skipstrafikken som er ventet \u00e5 \u00f8ke etter hvert som stadig mer is forsvinner.<\/p>\n

Kina viser stor interesse for en slik utvikling og en mulig fremtidig arktisk silkevei. Kina ga i 2018 ut sin f\u00f8rste arktiske strategi, et varsel om at Kina \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en akt\u00f8r. Landet \u00e5pnet sin f\u00f8rste arktiske forskningsstasjon p\u00e5 Svalbard i 2003, og fikk observat\u00f8rstatus i det Arktiske r\u00e5d i 2013. Det er all grunn til \u00e5 tro at Kina mener alvor.<\/p>\n

Arktis har utviklet seg fra \u00e5 v\u00e6re et perifert ingenmannsland til \u00e5 bli et senter for \u00f8konomisk aktivitet og et transittomr\u00e5de mellom strategiske interesser. Arktis knytter Russlands olje og gassindustri til de asiatiske markeder, Kinas produkter til europeiske markeder og den russiske Nordfl\u00e5ten til Atlanterhavet. N\u00e5r Nordpolisen trekker seg tilbake \u00e5pnes nye og raskere kommunikasjonsveier, det avdekkes stadig nye og rike forekomster av olje og gass, og turismen i omr\u00e5det \u00f8ker. Dette gir muligheter og utfordringer. Russland og Kina er de to nasjonene som muligens har sett mest potensiale i dette, mens vi kan forvente \u00f8kt amerikansk fokus fremover.<\/p>\n

I en nylig rapport til Kongressen stilles det sp\u00f8rsm\u00e5l om USA er forberedt p\u00e5 \u00e5 forsvare sine interesser i regionen. Milit\u00e6rt sett er landet langt fra der det \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re. Det ansl\u00e5s i samme rapport at f\u00f8rst i 2030 vil US Navy ha n\u00f8dvendig kompetanse, og etter 2030 oppdatert utstyr, til \u00e5 gjennomf\u00f8re en st\u00f8rre operasjon i omr\u00e5det. Det \u00f8nsker de \u00e5 gj\u00f8re noe med. I 2017 brukte det amerikanske Forsvarsdepartementet 50 milliarder kroner – et norsk forsvarsbudsjett – for \u00e5 bedre kapasitetene i Arktis.<\/p>\n

USA har ogs\u00e5 reetablert sin 2nd Fleet, med Atlanterhavet og Arktis som ansvarsomr\u00e5de. Denne marinestyrken ble tatt ut av tjeneste i 2011, men er n\u00e5 p\u00e5 full fart tilbake og skal v\u00e6re operativ i l\u00f8pet av 2020. En svakhet for amerikanerne i Arktis er mangel p\u00e5 isbrytere. Amerikanerne har i dag tre meget gamle og slitte isbrytere og kan knapt sies \u00e5 ha denne kapasiteten. De har dog planer om \u00e5 anskaffe seks isbrytere de neste \u00e5rene. Kun \u00e9n av disse er s\u00e5 langt finansiert.<\/p>\n

Man kan lese ut av status og ambisjonene i den nasjonale sikkerhets- og forsvarsstrategien at USA ikke kommer til \u00e5 la Russland og Kina dominere Arktis.<\/p><\/blockquote>\n

Man kan lese ut av status og ambisjonene i den nasjonale sikkerhets- og forsvarsstrategien at USA ikke kommer til \u00e5 la Russland og Kina dominere Arktis. Innen 1. juni i \u00e5r skal den amerikanske forsvarsministeren levere en oppdatert arktisk strategi. Den forrige var fra 2016 og hadde i grunn en fortsett-som-f\u00f8r tiln\u00e6rming. Med en \u00abAmerica First\u00bb politikk er det liten tvil om at amerikanske interesser skal fremmes ogs\u00e5 i Arktis, blant annet for \u00e5 hindre at Russland og Kina skal kunne true USA.<\/p>\n

USA har allerede b\u00e5de igangsatt og planlagt tiltak for en mer aktiv hevdelse i Arktis. U.S. Navy planlegger \u00e5 sende marinestyrker til Arktis denne sommeren, for \u00e5 gjennomf\u00f8re “freedom of navigation” operasjoner. Denne type operasjoner handler om \u00e5 vise i praksis hvilke rettigheter amerikanerne mener de har til \u00e5 ferdes p\u00e5 sj\u00f8en i et gitt omr\u00e5de, gjennom internasjonal havrett.<\/p>\n

Dette er det lenge siden amerikanerne har gjort i Arktis, men de har nylig hatt flere slike operasjoner i S\u00f8r-Kinahavet. I tillegg vurderer amerikanerne \u00e5 reetablere en ny base i Beringhavet for \u00e5 underst\u00f8tte fremtidige operasjoner. Den skal kunne ta imot b\u00e5de overflateskip og maritime overv\u00e5kingsfly. I tillegg til \u00e5 utfordre Russland og Kina anses dette som en n\u00f8dvendighet for \u00e5 skaffe seg kunnskap og erfaring om operasjoner i omr\u00e5det.<\/p>\n

USA har i dag ul\u00f8ste konflikter om havretten med b\u00e5de Canada og Russland i Arktis. Konfliktene omhandler blant annet de strategisk viktige passasjene, som Canada og Russland hevder er innenfor sitt territorialfarvann eller interne havomr\u00e5der. USA er uenig med Canada og mener dette er internasjonalt farvann. USA og Russland er uenige om grensene i Beringhavet. Dette kan dog anses som helt uvesentlige bagateller i forhold til det som kommer.<\/p>\n

Med bakgrunn i sin investering i Arktis planlegger Russland i l\u00f8pet av sommeren 2019 \u00e5 legge inn suverenitetskrav langs hele Nord\u00f8stpassasjen fra Barentshavet til Beringstredet, der de blant annet legger inn en klausul om at fremmede marinestyrker m\u00e5 s\u00f8ke 45 dager i forveien om tilgang. Russland gj\u00f8r det meget klart at de ikke \u00f8nsker at USA eller NATO skal flekse muskler langs deres kyst.<\/p>\n

Denne reguleringen st\u00e5r i sterk kontrast til amerikanernes fokus p\u00e5 \u00e5pne sj\u00f8veier som en forutsetning for maritim sikkerhet og global \u00f8konomisk vekst. Det russiske kravet er s\u00e5ledes et uhyre spennende oppspill til amerikanernes “freedom of navigation” operasjoner. \u00c5pne sj\u00f8veier er en av b\u00e6rebjelkene til amerikansk utenrikspolitikk. Utfallet av denne interessekollisjonen er usikker.<\/p>\n

\u00c5pne sj\u00f8veier er en av b\u00e6rebjelkene til amerikansk utenrikspolitikk. Utfallet av denne interessekollisjonen er usikker.<\/p><\/blockquote>\n

Aktiviteten i Arktis vil dramatisk \u00f8ke de neste \u00e5rene og omr\u00e5det kan ende opp som en arena der USA, Russland og Kina bryter krefter. Tukydids tese om frykt, \u00e6re og interesser som \u00e5rsak til konflikt minner oss om usikkerheten som kan oppst\u00e5 mellom en etablert stormakt og en voksende utfordrer. I slike maktkamper, der de fleste involverte har en eller annen form for allianse og konfliktlinjene har forgreininger, kan en gnist f\u00f8re til overtenning. Den varslede aktivitet med amerikanske “freedom of navigation” operasjoner, russisk hevd og offensiv kinesisk inntreden i omr\u00e5det blir uhyre spennende \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5. Selv kanadierne rasler med sablene og forbereder reaksjoner. Selvf\u00f8lgelig ikke milit\u00e6rt, men diplomatisk. Det er ingen grunn til \u00e5 tro at amerikanerne vil sitte rolig \u00e5 se p\u00e5 at Russland og Kina vokser seg enda sterkere i Arktis. Samtidig er det heller ingen grunn til \u00e5 tro at Russland vil gi fra seg sin posisjon eller at Kina vil oppgi sin ambisjon.<\/p>\n

En tilspissing av territorielle krav og tolkninger av internasjonalt lovverk i Arktis kan ogs\u00e5 utfordre Norge. Vi kan havne i klem mellom et Russland som allerede har styrket seg betraktelig i Arktis og et USA som har som ambisjon \u00e5 ta sin rettmessige plass i omr\u00e5det. Det er ingen som betviler at Svalbard er en del av Norge, men \u00f8ygruppens unike legale rammeverk utgj\u00f8r en potensiell uenighet, der Norge kan vise seg \u00e5 bli st\u00e5ende farlig alene. Norges hevd p\u00e5 en eksklusiv \u00f8konomisk sone rundt Svalbard er utfordret, ikke bare av Russland, men i enda st\u00f8rre grad av NATO-allierte som Island, Danmark, Spania og Storbritannia. USA har forel\u00f8pig tatt en litt avventende posisjon. Kina er en signaturstat i Svalbardtraktaten og har nylig markert sine interesser p\u00e5 \u00f8ygruppen til \u00e5 v\u00e6re blant annet forskning, gruvedrift og turisme. Det kan bli spennende \u00e5 se hvordan denne ambisjonen spilles ut de neste \u00e5rene.<\/p>\n

Det er ingen som betviler at Svalbard er en del av Norge, men \u00f8ygruppens unike legale rammeverk utgj\u00f8r en potensiell uenighet, der Norge kan vise seg \u00e5 bli st\u00e5ende farlig alene.<\/p><\/blockquote>\n

Hva har s\u00e5 en skjerpet amerikansk milit\u00e6r strategi i Arktis, rettet mot \u00e5 kontre russisk og kinesisk posisjonering, \u00e5 si for Norge og v\u00e5rt forsvar? Vel, f\u00f8rst og fremst er dette diplomatiske utfordringer, som m\u00e5 m\u00f8tes med fredelige midler og internasjonalt samarbeid. Samtidig er det slik at diplomati ofte m\u00e5 f\u00f8lges ad med de \u00f8vrige av statens virkemidler, ogs\u00e5 milit\u00e6re. P\u00e5 kort sikt kan vi prioritere den strukturen vi har, slik at v\u00e5r posisjon i strategiske sp\u00f8rsm\u00e5l i Arktis blir mer troverdig. Seilingsd\u00f8gn, flytimer og \u00f8vingsaktivitet er ikke bare et middel for \u00e5 oppn\u00e5 bedre operativ status, men det er ogs\u00e5 et signal om at vi mener alvor. Hvis vi har kontinuerlig tilstedev\u00e6relse i v\u00e5re omr\u00e5der, i lufta, p\u00e5 sj\u00f8en og p\u00e5 land, sier dette noe. Om fart\u00f8yene ligger til kai, flyene st\u00e5r i hangaren og h\u00e6ren sitter p\u00e5 brakka sier dette noe annet. Hva vi trener p\u00e5, hvem vi trener med og hvor vi trener, sier mye om hvordan Norge som stat tenker \u00e5 beskytte sine interesser. Aktiviteten i Forsvaret gir f\u00f8lgelig signal til b\u00e5de allierte og andre akt\u00f8rer i omr\u00e5det.<\/p>\n

Utviklingen p\u00e5 lang sikt kommuniserer enda sterkere hvilke interesser vi har. Det at Norge kj\u00f8per nye F-35 og nye maritime overv\u00e5kingsfly kommuniserer at vi er en sterk partner til USA og at vi er villige til \u00e5 forsvare v\u00e5re interesser. N\u00e5r det gjelder ub\u00e5ter, ser det ut til at vi reduserer fl\u00e5ten fra seks til fire og at vi reduserte antall fregatter fra fem til fire. Det kan hende det kan v\u00e6re klokt \u00e5 vurdere \u00e5 \u00f8ke b\u00e5de antall ub\u00e5ter, erstatte den skadde fregatten og anskaffe ytterligere et antall fart\u00f8y spesialdesignet for Arktis.<\/p>\n

Norsk landmakt har ogs\u00e5 en grenseflate til amerikansk strategi. Samtrening og samarbeid med en kompetent arktisk nasjon som Norge er h\u00f8yt verdsatt ogs\u00e5 for landstyrker. Ivaretagelse og beskyttelse av amerikansk forh\u00e5ndslagring er viktig, spesielt for marinekorpset. En amerikansk amfibisk brigadestridsgruppe er avhengig av et landkomponentniv\u00e5 over dagens brigadeniv\u00e5. Videre s\u00e5 er den geostrategiske betydning Norge har for USA stor b\u00e5de for forsvaret av amerikansk fastland og for deres evne til \u00e5 operere i Atlanterhavet. En potensiell fiende som kontrollerer norsk territorium vil v\u00e6re sv\u00e6rt ubehagelig for USA. Derfor b\u00f8r ingen heve p\u00e5 \u00f8yebrynene n\u00e5r Sjef H\u00e6ren sier at vi trenger en brigade til. En brigade til vil tette noe av kapasitetsgapet p\u00e5 norsk territorie ved \u00e5 kunne beskytte mer av den landbaserte infrastrukturen og gi mer fleksibilitet, robusthet og utholdenhet.<\/p>\n

Det er ingen tvil om at det blir spennende \u00e5 se hvilken retning en ny amerikansk strategi i Arktis tar. USA har ambisjoner om \u00e5 forbli den globale supermakt. Amerikanerne er klar over at Russland har et forsprang i Arktis og at Kina er en joker. Det kan bety \u00f8kt milit\u00e6r amerikansk aktivitet, mer investering, tettere samarbeid og skjerpet politikk. Norge m\u00e5 som en arktisk akt\u00f8r balansere tre hensyn. Vi m\u00e5 fortsatt vise v\u00e5r lojalitet med amerikanerne og NATO, vi m\u00e5 jobbe for et godt naboskap med Russland og vi m\u00e5 hevde v\u00e5re rettigheter i Arktis p\u00e5 en troverdig m\u00e5te.<\/p>\n

Artikkelen ble f\u00f8rst publisert i NOF<\/a> og High North News<\/a>, 29.03.19.<\/em><\/p>\n

\"\"<\/p>\n


\nNy artikkelserie om Arktis sett fra ulike land<\/strong><\/em>
\nMange land fornyer n\u00e5 sine strategier for Arktis. Hvilken betydning har det for norsk suverenitet og sikkerhet? UTSYN skal produsere en rekke artikler p\u00e5 dette feltet gjennom v\u00e5ren. Prosjektet er et samarbeid mellom UTSYN, Norges offisers-og spesialistforbund (NOF) og NTL Forsvaret.<\/em><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I den amerikanske nasjonale forsvarsstrategien fra 2018 er hovedfokus en langsiktig strategisk maktkamp med Kina og Russland. Amerikanerne liker ikke at deres stormaktstatus blir utfordret, men det er nettopp det som har skjedd i Arktis. Av: Terje Bru\u00f8ygard Russland har etablert seg som den sterkeste og mest fremoverlente arktiske nasjon, mens USA har hatt fokus…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1576,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[13],"class_list":["post-1573","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nordomraadene","tag-aktuelt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1573","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1573"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1573\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6201,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1573\/revisions\/6201"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1573"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1573"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1573"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}