{"id":1595,"date":"2019-04-04T08:56:27","date_gmt":"2019-04-04T06:56:27","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=1595"},"modified":"2026-11-02T16:38:59","modified_gmt":"2026-11-02T16:38:59","slug":"blikket-i-glasskulen-nato-de-neste-70-ar","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2019\/04\/04\/blikket-i-glasskulen-nato-de-neste-70-ar\/","title":{"rendered":"Blikket i glasskulen: NATO de neste 70 \u00e5r"},"content":{"rendered":"

Hvordan vil det g\u00e5 med NATO? Vil alliansen overleve de neste 70 \u00e5r? Hvilke utfordringer vil alliansen i s\u00e5 fall m\u00e5tte h\u00e5ndtere?
\n<\/strong>
\nAv: Karsten Friis, NUPI<\/em><\/p>\n

\n

Sammendrag:<\/strong> Artikkelen spekulerer p\u00e5 fremtiden og fors\u00f8ker \u00e5 se inn i glasskulen og peke p\u00e5 noen mulige utviklingstrekk. Friis argumenterer at NATO trolig vil best\u00e5, men dens relevans vil avhenge av hvor tilpasningsdyktig den er i forhold til nye utfordringer. I tillegg m\u00e5 verdifellesskapet og solidariteten best\u00e5 om alliansen skal v\u00e6re noe mer enn en papirtiger. P\u00e5 kort sikt er det de transatlantiske relasjonene som bekymrer mest, mens klimaendringer og migrasjon, samt den raske digitaliseringen av samfunnene v\u00e5re, er trender som vil utfordre NATO p\u00e5 sikt.<\/em><\/p>\n

\n

Innledning\u00b9<\/h2>\n

NATO har overlevd flere st\u00f8rre endringer gjennom sine 70 \u00e5r. Alliansen har beveget seg fra \u00e5 v\u00e6re prim\u00e6rt en milit\u00e6r organisasjon for kollektivt forsvar, via demokratisering og inkludering av nye medlemmer i Europa, via internasjonale kriseh\u00e5ndteringsoppgaver, og s\u00e5 tilbake til \u00e5 legge vekt p\u00e5 avskrekking og kollektivt forsvar igjen. Det har heller ikke manglet p\u00e5 kriser og uenigheter gjennom denne tiden. For eksempel skapte b\u00e5de \u00abdobbeltvedtaket\u00bb \u2013 om utplassering av mellomdistanseraketter i 1979 \u2013 og USAs krig mot Irak i 2003, store splittelser over Atlanteren og innad i Europa. Men NATO overlevde krisene og tilpasset seg en ny tid. Kan vi forvente at NATO vil fortsette \u00e5 tilpasse seg nye rammebetingelser \u2013 og dermed best\u00e5 ogs\u00e5 de neste 70 \u00e5r? Hvilke utfordringer vil alliansen i s\u00e5 fall m\u00e5tte h\u00e5ndtere? I denne artikkelen vil jeg spekulere litt \u2013 fors\u00f8ke \u00e5 se inn i glasskulen og peke p\u00e5 noen mulige utviklingstrekk.<\/p>\n

Vil NATO best\u00e5 om 70 \u00e5r?<\/h2>\n

Det er en kjent sak at internasjonale organisasjoner sjelden legges ned. De justerer heller p\u00e5 form\u00e5let sitt, tilpasser seg en ny tid, slik NATO gjorde etter den kalde krigens slutt da mange forventet dens oppl\u00f8sning. Atlanterhavspakten er tidl\u00f8st formulert. Den referer riktignok til FN-charteret, men nevner ikke Sovjetunionen eller andre mulige trusler, bare \u00abv\u00e6pnet angrep\u00bb. Sikkerhetsallianser som NATO er i tillegg kanskje ekstra resistente mot nedleggelse da de til en viss grad kan sammenlignes med forsikringspolise. Man kan aldri avskrive at man kan f\u00e5 bruk for den, derfor beholder man den, for \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 den sikre siden. Et av f\u00e5 unntak i nyere tid er Vestunionen (WEU), som var en slags forl\u00f8per til NATO, og som stort sett var en sovende organisasjon gjennom hele den kalde krigen. Gradvis tok ogs\u00e5 EU over flere av WEUs funksjoner som ramme for et begrenset sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid blant europeiske allierte. Det var imidlertid ikke f\u00f8r etter EUs Lisboa-traktat i 2009 etablerte en felles forsvars- og sikkerhetspolitikk at man begynte prosessen med \u00e5 legge ned WEU, og f\u00f8rst i 2011 ble det en realitet. Vi kan derfor trygt formode at NATO vil best\u00e5 ogs\u00e5 om 70 \u00e5r. Det mer interessante sp\u00f8rsm\u00e5let er om NATO kun vil eksistere som et nytt WEU, en papirorganisasjon uten reelt innhold, eller om den vil ha klart \u00e5 omstille seg i takt med tiden.<\/p>\n

Det er mange som mener at krigens vesen ikke endrer seg over tid, bare dens karakter (Gat, 2006). Det betyr at evnen til \u00e5 ut\u00f8ve \u2013 og forsvare seg mot \u2013 massiv, organisert voldsmakt, sannsynligvis vil beh\u00f8ves ogs\u00e5 om 70 \u00e5r. I s\u00e5 fall, kan vi anta at NATO fortsatt vil v\u00e6re knyttet til et milit\u00e6rapparat som er ment \u00e5 h\u00e5ndtere den \u00f8vre enden av krisespekteret. Hvordan dette apparatet vil se ut, er imidlertid mer usikkert. Men man kan ikke se bort fra at alliansen vil ligne ganske mye p\u00e5 den vi kjenner i dag: en kollektiv forsvarsallianse basert p\u00e5 en kombinasjon av konvensjonelle og kjernefysiske v\u00e5pen, holdt sammen av et felles liberal-demokratisk verdisett. Det er imidlertid interne utfordringer i det transatlantiske fellesskap disse dager, som kan i verste fall kan ha dramatiske f\u00f8lger for NATO.<\/p>\n

USA er og blir b\u00e6rebjelken i alliansen. President Trumps NATO-kritiske holdninger har v\u00e6rt tydelig siden f\u00f8r han ble valgt, men hans ulike utspill har likevel skapt stor intern uro om USAs villighet til \u00e5 st\u00f8tte opp under sine allierte. Aldri tidligere har NATO erfart s\u00e5 svakt amerikansk lederskap. Selv om noe av dette kan tilskrives Trumps personlige egenart, representerer han samtidig krefter i USA som ser mer mot Asia enn mot Europa \u2013 og som foretrekker en mer tilbakeholden utenrikspolitikk. Derfor kan man ikke, i samme grad som tidligere, ta USAs sikkerhetspolitiske engasjement i Europa like for gitt. Et scenario der USA trekker seg ut av NATO, kan ikke utelukkes (Whiton, 2019).<\/p>\n

Et NATO uten USA vil v\u00e6re en helt annen organisasjon, b\u00e5de milit\u00e6rt og politisk \u2013 om alliansen i det hele tatt ville overlevd et slikt sjokk. Uten USAs kjernefysiske paraply vil den strategiske sikkerhetsdynamikken i Europa trolig endres radikalt. Ogs\u00e5 konvensjonelt er Europa prisgitt USA. Et svekket amerikansk foravtrykk i Europa vil kreve langt tettere europeisk forsvarspolitisk samarbeid, i rammen av NATO og\/eller EU. Vi har allerede sett spede initiativ i s\u00e5 m\u00e5te n\u00e5, men det er langt frem f\u00f8r de samlede europeiske forsvarene kan sees p\u00e5 som \u00e9n slagkraftig enhet. Som Julian Lindley-French har formulert det: Det vil ikke bli en EU-h\u00e6r f\u00f8r man har en EU-regjering. S\u00e5 lenge europeiske stater er lite villige til \u00e5 gi slipp p\u00e5 kontroll over egne milit\u00e6re styrker, er forsvarssamarbeid det beste man kan oppn\u00e5, ikke forsvarsintegrasjon. (Lindley-French, 2019) En br\u00e5 nedskalering av USAs engasjement i Europa vil derfor trolig medf\u00f8re mange \u00e5r med uro og usikkerhet i Europa \u2013 inkludert i Norge.<\/p>\n

Et annet utfordrende scenario er om USA vil kreve mer globalt engasjement og st\u00f8tte fra europeiske land, for eksempel i konflikter i Asia som europeiske land i utgangspunktet ikke \u00f8nsker \u00e5 bli trukket inn i. Dette kan bli krevende \u00e5 h\u00e5ndtere \u2013 men samtidig prisen man m\u00e5 betale for fortsatt amerikanske sikkerhetsgarantier i Europa. USAs forhold til NATO vil ha helt avgj\u00f8rende betydning for alliansens utvikling fremover \u2013 og kan ikke lenger regnes som en konstant. Det vil bli endringer, men hvor dramatiske og plutselige de blir vet vi ikke. Men Europa b\u00f8r forberede seg.<\/p>\n

P\u00e5 lengre sikt er det i alle fall to trender, med sikkerhetspolitiske implikasjoner, som neppe forsvinner. Den f\u00f8rste er at klimaendringene vil forverres, selv med de mest optimistiske anslagene om fremtidige utslippskutt (IPCC, 2018). Den andre er den s\u00e5kalte \u00abfjerde industrielle revolusjon\u00bb, som vil f\u00f8re til dyptgripende samfunnsendringer (Schwab, 2017). La meg derfor dvele ved disse to, vel vitende om at en rekke andre ting selvsagt ogs\u00e5 vil p\u00e5virke oss de neste 70 \u00e5r.<\/p>\n

Klimaendringer og migrasjon<\/h2>\n

Klimaendringene vil trolig f\u00e5 sikkerhetspolitiske konsekvenser. Det blir for eksempel mest sannsynlig vanskeligere \u00e5 produsere mat mange steder p\u00e5 kloden. Begrensede vannressurser kombinert med ustabilt og ekstremt v\u00e6r vil bidra til matknappheten. Dette kan i seg selv kan utl\u00f8se krig og konflikt. Det kan ogs\u00e5 f\u00f8re til at store befolkningsgrupper migrerer til tryggere omr\u00e5der med bedre fremtidsutsikter. Gitt at b\u00e5de matmangel og konflikter f\u00e5r folk til \u00e5 bevege seg, er migrasjon en alvorlig global utfordring. Det er mange som har p\u00e5pekt at dagens migrasjonsstr\u00f8m over Middelhavet bare er begynnelsen p\u00e5 det som kommer om noen \u00e5r.<\/p>\n

Allerede i dag sliter NATO med \u00e5 finne sin rolle her. Jagerfly og ub\u00e5ter er lite effektive redskap til \u00e5 h\u00e5ndtere eller begrense migrasjonsstr\u00f8mmer. Samtidig er dette noe av det som opptar europeiske borgere mest. Det er frykt og uro, og krav om at regjeringene handler. Det er derfor ikke utenkelig at de s\u00f8r-europeiske landene i \u00f8kende grad vil kreve at innsatsen de gj\u00f8r p\u00e5 dette feltet teller inn i alliansens regnskap med hensyn til ressursbruk p\u00e5 sikkerhet. Om folk flest i \u00f8kende grad oppfatter at trusselen mot stabilitet, sikkerhet og velferd kommer fra migrasjon, vil de ogs\u00e5 kreve at statens maktapparat prioriterer dette. Kystvakt, politi, gendarmeri, etterretning og annen lettere voldsmakt vil trolig fortsatt v\u00e6re de mest relevante virkemidlene, men det kan vise seg vanskelig for NATO avst\u00e5 fra \u00e5 bidra til l\u00f8sninger. Det vil i s\u00e5 fall si at NATO ogs\u00e5 m\u00e5 tenke kollektiv sikkerhet i en slik kontekst, og inkorporere flere sivile virkemidler i sitt repertoar.<\/p>\n

NATO kan alts\u00e5 neppe begrense seg til \u00e5 kun fokusere p\u00e5 konvensjonell kollektiv sikkerhet, skal den forbli relevant ogs\u00e5 i fremtiden. Vesten har de siste par hundre \u00e5r organisert oss basert p\u00e5 et skille mellom ekstern sikkerhet, som det milit\u00e6re h\u00e5ndterer, og intern sikkerhet, som politiet h\u00e5ndterer. Denne oppdelingen er et resultat av en historisk utvikling og av det r\u00e5dende trusselbildet: statens voldsmonopol gjorde det tilstrekkelig med politi internt, mens det antatt anarkiske internasjonale system muliggjorde at andre stater kunne angripe utenfra. Selv om det godt er mulig at dette til en viss grad vil v\u00e6re bildet ogs\u00e5 om 70 \u00e5r, betyr ikke det at skillet mellom politi og forsvar, innside og utside, er like relevant som det engang var. S\u00e5kalte \u00abnye trusler\u00bb, som terrorisme og digitale angrep, har allerede utfordret dette skillet. Eksisterende sikkerhetsorganisasjoner har slitt med \u00e5 respondere p\u00e5 en effektiv m\u00e5te og v\u00e6rt hemmet av et legalt rammeverk tilpasset en annen tid.<\/p>\n

Nasjonale sikkerhetsorganisasjoner vil derfor i st\u00f8rre grad m\u00e5tte kunne avdekke og respondere p\u00e5 trusler b\u00e5de innenfra og utenfra landets grenser. De m\u00e5 kunne v\u00e6re relevante i hele krisespekteret, og bidra til sosial sikkerhet i det daglige \u2013 og ikke kun begrense seg til \u00e5 forsvare en formell suverenitet mot grensekrenkelser. Vestlige lands forsvar kan alts\u00e5 ikke begrense seg til \u00e5 forsvare en nisje i sikkerhetsbildet, de kan ikke kun konsentrere seg om det \u00f8vre krisespekteret. Denne utviklingen har vi alt sett i forbindelse med internasjonale stabiliseringsoperasjoner, og i nasjonale krisesituasjoner i forbindelse med terrorhandlinger. Det er infanterister i gatene i Brussel og Paris. Slike operasjoner vil trolig fortsette. Vi skal derfor ikke se bort fra at skillet mellom politi og forsvar gradvis viskes ut, eller svekkes betydelig, over tid. For \u00e5 v\u00e6re relevant ogs\u00e5 for disse oppgavene, vil ogs\u00e5 NATO m\u00e5tte tilpasse seg.<\/p>\n

Teknologi og konflikt<\/h2>\n

Det andre utviklingstrekket jeg skal dvele ved er den s\u00e5kalt \u00abfjerde industrielle revolusjon\u00bb. Det det er snakk om er en ganske n\u00e6r fremtid der digitaliseringen blir s\u00e5 altomfattende at den blir en integrert del av livene v\u00e5re, p\u00e5 individ, samfunns- og statsniv\u00e5. Teknologi som er autonom, selvl\u00e6rende og intelligent, vil kunne ta over en rekke samfunnsfunksjoner, l\u00f8se oppgaver og finne helt nye l\u00f8sninger p\u00e5 n\u00e6r sagt alle samfunnsfelt. Dette skrives og spekuleres mye om dette i disse dager. Ikke alt er like seri\u00f8st, det er en god del science fiction-scenarioer i media, og referanser til filmer som Terminator og liknende (Doyle, 2013; Reichborn-Kjennerud, 2018). Men at de potensielle implikasjonene av den digitale revolusjonen p\u00e5 arbeidsliv, \u00f8konomi, helse, og kommunikasjon er store, synes hevet over tvil. I tillegg til denne utviklingen i det digitale domenet, skjer det ogs\u00e5 mye p\u00e5 fornybare energikilder, batteri- og fordelingskapasitet mv. I beste fall kan gjennombrudd her bidra til \u00e5 redusere noen av implikasjonene s\u00f8m f\u00f8lger klimaendringene, men det er for tidlig \u00e5 si.<\/p>\n

Den fjerde industrielle revolusjon vil knytte v\u00e5re liv enda tettere til det digitale enn i dag. Utviklingen av kunstig intelligens peker i retning av maskiner med noe som kan minne om menneskelige sanser en gang i fremtiden. Det vil si maskiner som kan l\u00e6re og generalisere, og i ytterste konsekvens ha en form for (selv)bevissthet. Dette er langt frem, men utviklingen g\u00e5r samtidig raskt. Uansett, f\u00f8r vi eventuelt kommer s\u00e5 langt, vil utbredelsen av automatiserte systemer og smal kunstig intelligens, p\u00e5virke oss. Det vil gj\u00f8re oss enda mer globalt (eventuelt regionalt) integrert, med komplekse verdikjeder p\u00e5 tvers av land og sektorer. Det gir enorme muligheter for effektivisering, redusering av transportkostnader mv, og ikke minst nye l\u00f8sninger og n\u00e6ringer.<\/p>\n

Samtidig vil den fjerde industrielle revolusjon medf\u00f8re en rekke nye samfunnsmessige s\u00e5rbarheter som kan utnyttes av en motstander i en konflikt. Da snakker vi om en videref\u00f8ring av dagens ikke-kinetiske digitale v\u00e5pen, der avanserte algoritmer kan brukes til b\u00e5de \u00e5 finne svakheter i motstanderens systemer, og til \u00e5 stadig oppdatere og forbedre egne systemer.<\/p>\n

Skillet mellom indre og ytre sikkerhet blir da enda mindre relevant enn i dag. Ideen om et forsvar som passer p\u00e5 grensene mot fiendtlig inntrengning, fremst\u00e5r noe pass\u00e9 n\u00e5r samfunnet drives av digitale systemer som er i et globalt digitalt nett, med sky-l\u00f8sninger, serverparker i utlandet, der programvare og operasjonssystemer er utenlandske og driftes fra utlandet, der intelligente og autonome systemer styrer store deler av samfunnet v\u00e5rt, og der store multinasjonale selskaper har mer makt enn de fleste stater. I ytterste konsekvens vil samfunnet bli bio-konvergent (alts\u00e5 konvergering av biologiske, fysiske og digitale systemer), med andre ord en nettverking av \u00abalt\u00bb. Full suverenitet eller autonomi i det digitale rom vil v\u00e6re en umulighet for alle land unntatt muligens Kina og USA. Alle andre vil v\u00e6re fullstendig avhengig av en internasjonal orden, et system der stater, virksomheter og individets interesser og sikkerhet kan ivaretas samtidig.<\/p>\n

Forsvarsindustrien er selvsagt for lengst i gang med \u00e5 se p\u00e5 muligheter denne utviklingen gir. Vi har allerede sett ubemannede og semi-autonome v\u00e5penplattformer, i luften og i havet, og nye l\u00f8sninger utvikles stadig. I USA har forsvarsindustrien innsett at de ikke lenger er ledende p\u00e5 dette feltet, og fors\u00f8ker \u00e5 hive seg p\u00e5 de private teknologiselskapene. Det snakkes om at svermer av autonome droner som kan sl\u00e5 ut en motstander p\u00e5 lang avstand, med minimal menneskelig involvering p\u00e5 det operasjonelle plan (Husain, 2017). Samtidig lager man tilsvarende autonome forsvarssystemer, der forvarsdroner p\u00e5 egen h\u00e5nd kan lete etter angrepsdroner og uskadeliggj\u00f8re dem f\u00f8r de n\u00e5r frem til m\u00e5let. Integrerte l\u00f8sninger mellom roboter og mennesker, s\u00e5kalt kentaur-krigf\u00f8ring, er ogs\u00e5 noe det forskes mye p\u00e5 i disse dager, og som man kan anta det vil bli mer av i fremtiden.2<\/strong><\/p>\n

Vel s\u00e5 interessant er hva dette betyr for milit\u00e6re organisasjoner. Kan man egentlig i fremtiden i det hele tatt skille mellom sivil og milit\u00e6r sektor \u2013 eller blir de s\u00e5 integrert og avhengige av hverandre at det ikke lenger gir mening? Allerede i dag diskuteres det hvor terskelen g\u00e5r for at et digitalt angrep skal kunne regnes som alvorlig nok til \u00e5 utl\u00f8se Artikkel 5 i NATO-traktaten. Mange ser da for seg at fysisk \u00f8deleggelse og d\u00f8d, med andre ord konvensjonelle, analoge kriterier, skal v\u00e6re utslagsgivende. Men man kan oppn\u00e5 sv\u00e6rt mye politisk effekt gjennom ulike former for digital sabotasje og manipulasjon. N\u00e5r et lands kommunikasjonssystemer eller finanssystemer forpurres, har dette store negative virkninger i hele samfunnet. Det blir derfor litt for enkelt \u00e5 \u00abm\u00e5le\u00bb digitale angrep i analoge termer som d\u00f8d og fysisk \u00f8deleggelse.<\/p>\n

Videre betyr dette at de tradisjonelle forsvarsplattformene kanskje ikke lenger vil v\u00e6re like relevante. Om en fiende for eksempel bruker en sverm av autonome droner til \u00e5 angripe en motstander, kan de g\u00e5 rett p\u00e5 motstanderens vitale samfunnsfunksjoner. Hvorfor g\u00e5 veien om en fregatt eller en annen forsvarsplattform? I s\u00e5 fall m\u00e5 det fysiske forsvaret av vitale samfunnsfunksjoner gj\u00f8res lokalt der de er \u2013 med relevant teknologi. Samtidig kan de alts\u00e5 angripes digitalt, og i verste fall kan systemene lammes eller \u00f8delegges. Forsvaret av dette skjer selvsagt ikke fra det vi i dag forbinder med en milit\u00e6r v\u00e5penplattform, men fra et konglomerat der milit\u00e6r, sivil og privat sektor alle er involvert. Den legale og organisatoriske arkitekturen for slike digitale forsvarssystemer er bare i st\u00f8peskjeen, men vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for \u00e5 opprettholde vitale samfunnsfunksjoner i en konflikt. Igjen ser vi at skillet mellom intern og ekstern sikkerhet, mellom ansvarsomr\u00e5dene for politi og forsvar, utfordres. I tillegg blir skillet mellom privat og offentlig sektor i \u00f8kende grad utvisket, i alle fall i Vesten. I Kina er staten, og kommunistpartiet, langt tettere knyttet opp til industrien. Dette i seg selv skaper utfordringer n\u00e5r de samtidig opererer og konkurrerer i et \u00e5pent, vestlig marked.<\/p>\n

Vil NATO tilpasse seg?<\/h2>\n

Dersom grunnleggende sikkerhetsstrukturer endres som f\u00f8lge av de utviklingstrekkene jeg har skissert her, vil naturlig nok NATO m\u00e5tte gj\u00f8re det samme. Vi ser allerede i dag hvordan NATO styrker sitt samarbeid med EU p\u00e5 trusler knyttet til hybride trusler og digitale angrep. NATO har ogs\u00e5 lenge hatt en sivil beredskapsdimensjon, der sivilsamfunnets motstandsdyktighet har v\u00e6rt et fokusomr\u00e5de. Syv samfunnsmessige basisfunksjoner er identifisert (styring, energi, migrasjon, vann, epidemi, kommunikasjon og transport), der hybride trusler og trusler i det digitale rom allerede er pekt ut.3<\/strong> NATOs bidrag til den totale sikkerheten for alliansens land, samfunn og individ vil m\u00e5tte fortsette \u00e5 utvikle seg i denne retningen, skal NATO v\u00e6re relevant ogs\u00e5 i en ny tid. Samtidig som kinetisk kampkraft og -evne opprettholdes. NATO kan ikke kun fokusere p\u00e5 \u00e5 forsvare egen systemer mot angrep, like lite som alliansens forsvar kan begrense seg til \u00e5 forsvare seg selv. De m\u00e5 bli relevante til \u00e5 bidra ogs\u00e5 i andre typer alvorlige kriser.<\/p>\n

Gitt utviklingen beskrevet over, med mulige dramatiske utslag av klimaendringene, vil NATOs kriseh\u00e5ndtering og partnerskap med andre land, fortsatt v\u00e6re viktig. Fremtidige NATO-deployeringer i kriseomr\u00e5der \u00about of area\u00bb, vil fortsatt v\u00e6re ganske sannsynlig. Dette vil ogs\u00e5 selvsagt v\u00e6re et bidrag i kollektivt forsvar \u2013 i betydningen samfunnsforsvar mot potensielle ukontrollerte migrasjonsstr\u00f8mmer. Tiden med internasjonale krise-operasjoner er derfor neppe forbi \u2013 dersom noen hadde trodd det. Men hvordan vil disse operasjonene se ut? Vil teknologi muliggj\u00f8re fjernstyrte operasjoner langt borte, slik USA i dag utf\u00f8rer UAV-baserte bombetokt og overv\u00e5kningsoperasjoner rundt omkring i verden? Kan NATO st\u00f8tte partnerland med \u00e5 kontrollere migrasjon uten \u00e5 fysisk v\u00e6re der? Hva er de legale og etiske konsekvensene av en slik utvikling for NATO?<\/p>\n

Verdier og normer<\/h2>\n

Richard Ned Lebow argumenterer i boken Why Nations Fight (2010) at den viktigste \u00e5rsaken til krig gjennom de siste \u00e5rhundrene har v\u00e6rt knyttet til \u00abspirit\u00bb, det vil si slike ting som \u00e6re, respekt, anerkjennelse, renomm\u00e9 og liknende. Respekt og anerkjennelse er noe man f\u00e5r fra likesinnede andre, det vil si de man deler verdisyn med og selv respekterer. Dette gjelder i stor grad ogs\u00e5 stater, viser det seg. Imidlertid vil den kulturelle konteksten av hva man f\u00e5r respekt og anerkjennelse for, endre seg. Selv om konger og fyrster i tidligere tider ble respektert om de var gode krigere, g\u00e5r ikke NATO-land til krig for \u00e5 oppn\u00e5 \u00e6re \u2013 snarere tvert imot. En aggressiv oppf\u00f8rsel, slik som Russlands angrep p\u00e5 Ukraina, blir sett ned p\u00e5 i Vesten, slik de kulturelle kodene er i dag. Hvordan de er om 70 \u00e5r, vet vi selvsagt ikke, men de grunnleggende vestlige verdiene har ikke endret seg radikalt p\u00e5 de 70 \u00e5rene NATO har eksistert s\u00e5 langt. Atlanterhavspakten er tidl\u00f8s, og er som nevnt basert p\u00e5 FN-pakten og p\u00e5 felles liberale verdier: \u00abDe er besluttet p\u00e5 \u00e5 trygge sine folks frihet, felles kulturarv og sivilisasjon, som er bygd p\u00e5 grunnsetningene om folkestyre, individets frihet og rettens herred\u00f8mme.\u00bb4<\/strong> Om NATO best\u00e5r, er det med samme pakt intakt.<\/p>\n

Selv dagens nasjonalistiske og anti-liberale str\u00f8mmer i Europa er langt fra entydige. De b\u00e6rer med seg xenofobiske og rasistiske element, men de inneholder ogs\u00e5 en demokratisk folkelig reaksjon fra borgere som f\u00f8ler seg ekskludert fra vekst og velferd. Det siste er ikke veldig forskjellig fra hvordan de sosialdemokratiske bevegelsene oppstod i Europa. Det handler om frihet og likhet, og om den grunnleggende samfunnskontrakten mellom borgere og stat. Selv om vestlige liberale verdier utfordres i disse dager, betyr det alts\u00e5 ikke det samme som at de st\u00e5r for fall.<\/p>\n

Imidlertid kan vi ikke se bort fra at alternative verdisett, med utgangspunkt i Asia og s\u00e6rlig Kina, kan f\u00e5 st\u00f8rre global utbredelse de neste ti\u00e5rene. Gitt Kinas og Asias relative vekst i forhold til Vesten, b\u00e5de \u00f8konomisk og befolkningsmessig, ville noe annet v\u00e6rt overraskende. Dermed kan vi ikke utelukke at ulike og motsatte oppfatninger om \u00e6re, respekt og renomm\u00e9 kan vise seg, i tr\u00e5d med Lebows funn, \u00e5 bli \u00e5rsaken til nye konflikter og kriger i \u00e5rene som kommer. Om NATO blir involvert i dem er ikke like sikkert, men at NATO-land kan bli det, er fullt mulig.<\/p>\n

Konklusjon<\/h2>\n

Et NATO i 2089 vil fortsatt holdes sammen av et vestlig verdifellesskap som skaper solidaritet og samhold \u2013 \u00e9n for alle, alle for \u00e9n. Vi kan h\u00e5pe at dette samholdet ogs\u00e5 har bidratt til \u00e5 bevare fred og stabilitet i og rundt Europa gjennom hele denne perioden. Dette vil kreve at NATO tilpasser seg nye tider og trender og at den oppfattes som relevant av alliansepartnerne. Uten dette er alliansen lite verd. Som Fran\u00e7ois Heisbourg ved International Institute for Strategic Studies, nylig uttrykte det: NATO og alliansen er som kirken og religionen. Forsvinner det siste, hjelper det lite at det f\u00f8rste best\u00e5r (Hoffmann, 2019).<\/p>\n

Det er verdifellesskapet og den politiske solidariteten som utgj\u00f8r alliansen, NATO er blott en organisasjon. \u00c5 gj\u00f8re organisasjonen NATO relevant er n\u00f8dvendig \u2013 men ikke n\u00f8dvendigvis tilstrekkelig \u2013 for at alliansesolidariteten vedlikeholdes. Det bl\u00e5ser hardt i det vestlige fellesskapet for tiden, og det ser ikke s\u00e5 lyst ut med tanke p\u00e5 fremtiden. Men tidene kan endre seg igjen. Ting vil neppe g\u00e5 tilbake dit de engang var, men det gj\u00f8r de sjelden. Men de transatlantiske b\u00e5nd er s\u00e5pass sterke at de neppe forsvinner over natten. Handel og kulturfellesskap er fortsatt viktig. Vi kan derfor h\u00e5pe at NATO ogs\u00e5 i fremtiden vil bidra til fortsatt vestlig samhold, og ikke ende opp som et offer for et splittet vesten, et Vestunionen av det 21 \u00e5rhundre.<\/p>\n

Artikkelen ble f\u00f8rst publisert i Internasjonal Politikk, 77(1): 117\u2013125<\/a>.<\/em><\/p>\n

Om forfatteren<\/h2>\n

Dr. Karsten Friis leder Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved NUPI. Han har PhD fra Groningen universitet og MSc fra London School of Economics. Blant hans siste publikasjoner er: \u201cNorway: \u2018NATO in the North?\u2019\u201d, i Vanaga og Rostoks (red.) Deterring Russia in Europe<\/em>, Routledge 2018, og NATO and Collective Defence in the 21st Century: An Assessment of the Warsaw Summit<\/em> (red.), Routledge 2017.<\/p>\n

Referanser<\/h2>\n
    \n
  • Doyle, D. (2013, 13. september). World of Terminator is coming, says RAF chief. Channel 4 News. Hentet fra https:\/\/www.channel4.com\/news\/drones-autonomous-weapons-royal-air-force-terminator<\/li>\n
  • Gat, A. (2006). War in human civilization. Oxford: Oxford University Press.<\/li>\n
  • Hoffmann, C. (2019, 22. februar). Europe\u2019s immense security challenges in the age of Trump. Der Spiegel Online. Hentet fra http:\/\/www.spiegel.de\/international\/world\/trump-attacks-on-nato-force-europe-to-address-security-a-1254603.html<\/li>\n
  • Husain, A. (2017). The sentience machine: The coming age of artifical intelligence. New York: Scribner.<\/li>\n
  • IPCC, The Intergovernmental Panel on Climate Change (2018). Global warming of 1,5\u00b0C. Special report. Geneva: IPCC.<\/li>\n
  • Lebow, R. N. (2010). Why nations fight. Cambridge: Cambridge University Press.<\/li>\n
  • Lindley-French, J. (2019, 8. februar). My European defence speech at the European Parliament. Hentet fra http:\/\/lindelyfrench.blogspot.com<\/li>\n
  • NATO. Traktat for det nord-atlantiske omr\u00e5de. Hentet fra https:\/\/www.nato.int\/cps\/de\/natohq\/official_texts_17120.htm?selectedLocale=no<\/li>\n
  • NATO Review. Resilience: A core element of collective defence. Hentet fra https:\/\/www.nato.int\/docu\/review\/2016\/also-in-2016\/nato-defence-cyber-resilience\/en\/index.htm<\/li>\n
  • Reichborn-Kjennerud, E. (2018). Kunstig intelligens, roboter og fremtidens krigf\u00f8ring -en revolusjon? NUPI rapport 6\/2018. Oslo: Norsk Utenrikspolitisk Institutt.<\/li>\n
  • Schwab, K. (2016). The fourth industrial revolution. New York: Crown Business.<\/li>\n
  • Whiton, C. (2019, 12. februar). Dump NATO and defend new Europe. National Interest.<\/li>\n<\/ul>\n

    Fotnoter<\/h2>\n
      \n
    1. Takk for kommentarer og innspill fra anonyme fagfeller, spalte-redakt\u00f8ren og Erik Reichborn-Kjennerud.<\/li>\n
    2. For en lengre analyse av dagens teknologiutvikling og betydningen for krigf\u00f8ring, se Reichborn-Kjennerud (2018).<\/li>\n
    3. Se Resilience: a core element of collective defence, NATO Review: https:\/\/www.nato.int\/docu\/review\/2016\/also-in-2016\/nato-defence-cyber-resilience\/en\/index.htm<\/li>\n
    4. Se Traktat for det nord-atlantiske omr\u00e5de, https:\/\/www.nato.int\/cps\/de\/natohq\/official_texts_17120.htm?selectedLocale=no<\/li>\n<\/ol>\n

       <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Hvordan vil det g\u00e5 med NATO? Vil alliansen overleve de neste 70 \u00e5r? Hvilke utfordringer vil alliansen i s\u00e5 fall m\u00e5tte h\u00e5ndtere? Av: Karsten Friis, NUPI Sammendrag: Artikkelen spekulerer p\u00e5 fremtiden og fors\u00f8ker \u00e5 se inn i glasskulen og peke p\u00e5 noen mulige utviklingstrekk. Friis argumenterer at NATO trolig vil best\u00e5, men dens relevans vil…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1596,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,9],"tags":[13],"class_list":["post-1595","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-nato-og-europa","tag-aktuelt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1595","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1595"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1595\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6203,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1595\/revisions\/6203"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1595"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1595"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1595"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}