{"id":1623,"date":"2019-04-13T09:55:01","date_gmt":"2019-04-13T07:55:01","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=1623"},"modified":"2026-11-02T16:38:59","modified_gmt":"2026-11-02T16:38:59","slug":"svalbard-i-en-ny-kald-krig","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2019\/04\/13\/svalbard-i-en-ny-kald-krig\/","title":{"rendered":"Svalbard i en ny kald krig"},"content":{"rendered":"

Omr\u00e5dene rundt Svalbard har blitt et sentrum for geopolitisk spenning og milit\u00e6r opptrapping. Men \u00f8ygruppen kan ogs\u00e5 bli en driver for et mer tillitsbasert arktisk samarbeid.<\/strong><\/p>\n

Av: Tormod Heier<\/em><\/p>\n

Det f\u00f8rste utenriksminister John Lyng (1965\u20131970) pleide \u00e5 tenke p\u00e5 da telefonen ringte nattestid var sovjetiske fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke innflytelsen over Svalbard. \u00d8ygruppen ligger midt mellom Nordkapp og Nordpolen, og med sine 61 000 kvadratkilometer og 2600 innbyggere fra mer enn 40 land har Svalbard v\u00e6rt kilde til b\u00e5de glede og bekymring.<\/p>\n

Norsk h\u00e5ndhevelse av fiskevernsonen rundt \u00f8ygruppen har voldt s\u00e6rlig bekymring. Sonen ble etablert i 1977 for \u00e5 skape en b\u00e6rekraftig fiskeriforvaltning som hindret overfiske. Siden den gang har den norske sonen blitt m\u00f8tt med internasjonal skepsis, blant annet fra Russland. Uenighet og spenning til tross, norsk-russiske uoverensstemmelser har stort sett blitt l\u00f8st p\u00e5 fredelig vis.<\/p>\n

I denne artikkelen beskriver jeg f\u00f8rst hvorfor Svalbard har v\u00e6rt et stabilt omr\u00e5de. Deretter dr\u00f8fter jeg \u00f8ygruppens \u00f8kte betydning for amerikanske og russiske milit\u00e6re, som i kj\u00f8lvannet av Krimanneksjonen i 2014 har startet en ny kald krig. Til sist ser jeg fremover, og diskuterer s\u00e6rnorske sikkerhetsutfordringer ettersom Svalbard igjen trekkes inn i stormaktsrivaliseringen mellom \u00f8st og vest. Hovedargumentet b\u00f8r ikke komme som noen overraskelse: Den norske \u00f8ygruppen og omr\u00e5dene rundt preges av mer militarisering og stormaktsrivalisering.<\/p>\n

Hovedargumentet b\u00f8r ikke komme som noen overraskelse: Den norske \u00f8ygruppen og omr\u00e5dene rundt preges av mer militarisering og stormaktsrivalisering.<\/p><\/blockquote>\n

Dette er blant annet en konsekvens av en kortsiktig norsk politikk fra \u00e5rtusenskiftet, da Stoltenberg-I og Bondevik-II regjeringene (2000\u20132005) valgte \u00e5 avvikle store deler av den norske forsvarsevnen. Dette har i dag, 15-20 \u00e5r senere, skapt et vakuum som fylles med amerikanske luft- og sj\u00f8styrker. Naturlig nok utl\u00f8ser dette motreaksjoner fra russisk side, som ser med bekymring p\u00e5 at Norge legger til rette for et sterkere amerikanske n\u00e6rv\u00e6r utenfor Kolahalv\u00f8ya. Dermed trekkes Norges mest omstridte omr\u00e5de inn i en klassisk stormaktskonflikt mellom USA i vest og Russland i \u00f8st.<\/p>\n

Den kalde krigen og arven fra \u00abkompromisskulturen\u00bb<\/h2>\n

Historisk sett har \u00f8ygruppen p\u00e5 Svalbard v\u00e6rt ett av verdens mest fredelige omr\u00e5der. Omr\u00e5det er s\u00e5ledes bedre rustet til \u00e5 unng\u00e5 konflikt sammenlignet med omstridte farvann i for eksempel S\u00f8r-Kina havet. Stabiliteten skyldes i f\u00f8rste rekke et stort antall overlappende regimer, konvensjoner og traktater.<\/p>\n

Eksempler p\u00e5 dette er Incident at Sea-avtalen mellom Sovjetunionen og flere Nato-land fra 1972, FNs havrettskonvensjon fra 1982, Arktisk r\u00e5d fra 1986, og den s\u00e5kalte Port-State Control avtalen fra 2002.<\/p>\n

De multilaterale avtalene har igjen gitt n\u00e6ring til en rekke bilaterale avtaler. Eksempler p\u00e5 dette er det norsk-russiske s\u00f8k- og redningssamarbeidet, med gradvise utvidelser i 1956, 1988 og 1995. Andre eksempler er avtalen om akutte oljeutslipp fra 1994, avtalen om skipsrapportering fra 2006, og den viktigste institusjonen av dem alle \u2013 den norsk-russiske fiskerikommisjon fra 1977.<\/p>\n

Etter 40 \u00e5r med tautrekking klarte ogs\u00e5 de to landene \u00e5 etablere avtalen om samarbeid og delelinjeavgrensning i Barentshavet i 2010. Dermed var alle utest\u00e5ende maritime grensesp\u00f8rsm\u00e5l mellom Norge og Russland avklart.<\/p>\n

Bredden i det norsk-russiske samarbeidsregimet, som ogs\u00e5 ble fremforhandlet under de \u00abkj\u00f8ligste\u00bb periodene av den kalde krigen, viser at landene har et sterkt interessefellesskap i Arktis. Enda viktigere er det derfor at interessefellesskapet n\u00f8rer oppunder en unik \u00abkompromisskultur\u00bb.<\/p>\n

Dette skyldes blant annet mange ti\u00e5r med formell og uformell dialog og samarbeid; dels p\u00e5 norsk-russisk embetsmannsniv\u00e5, og dels gjennom handel, forskning og folk-til-folk samarbeid. Til tross for sporadiske fors\u00f8k fra lokale akt\u00f8rer i Murmansk om \u00e5 skjerpe tonen, blant annet overfor det norske kontrollregimet i fiskevernsonen, har ti\u00e5r med dialog og samarbeid skapt et felles sett av normer og regler.<\/p>\n

Felles bestemmelser av fiskekvoter, og prosedyrer for hvordan fiskeriinspeksjoner skal gjennomf\u00f8res p\u00e5, er talende eksempler. Over tid har dette samarbeidet bidratt til en pragmatisk atmosf\u00e6re; den har satt faglig profesjonalitet over politisk prestisje. Dette har v\u00e6rt s\u00e6rlig viktig ettersom den norske kystvakten begynte \u00e5 inspisere, og b\u00f8telegge, russiske tr\u00e5lere i Fiskevernsonen.<\/p>\n

Til tross for flere arrestasjoner av russiske tr\u00e5lere, som i 1998, 2001, 2005 og 2011, er det ingen situasjoner som har eskalert eller kommet ut av kontroll. Disse samarbeidsmekanismene er viktige, ikke minst for \u00e5 forst\u00e5 hvordan et lite NATO-land i vest klares \u00e5 balansere politisk prinsippfasthet med daglig pragmatisme overfor en st\u00f8rre nabo i \u00f8st. Samarbeidet har oppst\u00e5tt parallelt med at Norge, siden midten av 1970-tallet, forsterket sin Svalbardpolitikk \u2013 s\u00e5gar i perioder der sovjetisk selvhevdelse overfor USA \u00f8kte i omfang og styrke.<\/p>\n

\"Svalbard.

Svalbard. Foto: Hedda Langemyr<\/p><\/div>\n

Svalbards milit\u00e6re situasjon er s\u00e6regen. Grunnet internasjonale begrensninger som er nedfelt i Svalbardtraktaten, samt s\u00e6rnorske selvp\u00e5lagte begrensninger, kan ikke norske myndigheter utnytte Svalbards milit\u00e6re potensiale.<\/strong><\/p>\n

Selv om \u00f8ygruppen ble brukt av tyske og norske styrker under den andre verdenskrig har alle regjeringer siden den gang v\u00e6rt sv\u00e6rt tilbakeholdne med milit\u00e6re aktiviteter p\u00e5 \u00f8ygruppen. Dette er blant annet for ikke \u00e5 provosere russerne, som siden midten av 1960-tallet forstod at Barentshavet var blitt ett av deres viktigste oppmarsjomr\u00e5der for \u00e5 kunne avskrekke USA med ub\u00e5tbaserte kryssermissiler.<\/p>\n

Ub\u00e5tbasene ligger bare 40 og 120 kilometer fra russergrensen i Finnmark, og s\u00e5 vel Borei-klassen i Severomorsk som Ysen-klassen i Zapadnaya Litsa er selve fundamentet i Russlands \u00f8nske om \u00e5 fremst\u00e5 som en global milit\u00e6r stormakt. En utvidet sikkerhetssone, som blant annet inkluderer Svalbard, Bj\u00f8rn\u00f8ya og de nordlige delene av Nord-Norge ned til Troms\u00f8, har derfor v\u00e6rt, og vil fortsatt v\u00e6re, sv\u00e6rt viktig. Dette gjelder ikke minst for \u00e5 kunne forsvare seg mot amerikanske kryssermissiler som er innrettet mot Russlands strategiske andreslagsevne p\u00e5 Kolahalv\u00f8ya.<\/p>\n

Siden NATO-medlemskapet i 1949 har det derfor v\u00e6rt viktig \u00e5 f\u00f8re en politikk som ikke virker un\u00f8dig provoserende. I forhold til Svalbard strekker denne politikken seg langt utover selvp\u00e5lagte milit\u00e6re restriksjoner.<\/p>\n

Selv i dag er det ikke lov \u00e5 undervise i sensitive fag som inneholder politikk, geostrategi eller jus p\u00e5 Universitetssenteret i Longyearbyen.<\/p>\n

NATO-medlemskapet har derfor skapt en Svalbard-politikk som preges av norsk balansegang p\u00e5 slakk line: p\u00e5 den ene siden, \u00e5 v\u00e6re \u00aben god alliert\u00bb for USAs fremskutte forsvar i nord slik at sovjetiske styrker kunne avskrekkes p\u00e5 troverdig vis. Og p\u00e5 den annen side, \u00e5 v\u00e6re \u00aben god nabo\u00bb, slik at de enorme ressursene i Barentshavet kunne utnyttes til begge lands fordel.<\/p>\n

Strategien var som f\u00f8lger: Svalbard og det norske fastlandet skulle ikke forsterkes med allierte styrker i fredstid uten at ogs\u00e5 russiske sikkerhetshensyn ble hensyntatt. Alternativet, som ville v\u00e6rt \u00e5 invitere amerikanske styrker inn i regionen p\u00e5 permanent basis, ville ha komplisert det norsk-russiske naboskapet. Norske myndigheter har derfor, siden 50-tallet, nektet amerikanske anl\u00f8p med kjernefysiske v\u00e5pen i fredstid, og har satt klare begrensninger p\u00e5 hvor langt \u00f8st allierte styrker f\u00e5r operere i de norsk-russiske grenseomr\u00e5dene.<\/p>\n

Norsk varsomhet kan forst\u00e5s i lys av den spesielle lovgivningen som er nedfelt i Svalbardtraktaten. Traktaten gir Norge suverenitet over \u00f8ygruppen. Men Traktaten gir ogs\u00e5 begrensninger p\u00e5 norsk rett til \u00e5 nekte andre signatarstater i \u00e5 bo og jobbe p\u00e5 \u00f8yene \u2013 som i dag best\u00e5r av blant annet cirka 500 russiske og ukrainske innbyggere.<\/p>\n

Traktaten gir visse rettigheter til likebehandling av de andre signatarstatene. I tillegg begrenses ogs\u00e5 Norges jurisdiksjon med hensyn til skattlegging og milit\u00e6r virksomhet.<\/p>\n

En ul\u00f8st disputt er hvorvidt bestemmelsene i traktaten skal gjelde fiskevernsonen og kontinentalsokkelen rundt Svalbard. Traktaten fra 1920 sier ikke noe om fiskevernsonen, kontinentalsokkelen eller \u00f8konomisk sone. Dette er fordi disse juridiske konseptene vokste frem etter at traktaten ble skrevet \u2013 da den moderne havretten gradvis begynte \u00e5 se dagens lys utover p\u00e5 1960- og 70-tallet. Imidlertid sier Traktaten, i artikkel 2, at skip og borgere fra alle signaturland skal ha like rett til jakt og fiske p\u00e5 territoriene og i territorialvannet utenfor. Den norske tolkningen og forst\u00e5elsen av territorialvann er at dette har et klart juridisk innhold knyttet til n\u00e5r traktaten ble signert, og at det juridiske innholdet derfor m\u00e5 forst\u00e5s og h\u00e5ndheves i tr\u00e5d med denne tolkningen.<\/p>\n

Den \u00f8konomiske sonen, fiskevernsonen og kontinentalsokkelen er s\u00e5ledes ikke et resultat av, en forlengelse av, eller en utvidelse av territorialfarvannet. Snarere er det resultatet av en juridisk utvikling. Tredjepartsrettigheter som traktaten p\u00e5legger Norge i territorialfarvannet kan derfor ikke overf\u00f8res til fiskevernsonen eller kontinentalsokkelen. Russland, Island og enkelte andre signatarland hevder imidlertid at lik rett til fiske og skattlegging ogs\u00e5 m\u00e5 gjelde i fiskevernsonen og kontinentalsokkelen \u2013 ikke bare p\u00e5 land og i territorialfarvannet p\u00e5 utsiden.<\/p>\n

Disse statene hevder derfor at norsk skattlegging p\u00e5 \u00f8ygruppen (og kontinentalsokkelen) ikke kan overstige hva det koster \u00e5 drive daglig administrasjon av Svalbardomr\u00e5det.<\/p>\n

Videre, som en konsekvens av dette, hevder enkelte land at Norge ikke kan forskjellsbehandle andre signaturland n\u00e5r det gjelder \u00f8konomisk aktivitet i fiskevernsonen.<\/p>\n

Fiskevernsonen er ikke-diskriminerende i sin natur fordi den tillater andre land som tradisjonelt har fisket i omr\u00e5det \u00e5 fortsette med dette. Imidlertid er det \u00e5penbart at de ulike tolkningene mellom Norge og blant annet Russland potensielt sett kan eskalere, og s\u00e5gar brukes som p\u00e5skudd for \u00e5 fremprovosere konflikt. Gjennom hele etterkrigstiden har naboen i \u00f8st fors\u00f8kt \u00e5 opparbeide seg en spesialstatus p\u00e5 \u00f8ygruppen, s\u00e6rlig gjennom eksklusive bilaterale avtaler. Eksempler p\u00e5 dette er blant annet sovjetiske fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 etablere milit\u00e6re installasjoner p\u00e5 Svalbard i 1944, forslaget om en felles norsk-sovjetisk flyplass i Longyearbyen p\u00e5 1960-tallet, samt forslag om felles ressursforvaltning av fisk, samt bindende bilaterale avtaler om energi, milj\u00f8, forskning og utvikling, p\u00e5 1970- og 1980-tallet.<\/p>\n

Den norske responsen p\u00e5 slike initiativer har tradisjonelt sett v\u00e6rt forsiktige og pragmatiske mottrekk: fasthet n\u00e5r viktige prinsipper st\u00e5r p\u00e5 spill, men alltid balansert med et pragmatisk \u00f8nske om \u00e5 finne l\u00f8sninger alle kan leve med.<\/p>\n

I kj\u00f8lvannet av Krim-anneksjonen<\/h2>\n

Plassert mellom USA og Russland ligger Svalbard i et sensitivt grenseland. Dette er f\u00f8rst og fremst fordi den korteste missilbanen mellom Kolahalv\u00f8ya og Washington D.C. passerer over \u00f8ygruppen. Svalbard er ogs\u00e5 strategisk plassert i en del av Arktis der om lag 80 prosent av russisk gass og 90 prosent av Russlands oljereserver utvinnes. Uhindret adgang og rett til utnyttelse av disse ressursene er dermed avgj\u00f8rende for Russlands fremtid. Dette gjelder b\u00e5de som global akt\u00f8r med atomv\u00e5pen, og som stabil leverand\u00f8r av grunnleggende samfunnstjenester til egne innbyggere. Regional spenning i den vestlige delen av Arktis er derfor ikke i Russlands interesse.<\/p>\n

Den strategiske betydningen av Svalbard fluktuerer derfor med stormaktsrivaliseringen. I perioder med detent\u00e9, som utover p\u00e5 1960- og p\u00e5 1990-tallet, \u00f8kte dialogen og samarbeidet p\u00e5 tvers av de norsk-russiske grensene. I perioder med spenning derimot, som p\u00e5 1950- og 1970-tallet, ble lokale samarbeidsomr\u00e5der innen for eksempel kriseh\u00e5ndtering og utvikling av infrastruktur \u00absikkerhetisert\u00bb. Et eksempel p\u00e5 dette er da den norske kystvakten hentet ut den \u00absorte boksen\u00bb til det sovjetiske bombeflyet av Badger-klassen (TU-16) som krasjet p\u00e5 Hopen-\u00f8ya i 1978. Den sovjetiske ambassad\u00f8ren i Oslo advarte om at milit\u00e6rmakt kunne bli brukt om ikke myndighetene i Oslo straks tilbakeleverte ferdsskriveren. Et annet eksempel er problemene med \u00e5 f\u00e5 bygget en norsk flyplass i Longyearbyen, som varte fra 1950-tallet og frem til 1975. Mistenkeliggj\u00f8ring p\u00e5 begge sider om flyplassens milit\u00e6re rolle var et tilbakevendende tema som skapte usikkerhet i det bilaterale forholdet.[2] Norge gikk i dette arbeidet ett skritt lengre enn det Svalbard-traktaten la opp til, og erkl\u00e6rte overfor alle signatarland at flyplassen utelukkende skulle brukes til ikke-milit\u00e6re form\u00e5l.<\/p>\n

Etter den russiske Krimanneksjonen har Svalbard og nordomr\u00e5dene for \u00f8vrig igjen kommet under press. Svalbards strategiske betydning kan forst\u00e5s p\u00e5 tre niv\u00e5er. P\u00e5 et globalt niv\u00e5 har \u00f8ygruppen f\u00e5tt mer oppmerksomhet i amerikansk og russisk beredskaps- og forsvarsplanlegging.<\/p>\n

Gjenopprettelsen av USAs 2nd Fleet i Norfolk vil bety at \u00f8ygruppen, samt luft- og sj\u00f8omr\u00e5dene rundt, vil bli mer preget av en mer offensiv amerikansk tilstedev\u00e6relse.Gjenopprettelsen av en amerikansk anti-ub\u00e5t kapasitet p\u00e5 Island, med maritime patruljefly av typen P-8 Poseidon, som ogs\u00e5 noen ganger opererer ut i fra Nord-Norge, understreker USAs intensjon om \u00e5 vise en mer avskrekkende evne rundt Svalbard.<\/p>\n

Dette understrekes ogs\u00e5 gjennom et dypere og mer h\u00e5ndfast samarbeid med Storbritannia og Norge, spesielt innen maritim overv\u00e5king og anti-ub\u00e5tkrigf\u00f8ring i Barentshavet, Norskehavet og lenger vest i Nord-Atlanteren.<\/p>\n

\"Det

Det norske kystvaktfart\u00f8yet KV «Svalbard». Foto: Hedda Langemyr<\/p><\/div>\n

For den russiske nordfl\u00e5ten p\u00e5 Kolahalv\u00f8ya vil en slik tilstedev\u00e6relse bli m\u00f8tt med \u00f8kt \u00e5rv\u00e5kenhet. Dette er fordi Kolahalv\u00f8ya er hjemmebase for to tredjedeler av den russiske marinen, som blant annet huser mer enn 30 atomdrevne ub\u00e5ter. Atomv\u00e5pnene som b\u00e6res p\u00e5 disse ub\u00e5tene er Russlands viktigste virkemiddel for \u00e5 bli anerkjent som likeverdig stormakt p\u00e5 linje med USA. Basene p\u00e5 Kolahalv\u00f8ya er dessuten det eneste utgangspunktet for en sikker sj\u00f8rute ut i \u00e5pent polhav. Derfra kan ub\u00e5tene gjemme seg for US Navy, og utgj\u00f8re en troverdig motmakt mot USAs milit\u00e6re styrker i en eventuell krise. Utseilingen mellom Svalbard og Hammerfest er ogs\u00e5 den sikreste korridoren til Nord-Atlanteren, der stilleg\u00e5ende russiske ub\u00e5ter raskt kan binde opp store amerikanske luft- og fl\u00e5testyrker som er \u00f8remerket Europa.<\/p>\n

P\u00e5 et regionalt niv\u00e5 er uhindret adgang til Nord-Atlanteren viktig for s\u00e5 vel USA som for Russland og Norge. Sett fra et amerikansk perspektiv er uhindret transatlantisk ferdsel mellom USA og Europa n\u00f8dvendig for \u00e5 skape en troverdig avskrekking p\u00e5 amerikansk side. At den russiske Nordfl\u00e5ten holder seg nord for polarsirkelen, og helst \u00f8st for Svalbard, er ogs\u00e5 viktig for \u00e5 m\u00f8te norske og europeiske forventninger om en robust og troverdig amerikansk sikkerhetsgaranti. Den st\u00f8rste og sikreste passasjen for russiske ub\u00e5ter er som nevnt mellom Svalbard og det norske fastlandet.<\/p>\n

I samme omr\u00e5de kan amerikanske ub\u00e5ter ogs\u00e5 avfyre missiler som kan n\u00e5 Moskva i l\u00f8pet av 15-16 minutter. For Russland tolkes dette som en trussel mot deres politiske suverenitet og milit\u00e6re andreslagsevne, som igjen betyr at Svalbard f\u00e5r \u00f8kt betydning i egen forsvarsplanlegging. Dette er blant annet fordi \u00f8ygruppen ogs\u00e5 kan bli et mulig springbrett for amerikanske eller norske etterretnings- og overv\u00e5kningsoperasjoner. I tillegg vil Svalbard kunne spille en viktig rolle for \u00e5 gi Russland strategisk dybde i sitt eget forsvar. Ved \u00e5 plassere luftforsvarsstyrker, etterretnings- og overv\u00e5kningskapasiteter, samt logistikk- og st\u00f8tteavdelinger p\u00e5 \u00f8ya, vil kontrollen vestover mot Atlanterhavet \u00f8ke betydelig.<\/p>\n

P\u00e5 lokalt niv\u00e5 vil imidlertid utviklingen p\u00e5 de to niv\u00e5ene over redusere det norske handlingsrommet. Dette er fordi norske myndigheter avviklet store deler av den nasjonale forsvarsstrukturen rundt \u00e5rtusenskiftet, slik at \u00abfriske penger\u00bb kunne frigj\u00f8res til nye investeringer. Dette var n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et nytt forsvar som var bedre egnet til \u00e5 forflytte seg raskt, over store avstander, og som hadde bedre egenbeskyttelse i utlandet. I dag betyr dette at det ikke er mange styrker igjen til \u00e5 hevde norske interesser i nord. Selvp\u00e5lagte restriksjoner overfor amerikanske styrker m\u00e5 derfor praktiseres mer lempelig, rett og slett fordi myndighetene ikke selv har kapasitet. Vakuumet som har oppst\u00e5tt rundt Svalbard fylles av de andre rivaliserende stormaktene. Siden 2015 har amerikanske styrker v\u00e6rt invitert til \u00e5 delta p\u00e5 mekaniserte \u00f8velser i Finnmark.<\/p>\n

Amerikanske B-52 bombefly, som kan b\u00e6re atomv\u00e5pen, har ogs\u00e5 v\u00e6rt invitert til nordnorsk luftrom.<\/p>\n

Amerikanske marinesoldater har etablert roterende styrkebidrag til baser i Midt-Norge og Nord-Norge.<\/p>\n

Siden 2009 har atomub\u00e5ter fra USA og andre vestlige land blitt firedoblet i norske farvann. P\u00e5 investeringssiden vil norske fregatter med AEGIS-systemet lettere knyttes opp til det amerikanske rakettskjoldet, og oppdage russiske missiler fra Nordfl\u00e5ten.<\/p>\n

I tillegg vil nye ub\u00e5ter (HDW 212 Tadora-klasse) ha evne til \u00e5 skyte kryssermissiler fra lengre avstander, og nye kampfly (F-35 Lightning II) vil gi norske myndigheter et mer offensivt v\u00e5pen mot russiske mottiltak. Med disse investeringene vil Norge, i rollen som \u00abNATO i nord\u00bb, ha evne til \u00e5 gjennomf\u00f8re operasjoner inn mot russiske luftforsvarssystemer. I tillegg vil nye anti-ub\u00e5tfly (P-8 Poseidon) komme i tjeneste i 2022. Strategien fra den kalde krigen, om avskrekking gjennom nektelse (deterrence by denial), har dermed blitt byttet ut med en mer offensiv form for avskrekking (deterrence by punishment).<\/p>\n

Hvordan vil disse forandringene prege Svalbards framtidsutsikter i en ny kald krig?<\/p>\n

Framtidsutsiktene<\/h2>\n

N\u00f8kkelen til stabilitet p\u00e5 Svalbard ligger i hendene p\u00e5 norske politikere, som siden NATO-medlemskapet i 1949 har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 balansere mellom motstridende hensyn. P\u00e5 den ene siden m\u00e5 Norge im\u00f8tekomme amerikansk behov for fremskutt tilstedev\u00e6relse i Arktis. Dette gj\u00f8r de i dag, blant annet ved \u00e5 gj\u00f8re industrihavnen ved Gr\u00f8tsund utenfor Troms\u00f8, tilgjengelig for amerikanske atomub\u00e5ter. P\u00e5 den andre siden m\u00e5 Norge ogs\u00e5 ta hensyn til russiske sikkerhetsbehov, som strategisk dybde og lang varslingstid for sin sj\u00f8baserte atomstyrke.<\/p>\n

Siden NATO-medlemskapet har denne balansen v\u00e6rt ivaretatt ved \u00e5 invitere amerikanske styrker inn i omr\u00e5det, men samtidig p\u00e5 en armlengdes avstand fra Russland.<\/p>\n

Et eksempel p\u00e5 dette er norsk innlemmelse i NATOs kommandostruktur i 1951. P\u00e5 dette tidspunktet fryktet russerne at Svalbard ville bli en del NATOs ansvars- og operasjonsomr\u00e5de. Det norske svaret var \u00e5 p\u00e5legge seg selv enda strengere begrensninger enn opprinnelig nedtegnet i traktaten.<\/p>\n

Et annet eksempel er den norske invitasjonen av flere amerikanske maritime patruljefly inn i Barentshavet sent p\u00e5 50-tallet. Der ble det lagt begrensninger p\u00e5 hvor langt \u00f8st disse flyene fikk lov til \u00e5 operere for \u00e5 innhente etterretninger om russiske styrker.<\/p>\n

Etter Georgiakrigen i 2008 og Krimanneksjonen i 2014 har denne logikken gradvis blitt forlatt. Strategien om \u00e5 balansere avskrekking med beroligelse overfor Russland, samt invitasjon og avskjerming overfor USA, er endret. Fra norsk side kommuniseres det mer med \u00abpisken\u00bb og mindre med \u00abgulr\u00f8tter\u00bb.<\/p>\n

Under den kalde krigen var strategien rundt Svalbard basert p\u00e5 et b\u00e5de\u2013og; Norge ville ikke f\u00e5 sikkerhet om ikke Sovjetunionen fikk det samme. Dermed ble den milit\u00e6re virksomheten rundt Svalbard et uttrykk for sikkerhet i absolutt forstand. I dag synes dette \u00e5 v\u00e6re endret. Norsk sikkerhet forf\u00f8lges i dag som et relativt gode, der poenget er \u00e5 oppn\u00e5 s\u00e5 mye sikkerhet som mulig gjennom amerikanske styrker, men p\u00e5 bekostning av russisk sikkerhet.<\/p>\n

Et slikt \u00abnull-sum-spill\u00bb har sitt opphav i grunnleggende svakheter og s\u00e5rbarheter i det norske forsvaret. Dette gir norske myndigheter et sv\u00e6rt begrenset handlingsrom overfor Russland. Mye av \u00e5rsaken kan spores tilbake til \u00e5rtusenskiftet, da norske myndigheter avviklet store deler av den nasjonale forsvarsevnen. Dette var p\u00e5 en tid da internasjonale operasjoner var viktigst. I dagens situasjon har dette \u00f8kt avhengigheten av amerikanske styrker, som m\u00e5 fylle et vakuum som norske styrker ikke lenger kan fylle alene. Dermed \u00f8ker ogs\u00e5 risikoen for at Norges mest sensitive omr\u00e5de, Svalbard, trekkes inn i et klassisk sikkerhetsdilemma mellom \u00f8st og vest. Selv mindre hendelser, episoder eller tvister i fiskevernsonen kan for eksempel bli \u00absikkerhetisert\u00bb og ende opp p\u00e5 politikernes bord. Tidligere har det v\u00e6rt et poeng \u00e5 holde slike uenigheter p\u00e5 et lavest mulig niv\u00e5, for at det ikke skal g\u00e5 prestisje eller politikk i saken. Dette kan imidlertid bli mer krevende i fremtiden.<\/p>\n

Omr\u00e5dene rundt Svalbard har blitt et sentrum for geopolitisk spenning og milit\u00e6r opptrapping. Men \u00f8ygruppen kan ogs\u00e5 bli en driver for et mer tillitsbasert arktisk samarbeid, spesielt med utgangspunkt i \u00abmykere\u00bb politikkomr\u00e5der som forskning, handel og milj\u00f8. Dette ansvaret ligger f\u00f8rst og fremst i hendene til norske myndigheter, som i motsetning til USA og Russland ikke har noe \u00e5 tape ved \u00e5 balansere pragmatisme med prinsippfasthet. I dag er dette handlingsrommet vanskelig p\u00e5 grunn av Norges milit\u00e6re avhengighet til USA, som igjen har p\u00e5virket Russlands syn p\u00e5 Norge. Selv mindre hendelser og episoder i Svalbardomr\u00e5det kan derfor raskt eskalere og bli et sp\u00f8rsm\u00e5l om ikke \u00e5 \u00abtape ansikt\u00bb, i stedet for \u00e5 bli l\u00f8st p\u00e5 lavest mulig niv\u00e5.<\/p>\n

Artikkelen er oversatt fra italiensk, og ble f\u00f8rst publisert i tidsskriftet Limes, Rivista Italiana di Geopolitica<\/a> i mars 2019. Artikkelen ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 norsk i High North News<\/a>, 12.04.19.<\/em><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Ny artikkelserie om Arktis sett fra ulike land<\/strong><\/em>
\nMange land fornyer n\u00e5 sine strategier for Arktis. Hvilken betydning har det for norsk suverenitet og sikkerhet? UTSYN skal produsere en rekke artikler p\u00e5 dette feltet gjennom v\u00e5ren. Prosjektet er et samarbeid mellom UTSYN, Norges offisers-og spesialistforbund (NOF) og NTL Forsvaret.<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Omr\u00e5dene rundt Svalbard har blitt et sentrum for geopolitisk spenning og milit\u00e6r opptrapping. Men \u00f8ygruppen kan ogs\u00e5 bli en driver for et mer tillitsbasert arktisk samarbeid. Av: Tormod Heier Det f\u00f8rste utenriksminister John Lyng (1965\u20131970) pleide \u00e5 tenke p\u00e5 da telefonen ringte nattestid var sovjetiske fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke innflytelsen over Svalbard. \u00d8ygruppen ligger midt…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1626,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[13],"class_list":["post-1623","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nordomraadene","tag-aktuelt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1623","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1623"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1623\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6205,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1623\/revisions\/6205"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1623"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1623"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1623"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}