{"id":1634,"date":"2019-04-12T18:26:52","date_gmt":"2019-04-12T16:26:52","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=1634"},"modified":"2026-11-02T16:38:59","modified_gmt":"2026-11-02T16:38:59","slug":"forsvarssjefens-oppdrag-alt-og-ingenting","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2019\/04\/12\/forsvarssjefens-oppdrag-alt-og-ingenting\/","title":{"rendered":"Forsvarssjefens oppdrag – alt og ingenting"},"content":{"rendered":"

Forsvarssjefen kan i praksis legge kursen for fremtidens forsvar, fordi det mangler politisk vilje til \u00e5 stake ut en tydelig retning. Dermed utsettes muligheten til offentlig debatt om et s\u00e6rdeles viktig nasjonalt anliggende.<\/strong><\/p>\n

Av: Hedda Langemyr<\/em><\/p>\n

Forsvarssjefens oppdrag er \u00e5 finne ut av hvordan utviklingen av forsvaret skal l\u00f8ses. Hva som skal l\u00f8ses er imidlertid et nasjonalt sp\u00f8rsm\u00e5l med stor betydning for v\u00e5r fremtid og sikkerhet. Her er det en rekke b\u00e5de akutte og mer fremskutte sp\u00f8rsm\u00e5l som burde vekke offentlighetens interesse. Likevel ser vi at debatten som kan v\u00e6re med \u00e5 peke ut retning for politikken langt p\u00e5 vei er frav\u00e6rende.<\/p>\n

I begynnelsen av april mottok forsvarssjefen mandatet fra regjeringen for sitt fagmilit\u00e6re r\u00e5d for videre utvikling av Forsvaret. R\u00e5dene skal foreligge 8. oktober 2019 som innspill til regjeringens arbeid med ny langtidsplan for forsvaret (LTP).
\nInnretningen av mandatet gir f\u00e5 f\u00f8ringer utover det som ser ut til \u00e5 v\u00e6re en ren videref\u00f8ring av innev\u00e6rende langtidsplan. P\u00e5 oppdrag fra regjeringen har Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) beskrevet fire hovedinnretninger: Styrket alliert samarbeid, bedre evne til kriseh\u00e5ndtering, robust nektelse, og bedre evne til territoriell kontroll i nord. P\u00e5 bakgrunn av FFIs rapport kunne regjeringen ha foretatt noen viktige veivalg og prioriteringer, men velger \u00e5 avvente fagmilit\u00e6rt r\u00e5d. I praksis betyr det at forsvarsministeren kaster ballen over til forsvarssjefen og utsetter den offentlige debatten til oktober, f\u00e5 m\u00e5neder f\u00f8r planen skal vedtas av Stortinget.<\/p>\n

Dette skjer til tross for at det handler om grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l om hva Forsvarets rolle skal v\u00e6re fremover. Hvorfor skal vi \u00f8ke bevilgningene til Forsvaret p\u00e5 bekostning av andre samfunnsomr\u00e5der? Hva skal i s\u00e5 fall de \u00f8kte bevilgninger brukes til? Hvilke sikkerhetspolitiske rammer ligger fast og hvilke dilemmaer st\u00e5r vi overfor fremover?<\/p>\n

Retningen i forrige langtidsplan gikk i stor grad mot forsterket luftvern og -st\u00f8tte, andre strategiske kapasiteter og mottak av allierte. Andre forsvarsdomener som sj\u00f8- og landmakt ble mer nedprioritert. Samtidig har et nytt domene \u2013 cyber \u2013 f\u00e5tt st\u00f8rre oppmerksomhet og relevans. Hvis neste langtidsplan videref\u00f8rer mye av det samme fra forrige langtidsplan vil enkelte domener ligge langt foran andre, i hvert fall en stund fremover.<\/p>\n

Resultatet kan bli et lite balansert forsvar p\u00e5 kort til mellom-lang sikt. P\u00e5 lengre sikt er det avhengig av politisk vilje til \u00e5 investere og \u00f8ke forsvarsbudsjettene. Derfor er det forst\u00e5elig at flere i forsvarssektoren \u00f8nsker at Norge raskt n\u00e5r m\u00e5let om et forsvarsbudsjett p\u00e5 2% av BNP i ny LTP, som kompensasjon for nedprioriteringer i forrige plan. For jo raskere vi kommer dit, jo raskere f\u00e5r vi et balansert forsvar. Sett fra den andre siden m\u00e5 vi v\u00e6re mer t\u00e5lmodige og \u00f8ke saktere. Argumentet er at det er mer hensiktsmessig \u00e5 bygge p\u00e5 innev\u00e6rende langtidsplan fordi vi allerede har hatt store omstillinger i Forsvaret. P\u00e5 lang sikt vil det ogs\u00e5 jevne seg ut mellom domenene.<\/p>\n

Men har vi tid til \u00e5 vente? Dagens og fremtidens sikkerhetspolitiske situasjon er kompleks og trusselbildet mangefasettert. Reintroduksjonen av totalforsvarskonseptet er ogs\u00e5 et tegn p\u00e5 dette. Mange er opptatt av at for hver dag vi utsetter styrkingen av de andre forsvarsdomenene, jo mer s\u00e5rbare er vi mot hybride trusler.<\/p>\n

Det er her hovedskillelinjene mellom de ulike milj\u00f8ene i forsvarsdebatten ser ut til \u00e5 g\u00e5. Men hvordan oppfattes norsk sikkerhet og forsvar \u2013 og mulige l\u00f8sninger \u2013 utenfor forsvarsmilj\u00f8ene? Svaret p\u00e5 det er at folk flest ikke er koblet p\u00e5 denne debatten i det hele tatt. Hvis det er et \u00f8nske om \u00e5 skape oppslutning og h\u00f8yere prioritering av totalforsvaret m\u00e5 folk ha en forst\u00e5else av hvorfor det er viktig, og p\u00e5 den m\u00e5ten ogs\u00e5 f\u00e5 eierskap til sitt eget forsvar. S\u00e5 langt er det for mange politikere som ikke har bidratt i nevneverdig grad til dette.<\/p>\n

Et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l er derfor hvordan vi kan skape bredere samfunnsmessig engasjement for disse sp\u00f8rsm\u00e5lene?<\/p>\n

Det er fortsatt mange ubesvarte sp\u00f8rsm\u00e5l fra arbeidet med forrige langtidsplan og tidligere omstillinger i Forsvaret. Det er sp\u00f8rsm\u00e5l som ang\u00e5r oss alle og som derfor b\u00f8r inn i den offentlige politiske samtalen p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn i dag. Vi m\u00e5 for eksempel diskutere hva v\u00e5re nasjonale behov er i dagens situasjon. Vi m\u00e5 ta innover oss at en del av de utfordringene vi st\u00e5r overfor er noe vi er n\u00f8dt til \u00e5 h\u00e5ndtere alene dersom en krise skulle oppst\u00e5. Hvordan styrker vi v\u00e5r nasjonale forsvarsevne best mulig?<\/p>\n

Kanskje kan det virke fremmed og rart for folk som vanligvis ikke jobber med forsvarsrelaterte sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 diskutere hvorfor et alliansetilpasset forsvar er n\u00f8dvendig. Men ser vi n\u00e6rmere p\u00e5 hva dette handler om skj\u00f8nner vi ogs\u00e5 betydningen av at dette er sp\u00f8rsm\u00e5l som ikke g\u00e5r under radaren for offentlig debatt og demokratisk diskurs. Det handler for eksempel om
\nNorges deltakelse i internasjonale operasjoner som alliert, eller om at utenlandske soldater fra allierte land kommer til Norge. Grunnet den manglende debatten rundt disse helt sentrale sp\u00f8rsm\u00e5lene ser vi ogs\u00e5 tendenser til sterkere ideologisk polarisering. En konstruktiv samtale rundt dette vil h\u00f8yst sannsynlig bidra til nyansering av det som kan oppleves som uforenlige posisjoner.<\/p>\n

Vi ser ogs\u00e5 at folk har ulike forst\u00e5elser av trusselbildet, fordi det er stor kontrast mellom hvordan dette oppleves for ulike grupper og ikke minst hvordan det gj\u00f8r seg gjeldende ulike steder i landet.<\/p>\n

Likefullt, for de aller fleste er dette utfordringer man ikke opplever som reelle i det daglige livet. Men dette kan endre seg med reintroduksjonen av totalforsvaret fordi det f\u00f8rer til nye og \u00f8kte trusler mot sivilsamfunnet. Sektorprinsippet har s\u00e5nn sett tidligere hatt noe for seg. Inndelingen har redusert nedslagsfeltet for de ulike truslene, men cyberangrep og GPS-jamming har utvidet nedslagsfeltet for truslene til ogs\u00e5 \u00e5 innbefatte sivile m\u00e5l. Samtidig gir totalforsvaret ogs\u00e5 en rekke muligheter til samarbeid og synergier p\u00e5 tvers av sektorer, og til \u00e5 skape mer konsolidert forst\u00e5else for forsvar og sikkerhet i befolkningen.<\/p>\n

Gjennom \u00e5 legge til rette for en bred offentlig samtale og diskusjon om hva slags trusler vi faktisk snakker om, eller hva sivile i dag m\u00e5 ha kunnskap om og hvordan man kan h\u00e5ndtere dette best mulig, kan vi bidra til \u00e5 skape \u00f8kt forst\u00e5else for hvorfor det er viktig \u00e5 prioritere forsvar og sikkerhet.<\/p>\n

Dette er imidlertid ikke forsvarssjefens jobb. Det er politisk ledelse som b\u00f8r invitere til den debatten gjennom \u00e5 l\u00f8fte noen forslag til langsiktige politiske prioriteringer som omhandler v\u00e5re interesser, ambisjoner og behov. En forsvarssjef kan ganske enkelt ikke bygge et totalforsvar alene.<\/p>\n

Det er all grunn til \u00e5 gi forsvarsministeren og \u00f8vrig politisk ledelse honn\u00f8r for tilsynelatende \u00e5 legge til en mer \u00e5pen prosess enn hva som var tilfellet i forrige runde. FFI har laget en grundig og \u00e5pen rapport med tydelige beskrivelser av mulige retningsvalg. Oppdraget til forsvarssjefen gir han ogs\u00e5 mye handlingsrom til \u00e5 definere fagmilit\u00e6re prioriteringer innenfor 2%-m\u00e5let.<\/p>\n

Det er likevel grunn til \u00e5 stille seg kritisk til at regjeringen ikke \u00e5pner for debatt allerede n\u00e5 ved \u00e5 legge noen klarere politiske og strategiske rammer for arbeidet. En bredt forankret offentlig samtale og debatt b\u00f8r ligge til grunn f\u00f8r politisk ledelse foretar s\u00e5 viktige beslutninger, og den b\u00f8r begynne f\u00f8r 8. oktober. Det er ikke minst viktig i en tid med flertallsregjering.<\/p>\n

Kronikken ble skrevet p\u00e5 oppdrag fra NOF – Norges offisers- og spesialistforbund, og den ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 nof.no<\/a>, 12.04.19. Kronikken ble ogs\u00e5 publisert i Nordlys\/Nordnorsk debatt<\/a> 23.04.19.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Forsvarssjefen kan i praksis legge kursen for fremtidens forsvar, fordi det mangler politisk vilje til \u00e5 stake ut en tydelig retning. Dermed utsettes muligheten til offentlig debatt om et s\u00e6rdeles viktig nasjonalt anliggende. Av: Hedda Langemyr Forsvarssjefens oppdrag er \u00e5 finne ut av hvordan utviklingen av forsvaret skal l\u00f8ses. Hva som skal l\u00f8ses er imidlertid…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1635,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3,4],"tags":[13],"class_list":["post-1634","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet","category-utsyn-senter-for-sikkerhet-og-totalforsvar","tag-aktuelt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1634","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1634"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1634\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6206,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1634\/revisions\/6206"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1634"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1634"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1634"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}