{"id":1672,"date":"2019-05-07T18:05:44","date_gmt":"2019-05-07T16:05:44","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=1672"},"modified":"2026-11-02T16:39:00","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:00","slug":"norges-risikoprosjekt-forsvarspolitikkens-dreining","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2019\/05\/07\/norges-risikoprosjekt-forsvarspolitikkens-dreining\/","title":{"rendered":"Norges risikoprosjekt: Forsvarspolitikkens dreining"},"content":{"rendered":"

Stortingets vedtak om endring i Forsvarets hovedoppgave og tung vekting av \u00abstrategiske kapasiteter\u00bb utfordrer Norges handlefrihet og nasjonale trygghet med hensyn til alvorlige trusler mot statssikkerheten.<\/strong><\/p>\n

Av: Eldar Berli, tidl. Sjef Brigade Nord<\/em><\/p>\n

\n

Sammendrag<\/em><\/strong>
\nForsvarskonseptet og strategien v\u00e5r er i tydelig endring gjennom resultatene av v\u00e5re investeringer. Videre anskueliggj\u00f8r endringen av forsvarets hovedoppgave fra \u00abforebygging\u00bb til \u00abavskrekking\u00bb, en dreining i politikken.<\/em><\/p>\n

\u00c5 forebygge krig handler om \u00e5 balansere avskrekking med beroligelse. Denne balansen forskyves i retning avskrekking, selv om Norge hittil har bidratt betydelig til beroligelse og avspenning i nordomr\u00e5dene gjennom sterk nasjonal kontroll og prim\u00e6rt en strategisk defensiv innretning.<\/em><\/p>\n

Troverdig avskrekking hviler p\u00e5 to gjensidig avhengige forhold – nektelse og avstraffelse. Forsvaret m\u00e5 derfor besitte evne til \u00e5 m\u00f8te utfordringer p\u00e5 alle konfliktniv\u00e5. En slik evne innen nektelsesambisjonen kan v\u00e6re troverdig avskrekking, til forskjell fra mulige eskaleringer innen avstraffelsesambisjonen.<\/em><\/p>\n

Enhver medlemsstat er \u00abfirst responder\u00bb til utfordringer og konflikter p\u00e5 eget territorium. Norge er intet unntak og m\u00e5 selv besitte kapasiteter som muliggj\u00f8r adekvat respons p\u00e5 alle konfliktniv\u00e5. En slik nektelsesstrategi krever et moderne balansert forsvar.<\/em><\/p>\n

Hele fagnotatet kan lastes ned her: Avskrekking og beroligelse<\/a>.<\/em><\/p>\n

\n

Endring i Forsvarets hovedoppgave – fra forebygging av krig til avskrekking<\/h2>\n

Strategien v\u00e5r for \u00e5 forhindre krig og ivareta statssikkerheten (selv om den ikke er eksplisitt uttrykt som \u00abstrategi\u00bb) p\u00e5virker og styrer hvordan struktur og kapasiteter i Forsvaret ser ut. Dette g\u00e5r imidlertid ogs\u00e5 motsatt vei \u2013 hva vi har og hva vi skaffer oss av materiell og avdelinger, samt lokalisering av disse, legger muligheter og begrensninger for hva vi kan gj\u00f8re milit\u00e6rt. Slik sett endres ogs\u00e5 forsvarskonseptet og strategien av v\u00e5re investeringer og strukturutvikling. Prioriteringene i forsvarssektoren peker derfor mot endringer i v\u00e5r nasjonale strategi for statssikkerheten, noe som ogs\u00e5 kommer til kjenne i siste langtidsplan for Forsvaret. Alle Forsvarets oppgaver, som kan betraktes som oppdrag til Forsvaret, er videref\u00f8rt med samme ordlyd som forrige langtidsplan, med unntak av den viktigste. Oppgave nummer \u00e9n har endret ordlyd fra \u00abUtgj\u00f8re en krigsforebyggende terskel med basis i NATO-medlemskapet\u00bb til \u00abSikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar.\u00bb Dette peker mot en dreining av v\u00e5r sikkerhetspolitikk og av Forsvaret. Forskjellen p\u00e5 \u00abforebygging\u00bb og \u00abavskrekking\u00bb er vesentlig. \u00c5 forebygge krig, som vi tradisjonelt har fokusert p\u00e5, handler om \u00e5 balansere avskrekking med beroligelse. N\u00e5 ser det ut til prim\u00e6rt \u00e5 fokusere p\u00e5 avskrekking, mens beroligelse kommer mer i bakgrunnen.<\/p>\n

Hva ligger i beroligelse og avskrekking?<\/h2>\n

I norsk forsvarspolitikk har beroligelse v\u00e6rt meget viktig i v\u00e5rt forhold til Russland. Dette har hvilt p\u00e5 v\u00e5re selvp\u00e5lagte restriksjoner innen Forsvaret og v\u00e5re alliertes bidrag her. Norge har ikke bare s\u00f8rget for beroligelse bilateralt opp mot Russland, men ogs\u00e5 i stormaktspolitikken og i nordomr\u00e5dene. En liten stat som prim\u00e6rt s\u00f8rger for sin egen sikkerhet innledningsvis gjennom egne kapasiteter gir et element av ro i st\u00f8rre sammenheng. Gjennom sterk nasjonal kontroll og prim\u00e6rt strategisk defensiv innretning har Norge bidratt til avspenning i nordomr\u00e5dene.<\/p>\n

Ved \u00e5 overlate grunnleggende kapasiteter i eget forsvar mer til gjestende utenlandske styrker, spesielt fra store milit\u00e6rmakter, vil beroligelsen bli satt under press. Det hjelper heller ikke p\u00e5 ro og avspenning at allierte venner som har styrker i Norge kj\u00f8rer skarp retorikk mot Russland om nordomr\u00e5depolitikken, slik USAs utenriksminister gjorde i Arktisk R\u00e5d for noen f\u00e5 dager siden. Om den salven fra Mike Pompeo var berettiget eller ikke, er ikke det sentrale sp\u00f8rsm\u00e5let i denne sammenheng. De betimelige sp\u00f8rsm\u00e5lene er om Norge st\u00f8ttet opp under hans uttalelser, og er sikkerhetsinteressene for Norge og USA sammenfallende i Arktis? I forlengelsen av dette sp\u00f8rsm\u00e5let er det grunn til \u00e5 diskutere om det blir vanskeligere for oss \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for v\u00e5rt syn hos USA n\u00e5r vi gj\u00f8r oss mer avhengige av dem ogs\u00e5 i den daglige tilstedev\u00e6relsen av amerikanske soldater p\u00e5 norsk jord?<\/p>\n

N\u00e5 er beroligelsesdimensjonen relatert til Forsvaret alts\u00e5 fjernet eller tonet ned. Forebyggingen av krig fra Forsvarets side skal hvile tyngre p\u00e5 avskrekking og mindre p\u00e5 beroligelse. Troverdig avskrekking inneholder to gjensidig avhengige forhold – nektelse og avstraffelse. For en liten stat som Norge ligger styrken i begge dimensjoner i et allianseperspektiv og ikke bare nasjonalt. V\u00e5rt nasjonale bidrag b\u00f8r logisk sett baseres p\u00e5 nektelse, mens avstraffelseskapasiteten hviler p\u00e5 NATOs, og spesielt USAs milit\u00e6re kapasitet.<\/p>\n

For at en potensiell avstraffelse virkelig skal v\u00e6re straff i russiske \u00f8yne m\u00e5 den ramme helt vitale milit\u00e6re eller samfunnsmessige funksjoner og interesser til besluttende myndighet. De mest aktuelle avstraffelsesmetodene ligger ikke i milit\u00e6re midler, men i andre politiske maktmidler som diplomatiske og \u00f8konomiske tiltak. Tap av soldater og materiell i kamp er ikke avstraffelse, men en del av krigens natur og et naturlig f\u00f8lge av kamphandlinger. Og \u2013 vi b\u00f8r vel stille oss selv sp\u00f8rsm\u00e5let: N\u00e5r ble russerne redd for \u00e5 ta tap i kamp i det omfanget Norge alene kan p\u00e5f\u00f8re, hvis f\u00f8rst viljen er tilstede i Moskva for \u00e5 ta kontroll p\u00e5 noe som er norsk? I tillegg til virkelig \u00e5 v\u00e6re en avstraffelse av \u00f8verste beslutningsmyndighet i Russland, m\u00e5 den v\u00e6re troverdig. Det m\u00e5 alts\u00e5 kommuniseres til dem at vi virkelig vil pr\u00f8ve \u00e5 straffe dem slik. Da m\u00e5 en konflikt f\u00f8rst ha blitt presset opp til et niv\u00e5 som skulle sannsynliggj\u00f8re en slik reaksjon. For \u00e5 sette det p\u00e5 spissen: hvis det i det \u00f8yeblikket politiet v\u00e5rt ikke klarer \u00e5 h\u00e5ndheve sin myndighet overfor sammensatte utfordringer ligger bare en milit\u00e6r opsjon p\u00e5 bordet hos regjeringen \u2013 \u00e5 bombe sentrale interesser i Russland, s\u00e5 er det ikke troverdig. En slik uproporsjonal eskalering vil utfordre krigens folkerett, stille oss i en meget vanskelig situasjon med hensyn til narrativet som m\u00e5 ut for \u00e5 kunne f\u00e5 hjelp av NATO, og medf\u00f8re fare for enda sterkere avstraffelse tilbake. For \u00e5 kunne presse en konflikt til et niv\u00e5 som skulle tilsi avstraffelse fra Norge eller allierte, m\u00e5 vi nekte motstanderen \u00e5 kunne komme unna med noe mindre.<\/p>\n

Nasjonal handlefrihet og kraft i avskrekking og kriseh\u00e5ndtering<\/h2>\n

Nektelsesdimensjonen i avskrekking handler for Norge i stor grad om \u00e5 nekte noen \u00e5 oppn\u00e5 et m\u00e5l uten at det blir et fait accompli<\/em>, eller det blir en diskutabel situasjon som gj\u00f8r det usikkert om NATO eller bilateralt USA vil gripe inn. Bare gjennom en kapasitet til \u00e5 h\u00e5ndtere utfordringer p\u00e5 alle konfliktniv\u00e5, en evne til \u00e5 nekte en motstander \u00e5 enkelt lykkes, vil en p\u00e5f\u00f8lgende bruk av milit\u00e6r avstraffelse bli troverdig. Denne nektelsesevnen er v\u00e5rt eget ansvar, med mindre vi skulle overlate denne rollen til andre lands milit\u00e6re styrker. Da m\u00e5 i s\u00e5 fall utenlandske styrker stasjoneres i de mest utsatte omr\u00e5dene i Norge. Vi m\u00e5 da v\u00e6re forberedt p\u00e5 \u00e5 gi avkall p\u00e5 mye av v\u00e5r nasjonale handlefrihet med hensyn til \u00e5 h\u00e5ndtere sikkerhetspolitiske kriser p\u00e5 norsk territorium og styre eventuelle eskaleringer av konflikten.<\/p>\n

Ved \u00e5 redusere eller ta bort v\u00e5r egen evne til \u00e5 stille norske styrker under norsk kommando inn i et konfliktomr\u00e5de, enten for \u00e5 forsterke politiet v\u00e5rt, eller ta over for dem, f\u00e5r det f\u00f8lger. Det blir ikke soldatene Ingrid, Stian og Petter som fra milit\u00e6r side skal samarbeide med lensmannen, fylkesmann og andre, samt snakke med lokalbefolkningen; det blir Charlie fra Alabama, Dough fra Iowa, kanskje Heinz fra Tyskland og Jack fra England. Utover \u00e5 redusere v\u00e5r nasjonale handlefrihet i den aktuelle krisen kan selvsagt den type avhengighet til andre land f\u00e5 f\u00f8lger for v\u00e5r politiske handlefrihet i andre sammenhenger. Det blir ikke lett \u00e5 si nei til et USA som ber Norge om noe n\u00e5r vi samtidig i det daglige er avhengig av en permanent tilstedev\u00e6relse av deres soldater i landet v\u00e5rt.<\/p>\n

Et annet sp\u00f8rsm\u00e5l er rett og slett hvor effektivt allierte kan v\u00e6re for oss med hensyn til hybride trusler. Ian Bowers ved Institutt for Forsvarsstudier trekker frem dette i IFS Insights 9\/2018 \u2013 Small State Deterrence in the Contemporary World<\/em>: \u201cThe integration of NATO and other forces into Norwegian deterrence planning must be tempered by the realization that third parties may not be an effective deterrent against grey zone threats.\u201d<\/p>\n

Studerer vi milit\u00e6rteori vil vi finne at konflikters karakter bestemmes av den defensive part. Selvsagt vil den offensive part bestemme hvordan han vil g\u00e5 til en offensiv. Imidlertid m\u00e5 han m\u00e5 ta hensyn til og tilpasse sine virkemidler til hva den defensive part gj\u00f8r eller trolig kommer til \u00e5 gj\u00f8re. Aggressoren vil alltid fors\u00f8ke \u00e5 n\u00e5 sitt m\u00e5l p\u00e5 det han tror vil v\u00e6re letteste vei. For eksempel s\u00e5 vi p\u00e5 Krim i 2014 hvordan Russland invaderte og okkuperte halv\u00f8ya uten \u00e5 g\u00e5 til \u00e5pne krigshandlinger og kamper, rett og slett fordi ukrainerne som den defensive part ikke satte makt bak sin legitime myndighet der. Eksempelet illustrerer ogs\u00e5 hvordan et strategisk overfall kan se ut n\u00e5r forsvareren ikke m\u00f8ter konflikten med vilje og evne til \u00e5 forsvare seg. Det ble ikke n\u00f8dvendig for Russland \u00e5 sende robuste milit\u00e6re enheter inn p\u00e5 Krim. Signaturen p\u00e5 angrepet ble derfor ogs\u00e5 s\u00e5 uklar da det skjedde at det ble diskutabelt hva som egentlig foregikk.<\/p>\n

Et strategisk overfall p\u00e5 deler av et annet lands territorium ser alts\u00e5 n\u00f8dvendigvis ikke ut som et massivt milit\u00e6rt angrep med bruk av bombefly, tanks og artilleri. Dersom det skulle blitt bildet p\u00e5 Krim m\u00e5tte det ha blitt tvunget frem av ukrainerne. Tilsvarende logikk kan vi trekke fra aprildagene i 1940 her hjemme. Hvorfor ble det kamper i noen dalf\u00f8rer og ikke i andre under invasjonen? Det var selvsagt ikke fordi Nazi-Tyskland hadde besluttet det p\u00e5 forh\u00e5nd, men fordi nordmenn tok opp kampen noen steder og andre ikke.<\/p>\n

Forsvaret m\u00e5 derfor besitte evne til \u00e5 m\u00f8te utfordringer p\u00e5 alle konfliktniv\u00e5. Vi m\u00e5 rett og slett kunne tvinge frem en handlem\u00e5te som er sterkt u\u00f8nsket og dermed mindre sannsynlig \u2013 et konvensjonelt milit\u00e6rt angrep p\u00e5 Norge og NATO. Vi m\u00e5 nasjonalt ha styrker som er tilstede og som ikke lar seg n\u00f8ytralisere uten at det er en udiskutabel krig som p\u00e5g\u00e5r. Dette m\u00e5 inneb\u00e6re evne til ogs\u00e5 \u00e5 m\u00f8te de kraftigste konvensjonelle stridsmidler som kan nyttes mot oss, f\u00f8rst alene med begrenset ambisjon og deretter sammen med allierte. En slik eskalering innen nektelsesambisjonen kan v\u00e6re troverdig avskrekking, til forskjell fra mulige uproporsjonale eskaleringer innen avstraffelsesambisjonen.<\/p>\n

Utfordringer knyttet til NATO-forsterkninger<\/h2>\n

For Norge er det en risiko \u00e5 ta med hensyn til \u00e5 sikre hjelp fra NATO dersom vi med en nasjonal ambisjon skal vekte avstraffelse h\u00f8yere og p\u00e5 bekostning av nektelse. Risikoen ligger i at vi vil st\u00e5 i fare for ikke \u00e5 kunne definere konfliktens karakter og s\u00f8rge for en udiskutabel situasjon som vil overbevise alle NATO-land til \u00e5 g\u00e5 til krig med Russland fordi \u00abnoe\u00bb skjer nord for polarsirkelen. Problemstillingen med krenkelser og angrep som er uklare og diskutable p\u00e5 den internasjonale arena har v\u00e6rt spilt og simulert i NATO-instanser lenge. De viser vanskelighetene med \u00e5 f\u00e5 beslutninger innen Artikkel 4 eller 5 i Atlanterhavstraktaten n\u00e5r medlemslandet som blir krenket ikke mestrer \u00e5 h\u00e5ndheve sin myndighet med kraft.<\/p>\n

I NATO ligger det et uskrevet prinsipp til grunn for det kollektive forsvaret: Enhver medlemsstat er \u00abfirst responder\u00bb til utfordringer og konflikter p\u00e5 eget territorium. Dette handler om Artikkel 3 i traktaten, noe som har hatt marginalt fokus i (for) mange \u00e5r, men som NATO sentralt tar p\u00e5 stadig st\u00f8rre alvor. Det enkelte medlemsland forventes \u00e5 selv kunne h\u00e5ndtere utfordringer under terskelen som vil involvere NATO i et tydelig Artikkel 5, kollektivt forsvar. Videre forventes det at det enkelte land m\u00f8ter alvorligere konflikter og krig p\u00e5 eget territorium med egne midler som den f\u00f8rste i NATO. Norge er intet unntak til dette.<\/p>\n

I utviklingen av Forsvaret her hjemme er det grunn til \u00e5 sp\u00f8rre hva Norge skal m\u00f8te en eventuell aggresjon med. Ser vi p\u00e5 potensielle konflikter i andre NATO-land, spesielt de som grenser opp mot Russland, er det ikke akkurat \u00f8nsket at disse skal basere seg p\u00e5 \u00e5 bombe og skyte missiler p\u00e5 avstand og vente p\u00e5 at vi andre NATO-land skal komme og ta bakkekrigen med fotsoldater og h\u00e6rstyrker. Her hjemme er det imidlertid stemmer som mener at vi b\u00f8r g\u00e5 en annen retning enn resten av NATO i s\u00e5 m\u00e5te. Teorien er at vi skal legge oss unna det n\u00e6re konfliktomr\u00e5det, skyte langtrekkende presisjonsv\u00e5pen inn og slik sett l\u00f8se problemene, h\u00e5ndtere konflikten og gjennomf\u00f8re eventuelle krigshandlinger p\u00e5 avstand. S\u00e5 skal vi satse p\u00e5 at de andre NATO-landene etter hvert stiller opp med bakkestyrkene. En slik innretning er sv\u00e6rt vanskelig, for ikke \u00e5 si urealistisk operativt sett. Alliansemessig sett er den tvilsom.<\/p>\n

Nektelse krever et balansert forsvar<\/h2>\n

En strategi som utelukkende satser p\u00e5 avstraffelse av en motstander trenger ikke v\u00e6re balansert. En satsing kun p\u00e5 avstraffelse kan klare seg med langtrekkende kapasiteter, samt en beskyttelse av disse. Den blir imidlertid ikke mer troverdig av den grunn \u2013 tvert imot. En nektelsesstrategi krever p\u00e5 den annen side et balansert forsvar. Hva som er rett balanse m\u00e5 defineres ut fra hva Forsvaret skal gj\u00f8re – det m\u00e5 v\u00e6re balansert til sin hensikt.<\/p>\n

Et forsvar som er for spisset til en type scenario eller oppgave, vil fort kunne bli et d\u00e5rlig verkt\u00f8y, hvis det overhodet vil virke. Dette skyldes to forhold; Operative synergieffekter er avhengige av gjensidig st\u00f8tte mellom styrker. Videre vil ubalanser bli registrert og utnyttet av en motstander. Et balansert forsvar medf\u00f8rer at man besitter en verkt\u00f8ykasse som skal kunne brukes ved en rekke utfordringer og problemer med hensyn til statssikkerheten. Hvis det eneste verkt\u00f8yet vi har er en hammer s\u00e5 kan vi med ganske stor sikkerhet si at problemet ikke vil bli en spiker, rett og slett fordi vi m\u00e5 regne med \u00e5 m\u00f8te en tenkende fiende.<\/p>\n

Kampfly er n\u00f8dvendig i et balansert forsvar. Det er ikke mulig \u00e5 operere effektivt i h\u00f8yintensiv strid med konvensjonelle styrker mot en motstander p\u00e5 land uten luftst\u00f8tte. Det er imidlertid grunn til \u00e5 helle kaldt vann i blodet p\u00e5 alle som tror at luftmakt eller avstandslevert presisjonsild alene kan oppn\u00e5 nektelse p\u00e5 land. Det kan de ikke uansett hvor moderne de er. De krever m\u00e5l som operativt rettferdiggj\u00f8r en innsats fra slike v\u00e5pen. Egnede m\u00e5l vil ikke v\u00e6re der dersom det ikke blir tvingende n\u00f8dvendig for motstanderen \u00e5 presentere dem for oss. Dette kan bare skje gjennom at de m\u00f8ter substansiell motstand p\u00e5 bakken.<\/p>\n

Forsvarssjefen anbefalte i sitt fagmilit\u00e6re r\u00e5d et balansert forsvar, alts\u00e5 et forsvar som hadde en bredere verkt\u00f8ykasse og bedre evne til \u00e5 avskrekke Russland gjennom nektelse. I sine kommentarer til gjeldende langtidsplan skriver Forsvarssjefen: \u00abDer hvor jeg i det fagmilit\u00e6re r\u00e5det innrettet Forsvaret med en balanse av kapasiteter i alle domener for \u00e5 l\u00f8se de vanskeligste oppgavene p\u00e5 norsk territorium, har regjeringen (…) i st\u00f8rre grad lagt til grunn en innretning som prioriterer maritime forhold (…) Regjeringen prioriterer strategiske kapasiteter (…)\u00bb. Regjeringen og Stortinget har satset mer p\u00e5 \u00abstrategiske kapasiteter\u00bb, uten at det er definert n\u00e6rmere hvorfor de er \u00abstrategiske\u00bb, noe som er en vekting mer mot avstraffelse enn nektelse. Dette inneb\u00e6rer en betydelig risiko b\u00e5de med hensyn til \u00e5 avskrekke krig, hjelp fra allierte, og for en effektiv operativ utnyttelse av v\u00e5re kapasiteter.<\/p>\n

Om det skulle v\u00e6re slik at \u00abstrategiske kapasiteter\u00bb og et forsvar i ubalanse skulle v\u00e6re b\u00e5de tryggere og billigere \u2013 hvorfor er det ikke andre som satser slik vi gj\u00f8r? Svaret er at ideen om et forsvar uten mange soldater, men med langtrekkende presisjonsild virker ikke, hverken som avstraffelse eller i nektelse. Ideen b\u00f8r derfor forkastes her p\u00e5 berget ogs\u00e5.<\/p>\n

Det er forbundet med h\u00f8y risiko \u00e5 satse p\u00e5 et forsvar hvor det prim\u00e6re er strategiske kapasiteter som skal avskrekke gjennom avstraffelse. Norge burde innrette seg mer mot en nektelsesambisjon fordi den b\u00e5de er lettere \u00e5 kommunisere og fordi en med st\u00f8rre sannsynlighet vil virke. Nektelsesambisjonen vil ogs\u00e5 lettere kunne bedre dimensjonen beroligelse innen v\u00e5r krigsforebygging. I tillegg vil det gi bedre forutsetninger for en sterkere nasjonal handlefrihet og kontroll i sikkerhetspolitikken generelt, og i kriseh\u00e5ndtering spesielt. Dette inneb\u00e6rer imidlertid at Forsvaret m\u00e5 settes i en moderne operativ balanse med hensyn til kapasiteter.<\/p>\n

\n

Om forfatteren
\n<\/strong>Eldar Berli er tidligere yrkesoffiser med tjenestebakgrunn fra H\u00e6ren, Forsvarsstaben, FFI, Forsvarets H\u00f8yskole, US Marine Corps og internasjonale operasjoner. Han har utdanning fra Krigsskolen, Forsvarets Stabsskole, US Army Command & General Staff College, US Marine Corps School of Advanced Warfighting, og NATO Defense College.\u00a0<\/em><\/p>\n

\"Eldar

Eldar Berli<\/p><\/div>\n

Les ogs\u00e5 Berlis kronikk om temaet, publisert i Aftenposten<\/a> 08.05.19, med svar fra H\u00e5rek Elvenes og kommentar fra Berli her<\/a>.<\/em><\/p>\n

Eldar Berli sitter i UTSYNs uavhengige fagutvalg for \u00e5 l\u00f8fte sentrale problemstillinger knyttet til den kommende langtidsplanen for Forsvaret. Prosjektet er et samarbeid mellom UTSYN, NOF – Norges offisers- og spesialistforbund og NTL Forsvaret.<\/em><\/p>\n

Fagnotatet har ogs\u00e5 blitt republisert av High North News<\/a>, 09.05.19, og nevnes i kommentar fra Oddvar Nyg\u00e5rd i Nordlys<\/a> 10.05.19.\u00a0<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Stortingets vedtak om endring i Forsvarets hovedoppgave og tung vekting av \u00abstrategiske kapasiteter\u00bb utfordrer Norges handlefrihet og nasjonale trygghet med hensyn til alvorlige trusler mot statssikkerheten. Av: Eldar Berli, tidl. Sjef Brigade Nord Sammendrag Forsvarskonseptet og strategien v\u00e5r er i tydelig endring gjennom resultatene av v\u00e5re investeringer. Videre anskueliggj\u00f8r endringen av forsvarets hovedoppgave fra \u00abforebygging\u00bb…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1677,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3,4],"tags":[],"class_list":["post-1672","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet","category-utsyn-senter-for-sikkerhet-og-totalforsvar"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1672","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1672"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1672\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6210,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1672\/revisions\/6210"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1672"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1672"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1672"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}