I diskusjonen om \u00abavskrekking og beroligelse\u00bb opererer vi ut fra en forst\u00e5else av at sikkerhet handler om stater, nasjonal sikkerhet og store institusjonaliserte forhold. Men i like stor grad handler dette begrepsparet om relasjonen mellom sivile og milit\u00e6re, menneskelig sikkerhet, og ikke minst siviles motstandsdyktighet i m\u00f8te med nye og komplekse trusler. Av: Gunhild Hoogensen Gj\u00f8rv, professor ved UiT – Norges arktiske universitet<\/em><\/p>\n N\u00e5r vi diskuterer \u00abavskrekking og beroligelse\u00bb ligner det debattene fra den kalde krigen – det er som regel snakk om territorielt forsvar, tilstrekkelig antall tropper og materiell \u2013 og rollen til et lite land som er fanget mellom to store og mektige stater (USA og Russland). Disse utfordringene er fortsatt relevante, men den sikkerhetspolitiske situasjonen har ogs\u00e5 endret seg.<\/p>\n Journalister og forskere mener at nasjonal og global usikkerhet er h\u00f8yere enn det har v\u00e6rt p\u00e5 mange \u00e5r. En form for USA-Russland konfrontasjon er tilbake, selv om forholdet er vesentlig annerledes enn tidligere. Andre stater, inkludert Kina, blir stadig st\u00f8rre geopolitiske spillere. Hvorfor b\u00f8r folk flest bry seg om dette?<\/p>\n Konflikt, forsvar og sikkerhet er ikke lenger det eneste milit\u00e6ret m\u00e5 forholde seg til. Selv om v\u00e5re grenser trenger et forsvar, i tilfelle scenariet at de blir krenket av en utenlandsk makt, s\u00e5 finnes det i dag mange enklere og billigere m\u00e5ter \u00e5 skape konflikt p\u00e5 enn \u00e5 bruke en stridsvogn.<\/p>\n I mange tilfeller er ikke m\u00e5let n\u00f8dvendigvis \u00e5 erobre eller okkupere en annen stat gjennom bruk av makt \u2013 m\u00e5let er heller \u00e5 destabilisere. Destabilisering betyr \u00e5 svekke staters, samfunns og folks kapasitet til \u00e5 forhandle og h\u00e5ndtere sine sikkerhetsbehov. Destabilisering er kostnadseffektivt, og det er vanskelig \u00e5 peke p\u00e5 den ansvarlige. Dagens trusler som f\u00f8rer til destabilisering blir ofte karakterisert som \u00abhybride trusler\u00bb. Men m\u00e5let er ikke bare landegrenser eller staten, det er i like stor grad mennesker og samfunn.<\/p>\n Ulike statlige og ikke-statlige akt\u00f8rer bruker i dag en rekke metoder \u2013 i stadig st\u00f8rre grad ikke-milit\u00e6re \u2013 for \u00e5 \u00f8ke politisk ustabilitet i stater og samfunn. Disse truslene er under terskelen for Artikkel 5 i Atlanterhavstraktaten, noe som betyr at de ikke umiddelbart mobiliserer et svar fra NATO-allierte om \u00e5 komme til unnsetning. Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 vite hvem som angriper, enten fordi de ikke er \u00e5penbare eller fordi det er lett for anklagede angripere \u00e5 nekte. Trusler eller angrep er ikke n\u00f8dvendigvis enkeltst\u00e5ende hendelser, men kan v\u00e6re en kombinasjon av ulike desinformasjonshendelser som reduserer tilliten til myndigheter og samfunn. Det kan inkludere sporadiske nettangrep p\u00e5 tjenester og infrastruktur, skape rekruttering til ekstremisme eller vold, og bidra til uro i b\u00e5de politikk og samfunn.<\/p>\n Vi er helt avhengige av velfungerende og umiddelbare tjenester, inkludert elektrisitet, vann, og alt vi gj\u00f8r p\u00e5 internett \u2013 som deling av informasjon og banktransaksjoner. Denne avhengigheten kan gj\u00f8re oss s\u00e5rbare n\u00e5r disse tjenestene er nede eller angripes. V\u00e5r politikk kan ogs\u00e5 gj\u00f8re oss s\u00e5rbare hvis vi ikke har ferdigheter og mekanismer til \u00e5 h\u00e5ndtere uenighet. Som et resultat kan et polarisert, fragmentert og foraktbasert samfunn oppst\u00e5.<\/p>\n Propaganda og m\u00e5lretting av sivil infrastruktur er ikke noe nytt innenfor krigf\u00f8ring, men det er n\u00e5 mer gjennomgripende enn f\u00f8r. \u00c5 f\u00e5 tilgang til ulike interessegrupper og befolkninger p\u00e5 tvers av grenser er enklere enn noensinne p\u00e5 grunn av digitale verkt\u00f8y. Disse virkemidlene er ofte rettet mot svakheter som allerede eksisterer i samfunnet. Statlige akt\u00f8rer kan ikke alene forsvare seg mot dette alene. Dessuten er vanlige innbyggere enklere m\u00e5l.<\/p>\n Derfor m\u00e5 sikkerhetsperspektiver ogs\u00e5 inkludere v\u00e5re \u00abhverdagslige\u00bb liv. En mer omfattende forst\u00e5else av sikkerhet, som statssikkerhetsperspektivet vanligvis mangler, inkluderer sikkerhetsperspektiver fra befolkningen og en annen respons p\u00e5 sikkerhet som ikke beror p\u00e5 maktbruk eller den mer tradisjonelle forst\u00e5elsen av \u00abavskrekking og beroligelse\u00bb. N\u00e5r angriperne selv bruker andre midler enn makt for \u00e5 skape ustabilitet, krever det en respons som ikke er maktbasert. Man kan ikke enkelt skille mellom individuell, lokal, regional og nasjonal sikkerhet \u2013 s\u00e6rlig ikke i krisesituasjoner. Disse ulike sikkerhetsperspektivene vil heller ikke alltid v\u00e6re komplement\u00e6re.<\/p>\n Norge har t\u00f8rket st\u00f8v av et forsvarskonsept fra den kalde krigen \u2013 totalforsvaret \u2013 som fors\u00f8ker \u00e5 l\u00f8se det viktige samspillet mellom milit\u00e6re og sivile i det nasjonale forsvaret. Under den kalde krigen handlet totalforsvaret om at det ikke var mulig \u00e5 beskytte landet uten sivil deltakelse, og sivil st\u00f8tte til Forsvaret ble vektlagt. I dag er det derimot mer fokus p\u00e5 forsvarssektorens st\u00f8tte til sivile myndigheter, noe som fremg\u00e5r i Regjeringens forslag til n\u00e5v\u00e6rende langtidsplan for Forsvaret fra 2016. Totalforsvarskonseptet forutsetter at milit\u00e6re styrker og forsvarsmyndigheter ikke er i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere potensielle trusler uten sivil hjelp. Det er ogs\u00e5 en betydelig erkjennelse av at milit\u00e6r konflikth\u00e5ndtering alene ikke er tilstrekkelig. Men hvor godt vil konseptet fungere i et sterkt digitalisert samfunn hvor sivile kan v\u00e6re m\u00e5let? Til tross for at forsvarssektoren i Norge, s\u00e5 vel som i andre land, har blitt stadig mer avhengige av sivile leverand\u00f8rer, har siviles rolle i forsvarsaktiviteter f\u00e5tt lite oppmerksomhet. Fjor\u00e5rets publikasjon fra Regjeringen, St\u00f8tte og samarbeid: En beskrivelse av totalforsvaret i dag peker ogs\u00e5 p\u00e5 dette.<\/p>\n I tillegg til totalforsvarskonseptet er \u00abmotstandsdyktighet\u00bb et sentralt konsept, s\u00e6rlig i NATO og EU. Motstandsdyktighet handler om samfunnets evne til \u00e5 st\u00e5 imot en krise, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder h\u00e5ndtering av selve krisen, men ogs\u00e5 evne til \u00e5 gjenoppta de \u00abnormale\u00bb samfunnsfunksjonene s\u00e5 raskt som mulig.<\/p>\n B\u00e5de totalforsvarskonseptet og NATO\/EUs fortolkning av motstandsdyktighet kan beskrives som en ovenfra-og-ned tiln\u00e6rming. Selv om siviles rolle er avgj\u00f8rende for statens evne til \u00e5 takle kriser, er hovedfokuset fortsatt p\u00e5 kapasitetene til statlige myndigheter og institusjoner \u2013 ikke folk flest. Hvilke styrker og svakheter i samfunnet m\u00f8ter folk under kriser? Hvordan utvikler dette seg i en kriseperiode? Hva vil folk gj\u00f8re hvis de bor et sted med lite lagrede ressurser tilgjengelig? Hvordan vil de flytte p\u00e5 seg? Hva slags utfordringer vil det skape knyttet til v\u00e5r infrastruktur og offentlig transport? Hvor lenge vil folk \u00abholde ut\u00bb hvis internett, str\u00f8m- eller vannforsyningene er nede? Hvilken type informasjon vil folk stole p\u00e5 hvis kommunikasjonsnettet er nede og tilgang til p\u00e5litelig informasjon fra offentlige myndigheter er vanskelig? Hvem vil folk intuitivt s\u00f8ke til for ledelse og informasjon n\u00e5r dette ikke umiddelbart er tydelig? Hvem stoler vi p\u00e5?<\/p>\n H\u00e5ndtering av kriser avhenger ikke bare av forberedelsene myndighetene gj\u00f8r, men ogs\u00e5 v\u00e5re egne evner. Folk kan oppleve et bredt spekter av usikkerhet i en endret situasjon, og reagere ulikt avhengig av deres egen beredskap, situasjonsforst\u00e5else og f\u00f8lelse av frykt. V\u00e5re kapasiteter som sivile er alts\u00e5 av stor betydning for v\u00e5r sikkerhet.<\/p>\n Sett fra et slikt sikkerhetsperspektiv betyr det at sivil-milit\u00e6r samhandling kan regnes som en del av \u00abmoderne\u00bb avskrekking. Moderne avskrekking inneb\u00e6rer en forbedret sivil situasjonsforst\u00e5else, en tydelig forst\u00e5else av samspillet mellom sivile og milit\u00e6re, og sivile som kan jobbe sammen og st\u00f8tte hverandre i en krise. Denne samhandlingen er imidlertid helt avhengig av tillit i samfunnet.<\/p>\n \u00c5pne, demokratiske samfunn kan v\u00e6re s\u00e5rbare for hybride trusler, desinformasjon og polarisering av politiske synspunkter. N\u00e5r hybride trusler kan inneb\u00e6re at tilliten til myndigheter og samfunn destabiliseres, betyr det at en del av v\u00e5r styrke i samfunnet m\u00e5 komme fra v\u00e5r evne til \u00e5 h\u00e5ndtere uenighet og tvister \u2013 og at vi avst\u00e5r fra \u00e5 splittes inn i isolerte posisjoner. V\u00e5r samfunnstillit er en del av v\u00e5r motstandsdyktighet og moderne avskrekking mot kriser og konflikt. Moderne avskrekking er derfor ikke en ren milit\u00e6r kapasitet, men fordrer ogs\u00e5 sterke sivile ressurser \u2013 ikke minst, en sivilisert evne til \u00e5 opprettholde en \u00e5pen dialog og takle vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n
\n<\/strong><\/p>\n