USA har regjert verdenshavene som verdens desidert sterkeste sj\u00f8makt. Kina er i ferd med \u00e5 endre denne maktbalansen. <\/strong><\/p>\n Av: Erik Bj\u00f8rklund, Kaptein, Luftforsvaret. <\/em><\/p>\n Siden andre verdenskrig har USA og US Navy regjert verdenshavene gjennom overlegen, og til n\u00e5 ubestridt, posisjon som verdens desidert sterkeste sj\u00f8makt. Kinas enorme \u00f8konomiske vekst sammen med et tungt fokus p\u00e5 styrking av maritime kapasiteter er i ferd med \u00e5 endre p\u00e5 denne maktbalansen.\u00a0Peoples Liberation Army Navy (PLAN) har i lang tid s\u00f8kt etter \u00e5 utvide sine ambisjoner og operasjonelle rekkevidde gjennom offshore defense, et omfattende skifte i strategisk planlegging og modernisering i Stillehavsregionen. Et ledd i denne strategien er utviklingen av ballistiske anti-skipsmissiler ment \u00e5 kunne ta ut hangarskip p\u00e5 store avstander. Denne artikkelen argumenterer med at denne teknologien i dag er en stor utfordring for US Navy i Stillehavsregionen, og kan f\u00e5 implikasjoner ogs\u00e5 i nordomr\u00e5dene ved at Russland i fremtiden utvikler tilsvarende kapabiliteter.<\/p>\n Anti-skipsmissiler er i seg selv ikke noe nytt. Kryssermissiler har lenge v\u00e6rt prim\u00e6rmiddel for \u00e5 ramme overflatem\u00e5l. Skutt fra fart\u00f8y, ub\u00e5ter, fly eller land er b\u00e5de russiske og amerikanske systemer teknologisk avanserte og ikke uproblematiske \u00e5 forsvare seg mot. Den inntil videre begrensede hastigheten i terminalfasen er likevel en faktor de fleste forsvarssystemer hviler p\u00e5. Spesielt er amerikanske hangarskip s\u00e6rdeles godt beskyttet n\u00e5r de seiler i en s\u00e5kalt Carrier Strike Group (CSG) sammen med fart\u00f8y utrustet med en rekke luftforsvarssystemer beregnet p\u00e5 ulike avstander og trusler. Kinas Anti-Ship Ballitstic Missile (ASBM) er derimot unik p\u00e5 flere m\u00e5ter: for det f\u00f8rste er det ballistisk i sin natur, noe som blant annet gir kort transporttid fra utskytningssted til treffpunkt med hypersoniske hastigheter i terminalfasen. For det andre har det en rekkevidde som overg\u00e5r amerikansk og russisk standard, som i stor grad er begrenset av den eneste gjenv\u00e6rende og for tiden sv\u00e6rt omdiskuterte nedrustningsavtalen fra den kalde krigen, nemlig Intermediate Nuclear Forces<\/em> (INF)-avtalen. For det tredje innehar missilet unike man\u00f8vreringsegenskaper. Disse faktorene kan gj\u00f8re ASBM sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 beskytte seg mot, ogs\u00e5 for en CSG.<\/p>\n Rollen til hangarskipet har endret seg radikalt siden kampene i Stillehavet under andre verdenskrig. I dag kan det sies \u00e5 v\u00e6re ubestridt i sin evne til \u00e5 ut\u00f8ve luft- og sj\u00f8kontroll i store omr\u00e5der og til \u00e5 sende kraftige politiske signaler gjennom tilstedev\u00e6relse alene. Hangarskipet er en geopolitisk sjakkbrikke som kan demonstrere amerikansk engasjement og villighet til \u00e5 intervenere. Den russiske reaksjonen p\u00e5 at USS Harry S. Truman deltok under NATO-\u00f8velsen Trident Juncture illustrerer denne egenskapen. Blant annet ble strategiske bombefly utstyrt med langtrekkende anti-overflatemissiler. Ogs\u00e5 Bill Clintons ber\u00f8mte sitat om bord USS Theodore Roosevelt i 1993 beskriver hvilken rolle hangarskipet har for amerikansk diplomati: \u00abWhen word of crisis breaks out in Washington, it is no accident the first question that comes to everyone\u2019s lips is: where is the nearest carrier?\u00bb<\/p>\n Det kinesiske ASBM-systemet g\u00e5r under betegnelsen DF-21D og er et landbasert ballistisk missil spesielt tilregnet st\u00f8rre overflatefart\u00f8y som hangarskip med en rekkevidde tilsvarende 1500-2000 km. Det er ferdigutviklet og deployert i felt p\u00e5 mobile utskytningsplattformer. I tillegg skal den nyere varianten DF-26 ogs\u00e5 inneha de samme egenskapene, men med en rekkevidde p\u00e5 3000 km. Dette er tilstrekkelig for \u00e5 ramme m\u00e5l helt ut til Guam. Et viktig kriterium for at et slikt missil skal kunne treffe et hangarskip, som opererer i hastigheter opp mot 30 knop, er at m\u00e5ldata blir kontinuerlig oppdatert. Innhentingen av denne dataen kan v\u00e6re utfordrende. Innhentningskjeden vil sannsynligvis inkludere ub\u00e5ter, ubemannede fly og satellitter. Sistnevnte har den siste tiden blitt gradvis utbedret og forsterket med flere oppskytninger av nye sensorer. Det er likevel en del usikkerhet rundt missilsystemets faktiske operasjonelle status, blant annet da det sannsynligvis enda ikke har blitt testet mot bevegelige m\u00e5l p\u00e5 sj\u00f8en.<\/p>\n Sannsynligvis vil ikke hangarskip i fredstid og opp til en krisesituasjon utsettes for direkte risiko nettopp fordi det er marinens desidert mest kapable og dyreste kapasitet. De er begrenset i antall og er ikke lette \u00e5 erstatte hvis de blir skadet eller \u00f8delagt. Hvis en forutsetter at et hangarskip n\u00f8dvendigvis m\u00e5 operere innenfor en sone hvor det faktisk utgj\u00f8r en trussel for en potensiell motstander vil den effektive rekkevidden til ASBM effektivt redusere eller fjerne effekten av hangarskipet. I denne sammenhengen oppst\u00e5r det noe som kan betegnes som paradoksalt; US Navy kan ikke risikere \u00e5 utsette sine hangarskip for potensielt stor fare, men dersom de ikke gj\u00f8r det mister det mye av sin avskrekkingseffekt. Med andre ord kan Kinas ASBM-system effektivt, gjennom sj\u00f8nektelse, bidra til \u00e5 undergrave US Navy sin evne til \u00e5 projisere makt i \u00d8st- og S\u00f8r-Kinahavet.<\/p>\n Forsvaret av Norge hviler i dag i stor grad p\u00e5 st\u00f8tte fra NATO gjennom artikkel 5. Ved utl\u00f8sning av denne vil st\u00f8tten i en startfase nesten utelukkende basere seg p\u00e5 bidrag fra USA. Geopolitiske faktorer i nordomr\u00e5dene kombinert med Russlands bastionforsvar tilsier at denne hjelpen foruten forh\u00e5ndslagret materiell n\u00f8dvendigvis vil v\u00e6re luft- og sj\u00f8basert. Tyngden i amerikansk evne til \u00e5 projisere makt i global skala p\u00e5 kort varsel ligger som nevnt prim\u00e6rt i hangarstridsgruppene. Dersom det i fremtiden oppst\u00e5r en konflikt av milit\u00e6r karakter mellom Russland og Norge vil utplasseringen av et hangarskip til nordomr\u00e5dene fungere som et potent maktmiddel som vesentlig styrker alliert forsvarsevne av Norge.<\/p>\n Situasjonen i Stillehavet kan i fremtiden ogs\u00e5 gjelde i nordomr\u00e5dene. \u00c5rsaken til at Russland i dag ikke innehar en tilsvarende kapasitet er i hovedsak INF-avtalen, som forbyr v\u00e5pen som ASBM. Trump erkl\u00e6rte i oktober 2018 at USA kommer til \u00e5 trekke seg fra avtalen. Dette kom som et resultat av gjensidige beskyldninger om at motparten ikke forholdt seg til begrensningene i avtalen, men ogs\u00e5 en \u00f8kt bekymring fra russisk hold om at Kina i lengre tid har f\u00e5tt uforholdsmessige store fordeler ved \u00e5 ikke v\u00e6re signatarstat. Resultatet av disse fordelene er blant annet ASBM.<\/p>\n Ved \u00e5 se til hvordan Kina h\u00e5ndterer amerikansk milit\u00e6r tilstedev\u00e6relse i sine n\u00e6romr\u00e5der kan Russland, fri fra begrensningene til nedrustningsavtaler fra den kalde krigen, ogs\u00e5 oppn\u00e5 store strategiske fordeler gjennom en tilsvarende kapasitet som ASBM. Teknologien er sannsynligvis ingen begrensning, da Sovjetunionen allerede p\u00e5 80-tallet eksperimenterte med ballistiske mellomdistansemissiler med man\u00f8vreringsegenskaper mot overflatem\u00e5l. Russlands tydelige fokus p\u00e5 konvensjonell avskrekkingsevne gjennom moderne presisjonsv\u00e5pen de siste \u00e5rene vil h\u00f8yst sannsynlig ekstrapoleres i ti\u00e5rene som kommer. ASBM, eller en variant av dette, vil v\u00e6re et sv\u00e6rt verdifullt tilskudd til det allerede store russiske arsenalet. Dersom Russland inkluderer en slik kapasitet i bastionforsvaret vil Norges forsvarsevne gjennom alliert forsterkning v\u00e6re redusert.<\/p>\n