{"id":1704,"date":"2019-05-11T08:00:59","date_gmt":"2019-05-11T06:00:59","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=1704"},"modified":"2026-11-02T16:39:00","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:00","slug":"hvor-gar-nordisk-samarbeid","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2019\/05\/11\/hvor-gar-nordisk-samarbeid\/","title":{"rendered":"Hvor g\u00e5r nordisk samarbeid?"},"content":{"rendered":"

I en tid med geopolitiske omveltninger snakker Nordens regjeringer med fornyet kraft om nordisk samarbeid. Men stopper det med fine ord, eller f\u00f8lges visjonene opp av konkrete handlinger?
\n<\/strong><\/p>\n

Av: Kristin Haugevik (Seniorforsker, NUPI) og Ulf Sverdrup (Direkt\u00f8r, NUPI)<\/em><\/p>\n

I \u00e5r er det ti \u00e5r siden den s\u00e5kalte Stoltenberg-rapporten kom ut. Den var forfattet av en gruppe ledet av tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg, og hadde som m\u00e5l \u00e5 styrke samarbeidet om nordisk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Rapporten presenterte tretten konkrete tiltak for hvordan det nordiske samarbeidet burde utvikle seg. Noen av forslagene tok utgangspunkt i allerede p\u00e5g\u00e5ende initiativer, som for eksempel det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO. Andre var mer innovative, som forslaget om \u00f8kt nordisk samarbeid om cybersikkerhet.<\/p>\n

Sammen med kollegaer fra de nordiske utenrikspolitiske instituttene, har vi denne v\u00e5ren sett n\u00e6rmere p\u00e5 oppf\u00f8lgingen av Stoltenberg-rapporten og dens mange forslag.<\/p>\n

En nordisk visjon<\/h2>\n

P\u00e5 et overordnet niv\u00e5 kan vi si at Stoltenberg-rapporten var nybrottsarbeid. Den \u00e5pnet en diskusjon om behovet for og \u00f8nsket om tettere nordisk samarbeid, ogs\u00e5 p\u00e5 omr\u00e5dene som tradisjonelt har ligget utenfor det nordiske samarbeidets dagsorden. I tillegg tok rapporten m\u00e5l av seg til \u00e5 stimulere til debatt om hva nordisk utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid kan og b\u00f8r v\u00e6re.<\/p>\n

Rapporten fikk i sin samtid god mottakelse i alle de de nordiske landene. Thorvald Stoltenberg reiste selv fra hovedstad til hovedstad for \u00e5 presentere anbefalingene. Samtidig var det noen forskjeller mellom de nordiske hovedstedene: Ikke uventet fikk rapporten mest oppmerksomhet i Norge, hvor Stoltenberg var en betydningsfull stemme i ordskiftet om norsk utenrikspolitikk. I Danmark, hvor nordisk samarbeid tradisjonelt ikke har st\u00e5tt s\u00e5 h\u00f8yt p\u00e5 dagsordenen, fikk rapporten mer begrenset medieomtale. I Finland ble den m\u00f8tt med stor interesse i utenriks- og forsvarskretser, men noen av forslagene ble sett p\u00e5 som lite gjennomf\u00f8rbare.<\/p>\n

Fordi rapporten kom omtrent samtidig med finanskrisen, \u00abtraff\u00bb den tids\u00e5nden godt, siden den la mye vekt p\u00e5 hvordan forsterket nordisk samarbeid kunne b\u00e5de \u00f8ke effektiviteten og redusere kostander. Ved at den la vekt p\u00e5 konkrete steg, var den ogs\u00e5 innovativ og gjennomf\u00f8rbar. Fordi rapporten ogs\u00e5 la mye vekt p\u00e5 at effektivt nordisk samarbeid kunne v\u00e6re et supplement til \u2013 heller enn et substitutt for \u2013 samarbeidet innenfor en europeisk eller transatlantisk ramme, unngikk den ogs\u00e5 \u00e5 falle i den \u00abnordistiske\u00bb fellen med \u00e5 betrakte nordisk samarbeid som et gode i seg selv.<\/p>\n

Blandet gjennomf\u00f8ring<\/h2>\n

I forbindelse med gjennomgangen har vi satt opp en resultattavle, hvor gr\u00f8nn fargekode indikerer at et forslag i stor grad er gjennomf\u00f8rt i tr\u00e5d med det opprinnelige forslaget, gul indikerer at forslaget er delvis gjennomf\u00f8rt og r\u00f8d indikerer at det det opprinnelige forslaget enten har blitt forbig\u00e5tt eller at utviklingen har g\u00e5tt i en annen retning en hva Stoltenberg-rapporten pekte p\u00e5.<\/p>\n

Overordnet finner vi at bare tre av de tretten forslagene er fullt ut gjennomf\u00f8rt (gr\u00f8nn), syv er delvis gjennomf\u00f8rt (gul), mens tre ikke er gjennomf\u00f8rt i den formen Stoltenberg-rapporten skisserte (r\u00f8d). St\u00f8rst grad av gjennomf\u00f8ring finner vi for forslagene om fellesnordisk luftoverv\u00e5kning av det islandske luftrommet, samarbeid om cybersikkerhet og samarbeid mellom utenrikstjenestene. Omr\u00e5dene der det har skjedd minst er forslagene om egen nordisk stabiliseringsstyrke, et nordisk satellittsystem for overv\u00e5kning og kommunikasjon, og en nordisk enhet for krigsforbrytelser.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

I sum er dermed noen av forslagene gjennomf\u00f8rt, mens andre omr\u00e5der preges av st\u00f8rre sendrektighet og politiske eller praktiske hindringer. Bildet er ogs\u00e5 sammensatt. V\u00e5r gjennomgang viser at det gjerne er p\u00e5 omr\u00e5der der man kan holde samarbeidet mer uformelt og fleksibelt at det har v\u00e6rt mest vellykket.<\/p>\n

For mange av tiltakene som bare er delvis gjennomf\u00f8rt, ser vi ogs\u00e5 at de nordiske land har funnet en vei videre, men innenfor rammene av NATO og EU, eller bilateralt, heller enn gjennom rene nordiske l\u00f8sninger eller enheter. P\u00e5 noen omr\u00e5der, som for eksempel felles anskaffelser, er ogs\u00e5 ulik tilknytning til NATO et hinder. Og endelig, i retrospekt: Noen av forslagene som i mindre grad er gjennomf\u00f8rt, viste seg kanskje ikke \u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendige eller treffsikre nok.<\/p>\n

Veien videre<\/h2>\n

Stoltenberg-rapporten var bare en del i den nyere og bredere diskusjonen om tettere nordiske koordinering av sikkerhets- og forsvarspolitikken.<\/p>\n

Parallelt med gjennomf\u00f8ringen av disse tiltakene har det ogs\u00e5 skjedd mye annet, for eksempel er samarbeidet innenfor rammene av NORDEFCO styrket og det er tettere samtale om utenrikspolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l enn f\u00f8r. De nordiske landene har ogs\u00e5 styrket sin felles representasjon p\u00e5 den internasjonale arena, de har sammen hatt m\u00f8ter med USA, India og Storbritannia, samtidig som Kina ogs\u00e5 har kommet sterkere inn p\u00e5 den \u00abfellesnordiske\u00bb dagsorden. Nordisk koordinering foreg\u00e5r ogs\u00e5 i EU, i FN og inn mot G20. En samlet analyse av dynamikken i den nye nordiske samarbeidet m\u00e5 derfor anlegge et perspektiv som g\u00e5r utover Stoltenberg-rapportens forslag.<\/p>\n

I takt med endringer i v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der, i EU og i transatlantiske relasjoner, ser vi ogs\u00e5 n\u00e5 mer grunnleggende diskusjoner i alle de nordiske landene om hvordan de tenker om, formulerer og praktiserer sin utenrikspolitikk. Sverige og Finland er kommet n\u00e6rmere NATO de siste \u00e5rene, mens Norge har beveget seg n\u00e6rmere EU. Island er kommet helskinnet ute av finanskrisen. Og Arktis er sterkere p\u00e5 alle de nordiske landenes dagsorden. Samarbeidet med de baltiske landene er intensivert og ogs\u00e5 Danmark har n\u00e5 \u00f8kt fokus p\u00e5 sine n\u00e6romr\u00e5der.<\/p>\n

Et oppdatert trusselbilde, teknologiske endringer og press p\u00e5 \u00f8konomiske ressurser er blant grunnene til at det n\u00e5 snakkes mer og varmere om nordisk utenrikspolitisk samarbeid i alle de nordiske hovedstedene. N\u00e5r de nordiske landene n\u00e5 skal formulere de neste steg i samarbeidet kan det v\u00e6re nyttig \u00e5 reflektere over hvorfor noen samarbeidsforslag har lykkes, og andre ikke.<\/p>\n

Rapporten Ten years on: Reassessing the Stoltenberg Report on Nordic cooperation<\/a> ble lansert fredag 3. mai 2019 p\u00e5 Reykjavik, Island.<\/em><\/p>\n

Stoltenberg-rapporten: Nordisk samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk<\/a>.<\/em><\/p>\n

Kronikken ble f\u00f8rst publisert i Dagsavisen<\/a> 10.05.19.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I en tid med geopolitiske omveltninger snakker Nordens regjeringer med fornyet kraft om nordisk samarbeid. Men stopper det med fine ord, eller f\u00f8lges visjonene opp av konkrete handlinger? Av: Kristin Haugevik (Seniorforsker, NUPI) og Ulf Sverdrup (Direkt\u00f8r, NUPI) I \u00e5r er det ti \u00e5r siden den s\u00e5kalte Stoltenberg-rapporten kom ut. Den var forfattet av en…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1707,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,9],"tags":[],"class_list":["post-1704","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-nato-og-europa"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1704","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1704"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1704\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6213,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1704\/revisions\/6213"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1704"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1704"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1704"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}