{"id":1713,"date":"2019-05-14T15:13:33","date_gmt":"2019-05-14T13:13:33","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=1713"},"modified":"2026-11-02T16:39:00","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:00","slug":"tre-trender-som-utfordrer-norsk-utenrikspolitikk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2019\/05\/14\/tre-trender-som-utfordrer-norsk-utenrikspolitikk\/","title":{"rendered":"Tre trender som utfordrer norsk utenrikspolitikk"},"content":{"rendered":"

Enkelthendelser b\u00f8r analyseres i kontekst av mer grunnleggende utviklingstrekk i internasjonal politikk. For \u00e5 se fremover, m\u00e5 vi forst\u00e5 hvilke globale trender som styrer utviklingen i dag og danner morgendagens utenrikspolitiske handlingsrom.
\n<\/strong><\/p>\n

Av: B\u00e5rd Ludvig Thorheim<\/em><\/p>\n

\u00abEvents, my dear boy, events\u00bb skal Harold Macmillan ha sagt om hva som driver utviklingen. Russlands annektering av Krim 2014, flyktningkrisen i Europa 2015, Brexit og oppsigelsen av INF-avtalen er eksempler p\u00e5 enkelthendelser de siste \u00e5rene som skaper en ny utenrikspolitisk virkelighet.<\/p>\n

Men enkelthendelser b\u00f8r analyseres i kontekst av mer grunnleggende utviklingstrekk i internasjonal politikk. For \u00e5 se fremover, m\u00e5 vi forst\u00e5 hvilke globale trender som styrer utviklingen i dag og danner morgendagens utenrikspolitiske handlingsrom.<\/p>\n

Denne policy briefen tar utgangspunkt i tre globale trender, og gir en analyse og vurderinger av hva trendene inneb\u00e6rer av utfordringer og muligheter for norsk utenrikspolitikk i tiden fremover.<\/p>\n

1. Nye stormakter vokser frem. <\/strong>En rekke mellominntektsland i s\u00f8r og \u00f8st opplever en kombinasjon av h\u00f8y \u00f8konomisk vekst og kraftig befolkningsvekst, som sl\u00e5r ut i en sterkere geopolitisk stilling. Vesten taper relativ \u00f8konomisk makt. Den unipolare verdensorden etter 1989 forvitrer, men det er uvisst hvilken ny struktur som vil erstatte den gamle. Forsvarsutgifter, politisk stabilitet, regionale maktforhold, naturressurser og innovasjonsevne er blant variablene som virker inn. Endringen kan medf\u00f8re \u00f8kende rivalisering, og de bilaterale b\u00e5ndene ser ut til \u00e5 bli viktigere p\u00e5 bekostning av multilateralt samarbeid.<\/p>\n

2. Migrasjon brer om seg. <\/strong>Flyktningkrisen i 2015 viser hvor utsatt Europa er for migrasjon som global trend. Ikke siden middelalderen har s\u00e5 mange mennesker- 244 millioner if\u00f8lge IOM – v\u00e6rt bosatt i et annet land enn sitt eget. P\u00e5 det afrikanske kontinent vil 1,2 milliarder innbyggere bli dobbelt s\u00e5 mange innen 2050 og fire ganger s\u00e5 mange i 2100. Mangelen p\u00e5 jobbmuligheter, flukt p\u00e5 grunn av krig, klimaendringer og politisk forf\u00f8lgelse vil trolig \u00f8ke. Svake statsstrukturer i beltet fra Levanten, via Afrikas horn, og Sahel kommer sannsynligvis til \u00e5 forsterke trenden og bidra til eksport av ekstremisme og organisert kriminalitet.<\/p>\n

3. Utenrikspolitikk blir innenrikspolitikk. <\/strong>I en mer globalisert verden griper internasjonale utviklingstrekk direkte inn i folks liv. \u00d8konomisk integrasjon, den digitale industrielle revolusjonen, migrasjonsutfordringen og klimasp\u00f8rsm\u00e5l, er eksempler. Samtidig er overnasjonalt samarbeid redusert og settes opp mot nasjonal selvbestemmelse. Utenrikspolitisk retorikk blir oftere brukt som virkemiddel for kortsiktig innenrikspolitisk gevinst, koblet med identitetspolitikk langs skillelinjer som somewheres vs anywheres. I mer autorit\u00e6re regimer utnyttes kritikk fra vestlige land til \u00e5 styrke maktgrepet.<\/p>\n

Nye stormakter vokser frem<\/h2>\n

Norsk utenrikspolitikk m\u00e5 i de neste \u00e5rene forholde seg til p\u00e5 den ene siden en maktforskyvning globalt som skjer raskt, samtidig som det er uvisst hvilken ny struktur som vil avtegne seg. En fortsatt unipolaritet, bipolar konkurranse mellom USA og Kina, eller en multipolar verden med 4-5 hegemonstater fra Asia og Vesten p\u00e5 topp, er alle mulige scenarier. \u00d8kende rivalisering mellom USA og Kina er en lite \u00f8nsket utvikling sett fra et europeisk st\u00e5sted. Norge er enda mer eksponert utenfor EU for et krysspress mellom USA som v\u00e5r n\u00e6rmeste allierte, og Kina. Det vil v\u00e6re en vesensforskjellig diplomatisk oppgave i enkeltsaker \u00e5 avstemme i relasjonen Oslo-Washington og Oslo-Beijing, sammenlignet med det vi er vant med som Nato-medlem og nabo med Russland. Norsk handlingsrom vil v\u00e6re begrenset i tilfeller hvor vi avviker fra en felles EU-linje. Dette gjelder eksempelvis i nordomr\u00e5depolitikken og energipolitikken hvor det blir n\u00f8dvendig \u00e5 motst\u00e5 eventuelt krysspress og skape rom for nasjonale prioriteringer.<\/p>\n

Nordomr\u00e5dene preges av stabilitet og samarbeid i dag. For \u00e5 bevare dette b\u00f8r Norge v\u00e6re forberedt p\u00e5 et mulig scenario med geopolitisk rivalisering i Arktis mellom USA, Russland og Kina. I stedet for at de nordiske landene stilles p\u00e5 sidelinjen, blir det viktig \u00e5 bidra til \u00e5 fylle mulighetsrommet for utvikling av infrastruktur og n\u00e6ringsmuligheter. Kinesernes \u00f8nske om utbygging av infrastruktur i nordomr\u00e5dene tilknyttet en nordlig rute av Belt and Road Initiative (BRI), b\u00f8r ikke f\u00e5 v\u00e6re det eneste tilbudet p\u00e5 bordet.<\/p>\n

Island, Gr\u00f8nland og F\u00e6r\u00f8yene har f\u00e5 alternativer til st\u00f8rre investeringer utenfra. Det Vest-Nordiske samarbeidet omfatter allerede dette omr\u00e5det, og b\u00f8r utbygges videre. Mye av kunnskapen som Norge besitter fra nordomr\u00e5dene vil v\u00e6re direkte anvendelig. Et felles strategidokument fra Danmark, Island og Norge ville signalisere en tydeligere felles-nordisk lederrolle i utviklingen av egne n\u00e6romr\u00e5der.<\/p>\n

70 \u00e5r ut i NATOs historie har det transatlantiske sikkerhetssamarbeidet stor folkelig oppslutning i alle medlemsland. Men det nye asiatiske tyngdepunktet gj\u00f8r det naturlig med en redefinering av interessefellesskapet ettersom posisjoner gradvis endrer seg p\u00e5 begge sider av Atlanteren. Dette er viktig for Norge \u00e5 f\u00f8lge \u2013 og bidra i tenkningen ut fra egne prioriteringer.<\/p>\n

Maktforskyvningen globalt betyr at b\u00e5ndene til v\u00e5rt n\u00e6rmeste verdifellesskap, allierte i Europa inkludert Norden, og USA, bare blir viktigere. NATOs 2%-m\u00e5l for forsvarsutgifter kommer man ikke utenom i den sammenheng.<\/p>\n

Det er vanskelig \u00e5 se for seg en realistisk opptrappingsplan til 2024, en periode som g\u00e5r over et stortingsvalg, uten et bredt partipolitisk forlik i Stortinget allerede fra statsbudsjettet for 2020, som modell for de p\u00e5f\u00f8lgende budsjettene. Det handler om prioritering av sikkerhet opp mot velferd. Er det tilstrekkelig vilje til \u00e5 gj\u00f8re denne prioriteringen? Komponenter for en l\u00f8sning kan v\u00e6re reduserte velferdsordninger, marginal skatte\u00f8kning, eller en nedjustering av bistandsm\u00e5let fra 1% til noe n\u00e6rmere 0,7% som er FNs fastsatte m\u00e5l.<\/p>\n

Godt diplomati og riktig lesning av stater med ulikt samfunnssystem, som Kina og Russland, blir stadig viktigere. Normaliseringen med Kina var n\u00f8dvendig p\u00e5 flere plan, og oppgaven fremover blir \u00e5 gj\u00f8re forholdet mest mulig robust for fremtiden basert p\u00e5 gjensidig respekt.<\/p>\n

Forholdet mellom Vesten og Russland vil bli viktig uansett hvilken ny global konstellasjon som dannes. Norges erfaringer fra samarbeid med Russland b\u00e5de bilateralt og i Arktis, kan v\u00e6re et verdifullt bidrag inn i tenkningen om en tiln\u00e6rming mellom Russland og resten av Europa. Ansvaret ligger imidlertid i f\u00f8rste omgang p\u00e5 Russland til \u00e5 endre adferd overfor Ukraina i tr\u00e5d med Minsk I og II avtalene.<\/p>\n

Samtidig ligger det en mulighet for Norge i \u00e5 gj\u00f8re felles front sammen med demokratisk anlagte og fremvoksende \u00f8konomier \u2013 eksempelvis India, Brasil, Mexico, S\u00f8rKorea, S\u00f8r-Afrika, Etiopia, og Indonesia \u2013 som viser felles interesse for \u00e5 fremme sterke internasjonale institusjoner og bevare liberale verdier ogs\u00e5 i overgangen til en ny verdensorden. Norge har stor troverdighet i FN. Med en mulig plass i Sikkerhetsr\u00e5det 2021-22 kan Norge v\u00e6re en effektiv p\u00e5driver for nye allianser og reform av institusjoner med form\u00e5l om \u00e5 styrke en FN- og regelstyrt verdensorden og samarbeid innen handel og klima.<\/p>\n

Migrasjon og Europa<\/h2>\n

Da det i 2015 ankom omkring 1 millioner migranter til Europa, skapte det store endringer i det politiske landskapet b\u00e5de innad i de europeiske landene, og mellom dem. Mottaksapparatets kapasitet ble sprengt. Det ble tidlig klart at kun en mindre andel av de ankomne hadde rett til beskyttelse i form av asyl, mange var \u00f8konomiske migranter som s\u00f8kte et bedre liv for seg og sin familie, hjulpet frem av organiserte menneskesmuglernettverk. Middelhavslandene ble sterkest ber\u00f8rt, men ogs\u00e5 i Norge skapte de h\u00f8ye ankomsttallene og situasjonen p\u00e5 Storskog store utfordringer.<\/p>\n

For Norges del handler migrasjonsutfordringen om \u00e5 bevare en stabil utvikling p\u00e5 hele det europeiske kontinentet. Migrasjonsutfordringen utfordrer EU-samarbeidet mer enn kanskje noe annet saksomr\u00e5de. Disse problemstillingene st\u00e5r \u00f8verst p\u00e5 den sikkerhetspolitiske agendaen til land som Italia, Frankrike, Spania og land langs den s\u00e5kalte Balkan-ruten, inkludert Hellas og Tyrkia. For \u00e5 kunne forvente samme engasjement fra europeiske partnere til eksempelvis norsk agenda i nordomr\u00e5depolitikken, er det viktig \u00e5 vise en sterk forpliktelse til \u00e5 bidra til andre NATO-lands umiddelbare sikkerhetsutfordringer.<\/p>\n

L\u00f8sninger p\u00e5 disse migrasjonsutfordringene handler mer om internasjonalt samarbeid, enn hvert enkelt lands innvandringspolitikk. En rekke europeiske land opplever imidlertid at en sterkt polarisert innvandringsdebatt kommer i veien for viktige mellomstatlige l\u00f8sninger.<\/p>\n

Begge ytterfl\u00f8yene i innvandringsdebatten risikerer \u00e5 gj\u00f8re vondt verre. De mest innvandringsliberale, og aktivister som ikke anerkjenner skillet mellom flyktninger med reelt beskyttelsesbehov og \u00f8vrige migranter, har n\u00f8ret opp under en frykt i deler av befolkningen for en n\u00e6rmest grensel\u00f8s innvandringspolitikk, i en situasjon hvor mange allerede f\u00f8ler at den kulturelle identiteten utfordres.<\/p>\n

Utfordringen p\u00e5 ytre h\u00f8yre er imidlertid at de samme politiske kreftene \u00f8nsker \u00e5 m\u00f8te migrasjonsutfordringen med \u00e5 melde eget land ut av omtrent alt internasjonalt samarbeid. Dette er paradoksalt nok en oppskrift p\u00e5 \u00e5 miste enhver kontroll med flommen av migranter til Europa, som kan tenkes \u00e5 bli mange ganger kraftigere de neste \u00e5rene.<\/p>\n

Under flyktningkrisen i 2015 var det nettopp internasjonale l\u00f8sninger og avtaler som brakte situasjonen under kontroll igjen. EU-Tyrkia-avtalen er ett eksempel. Det er i dag registrert rundt 3,6 millioner syriske flyktninger i Tyrkia. EUs samarbeid med kystvakten i flere nord-afrikanske land som Libya, og styrking av patruljeringen gjennom Frontex, er andre eksempler. Situasjonen p\u00e5 Storskog ble i stor grad l\u00f8st ved at man oppn\u00e5dde en felles forst\u00e5else med russiske myndigheter av situasjonen og l\u00f8sninger, basert p\u00e5 internasjonalt anerkjente prinsipper p\u00e5 migrasjonsomr\u00e5det.<\/p>\n

For de kommende og st\u00f8rre b\u00f8lger med migranter, er det ogs\u00e5 internasjonalt samarbeid som kan b\u00e5de forebygge og bidra til en robust respons. Byrdefordeling i form av asylkvoter mellom EU-landene og reforhandling av Dublin-forordningen, forblir viktige utest\u00e5ende sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 oppn\u00e5 enighet om.<\/p>\n

Resultater i utviklingspolitikken, bidrag til jobbskaping og investeringer i Afrika, b\u00f8r anerkjennes som sentral norsk interessepolitikk like mye som altruistisk bistand. Et skille her gir ikke lenger mening. En st\u00f8rre andel av bistanden b\u00f8r rettes inn mot \u00e5 motvirke de grunnleggende \u00e5rsakene til migrasjon i partnerskap med opprinnelseslandene, og til migrasjonsh\u00e5ndtering i transittlandene. Bidrag til klimapolitikken og overholdelse av togradersm\u00e5let vil ha en viktig og dempende effekt p\u00e5 migrasjonssituasjonen p\u00e5 det afrikanske kontinent.<\/p>\n

Blant de grunnleggende \u00e5rsakene til flukt og migrasjon er konfliktene i S\u00f8r-Sudan, Jemen, Syria, Irak, Somalia og Libya. Norsk fred- og forsoningsinnsats er h\u00f8yt etterspurt. Men reell konfliktl\u00f8sing i disse omr\u00e5dene er krevende p\u00e5 grunn av de \u00abnye konfliktenes\u00bb natur; fragmenterte oppr\u00f8rsgrupper, svak statsmakt, por\u00f8se grenser og regional rivalisering er fellesnevnere. Norges bidrag b\u00f8r skje i samarbeid med st\u00f8rre deler av det internasjonale samfunnet. Interessemotsetninger om Midt\u00f8sten mellom P5-landene er forel\u00f8pig fremdeles et hinder for st\u00f8rre fredsinitiativ.<\/p>\n

Utenrikspolitikk blir innenrikspolitikk<\/h2>\n

Det er en sammensatt utvikling som medf\u00f8rer at skillet mellom utenrikspolitikk og innenrikspolitikk viskes stadig mer ut. Konsekvensene er flere for Norge. Analysen av andre staters handling m\u00e5 ta mer h\u00f8yde for uforutsette innenrikspolitiske dynamikker, slik som det britiske parlamentets vedtak om \u00e5 ikke bidra milit\u00e6rt i Syria i 2013. Ogs\u00e5 Norge er p\u00e5virket av trenden i form av at utenrikspolitiske problemstillinger diskuteres p\u00e5 mer innenrikspolitiske premisser.<\/p>\n

E\u00d8S-debatten er ett eksempel, hvor diskusjonen reduseres til nasjonalt handlingsrom sett opp mot \u00f8konomiske fordeler ved dagens avtale. Dette er sentralt, men et utenrikspolitisk perspektiv p\u00e5 E\u00d8S b\u00f8r ta inn over seg at avtalen regulerer store deler av samarbeidet med resten av Europa. Sikkerhetspolitisk sett er E\u00d8S navlestrengen til det europeiske verdifellesskapet – v\u00e5rt viktigste sikkerhetsanker dersom USAs sikkerhetsgaranti skulle svekkes. Handelspolitisk er Norge gjennom E\u00d8S del av et marked som utgj\u00f8r omkring en femtedel av verdens\u00f8konomien, mens Norge alene utgj\u00f8r i underkant av en halv prosent.<\/p>\n

Brexit gir en relevant erfaring til E\u00d8S-debatten. Det viser forhandlingsmakten som Europas andre st\u00f8rste \u00f8konomi har overfor EU. En slik analyse er overf\u00f8rbar til \u00e5 vurdere norsk forhandlingsmakt og mulige gjennomslag ved en eventuell norsk E\u00d8S-Exit, som ogs\u00e5 m\u00e5 ta h\u00f8yde for at norsk \u00f8konomi er langt mindre enn Storbritannias. Disse momentene mangler i dagens debatt.<\/p>\n

Samtidig b\u00f8r b\u00f8lgen av nasjonalt orientert politikk i m\u00f8tet med stadig tettere \u00f8konomisk integrasjon, tas p\u00e5 alvor, b\u00e5de i Norge og andre steder. Etiketter som populisme og usunn nasjonalisme er for lite presise for \u00e5 beskrive et politisk fenomen som preger en stor andel av verdens demokratier, og handler om mer innenrikspolitiske forhold i kombinasjon med utenrikspolitiske enkeltsaker.<\/p>\n

E\u00d8S er et omr\u00e5de hvor vi trenger mer prinsipielle debatter, og hvor det utenrikspolitiske perspektivet har mye \u00e5 tilf\u00f8re fremstillingen. En bredere konsensus i befolkningen og p\u00e5 Stortinget om disse sp\u00f8rsm\u00e5lene vil v\u00e6re en styrke for norsk europapolitikk.<\/p>\n

Et annet omr\u00e5de, hvor samspillet mellom utenrikspolitikk og innenrikspolitikk er blitt tydeligere, er i menneskerettighetspolitikken. Land som g\u00e5r i autorit\u00e6r retning viser en klar tendens til \u00e5 utnytte vestlig kritikk mot eget land til \u00e5 stramme grepet om egen befolkning.<\/p>\n

Da Saudi Arabia utviste den kanadiske ambassad\u00f8ren som reaksjon p\u00e5 Canadas offentlige krav om l\u00f8slatelse av fengslede kvinnelige aktivister i Saudi Arabia, var det en demonstrasjon av regimets maktposisjon b\u00e5de innenrikspolitisk og utenrikspolitisk.<\/p>\n

Denne adferden henger sammen med at det europeiske demokratiprosjektet viser sprekker med utviklingen i Visegrad-landene og Tyrkia, samtidig som USAs normgivende makt gradvis reduseres. De tidligere nevnte maktforskyvningene spiller ogs\u00e5 inn. I fjor passerte den saudiske \u00f8konomien Sveits i st\u00f8rrelse.<\/p>\n

I Norge har menneskerettighetspolitikken en klar innenrikspolitisk dimensjon. Mens enkelte norske journalister krevde at Norge skulle gjenta den n\u00f8yaktig samme kritikken som Canada i det nevnte eksempelet, noe som med sikkerhet ville gitt samme respons fra Saudi, var ikke dette noe stort tema i sammenlignbare EU-land. Det viser hvor stor tiltro man har i en del norske milj\u00f8er til at krasse uttalelser fra offisielt hold skal f\u00f8re til en endring i et annet land.<\/p>\n

Men dersom m\u00e5let er st\u00f8rst effekt p\u00e5 menneskerettighetssituasjonen i et annet land, b\u00f8r det stilles noen kontrollsp\u00f8rsm\u00e5l. Hva ville et norsk utspill gjort av forskjell p\u00e5 situasjonen i Saudi Arabia n\u00e5r det ikke var noen felles EU-linje p\u00e5 omr\u00e5det? Hva ville Norges p\u00e5virkning p\u00e5 menneskerettighetssituasjonen i Saudi Arabia v\u00e6re i et lengre perspektiv uten fungerende diplomatiske relasjoner? Hva er konsekvensene for utenrikstjenestens mulighet til \u00e5 yte konsul\u00e6r bistand overfor eksempelvis en d\u00f8dsd\u00f8mt norsk borger i Saudi Arabia, eller ha innflytelse i fred- og forsoningsprosesser i Midt\u00f8sten?<\/p>\n

Den erfarne amerikanske diplomaten Bill Burns vektlegger i boka The Back Channel hvor effektivt stille diplomati kan v\u00e6re, b\u00e5de for \u00e5 p\u00e5virke menneskerettighetssituasjonen i et land eller \u00e5 unng\u00e5 krig. B\u00e5de i amerikansk og norsk utenrikspolitikk finnes det eksempler p\u00e5 dette. Dersom en ny v\u00e6pnet konflikt avverges p\u00e5 Balkan, eller Myanmar g\u00e5r i mer demokratisk retning, skyldes det ofte effektivt diplomati i kulissene. Offentlig press kan i noen situasjoner fungere, men som hovedregel vil man da st\u00e5 sterkere sammen med likesinnede land, og med aktiv bruk av fora som FN, Europar\u00e5det og OSSE.<\/p>\n

Megafon-diplomatiet vil sjeldnere v\u00e6re det beste virkemiddelet i en tid hvor innenriks- og utenrikspolitikk glir mer over i hverandre, og kan i verste fall svekke vestlige demokratiers allerede minkende normgivende kraft i det internasjonale system.<\/p>\n

Konklusjoner<\/h2>\n

De nevnte globale trendene har betydning for Norges evne til \u00e5 opprettholde sikkerhet, \u00f8konomi og p\u00e5virkning. F\u00f8lgende anbefalinger b\u00f8r vurderes i utformingen av norsk utenrikspolitikk de neste \u00e5rene:<\/p>\n

    \n
  1. Investere i samholdet med allierte og samtidig prioritere robust diplomati overfor fremvoksende makter med ulikt verdisett. Danne partnerskap for en regelbasert verdensorden med fremvoksende demokratier som eksempelvis India, Brasil, S\u00f8r-Korea. NATOs 2%-m\u00e5l kan n\u00e5s gjennom et bredt forlik i Stortinget \u2013 det krever harde prioriteringer som reduserte velferdsordninger, reduksjon av bistandsprosentm\u00e5let, eller finanspolitiske virkemidler.<\/li>\n
  2. Ta initiativ til en Vest-Nordisk (dansk- islandsk- norsk) nordomr\u00e5destrategi som svarer p\u00e5 \u00f8kende interesse i n\u00e6romr\u00e5dene fra USA, Russland, Kina.<\/li>\n
  3. Andelen bistand relatert til migrasjon b\u00f8r \u00f8kes, b\u00e5de til \u00e5 bekjempe \u00e5rsaker til migrasjon og tiltak for \u00e5 h\u00e5ndtere migrasjon i transittland. Norsk fred- og forsoningsinnsats b\u00f8r styrkes, s\u00e6rlig i beltet av s\u00e5rbare stater i Midt\u00f8sten og Nord-Afrika, i partnerskap med FN og regionale akt\u00f8rer.<\/li>\n
  4. E\u00d8S-debatten b\u00f8r ta mer inn over seg et utenrikspolitisk perspektiv, og erfaringene fra Brexit. Samtidig b\u00f8r bekymringer omkring nasjonal selvbestemmelse tas p\u00e5 alvor i en mer prinsipiell debatt om hva Norge er best tjent med.<\/li>\n
  5. Bruken av megafon-diplomati i menneskerettighetspolitikken b\u00f8r vurderes n\u00f8ye opp mot hva som har st\u00f8rst effekt p\u00e5 utviklingen. Stille diplomati, og valg av politikk forankret i dyp landkunnskap, b\u00f8r tillegges \u00f8kt vekt og status tilpasset en ny situasjon.<\/li>\n<\/ol>\n

    Policy briefen ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 nupi.no<\/a>.<\/em><\/p>\n

    B\u00e5rd Ludvig Thorheim<\/strong> (cand.polit) var gjesteforsker p\u00e5 NUPI i mars og april 2019. Han var politisk r\u00e5dgiver for utenriksministerne Eriksen S\u00f8reide og Brende i perioden 2016-19. Han har bakgrunn som diplomat i Utenrikstjenesten og fra Forsvaret, og jobber n\u00e5 i Utenriksdepartementet.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Enkelthendelser b\u00f8r analyseres i kontekst av mer grunnleggende utviklingstrekk i internasjonal politikk. For \u00e5 se fremover, m\u00e5 vi forst\u00e5 hvilke globale trender som styrer utviklingen i dag og danner morgendagens utenrikspolitiske handlingsrom. Av: B\u00e5rd Ludvig Thorheim \u00abEvents, my dear boy, events\u00bb skal Harold Macmillan ha sagt om hva som driver utviklingen. Russlands annektering av Krim…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1714,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-1713","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1713","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1713"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1713\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6214,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1713\/revisions\/6214"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1713"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1713"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1713"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}