{"id":1733,"date":"2019-06-04T14:44:32","date_gmt":"2019-06-04T12:44:32","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=1733"},"modified":"2026-11-02T16:39:00","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:00","slug":"sikkerhetspolitisk-debatt-om-innretning-av-forsvaret","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2019\/06\/04\/sikkerhetspolitisk-debatt-om-innretning-av-forsvaret\/","title":{"rendered":"Sikkerhetspolitisk debatt om innretning av Forsvaret"},"content":{"rendered":"

De siste par ukene har det p\u00e5g\u00e5tt en debatt om fremtidig norsk sikkerhet og forsvar i blant annet Minerva og Nordlys. Her er en oppsummering av de ulike debattinnleggene.<\/strong><\/p>\n

Debatten startet med tidligere forsvarssjef Sverre Diesens<\/strong>\u00a0artikkel i Minerva<\/strong> om hvordan Finnmark kan forsvares, som han beskriver som et av forsvarspolitikkens kjernesp\u00f8rsm\u00e5l i arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret (LTP): “Valget av l\u00f8sning vil p\u00e5virke Forsvaret p\u00e5 en m\u00e5te som har store sikkerhetspolitiske konsekvenser i \u00e5rene fremover”. Diesen tar for seg dagens forsvarsplanlegging og trusler, alternative l\u00f8sninger for forsvaret av Finnmark (med henvisning til FFIs rapport<\/a> fra februar i \u00e5r som skisserer konseptuelle retninger), motforestillinger og konkluderer med at det er urealistisk for Norge \u00e5 forsvare Finnmark p\u00e5 tradisjonell m\u00e5te:<\/p>\n

Den viktigste slutning man m\u00e5 trekke av FFIs studie er imidlertid implikasjonen av at kontrollambisjonen ikke er skal\u00e9rbar \u2013 nemlig at det ikke finnes noen melloml\u00f8sning der det gir mening \u00e5 sende mekaniserte bakkestyrker inn i Finnmark som ikke er sterke nok til \u00e5 holde et tilstrekkelig stort omr\u00e5de s\u00e5 lenge at allierte forsterkninger kan dra nytte av det. Det betyr at uansett b\u00e5de ressursniv\u00e5 og andre forutsetninger er vi i neste LTP tvunget til \u00e5 revurdere dagens operasjonskonsept i Finnmark, s\u00e5 lenge problemet med Lyngen-defil\u00e9et gj\u00f8r det illusorisk \u00e5 skulle f\u00f8re frem styrker fra Troms.<\/em><\/p>\n

Hele teksten kan leses her: Hvordan kan Finnmark forsvares?<\/a> En kortere versjon er ogs\u00e5 publisert i Nordlys<\/a>.<\/p>\n

Tidligere flaggkommand\u00f8r Jacob B\u00f8rresen<\/strong> hadde en lengre kommentar til Diesens artikkel. Han skriver blant annet:<\/p>\n

Det forsvarspolitiske kjerneproblemet er nemlig IKKE forsvaret av Finnmark, men derimot det overordnede milit\u00e6rpolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l hvordan Forsvaret best kan l\u00f8se sitt hovedoppdrag: \u00e5 bidra til \u00e5 forhindre krig i v\u00e5r del av verden. Forsvaret av Finnmark er \u00e9n, men bare \u00e9n, av sv\u00e6rt mange problemstillinger som m\u00e5 adresseres under denne overskriften, og den er antakelig heller ikke den viktigste. Dersom norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk lykkes i sin m\u00e5lsetting er det fred. Det inneb\u00e6rer at Forsvarets viktigste oppgaver er fredstidsoppgavene. Da er det et problem at forsvarsplanleggingen i s\u00e5 stor grad dreier seg om hvordan Forsvaret best kan fungere i krig, p\u00e5 taktisk-teknisk og operasjonelt niv\u00e5, i stor grad frakoplet det overordnede strategiske.
\n<\/em><\/p>\n

B\u00f8rresens kommentar kan leses i sin helhet p\u00e5 Facebook<\/a>.<\/p>\n

Oddvar Nyg\u00e5rd<\/strong>, journalist og kommentator i avisa Nordlys<\/strong>, reagerte ogs\u00e5 p\u00e5 Diesens artikkel:<\/p>\n

Han skriver i denne artikkelen at de i og utenfor Forsvaret som mener forsvar av norsk territorium inneb\u00e6rer forsvarsstrid med bakkestyrker, lider av \u00aben vrangforestilling\u00bb. Det som er en smule underlig er at Diesens h\u00f8yteknologiske forsvar som alternativ til \u00abst\u00f8vler p\u00e5 bakken\u00bb skal ha blitt forkastet av FFI for f\u00e5 \u00e5r siden. Men n\u00e5 har vinden \u00e5penbart snudd. Det er \u00e5 h\u00e5pe at FFIs nye studie blir gjenstand for en bred debatt. Ikke minst vil det v\u00e6re interessant \u00e5 h\u00f8re hva folk og fe i Finnmark tenker om saken.
\n<\/em><\/p>\n

Hele kommentaren til Nyg\u00e5rd kan leses her: “Vi b\u00f8r i f\u00f8rste omgang avst\u00e5 fra \u00e5 forsvare deler av Finnmark”<\/a>.<\/p>\n

Tidligere sjef for Telemark bataljon, Terje Bru\u00f8ygard<\/strong>, fulgte opp Diesens artikkel med et lengre svar i Minerva<\/strong>. Han mener det er uansvarlig \u00e5 bygge den videre forsvarsdebatten p\u00e5 et konstruert scenario fra FFI:<\/p>\n

Norge har b\u00e5de et moralsk og et konstitusjonelt ansvar for sitt land og sine innbyggere. Det g\u00e5r rett og slett ikke an \u00e5 ha en sikkerhetsstrategi som ikke fors\u00f8ker \u00e5 hindre at norske innbyggere, norsk territorie og norske verdier skal falle i fremmede hender, om s\u00e5 bare midlertidig. Det finnes et b\u00e5nd mellom staten og dens innbyggere, ogs\u00e5 for Finnmarkinger. Hvor alvorlig vil det ikke v\u00e6re hvis Norge skulle hatt en offisiell politikk om at folk i Finnmark ikke skal forsvares, fordi det er vanskelig? (…) mangel p\u00e5 lojalitet og ansvar fra Staten kan f\u00f8re til at befolkningen i Finnmark ser seg mer tjent med en annen innretning og overbygning. Det kan igjen f\u00f8re til interne stridigheter og st\u00f8rre splid mellom senter og periferi i Norge. Det er ingen tjent med.<\/em><\/p>\n

Bru\u00f8ygard tar ogs\u00e5 opp NATOs betydning for Norge og allierte forsterkninger:<\/p>\n

Slik Diesen argumenterer, vil selv en radikal \u00f8kning i tildeling ikke gj\u00f8re oss i stand til \u00e5 forsvare oss selv; ergo gir det liten mening \u00e5 \u00f8ke forsvarsbudsjettet. Denne logikken har f\u00f8rt oss i en apatisk tilstand der vi forventer at andre nasjoner skal gj\u00f8re jobben for oss ogs\u00e5 p\u00e5 v\u00e5r hjemmebane. Det er derimot ikke slik en allianse fungerer. Artikkel 3 sier at alle nasjoner har et ansvar for \u00e5 utvikle sin individuelle og felles evne til \u00e5 motst\u00e5 et v\u00e6pnet angrep. En m\u00e5te \u00e5 forst\u00e5 denne artikkelen p\u00e5 er at alle medlemmer skal innenfor sine ressurser holde seg med en dertil tilpasset milit\u00e6r kapasitet.<\/em><\/p>\n

Hele svaret kan leses her: Som man roper i skogen, f\u00e5r man svar<\/a>. En kortere versjon er ogs\u00e5 publisert i Nordlys<\/a>.<\/p>\n

Diesen<\/strong> mener at Bru\u00f8ygards svar<\/strong> til han bygger p\u00e5 sviktende kunnskaper og bagatelliseringer. Diesen kommer med sitt motsvar til Bru\u00f8ygard i Minerva<\/strong>: “Mitt poeng var, og er stadig vekk, at v\u00e5r strategiske utfordring er \u00e5 s\u00f8rge for at v\u00e5re allierte med USA i spissen faktisk tar en beslutning om komme oss til unnsetning med en br\u00f8kdel av alt dette i en gitt situasjon. Greier vi det, er jeg langt p\u00e5 vei enig i at problemet er l\u00f8st, gitt Russlands konvensjonelle milit\u00e6re underlegenhet.”<\/p>\n

Hele Diesens motsvar kan leses her: Finnmarksdebatten i norsk forsvarspolitikk<\/a>.<\/p>\n

Bru\u00f8ygard<\/strong> f\u00f8lger opp debatten og adresserer sikkerhetspolitiske problemstillinger vi st\u00e5r overfor fremover i sitt siste svar til Diesen:<\/p>\n

Diesen fortsetter \u00e5 utbrodere utfordringene med \u00e5 flytte h\u00e6ravdelinger fra Troms til Finnmark i tilfelle et russisk overraskelsesangrep, som om dette var b\u00e5de en villet og tankel\u00f8s refleks. Problemet er at dette ene scenario fortsatt ikke er v\u00e5rt sikkerhetspolitiske hovedproblem. (…)<\/em> Norges sikkerhetspolitiske hovedproblem er unektelig hvordan Norge skal opptre som god NATO alliert p\u00e5 den ene siden, og \u00e5 v\u00e6re god nabo med Russland p\u00e5 den andre. Gjennom en slik balanse skal vi forhindre krig og samtidig v\u00e6re forberedt p\u00e5 \u00e5 kjempe hvis vi m\u00e5. Denne balanseringen kommer spesielt til uttrykk gjennom selvp\u00e5lagte restriksjoner, som base- og anl\u00f8pspolitikken. Denne setter begrensinger for allierte styrkers tilgang til norsk jord i fredstid. Det er antagelig fornuftig \u00e5 fortsette noenlunde i samme bane.<\/em><\/p>\n

Hele artikkelen kan leses her: Norges sikkerhetspolitiske hovedproblem<\/a>.<\/p>\n

Sjef Etterretningsbataljonen, Aleksander Jankov<\/strong>, har ogs\u00e5 kastet seg inn i debatten med et svar til Diesen:<\/p>\n

Norsk sikkerhetspolitikk har gjennom hele etterkrigstiden hvilt p\u00e5 avskrekking gjennom NATO-alliansen og beroligelse gjennom dialog med v\u00e5re naboer. For \u00e5 m\u00f8te landbasert paritet med v\u00e5r st\u00f8rste nabo b\u00f8r vi ha st\u00e5ende en betydelig milit\u00e6r kapasitet p\u00e5 land i Finnmark. Her er den vedtatte oppbyggingen av Finnmark Landforsvar som et operativt regiment, med en kombinasjon av moderne mekaniserte-, territorielle- og jegerstyrker, et godt utgangspunkt. Dette m\u00e5 komme i tillegg til \u00e5 komplettere den brigaden vi allerede har i Troms. Da har vi fortsatt ikke m\u00f8tt NATOs krav til \u00e5 kunne bidra mer i alliansens landoperasjoner og til \u00f8kt beredskap. Til det trengs ytterligere en brigade.<\/em><\/p>\n

Jeg h\u00e5per vi kan fortsette debatten i det sporet som Bru\u00f8ygard legger opp til. Det er en linje som innbyr til udogmatisk og helhetlig tenking. Beslutninger som tas i denne nye planen vil prege v\u00e5rt forsvar i mange \u00e5r, kanskje flere ti\u00e5r. Der handler det ikke om \u00e5 ha helt rett, men samlet sett \u00e5 ta minst mulig feil over tid.<\/em><\/p>\n

Les hele hans svar i Minerva her: Finnmark skal forsvares<\/a>.<\/p>\n

Tone Salomonsen<\/strong> tar et oppgj\u00f8r med selve debatten og Diesens innlegg i en kommentar i Nordlys<\/strong>:<\/p>\n

Problemet med Diesens innlegg er at n\u00e5r han l\u00f8fter forsvarspolitikkens kjernesp\u00f8rsm\u00e5l ut av de indre politiske og milit\u00e6re sirkler, s\u00e5 har han tilsynelatende glemt et annet kjernesp\u00f8rsm\u00e5l: Hvem skal han debattere mot, og p\u00e5 hvilket grunnlag skal den s\u00e5kalte andre gj\u00f8re seg opp en informert mening? (…) Det er grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved om innlegget har noen m\u00e5lgruppe, n\u00e5r det er f\u00e5 grupper som fyller kriteriet for \u00e5 ta en kvalifisert debatt p\u00e5 dette\u00a0omr\u00e5det.<\/em><\/p>\n

N\u00e5r Diesen som sjefsforsker ved FFI prosederer for et bestemt operasjonskonsept i flere ulike medier, kan dette forst\u00e5s som \u00e5 undergrave Forsvarssjefens autoritet, og bidra til \u00e5 forhindre at Forsvarssjefen f\u00e5r politisk gjennomslag for sin anbefaling. Da kan Diesens politiske innspill bidra til at misforholdet mellom politikk og virkelighet vedvarer.<\/em><\/p>\n

Hele kommentaren kan leses her: Forsvarsdebatt p\u00e5 falske premisser<\/a>.<\/p>\n

Diesen<\/strong> svarer p\u00e5 nytt Bru\u00f8ygard og Jankov i sitt siste innledd i Minerva<\/strong>:<\/p>\n

Det er etter undertegnedes vurdering i det hele tatt en svakhet at de to i s\u00e5 liten grad resonnerer innenfor en helhet der operasjonskonseptet m\u00e5 tilfredsstille tre krav: Det m\u00e5 v\u00e6re konsistent med en rasjonell strategisk hensikt ved at det kan p\u00e5regnes \u00e5 utl\u00f8se bestemte strategiske og politiske effekter, det m\u00e5 ha mulighet for \u00e5 lykkes rent operativt under hensyn til operasjonsomr\u00e5dets utstrekning og angriperens styrke, og det m\u00e5 v\u00e6re realiserbart innenfor \u00f8konomiske rammer det g\u00e5r an \u00e5 tro p\u00e5.<\/em><\/p>\n

Faren med h\u00f8ystemt nasjonal retorikk om tradisjonelt forsvar med bakkestyrker er at mange lar seg begeistre av intensjonen og glemmer forutsetningene. I Norge har n\u00e5 engang det svulmende idealistiske h\u00f8yere status enn det n\u00f8kternt analytiske. Beslutningstagerne b\u00f8r likevel vokte seg for \u00e5 la seg forf\u00f8re av operative luftslott med sviktende \u00f8konomisk bakkekontakt.
\n<\/em><\/p>\n

Les hele hans svar her: Forsvaret av Finnmark – en siste gang<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

De siste par ukene har det p\u00e5g\u00e5tt en debatt om fremtidig norsk sikkerhet og forsvar i blant annet Minerva og Nordlys. Her er en oppsummering av de ulike debattinnleggene. Debatten startet med tidligere forsvarssjef Sverre Diesens\u00a0artikkel i Minerva om hvordan Finnmark kan forsvares, som han beskriver som et av forsvarspolitikkens kjernesp\u00f8rsm\u00e5l i arbeidet med ny…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1735,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3,4],"tags":[],"class_list":["post-1733","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet","category-utsyn-senter-for-sikkerhet-og-totalforsvar"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1733","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1733"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1733\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6216,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1733\/revisions\/6216"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1733"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1733"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1733"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}