{"id":1749,"date":"2019-06-13T10:25:05","date_gmt":"2019-06-13T08:25:05","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=1749"},"modified":"2026-11-02T16:39:00","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:00","slug":"allierte-forsterkninger-forsvaret-av-norge","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2019\/06\/13\/allierte-forsterkninger-forsvaret-av-norge\/","title":{"rendered":"Allierte forsterkninger:
Forsvaret av Norge"},"content":{"rendered":"

Norges sikkerhet er avhengig av alliert forsterkning. Dette kan komme gjennom NATO eller bilateralt fra USA. NATO har et form\u00e5l om \u00e5 avskrekke russisk aggresjon for \u00e5 sikre fred. Dersom slik aggresjon likevel skulle skje vil det kunne oppst\u00e5 flere konkurrerende behov for forsterkning innad i alliansen.<\/strong><\/p>\n

Av: Terje Bru\u00f8ygard<\/em><\/p>\n

\n

Sammendrag
\n<\/strong><\/em>Norges sikkerhet er avhengig av alliert forsterkning. Dette kan komme gjennom NATO eller bilateralt fra USA. NATO har et form\u00e5l om \u00e5 avskrekke russisk aggresjon for \u00e5 sikre fred. Dersom slik aggresjon likevel skulle skje vil det kunne oppst\u00e5 flere konkurrerende behov for forsterkning innad i alliansen. Selv om reaksjonstiden for disse styrkene er kort, vil det v\u00e6re krevende b\u00e5de \u00e5 f\u00e5 en beslutning og fremf\u00f8re disse styrkene til Norge. Spesielt vil russisk anti-access\/area denial (A2\/AD) kapabilitet by p\u00e5 utfordringer. Allierte forsterkningsstyrker b\u00f8r ideelt sett komme til Norge f\u00f8r en konflikt eskalerer. Alliert forsterkning krever betydelig vertslandst\u00f8tte. Forsvaret m\u00e5 v\u00e6re dimensjonert til \u00e5 ivareta denne forpliktelsen sammen med det som kreves av nasjonal innsats f\u00f8r, under, og etter allierte operasjoner i Norge.<\/em><\/p>\n

Hele fagnotatet kan lastes ned her: Allierte forsterkninger<\/a><\/em><\/p>\n

\n

Innledning<\/h2>\n

NATO har bidratt til fred, stabilitet og utvikling i Europa i 70 \u00e5r, men kan ikke sies \u00e5 v\u00e6re fri for utfordringer. Utvidelsen av NATO har f\u00f8rt til et noe regionalt splittet fokus.1<\/sup><\/a> Middelhavslandene ser trusselen relatert til ulovlig immigrasjon fra det afrikanske kontinentet. Flere \u00f8steuropeiske stater er nabo til Ukraina, et land hvor Russland har drevet gr\u00e5sonekrig i flere \u00e5r. De baltiske statene har en krevende historie med Russland og har de senere \u00e5rene reelt blitt utsatt for trusler. Norge er i en s\u00e6regen situasjon ved at vi er nabo til Russland, at Russland har tyngden av sine strategiske kjernefysiske v\u00e5pen tett p\u00e5, og at Nordfl\u00e5tens inn- og utpassering til Atlanterhavet foreg\u00e5r gjennom v\u00e5rt omr\u00e5de.2<\/sup><\/a><\/p>\n

USA ser Russlands oppf\u00f8rsel som en trussel mot eget hegemoni og tar sin rolle som Europas beskytter p\u00e5 alvor, samtidig som stormakten er tydelig p\u00e5 at europeerne bidrar for lite selv. Tyskland, Storbritannia og Frankrike har behov for \u00e5 balansere forskjellige interne utfordringer, i tillegg til \u00e5 opprettholde sin status som europeisk stormakt.<\/p>\n

Alliert forsterkning gjennom NATO og bilaterale avtaler med USA er den viktigste sikkerhetsgarantien Norge har. Det finnes styrker p\u00e5 h\u00f8y beredskap som kan komme oss til unnsetning. Det er derimot viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at ingen av disse er dedikert til Norge, og vil v\u00e6re gjenstand for politisk prioritet. Styrkene er beskjedne i omfang og kan kun forflytte seg til et operasjonsomr\u00e5de under fredelige forutsetninger. Norge har forpliktet seg til betydelig vertslandst\u00f8tte. Dette stiller store krav til Norge og til Forsvaret.<\/p>\n

NATO og Russland<\/h2>\n

NATO er sterkere b\u00e5de \u00f8konomisk og milit\u00e6rt enn Russland, selv om Russland kan etablere lokal tidsbegrenset styrkeoverlegenhet. NATO er en forsvarsallianse og f\u00f8lgelig defensivt innrettet. Det betyr at NATO prim\u00e6rt m\u00e5 reagere p\u00e5 russisk aggresjon, dersom avskrekking mislykkes. Russland har p\u00e5 sin side et enormt omr\u00e5de \u00e5 forsvare. De russiske styrkene skal fordeles ut over flere fronter. Selv om Russland har vist at de raskt kan gjennomf\u00f8re store troppeforflytninger mellom frontene, er det begrenset hvor mye milit\u00e6r kraft landet kan generere i en frontretning uten \u00e5 svekke andre omr\u00e5der. Dette gjelder ogs\u00e5 mot Norge. Dersom et russisk overraskelsesangrep mot NATO likevel skulle oppst\u00e5, vil alliansen m\u00e5tte gjennomf\u00f8re krevende operasjonell forflytning fra nasjonale baser til et innsatsomr\u00e5de. Hvis det er flere behov for samme styrker vil alliansen i tillegg st\u00e5 overfor en vanskelig prioritering.<\/p>\n

En \u00f8kende bekymring over hvor raskt Russland synes \u00e5 kunne iverksette st\u00f8rre milit\u00e6re operasjoner, vist gjennom \u00f8velsene ZAPAD<\/em>, VOSTOK<\/em>, KAVKAZ<\/em> og TSENTR<\/em> med opp mot 300.000 soldater, ledet til behov for skjerpet reaksjonsevne i NATO.3<\/sup><\/a> Svaret ble NATO Response Force<\/em> (NRF), etablert i 2002. NRF best\u00e5r av et fellesoperativt ledelseselement med land-, luft-, sj\u00f8- og spesialkomponent.4<\/sup><\/a> Spydspissen er en Very High Readiness Joint Task Force<\/em> (VJTF) p\u00e5 rundt 20.000 soldater p\u00e5 to til tre dagers beredskap. Cirka 5.000 av disse tilh\u00f8rer en multinasjonal brigade, der Norge har stilt styrker ved flere anledninger. VJTF har ogs\u00e5 luft,- sj\u00f8- og spesialstyrker. NRF har videre en oppf\u00f8lgingsstyrke p\u00e5 to multinasjonale brigader, en maritim komponent basert p\u00e5 Standing NATO Maritime Group<\/em> (SNMG) og Standing NATO Mine Countermeasure Group<\/em> (SNMCMG), en luftkomponent, en spesialstyrkekomponent og en Chemical, biological, radiological and nuclear<\/em> (CBRN) task force. NRF vil bli justert til oppgaven den skal l\u00f8se, men er i utgangspunktet i st\u00f8rrelsesorden 40.000.5<\/sup><\/a> Styrken skal v\u00e6re i stand til \u00e5 l\u00f8se oppgaver fra generelle sikkerhetsoperasjoner til kollektivt forsvar.<\/p>\n

Selv om NRF best\u00e5r av dedikerte styrker p\u00e5 relativt kort beredskap, er styrken begrenset i st\u00f8rrelse. Rent styrkemessig er ikke kampkraften den bringer med seg det viktigste, men at den representerer NATOs vilje. Styrken har s\u00e5ledes neppe potens i seg selv til \u00e5 sl\u00e5 tilbake et russisk angrep, men gir et klart varsel om at NATO st\u00e5r sammen. Dersom det blir en st\u00f8rre konflikt eller krig er det helt andre st\u00f8rrelser og en annen maktbruk som m\u00e5 legges til grunn. NATO har ni deployerbare korpshovedkvarter som er dimensjonert for de vanskeligste oppgavene. Hver av disse er i stand til \u00e5 lede en styrke p\u00e5 opp til 60.000, men er derimot betydelig tyngre \u00e5 deployere.6<\/sup><\/a><\/p>\n

\"Oversikt
\nOversikt over styrkeforholdet mellom NATO og Russland.7<\/sup><\/a><\/em><\/p>\n

Tanken med VJTF er at NATO kan sette inn styrker for \u00e5 berolige et medlemsland eller et omr\u00e5de i en innledende fase av en krise og dermed avskrekke Russland fra en eventuell offensiv handling. Selv om Supreme Allied Commander Europe<\/em> (SACEUR) skulle ha forh\u00e5ndsgodkjenning til \u00e5 gj\u00f8re VJTF klar ved hjemmebase, er det North Atlantic Council<\/em> (NAC) som m\u00e5 bestemme om og hvor forflytning skal finne sted. Konseptet hviler dermed p\u00e5 at NAC evner \u00e5 oppn\u00e5 konsensus p\u00e5 den tiden styrken har til \u00e5 gj\u00f8re seg klar. Deretter m\u00e5 det gjennomf\u00f8res en operasjonell forflytning til vedtatt operasjonsomr\u00e5de.<\/p>\n

Styrkene m\u00e5 fraktes med lastebiler, tog, fly og b\u00e5t. En deployering av landkomponenten til VJTF vil i beste fall kunne gjennomf\u00f8res p\u00e5 noen uker etter beslutning fra NAC, mens sj\u00f8- og luftkreftene kan skape en effekt allerede timer og dager etter beslutning.<\/p>\n

Vertslandst\u00f8tte<\/h2>\n

For \u00e5 konkretisere kompleksiteten og omfanget av en alliert forsterkning kan \u00f8velsen Trident Juncture 2018<\/em> (TJ18) brukes som eksempel. Under TJ18 deployerte cirka 50.000 soldater til Norge fra 31 land. Styrken hadde om lag 250 fly og helikoptre, 65 marinefart\u00f8y og 10.000 kj\u00f8ret\u00f8y.8<\/sup><\/a> Til sammenligning har Oslo Lufthavn oppstillingsplass til 71 fly og plass til cirka 20.000 personbiler.<\/p>\n

Mottak av forsterkningsstyrker krever betydelig vertslandst\u00f8tte. I NATOs doktrine er dette definert som mottakerlandets forpliktelse innenfor mottak, forflytning, infrastruktur, sanitet og logistikk. Havne- og lufthavninfrastrukturen blir s\u00e5ledes sv\u00e6rt viktig. NATO startet planleggingen av TJ18 flere \u00e5r i forkant, og de f\u00f8rste styrkene begynte \u00e5 rotere inn til Norge flere m\u00e5neder f\u00f8r \u00f8velsen startet.9<\/sup><\/a><\/p>\n

En raskt eskalerende situasjon akkompagnert av russiske informasjons- og cyberoperasjoner vil gj\u00f8re politisk behandling og forberedelser utfordrende.<\/p>\n

Det kan i tillegg oppst\u00e5 en samtidighetsproblematikk. I en krise mellom Russland og NATO vil VJTF v\u00e6re det f\u00f8rste som skal utfylle den nasjonale kapasiteten. VJTF kan kun brukes i ett omr\u00e5de, og har begrenset kapasitet. Det kan i tillegg v\u00e6re verdt \u00e5 reflektere over hvilke faktorer som legges til grunn hvis det europeiske kontinentet er truet, samtidig som vi for eksempel skulle ha signalisert behov i Norge. Hvis NATO m\u00e5 velge innsatsomr\u00e5de, hvor ligger da Norge i prioriteringen?<\/p>\n

Verken VJTF eller \u00f8vrige NRF styrker har kapasitet til \u00e5 gjennomf\u00f8re en forcible entry operation<\/em>, alts\u00e5 en forflytning og overf\u00f8ring av styrker fra sj\u00f8en eller via luften til et omr\u00e5de besatt av en fiende, slik som landgangen i Normandie i 1944. Det er det bare USA som har full kapasitet til \u00e5 gj\u00f8re, og sist gang det ble gjort var i Korea i 1950. Russland har satset p\u00e5 anti-access\/area denial<\/em> (A2\/AD) kapabiliteter. Disse har potensiale til \u00e5 begrense eller nekte NATO \u00e5 operere i eget territorium.10<\/sup><\/a> Dette konseptet kan gj\u00f8re det meget krevende for Norge \u00e5 f\u00e5 alliert forsterkning siden vi er avhengig av at slik kommer fra sj\u00f8 eller gjennom luft, med mindre styrkene allerede er p\u00e5 plass f\u00f8r konflikten eskalerer.11<\/sup><\/a><\/p>\n

\"OversiktOversikt over rekkevidde med russisk luftvern, land- og maritime v\u00e5pensystemer (A2\/ AD).12<\/sup><\/a><\/em><\/p>\n

Bilaterale avtaler med USA<\/h2>\n

USA er unektelig v\u00e5r viktigste alliert. P\u00e5 h\u00f8yden av den kalde krigen var det mer enn 700 fly og 50.000 amerikanske soldater som hadde Norge som prim\u00e6rt innsatsomr\u00e5de.13<\/sup><\/a> Det krevde betydelig forh\u00e5ndslagring. Norge har to viktige bilaterale avtaler med USA som fortsatt gjelder. Den ene gjelder forh\u00e5ndslagring av utstyr til en amfibisk kampgruppe fra United States Marine Corps<\/em> (USMC), og den andre gjelder forh\u00e5ndslagring av utstyr til United States Air Force<\/em> (USAF).<\/p>\n

Norge og USA signerte en Memorandum of Understanding<\/em> (MOU) i 1981 som regulerte forh\u00e5ndslagret utstyr til en dedikert brigadestridsgruppe fra USMC p\u00e5 om lag 15.000 soldater. Utstyret er lagret i seks huler og ved to flyplasser i Tr\u00f8ndelag. Programmet har navnet Marine Corps Pre-Positioning Program Norway<\/em> (MCPP-N).<\/p>\n

Etter en revisjon ble avtalen fornyet i 2005.14<\/sup><\/a> En av endringene var at utstyret som er lagret skal kunne brukes i konflikter andre steder, bestemt av amerikanske myndigheter. Omfanget er i tillegg noe redusert, og det finnes ikke lenger \u00f8remerkede styrker. I dag best\u00e5r MCPP-N av utstyr til en forsterket infanteribataljon, en logistikkbataljon og en luftskvadron med totalt cirka 3.000-5.000 personell. Det er over 1.100 kj\u00f8ret\u00f8y i hulene, herunder stridsvogner, artilleri og panservogner.15<\/sup><\/a> Materiellet er tilpasset en liten styrke, prim\u00e6rt tiltenkt \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re oppgaver innenfor lav til middels intensitet. Det finnes derimot fortsatt logistikk og ammunisjon som kan underst\u00f8tte en st\u00f8rre brigadestridsgruppe p\u00e5 15.000 personell i opp til 30 dager i mer krevende oppgaver.16<\/sup><\/a><\/p>\n

\"OversiktOversikt over MCPP-N infrastruktur.17<\/sup><\/a><\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

\"OrganiskOrganisk fremstilling av en Marine Expeditionary Unit – basert p\u00e5 en infanteribataljon. Denne styrken tilsvarer det forh\u00e5ndslagrede materiellet som er i hulene, med unntak av marinefart\u00f8yene.18<\/sup><\/a><\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

\"OrganiskOrganisk fremstilling av en Marine Expeditionary Brigade.19<\/sup><\/a><\/em><\/p>\n

En Marine Expeditionary Brigade<\/em> (MEB) er organisk oppsatt med cirka 15.000 personell, 100-200 pansrede kj\u00f8ret\u00f8y (inkludert stridsvogner), 24 artilleriskyts, over 200 fly og helikopter, og over 200 logistikk- og transportkj\u00f8ret\u00f8y. I tillegg kommer det en rekke lettpansrede hjulkj\u00f8ret\u00f8y. En MEB kan ogs\u00e5 skaleres slik at mengde og antall varierer. Det som ikke er i hulene m\u00e5 fraktes inn med lasteskip eller fly. Det krever betydelig havne- og flyplasskapasitet.<\/p>\n

En forsterkning fra USMC b\u00f8r p\u00e5 samme m\u00e5te som med NRF ogs\u00e5 skje i en innledende fase av en konflikt. Kommunikasjonslinjene gjennom sj\u00f8 og luft m\u00e5 v\u00e6re \u00e5pne, havneomr\u00e5dene og flyplassene m\u00e5 v\u00e6re funksjonelle, og norsk vertslandst\u00f8tte (herunder sikring) m\u00e5 v\u00e6re operativt og tilgjengelig i et omfang som er tilstrekkelig. Det kan for eksempel bety at v\u00e5r marine m\u00e5 hjelpe til med \u00e5 holde sj\u00f8linjene \u00e5pne, luftforsvaret med \u00e5 holde luften \u00e5pen, og landstyrkene med \u00e5 sikre infrastruktur og kommunikasjonslinjer langs veiene.<\/p>\n

Et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l blir dermed hvilken prioritet Forsvarets f\u00e5 og sm\u00e5 avdelinger skal ha i en tilspisset situasjon der v\u00e5r integritet er utfordret.<\/p>\n

Colocated Operating Bases (COB)<\/h2>\n

COB-avtalen er en avtale fra 1974 der amerikanerne hadde forh\u00e5ndslagret utstyr fra USAF p\u00e5 ni flystasjoner i Norge. USA gjorde avtaler med en rekke land i Europa, etter at flere land vedtok restriktive tiltak mot permanent tilstedev\u00e6relse av amerikanske styrker. Forh\u00e5ndslagring av utstyr tilfredsstilte b\u00e5de behovet for forsterkning og \u00f8nsket om \u00e5 ikke ha permanente styrker.<\/p>\n

COB-avtalen inneb\u00e6rer en forpliktelse for vertslandet til \u00e5 ha spredt oppstillingsplass, ammunisjonslagre og drivstoffanlegg som minimum. Det var \u00f8nskelig \u00e5 ha infrastruktur og vedlikeholdsmuligheter ogs\u00e5. I dag gjenst\u00e5r bare to baser i Norge med slikt utstyr: Bod\u00f8 og Sola. Bod\u00f8 har utstyr for amerikanske kampfly og Sola har utstyr for tankfly. Tanken bak tankflyutstyr p\u00e5 Sola var at allierte fly fra baser i S\u00f8r-Norge kunne operere i Nord-Norge med tankflyst\u00f8tte.20<\/sup><\/a> Disse basene er for \u00f8vrig tenkt overf\u00f8rt til Evenes og Rygge i fremtidig planverk.21<\/sup><\/a><\/p>\n

Avslutning<\/h2>\n

Norges sikkerhet er avhengig av allierte forsterkninger. Det finnes reaksjonsstyrker b\u00e5de i NATO og i USA som p\u00e5 noen dager kan gj\u00f8res klar for innsats i Norge. Ingen er derimot \u00f8remerket Norge, og all innsats vil v\u00e6re gjenstand for politisk vurdering og prioritering, der v\u00e5re behov vil m\u00e5tte veies opp mot andres.<\/p>\n

B\u00e5de NRF, MCPP-N og COB-avtalen omhandler relativt beskjedne styrker, hvis hovedoppgave er avskrekking eller innledende kriseh\u00e5ndtering. Dersom en krise har eskalert til krig og en motstander blokkerer luft- eller sj\u00f8veiene er disse styrkene nesten irrelevante. Det er derfor en forutsetning at allierte styrker m\u00e5 forsterke Norge f\u00f8r krig og under relativt fredelig omstendigheter. Hvis s\u00e5 ikke skjer, snakker vi om helt andre st\u00f8rrelser og krig i et helt annet omfang.<\/p>\n

Mottak av alliert forsterkning krever mye vertslandst\u00f8tte. Dette m\u00e5 v\u00e6re en vesentlig del av Forsvarets oppgaver. Forsvaret m\u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere innledende kriser alene, delta p\u00e5 allierte operasjoner p\u00e5 norsk jord, og l\u00f8se sikkerhetsoppgaver mens allierte styrker trekker seg tilbake etter at fred, frihet og sikkerhet er gjenopprettet.<\/p>\n

En redigert og forkortet versjon av teksten kan leses p\u00e5 Forsvarets Forum<\/a>.<\/em><\/p>\n

\n

Om forfatteren<\/strong><\/em>
\nOberstl\u00f8ytnant Terje Bru\u00f8ygard<\/strong> har tjenestegjort i H\u00e6ren og i Forsvarsdepartementets avdeling for sikkerhetspolitikk og operasjoner. Han jobber for tiden som instrukt\u00f8r p\u00e5 Marine Corps University i USA, der han blant annet underviser i amerikansk operasjonsplanlegging, strategi og lederskap. Bakgrunnen for dette fagnotatet er innsikt i problemstillingen fra H\u00e6ren, Forsvarsdepartementet og et amerikansk perspektiv.<\/em><\/p>\n

\"Terje

Terje Bru\u00f8ygard<\/p><\/div>\n

\n
\n
\n

Fagnotatet er en del av et prosjekt for \u00e5 l\u00f8fte sentrale problemstillinger knyttet til den kommende langtidsplanen for Forsvaret. Prosjektet er et samarbeid mellom UTSYN<\/strong>, Norges offisers- og spesialistforbund<\/strong> og NTL Forsvaret<\/strong>.<\/em><\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n

\n

Fotnoter<\/h2>\n
    \n
  1. Utenriksdepartementet, Meld.St.36 (2016-2017): Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, s.11:
    \nhttps:\/\/www.regjeringen.no\/contentassets\/0688496c2b764f029955cc6e2f27799c\/no\/pdfs\/stm201620170036000dddpdfs.pdf<\/li>\n
  2. Departementene, 2017: Nordomr\u00e5destrategi – mellom geopolitikk og samfunnsutvikling, s. 20:
    \nhttps:\/\/www.regjeringen.no\/contentassets\/fad46f0404e14b2a9b551ca7359c1000\/strategi_nord_2017_d.pdf<\/li>\n
  3. Dave Johnson, NATO Review, 20. desember, 2018:
    \nhttps:\/\/www.nato.int\/docu\/review\/2018\/Also-in-2018\/vostok-2018-ten-years-of-russian-strategic-exercises-and-warfare-preparation-military-exercices\/EN\/index.htm<\/li>\n
  4. Fellesoperativt betyr at det har kompetanse til \u00e5 lede sj\u00f8-, luft- og landstyrker.<\/li>\n
  5. https:\/\/www.nato.int\/cps\/en\/natohq\/topics_49755.htm<\/li>\n
  6. https:\/\/www.nato.int\/cps\/en\/natohq\/topics_50088.htm<\/li>\n
  7. https:\/\/carnegieendowment.org\/2018\/03\/28\/consequences-for-nato-pub-75881<\/li>\n
  8. https:\/\/www.nato.int\/cps\/en\/natohq\/news_158620.htm<\/li>\n
  9. Generall\u00f8ytnant Rune Jakobsen, Totalforsvaret og \u00f8velse Trident Juncture – erfaringer fra milit\u00e6r side, presentasjon for DSB:
    \nhttps:\/\/www.dsb.no\/globalassets\/dokumenter\/kurs-og-konferanser\/samfunnssikkerhetskonferansen-2019\/dag-1-1332-rune-jakobsen.pdf<\/li>\n
  10. Joseph A. Day, Reinforcing NATO’s deterrence in the east, General Report, Defence and Security Committee (DSC), 17. november 2018, s. 2:
    \nhttps:\/\/www.nato-pa.int\/download-file?filename=sites\/default\/files\/2018-12\/2018%20-%20DETERRENCE%20IN%20THE%20EAST%20-%20DAY%20REPORT%20-%20168%20DSC%2018%20E%20f in_0.pdf<\/li>\n
  11. Dominik Jankowski, Six Ways NATO can Address the Russian Challenge, Atlantic Council Com, 24. juli 2018:
    \nhttps:\/\/www.atlanticcouncil.org\/blogs\/new-atlanticist\/six-ways-nato-can-address-the-russian-challenge<\/li>\n
  12. https:\/\/csis.carto.com\/builder\/20149366-a13e-11e6-9c96-0e3ff518bd15\/embed<\/li>\n
  13. Rolf Tamnes, Sm\u00e5statsrealisme i 70 \u00e5r, Internasjonal politikk, Vol 77 No 1 (2019): Fokus: NATO 70 \u00e5r:
    \nhttps:\/\/tidsskriftet-ip.no\/index.php\/intpol\/article\/view\/1617<\/li>\n
  14. Utenriksdepartementet, St.prp.nr.77 (2005-2006): Om samtykke til inng\u00e5else av en rammeavtale av 8.juni
    \n2005 mellom Norge og Amerikas Forentes Stater om forh\u00e5ndslagring og forsterkning av Norge:
    \nhttps:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/stprp-nr-77-2005-2006-\/id212777\/sec8<\/li>\n
  15. https:\/\/www.tu.no\/artikler\/norske-fjellhaller-er-stappfulle-av-amerikansk-militaerutstyr\/277224<\/li>\n
  16. https:\/\/www.candp.marines.mil\/Organization\/MAGTF\/Marine-Corps-Pre-Positioning-Program-
    \nNorway-MCPP-N\/<\/li>\n
  17. Headquarters Marine Corps, Prepositioning Programs Handbook, 3rd edition, 2015, s. 27:
    \nhttps:\/\/www.marines.mil\/News\/Publications\/MCPEL\/Electronic-Library-Display\/Article\/898554\/
    \nhqmc-prepositioning-handbook-3rd-edition\/<\/li>\n
  18. https:\/\/www.candp.marines.mil\/Organization\/MAGTF\/Types-of-MAGTFs\/<\/li>\n
  19. https:\/\/www.candp.marines.mil\/Organization\/MAGTF\/Types-of-MAGTFs\/<\/li>\n
  20. Donald E. Lewis, Bruce W. Don, Robert M. Paulson og Willis H. Ware, A perspective on the USAFE collocated
    \noperating base system, RAND: The United States Air Force, Juli 1986:
    \nhttps:\/\/www.rand.org\/content\/dam\/rand\/pubs\/notes\/2007\/N2366.pdf<\/li>\n
  21. Frank Bakke-Jensen, Svar p\u00e5 skriftlig sp\u00f8rsm\u00e5l fra Gina Barstad til forsvarsministeren, besvart 5. januar
    \n2018 p\u00e5 Stortinget.no:
    \nhttps:\/\/www.stortinget.no\/no\/Saker-og-publikasjoner\/Sporsmal\/Skriftlige-sporsmal-og-svar\/Skriftlig-sporsmal\/ ?qid=70674<\/li>\n<\/ol>\n

     <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Norges sikkerhet er avhengig av alliert forsterkning. Dette kan komme gjennom NATO eller bilateralt fra USA. NATO har et form\u00e5l om \u00e5 avskrekke russisk aggresjon for \u00e5 sikre fred. Dersom slik aggresjon likevel skulle skje vil det kunne oppst\u00e5 flere konkurrerende behov for forsterkning innad i alliansen. Av: Terje Bru\u00f8ygard Sammendrag Norges sikkerhet er avhengig…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1750,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3,4],"tags":[],"class_list":["post-1749","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet","category-utsyn-senter-for-sikkerhet-og-totalforsvar"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1749","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1749"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1749\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6217,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1749\/revisions\/6217"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1749"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1749"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1749"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}