I den grad forsvaret diskuteres politisk i Norge er det ofte en diskusjon om hvorvidt vi har vedlikeholdt v\u00e5re selvp\u00e5lagte restriksjoner eller ikke.<\/strong><\/p>\n Av: Hedda Langemyr, daglig leder i UTSYN<\/em><\/p>\n Venstresiden argumenterer for at vi har brutt med basepolitikken og andre beroligende tiltak som har tjent norsk sikkerhet vel de siste 70 \u00e5rene. H\u00f8yresiden argumenterer p\u00e5 sin side med at vi fremdeles balanserer avskrekking og beroligelse, men at det har blitt et tydeligere behov for \u00e5 avskrekke Russland, noe som ogs\u00e5 tjener som forklaring p\u00e5 eventuelle endringer som blir gjort i innretninger og aktivitet knyttet til Forsvaret.<\/p>\n Onsdag denne uken har Russland planlagt fl\u00e5te\u00f8velse utenfor norskekysten og beveger seg b\u00e5de lenger vest og lenger s\u00f8r i nordomr\u00e5dene enn de har pleid \u00e5 gj\u00f8re tidligere. Skarp skyting i internasjonalt farvann, s\u00e5pass tett p\u00e5 v\u00e5rt territorium er bemerkelsesverdig, men kan ogs\u00e5 anses som noe russerne mener de har rett til \u00e5 gj\u00f8re ut fra gjeldende ferdselslover og regler for varsling. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har sagt at \u00f8velsen vekker uro i Forsvarsdepartementet, og at han ikke skj\u00f8nner hvorfor russerne m\u00e5 \u00f8ve s\u00e5 n\u00e6r v\u00e5re farvann.<\/p>\n Russland har tidligere varslet mottiltak mot radarbyggingen i Vard\u00f8, dersom moderniseringen gjennomf\u00f8res. For noen dager siden meldte NRK at den russiske nordfl\u00e5ten har utplassert det nye Bal kystmissilsystemet p\u00e5 Sredny-halv\u00f8ya ved kysten av Barentshavet. Missilsystemet har en rekkevidde p\u00e5 150 km. Det er 70 km til Vard\u00f8. Amerikanerne har utplassert 3 P-8 fly p\u00e5 And\u00f8ya som skal drive luftoverv\u00e5kning i den hensikt \u00e5 forbedre v\u00e5re alliertes situasjonsbilde, melder Fellesoperativt hovedkvarter.<\/p>\n Norge er et forholdsvis lite land med en stormaktsnabo i \u00f8st. Vi har ogs\u00e5 v\u00e6rt trofaste og lojale NATO-medlemmer siden alliansen ble stiftet i 1949. I nesten 70 \u00e5r har vi balansert v\u00e5r geostrategiske plassering med et utvetydig \u00f8nske om \u00e5 vedlikeholde og styrke den vestlige liberale verdensorden. Dette har vi balansert gjennom aktiv deltakelse i NATOs internasjonale operasjoner og gjennom selvp\u00e5lagte restriksjoner her hjemme. De selvp\u00e5lagte restriksjonene har blant annet omhandlet \u00e5 ikke ha fremmede baser p\u00e5 norsk jord i fredstid, ikke oppbevare atomv\u00e5pen p\u00e5 norsk jord og ikke alliert flyvning \u00f8st for 24. breddegrad. Balansen mellom avskrekkelse og beroligelse har v\u00e6rt b\u00e6rebjelken for norsk sikkerhetspolitikk.<\/p>\n Etter den russiske annekteringen av Krim-halv\u00f8ya i 2014 har bildet endret seg ganske dramatisk. Mange i Vesten hevder at russerne har hatt en massiv opprustning. Isolert sett er dette riktig, men b\u00f8r ogs\u00e5 leses i kontekst av at dette er en gjenreisning av et troverdig forsvar som br\u00f8t sammen i kaosperioden i russisk politikk og \u00f8konomi p\u00e5 90-tallet. Russernes mer selvhevdende og offensive forsvarspolitikk har skapt sterke reaksjoner i Vesten. Dav\u00e6rende forsvarsminister, Ine Marie Eriksen S\u00f8reide gikk s\u00e5 langt som \u00e5 si at forholdet v\u00e5rt til Russland aldri kom til \u00e5 bli det samme. De siste fem \u00e5rene har NATO i st\u00f8rre grad vektlagt aktivitet i egne kjerneomr\u00e5der. Norge har blitt NATO i nord, har forsterket fokuset p\u00e5 alliert \u00f8ving og vi har trent massivt p\u00e5 alliert mottak gjennom fjor\u00e5rets Trident Juncture-\u00f8velse.<\/p>\n S\u00e5 lenge ingen var s\u00e5 veldig opptatt av Arktis var det ikke like krevende \u00e5 beholde lavspenning i omr\u00e5det, men etterhvert som stormaktsposisjoneringen har tiltatt og b\u00e5de USA, Storbritannia, EU, Kina og Russland har kommet med egne oppdaterte strategier for Arktis er det flere sp\u00f8rsm\u00e5l det er n\u00e6rliggende \u00e5 stille oss selv:<\/p>\n \u00d8kt alliert \u00f8ving i nord har utvilsomt provosert russerne. Det handler ikke om Norges politikk isolert sett, men at Russland er sv\u00e6rt lite interessert i at andre stormakter skal ta opp kampen om dominans i deres kjerneomr\u00e5der. \u00d8kt alliert trening m\u00e5 derfor ses i lys av den dynamikken som skapes av at vestlige stormakter og Kina har tiltakende aktivitet i regionen. Den allierte \u00f8vingen og treningen kan tjene sitt form\u00e5l som avskrekkende overfor Russland, men det forutsetter at russerne ikke leser v\u00e5r aktivitet i nord som en direkte trussel mot deres kjerneinteresser.<\/p>\n Russland er avhengig av dominans i egne n\u00e6romr\u00e5der for \u00e5 sikre sine ressurser og interesser, og for \u00e5 opprettholde selvbildet som stormakt. Det er naturlig \u00e5 tro at de vil v\u00e6re villige til \u00e5 g\u00e5 sv\u00e6rt langt i \u00e5 beskytte sine strategiske kapasiteter og interesser i og rundt Kola-halv\u00f8ya.<\/p>\n Helt siden n\u00e6romr\u00e5deinitiativet ble lansert i NATO i 2008 har Norge \u00f8nsket at andre NATO-land og spesielt USA skal vie mer oppmerksomhet til v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der. Det har vi n\u00e5 f\u00e5tt gjennomslag for. Isolert sett ser det tilforlatelig ut og som en viktig seier for Norge. Implikasjonene av denne tilstedev\u00e6relsen kan like fullt by p\u00e5 en del utfordringer knyttet til eskalerende konfliktniv\u00e5, \u00f8kt utenlandsk etterretning p\u00e5 norsk jord, \u00f8kt milit\u00e6r aktivitet p\u00e5 og rundt v\u00e5rt territorium, og tiltakende frykt for at situasjonen kan virke destabiliserende b\u00e5de innenrikspolitisk og internasjonalt.<\/p>\n Forsvarets prim\u00e6roppgave er \u00e5 sikre og trygge befolkningen dersom en krise eller krig inntreffer. Diplomatiets oppgave er derimot \u00e5 forebygge at vi kommer i den situasjonen hvor det blir n\u00f8dvendig. Det er derfor av avgj\u00f8rende betydning i den tiden vi lever i at sivile og milit\u00e6re samarbeider tettere fremover. Et situasjonsbilde som utelukkende handler om risikovurderinger, trusler og strategiske overfall er like verdil\u00f8st som situasjonsbildet som tegnes av de som ikke vil ta innover seg at vi lever i en realpolitisk verden hvor dette, beklagelig nok, er et sentralt moment i reguleringen av maktforholdene mellom store land.<\/p>\n Det kinesiske tegnet for konflikt best\u00e5r av to komponenter; den ene er fare, den andre er mulighet. Altfor snevre og ensidige milit\u00e6re l\u00f8sninger med mer avskrekking p\u00e5 bekostning av andre virkemidler kan bidra til en selvoppfyllende profeti: At vi gjennom v\u00e5r politikk kan bidra til \u00e5 svekke v\u00e5r egen sikkerhet. N\u00e5r forsvarssjefen legger frem sitt fagmilit\u00e6re r\u00e5d i oktober blir det viktig at diskusjonen ikke reduseres til det \u00f8konomiske, taktiske eller operative. Vi trenger ogs\u00e5 de overordnede diskusjonene om hva Norge, gitt endringene i dagens omstendigheter, kan og vil i nord.<\/p>\n Kronikken ble f\u00f8rst publisert i Nordlys<\/a>, nof. no<\/a>, High North News<\/a>\u00a0og Forsvarets forum<\/a>, 12. august 2019.<\/em><\/p>\n Les ogs\u00e5 svaret p\u00e5 denne kronikken fra Forsvarsministeren i Nordlys<\/a> – og nyhetssak med sitater fra kronikken publisert i ABC Nyheter<\/a>.<\/p>\n Kronikken ble publisert i forbindelse med arrangementet «Totalforsvar i nord – har vi kontroll?<\/a>» 13. august 2019.<\/p>\n Hele arrangementet kan ses p\u00e5 video via Facebook<\/a> eller les en kort oppsummering av arrangementet p\u00e5 frifagbevegelse.no<\/a>.<\/p>\n I etterkant av arrangementet ble det ogs\u00e5 publisert to oppf\u00f8lgingsintervjuer i High North News<\/a> med paneldeltakerne:\n
\n
\nLes intervjuet med Robert Mood: Russisk etterretning kjenner bedre v\u00e5re svakheter enn de fleste p\u00e5 Stortinget<\/a>
\nLes intervjuet med Cecilie Daae og Gunhild Gj\u00f8rv: Norge m\u00e5 forberede seg p\u00e5 flere svarte skjermer i framtiden<\/a><\/p>\n