Det er et gap i hvilket trusselbilde de hemmelige tjenestene informerer om via \u00e5pne rapporter, og hvordan n\u00e6ringslivet innretter seg.<\/strong><\/p>\n Av: Birgitte F\u00f8rsund, direkt\u00f8r i Junglemap<\/em><\/p>\n B\u00e5de det norske Forsvaret og NATO omtaler totalforsvarskonseptet som en viktig omstilling for \u00e5 kunne beskytte Norge. Dette som f\u00f8lge av endringer i det sikkerhetspolitiske bildet og digitalisering som samlet bidrar til et trusselbilde vi aldri f\u00f8r har st\u00e5tt overfor. Eksempelvis utfordrer digitale og hybride trusler b\u00e5de samfunnssikkerheten og n\u00e6ringslivets verdiskapning. Det utfordrer ogs\u00e5 de etablerte samfunnsstrukturer og ansvarsomr\u00e5der innen sikkerhet, som igjen medf\u00f8rer behov for nye samarbeidsformer nasjonalt og internasjonalt.<\/p>\n Totalforsvarskonseptet ble gjenopplivet av regjeringen i 2016, og omhandler gjensidig st\u00f8tte og samarbeid mellom det sivile og milit\u00e6re. NATO understreker at sivil beredskap, kriseh\u00e5ndtering og robuste samfunnskritiske funksjoner er en forutsetning for det enkelte lands, og dermed alliansens, samlede beredskap og forsvar. NATO-\u00f8velsen Trident Juncture h\u00f8sten 2018 var derfor en viktig \u00f8velse i henhold til totalforsvarskonseptet.<\/p>\n En viktig del av det sivile bidraget til totalforsvarskonseptet i Norge, er n\u00e6ringslivet. Spesielt siden n\u00e6ringslivet sitter p\u00e5 90 prosent av den digitale infrastrukturen. I tillegg er n\u00e6ringslivet leverand\u00f8r inn til forsvar og andre virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven.<\/p>\n En viktig del av det sivile bidraget til totalforsvarskonseptet i Norge, er n\u00e6ringslivet. Spesielt siden n\u00e6ringslivet sitter p\u00e5 90 prosent av den digitale infrastrukturen.<\/p><\/blockquote>\n Samtidig er n\u00e6ringslivet sv\u00e6rt utsatt og et ettertraktet m\u00e5l av cyberkriminelle enkeltpersoner, organisasjoner og land. Erfaringene fra Trident Juncture viser at n\u00e6ringslivet i Norge var utsatt for hendelser. \u00c9n av syv norske virksomheter sier antallet mistenkelige telefonsamtaler og e-poster \u00f8kte under NATO-\u00f8velsen Trident Juncture if\u00f8lge N\u00e6ringslivets sikkerhetsr\u00e5d.<\/p>\n Felles trusselforst\u00e5else med tilh\u00f8rende tiltak er grunnleggende dersom vi skal lykkes med totalforsvarskonseptet. De siste tre \u00e5rene har v\u00e5re hemmelige tjenester bidratt til at n\u00e6ringslivet har f\u00e5tt bedre trusselforst\u00e5else via de \u00e5pne trusselvurderingene. Dette er en viktig og riktig utvikling i det \u00e5 dele forebyggende informasjon med n\u00e6ringslivet. Samtidig n\u00e5r ikke de \u00e5pne trusselvurderingene godt nok ut til alle i n\u00e6ringslivet enda (ref. KRISINO-unders\u00f8kelsen\/N\u00e6ringslivets sikkerhetsr\u00e5d 2017).<\/p>\n Dette kan ha en sammenheng med at ikke alle har f\u00e5tt med seg budskapet i St.melding 38 \u00abIKT-sikkerhet \u2013 et felles ansvar\u00bb som poengterer at alle, uansett posisjon, m\u00e5 ta ansvar for egen digital sikkerhet. En annen \u00e5rsak kan v\u00e6re at Norge har en sektorinndeling n\u00e5r det gjelder digital sikkerhet. I Norge har vi for eksempel CERT for helse- og kraft-sektoren. CERT st\u00e5r for Computer Emergency Response Team<\/em> som er en koordinerende enhet for informasjonssikkerhet. Men for norsk n\u00e6ringsliv finnes ingen CERT, og det er opp til hver enkelt virksomhet \u00e5 ta ansvar for \u00e5 sikre seg selv (ref. St.melding 38). Det er ogs\u00e5 f\u00e5 virksomheter i n\u00e6ringslivet som har ressurser til \u00e5 drive egen etterretning, s\u00e5 n\u00e6ringslivet er avhengig av informasjon fra, og et gjensidig samarbeid med, myndighetene. Men for mange i n\u00e6ringslivet fremst\u00e5r organisering av spesielt digital sikkerhet som forvirrende \u2013 hvem har ansvar for hva og hvem skal vi henvende oss til ved hendelser eller for \u00e5 f\u00e5 r\u00e5d? (ref. M\u00f8rketallsunders\u00f8kelsen 2018).<\/p>\n S\u00e5 fremdeles er situasjonen at det er et gap i hvilket trusselbilde de hemmelige tjenestene informerer om via \u00e5pne rapporter, og hvordan n\u00e6ringslivet innretter seg.<\/p>\n Dette gapet m\u00e5 tettes om vi skal lykkes med totalforsvarskonseptet og krever en samlet innsats og \u00f8kt samarbeid fra myndigheter i det \u00e5 bevisstgj\u00f8re og engasjere n\u00e6ringslivet ytterligere. Eksempelvis b\u00f8r det vurderes \u00e5 gi \u00e5pne trusselvurderinger to ganger i \u00e5ret, ikke bare en. Dette vil fremme kontinuitet knyttet til sikkerhetsprosesser hele \u00e5ret, som igjen kan bidra til at flere virksomheter knytter KPI-er til digital sikkerhet.<\/p>\n Det b\u00f8r ogs\u00e5 tydeliggj\u00f8res overfor n\u00e6ringslivet hvilken myndighet som er kontaktpunktet ved b\u00e5de rapportering av hendelser og forebygging. Med en felles trussel forst\u00e5else, forebygging og rapportering av hendelser, vil vi alle kunne bidra med riktige tiltak til et mer robust digitalt samfunn og til et velfungerende totalforsvarskonsept slik trusselbildet til enhver tid krever.<\/p>\n