{"id":1889,"date":"2019-09-18T16:49:06","date_gmt":"2019-09-18T14:49:06","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=1889"},"modified":"2026-11-02T16:39:01","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:01","slug":"norge-nato-og-to-prosent-malet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2019\/09\/18\/norge-nato-og-to-prosent-malet\/","title":{"rendered":"Norge, NATO og 2%-m\u00e5let"},"content":{"rendered":"

I 2014 inngikk NATO-landene en forpliktelse om \u00e5 bruke 2% av bruttonasjonalprodukt p\u00e5 forsvar innen 2024. I 2018 hadde 7 medlemsland n\u00e5dd 2%-m\u00e5let, 16 medlemsland hadde en plan. Norge er ikke blant disse.
\n<\/strong><\/p>\n

Av: Terje Bru\u00f8ygard<\/em><\/p>\n

\n

Sammendrag
\n<\/strong>Norsk sikkerhet er avhengig av godt naboskap, samhold i NATO og en internasjonal rettsorden. Dagens forsvarsstruktur, b\u00e5de for Norge og NATO, er for liten og for lite tilgjengelig til \u00e5 v\u00e6re relevant for \u00e5 m\u00f8te en st\u00f8rre konflikt eller krig. Det er relativt bred enighet om at 2%-m\u00e5let ikke er en god m\u00e5te \u00e5 m\u00e5le kvalitet eller kampkraft p\u00e5. Men etterlevelse av 2%-m\u00e5let vil styrke samholdet i alliansen, motvirke en ytterligere transatlantisk splid og sette premisset for et bedre nasjonalt forsvar. Flere og mer kapable nasjonale styrker vil \u00f8ke v\u00e5r evne til \u00e5 h\u00e5ndtere episoder og sikkerhetspolitiske hendelser, bedre gj\u00f8re oss i stand til \u00e5 motta alliert forsterkning og gi st\u00f8rre utholdenhet. Dersom vi velger \u00e5 ikke \u00f8ke v\u00e5r egen evne vil fotavtrykket fra allierte bli st\u00f8rre.<\/em><\/p>\n

Hele fagnotatet kan lastes ned her: Norge, NATO og 2%-m\u00e5let<\/a><\/em><\/p>\n

\n

Innledning<\/h3>\n

Norge har utvilsomt nytt godt av NATO-medlemskapet de siste 70 \u00e5rene. De f\u00f8rste 40 \u00e5rene f\u00f8rst og fremst gjennom l\u00f8ftet om kollektivt forsvar. Etter Sovjetunionens fall derimot, har NATO-medlemskapet ogs\u00e5 gitt rom for \u00f8konomisk besparelse. Etter den kalde krigen reduserte Norge forsvarssektoren betydelig.1<\/sup><\/a> Samtidig er Norge langt fra alene om det. I perioden 2003-2013 ble forsvarsbudsjettenes andel av offentlige utgifter i NATO gjennomsnittlig redusert med 24%.2<\/sup><\/a> Denne reduksjonen har bekymret NATO lenge. Allerede i 2006 ble det diskutert l\u00f8st i NATO at forsvarsbudsjettene skulle v\u00e6re 2% av bruttonasjonalprodukt (BNP), og at 20% av dette skulle g\u00e5 til investeringer.3<\/sup><\/a> Dette m\u00e5let ble formalisert i 2014 der medlemslandene forpliktet seg til \u00e5 stanse kuttene og bevege seg mot m\u00e5let innen 2024. I 2018 hadde sju medlemsland n\u00e5dd 2%-m\u00e5let,4<\/sup><\/a> mens 16 land hadde en plan. Norge er fortsatt ikke en av disse.5<\/sup><\/a><\/p>\n

En mer usikker sikkerhetspolitisk situasjon og et \u00f8kende press fra NATO og USA om \u00e5 styrke eget forsvar har f\u00f8rt til at regjeringen har prioritert \u00e5 \u00f8ke forsvarsbudsjettet de siste \u00e5rene. Det er derimot langt igjen og det gis tvetydige signaler om Norges vilje til \u00e5 im\u00f8tekomme m\u00e5let. Selv om 2%-m\u00e5let i seg selv ikke sier noe om milit\u00e6r evne, vil en \u00f8kning unektelig styrke egen nasjonal evne, bidra til \u00e5 holde NATO samlet og bevare det gode bilaterale forholdet med USA. Samtidig vil et st\u00f8rre nasjonalt forsvar f\u00f8re til mindre behov for alliert tilstedev\u00e6relse, som igjen kan bidra til \u00e5 stabilisere forholdet til Russland.<\/p>\n

Konsekvensen av omstillingen<\/h3>\n

Omstillingen som ble gjennomf\u00f8rt etter den kalde krigen var b\u00e5de velbegrunnet og rasjonell. Fra 1991-2012 f\u00f8rte frav\u00e6ret av trussel, internasjonalt engasjement og NATO-utvidelse mot \u00f8st til mindre fokus p\u00e5 nasjonalt forsvar. Norge gjennomf\u00f8rte i denne perioden en av de st\u00f8rste omstillingene i offentlig virksomhet noensinne. Vi gikk fra \u00e5 bruke om lag 3% av BNP i 1990 til 1,29% i 2015. Det er mer enn en halvering p\u00e5 25 \u00e5r.6<\/sup><\/a> Norge frigjorde med det store summer som kunne brukes p\u00e5 andre poster p\u00e5 budsjettet. I perioden 2005-2012 \u00f8kte statsbudsjettet fra 900 til 1200 milliarder kroner, mens forsvarsbudsjettet stod tiln\u00e6rmet stille.7<\/sup><\/a> Forsvarssektoren har i tillegg en s\u00e6regen kostnadsvekst, der anslagsvis kostnaden til st\u00f8rre materiell som fly, fart\u00f8y og kampsystemer fordobles hvert 20. \u00e5r.8<\/sup><\/a> Et flatt budsjett og betydelig \u00f8kte kostnader m\u00e5tte bety kutt i struktur. H\u00e6ren ble som et eksempel redusert fra 20 selvstendige bataljoner, 3 selvstendige brigader og 1 divisjon med 3 divisjonsbrigader, til 1 brigade og 2 bataljoner i perioden fra 1999 til 2009. Det er en reduksjon p\u00e5 over 90%.9<\/a><\/sup><\/p>\n

Hovedproblemet med det gamle mobiliseringsforsvaret var at treningsstandard, kvalitet og kvantitet p\u00e5 materiell og tilgjengelighet p\u00e5 styrker var lav. Forsvaret ville st\u00e5tt overfor gigantiske investeringsbehov for \u00e5 f\u00e5 hele den gamle strukturen relevant. Mobilisering var i tillegg b\u00e5de tid- og ressurskrevende. Strukturen baserte seg i all hovedsak p\u00e5 verneplikt, der opptrening var en del av mobiliseringen. Med stadig mer moderne v\u00e5pen og utstyr ville det v\u00e6re krevende \u00e5 sette en st\u00f8rre styrke p\u00e5 krigsfot. Selv om de f\u00f8rste avdelingene kunne v\u00e6re klare p\u00e5 noen f\u00e5 timers varsel, ville det ta flere m\u00e5neder \u00e5 f\u00e5 Forsvaret klar til strid. Samtidig ans\u00e5 man trusselen som s\u00e5 usannsynlig at det var andre oppgaver som ble dimensjonerende. For eksempel deltagelse i internasjonale operasjoner.<\/p>\n

Gevinsten av omstillingen ble blant annet at Norge kunne tilby tilgjengelige styrker av h\u00f8y kvalitet og moderne materiell til operasjoner utenlands. P\u00e5 f\u00e5 dager kunne Forsvaret stille godt trente avdelinger til alle typer operasjoner ute i verden. Det har Norge gjort bra, og Forsvaret har tilegnet seg viktig kamperfaring. Fly, fart\u00f8y, spesialstyrker og bakkestyrker har jevnlig deltatt i krevende operasjoner i en multinasjonal ramme. Selv om dette har gitt stort operativt utbytte er utfordringen at disse bidragene har v\u00e6rt sm\u00e5 og for lite kapable til \u00e5 kunne utgj\u00f8re en s\u00e6rlig forskjell i nasjonal ramme.<\/p>\n

Mange andre NATO-land gjorde som Norge og stilte mindre styrker tilgjengelig for operasjoner ute i verden. En slik investering ble sett p\u00e5 som viktig for \u00e5 sikre noe tilbake og holde alliansen samlet. En av de som tok dette lengst var Danmark, som etter forsvarsforliket i 2004 avskaffet selvstendig nasjonalt forsvar til fordel for et lite og villig ekspedisjonsforsvar. Danmark tok tidlig p\u00e5 seg roller i krevende oppdrag blant annet i Afghanistan, Irak og Somalia.10<\/a><\/sup> Den forventede motytelsen var sikkerhetsgaranti fra NATO og spesielt USA. Danmark \u00f8ker n\u00e5 sitt forsvarsbudsjett betydelig, men har enda lengre \u00e5 g\u00e5 enn Norge. Betegnende nok frykter danskene mer at Trump-administrasjonen skal fravike sikkerhetsgarantien, enn de frykter et angrep fra Putin.11<\/a><\/sup><\/p>\n

Dagens struktur, b\u00e5de for Norge og NATO, er for liten og for lite tilgjengelig til \u00e5 v\u00e6re relevant for \u00e5 m\u00f8te en st\u00f8rre konflikt eller krig. Det holder ikke at Litauen, Danmark, Tsjekkia og Romania kan stille et kompani hver i 6 m\u00e5neder eller at Nederland, Belgia og Norge kan stille 6 jagerfly operative i noen uker. Det holder heller ikke at Norge kan ha \u00e9n av fire fregatter p\u00e5 det h\u00f8yeste kampkraftniv\u00e5et for en begrenset tid. En avskrekking gjennom reell kampkraft krever betydelige st\u00f8rre styrker som er godt trent og utrustet, og tilgjengelig p\u00e5 kort tid. Sommeren 2018 ble derfor NATO enige om \u00e5 ha 30 bataljoner, 30 skvadroner og 30 marinefart\u00f8y klare p\u00e5 30 dager.12<\/a><\/sup><\/p>\n

St\u00f8rre usikkerhet<\/h3>\n

Det er bred enighet om at verden er mer usikker n\u00e5 enn bare for f\u00e5 \u00e5r siden. Regjeringen fremhever blant annet mer fokus p\u00e5 kollektivt forsvar og avskrekking, at NATO over tid er blitt mindre samstemt, og at avstanden mellom Europa og USA har blitt st\u00f8rre.13<\/a><\/sup> NATO har g\u00e5tt tilbake til kjerneoppgaven med kollektivt forsvar. Det krever mye av medlemmene og vil koste en betydelig sum penger i land som har mange andre konkurrerende behov.<\/p>\n

P\u00e5 den andre siden av grensen jobber Russland mot sine egne strategiske m\u00e5lsetninger. Hva Putin p\u00f8nsker p\u00e5 kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 forst\u00e5. Kanskje er ikke et massivt angrep p\u00e5 Vesten h\u00f8yt p\u00e5 prioriteringslista. Derimot er utvilsomt beskyttelse av de strategiske v\u00e5pnene i nordomr\u00e5dene, og et \u00f8nske om \u00e5 underminere NATOs samhold, viktig for Russland. If\u00f8lge sjefen for US European Command<\/em> ser Russland b\u00e5de USA og NATO som en trussel. Russland s\u00f8ker \u00e5 p\u00e5virke sine nabostater for blant annet \u00e5 unng\u00e5 utplassering av styrker og v\u00e5pensystemer, undergrave NATOs samh\u00f8righet og utfordre den internasjonale rettsorden.14<\/a><\/sup> Norge deler b\u00e5de grense og interesser med Russland. Dette gj\u00f8r oss utsatt. Russisk strategi g\u00e5r videre ut p\u00e5 \u00e5 presse en eventuell konflikt ut av Arktis og inn i Nord-Atlanteren eller Baltikum.15<\/a><\/sup> Dette kan f\u00f8re til at Norge kommer p\u00e5 feil side av en konfliktlinje.16<\/a><\/sup><\/p>\n

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) fremhever at Russlands m\u00e5lsetning er \u00e5 v\u00e6re en stormakt i en fremtidig multipolar verdensorden.17<\/a><\/sup> FFI jobber med en hypotese om at Russland har g\u00e5tt over til en ny og mer offensiv utenrikspolitisk fase, der de bruker et bredt spekter av virkemidler for \u00e5 svekke Vesten.18<\/a><\/sup> Samtidig sier FFI at det ikke er gitt at Russland vil f\u00e5 evnen til \u00e5 v\u00e6re en stormakt over tid.19<\/a><\/sup> Kanskje er ikke et russisk angrep det farligste p\u00e5 kortere sikt for verken Norge eller NATO? Kanskje det heller er svekkelsen av en internasjonal rettsorden og NATOs samhold som m\u00e5 beskyttes? Norge og NATO m\u00e5 balansere behovet for milit\u00e6r tilstedev\u00e6relse med viktigheten av \u00e5 unng\u00e5 en ytterligere militarisering av nordomr\u00e5dene eller utvanning av internasjonal rett. Norsk sikkerhet er avhengig av godt naboskap, samhold i NATO og en internasjonal rettsorden.<\/p>\n

\u00d8kt press fra NATO og USA<\/h3>\n

13. august publiserte VG en artikkel skrevet under av den amerikanske ambassad\u00f8ren til Norge, Kenneth J. Braithwaite. Ambassad\u00f8ren forsikrer om at USA st\u00e5r ved NATO, Europa og Norge. Han skriver videre at det har kostet amerikanske skattebetalere ufattelig mye penger, og at det n\u00e5 er p\u00e5 tide at vi betaler mer selv. L\u00f8ftet som alle NATO-medlemmene ga hverandre i 2014 om \u00e5 bruke 2% av BNP p\u00e5 forsvaret fremsto for USA som urokkelig og burde v\u00e6re hellig \u2013 ogs\u00e5 for Norge. Selv om artikkelen er skrevet i en jovial tone, kan det ikke oppfattes som annet enn oppsiktsvekkende at en ambassad\u00f8r s\u00e5 direkte omtaler nasjonal politikk og prioriteringer. Det er et signal vi b\u00f8r ta p\u00e5 alvor.<\/p>\n

Slutterkl\u00e6ringen fra NATO-toppm\u00f8tet i Wales i 2014 bekrefter rolle og ansvar, \u00f8konomisk forpliktelse og tilpasning av NATO til den nye trusselen. Samtidig gir den klare forventninger om at alle medlemsland m\u00e5 s\u00f8rge for at deres respektive land-, luft- og marinestyrker tilfredsstiller kravene fra NATO med tanke p\u00e5 tilgjengelighet, utholdenhet og interoperabilitet.20<\/a><\/sup> Dette ble ytterligere forsterket i slutterkl\u00e6ringen fra toppm\u00f8tet i Brussel fire \u00e5r senere. I den vektlegges viktigheten av \u00e5 n\u00e5 de vedtatte budsjettm\u00e5lene, for \u00e5 kunne m\u00f8te forpliktelsene i Artikkel 3 og Artikkel 5 i NATO-traktaten.21<\/a><\/sup> Artikkel 3, som sier at alle land m\u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 opprettholde b\u00e5de sin egen og alliansens evne til \u00e5 motst\u00e5 v\u00e6pnet angrep, er lite diskutert i Norge. Vi snakker derimot mye om Artikkel 5, og gjerne i form av hvilken forsterkning vi trenger. Det viktigste Norge kan gj\u00f8re er \u00e5 v\u00e6re et lojalt NATO-medlem og betale medlemsavgiften. Dette vil b\u00e5de styrke NATO, v\u00e5r nasjonale evne og v\u00e5rt forhold til USA, uten at nasjonen g\u00e5r konkurs av den grunn. Samtidig b\u00f8r vi ikke bare diskutere hvor mye vi skal bruke, men ogs\u00e5 hvordan disse pengene skal brukes.<\/p>\n

Et n\u00e6rmere blikk p\u00e5 2%-m\u00e5let<\/h3>\n

Det er relativt bred enighet om at 2%-m\u00e5let ikke er en god m\u00e5te \u00e5 m\u00e5le kvalitet eller kampkraft p\u00e5. Det m\u00e5ler input<\/em> og ikke output<\/em>. V\u00e5r egen statsminister har uttalt at hun ser for seg \u00e5 regne p\u00e5 en annen m\u00e5te, slik at tallet fremst\u00e5r bedre.22<\/a><\/sup> Det blir det lite \u00f8kt kampkraft av. I s\u00e5 m\u00e5te er initiativet med 30 bataljoner, 30 skvadroner og 30 fart\u00f8y klar p\u00e5 30 dager, et bedre m\u00e5ltall. Problemet med det m\u00e5let er derimot at det er for f\u00e5 medlemsland som har forpliktet seg til \u00e5 bidra.<\/p>\n

Norge er et av de landene som oppfyller m\u00e5let om \u00e5 bruke over 20% av forsvarsbudsjettet p\u00e5 investeringer med hele 29,5%. En stor del av dette er investering av nye jagerfly. Norge er samtidig et av NATO-landene med minst forsvar. Vi har en h\u00e6r best\u00e5ende av en redusert brigade med utdatert hovedkampsystem, men moderne kampvogner og etterhvert artilleri. I tillegg har H\u00e6ren blitt ytterligere redusert selv etter at NATOs varsellamper begynte \u00e5 blinke. I 2018 hadde H\u00e6ren 700 f\u00e6rre \u00e5rsverk og \u00f8vde 16% mindre enn i 2014.23<\/a><\/sup> Sj\u00f8forsvaret har n\u00e5 4 fregatter, 6 korvetter og 6 ub\u00e5ter, der ogs\u00e5 korvettene skal utfases og ub\u00e5tene reduseres i antall. Sj\u00f8forsvaret har derimot \u00f8kt bemanningen med ca. 200 \u00e5rsverk og antall seilingstimer betydelig siden 2014.24<\/a><\/sup> Luftforsvaret er midt i en enorm omstilling for \u00e5 ta imot F-35 og trenger fortsatt noen \u00e5r p\u00e5 \u00e5 bli fullt operativ.<\/p>\n

Materiell er en av de viktigste innsatsfaktorene for \u00e5 oppn\u00e5 operativ evne, men personell er enda viktigere. B\u00e5de antall og kvalitet. Norge har if\u00f8lge NATO ca. 20.000 i aktiv tjeneste. Vi bruker 32,8% av forsvarsbudsjettet p\u00e5 personellkostnader. Det er lavest i NATO. Det kan enten bety at vi er sv\u00e6rt effektive, lavtl\u00f8nnede eller det kan bety at vi har for f\u00e5 tjenestegj\u00f8rende. Eksempelvis bruker USA 38,6%, Storbritannia 35,6% og Latvia 35,25% av sine budsjett p\u00e5 personell. Sverre Strandhagen i Dagens N\u00e6ringsliv hevdet nylig at Forsvarets \u00abfete tillegg\u00bb begrenset operativ drift av blant annet kampfly og fart\u00f8yer. Det er alts\u00e5 ikke l\u00f8nnen som setter begrensningen, men det er andelen av forsvarsbudsjettet satt av til l\u00f8nn og personellrelaterte kostnader som begrenser. I klartekst vil det si hvor mange ansatte Forsvaret kan ha, og hvor mye de ansatte kan eller m\u00e5 jobbe. For \u00e5 m\u00f8te NATOs behov for tilgjengelige styrker m\u00e5 Norge \u00f8ke antall ansatte ganske betydelig. P\u00e5 samme m\u00e5te som Sj\u00f8forsvaret trenger flere fregattmannskap for \u00e5 drifte en fregatt, trenger H\u00e6ren to brigader for \u00e5 kunne holde en brigade operativ til enhver tid.<\/p>\n

En annen effekt av \u00f8kt tildeling til Forsvaret er at vi kan ha st\u00f8rre og mer relevante nasjonale styrker utplassert, blant annet i nord. Mer seiling, flyging og \u00f8ving. Dette vil b\u00e5de bedre nasjonale oppgaver som tilstedev\u00e6relse, overv\u00e5king og suverenitetshevdelse, men ogs\u00e5 som en del av NATOs samlede avskrekking. Flere og mer kapable nasjonale styrker vil \u00f8ke v\u00e5r evne til \u00e5 h\u00e5ndtere episoder og sikkerhetspolitiske hendelser, bedre gj\u00f8re oss i stand til \u00e5 motta alliert forsterkning og gi st\u00f8rre utholdenhet. Dersom vi velger \u00e5 ikke \u00f8ke v\u00e5r egen evne vil fotavtrykket fra allierte bli st\u00f8rre. Mer alliert tilstedev\u00e6relse p\u00e5 sj\u00f8en, i lufta og p\u00e5 bakken. Selv om det p\u00e5 en m\u00e5te er bra for oss, vil det ogs\u00e5 kunne piske opp stemningen overfor Russland. Paradoksalt nok vil en \u00f8kning av v\u00e5r nasjonale kapasitet bidra til beroligelse og stabilitet. Russland ser ikke Norge som en trussel isolert sett. St\u00f8rre tilstedev\u00e6relse av NATO og spesielt amerikanske styrker kan derimot f\u00f8re til en opprustning.<\/p>\n

Avslutning<\/h3>\n

Sikkerhet og beredskap koster. Det er vanskelig \u00e5 m\u00e5le effekten av at krig og konflikt ikke oppst\u00e5r, og relatere det til det vi bruker p\u00e5 Forsvaret. Prisen for krig og ufred er derimot betydelig h\u00f8yere. Forsvarsbudsjettet opptar noen f\u00e5 prosent av statens totale utgifter – fortsatt en sv\u00e6rt lav andel. N\u00e5r vi n\u00e5 opplever st\u00f8rre usikkerhet er det vesentlig at vi setter oss selv i stand til \u00e5 m\u00f8te denne usikkerheten. \u00c5 anvende 2% av BNP til forsvar er et m\u00e5l p\u00e5 innsats og ikke n\u00f8dvendigvis kampkraft.<\/p>\n

P\u00e5 den andre siden er det utvilsomt at etterlevelse av 2%-m\u00e5let vil styrke samholdet i alliansen, motvirke en ytterligere transatlantisk splid og sette premisset for et bedre nasjonalt forsvar. En \u00f8kning til 2% gir muligheter til \u00e5 tette hull og mangler i et forsvar som er for lite og har for d\u00e5rlig tilgjengelighet, utholdenhet og interoperabilitet. Med riktig politisk vilje og prioritering kan Forsvarssjefen presentere en fagmilit\u00e6rt fornuftig plan for hvordan en slik \u00f8kning b\u00f8r brukes.<\/p>\n

Fagnotatet har ogs\u00e5 blitt publisert p\u00e5 forsvaretsforum.no<\/a>.<\/em><\/p>\n

Terje Bru\u00f8ygard har ogs\u00e5 skrevet en kronikk basert p\u00e5 fagnotatet, publisert p\u00e5 nordnorskdebatt.no<\/a>.<\/em><\/p>\n

\n

Om forfatteren<\/strong><\/em>
\nOberstl\u00f8ytnant Terje Bru\u00f8ygard<\/strong> har tjenestegjort i H\u00e6ren og i Forsvarsdepartementets avdeling for sikkerhetspolitikk og operasjoner. Han jobber for tiden som instrukt\u00f8r p\u00e5 Marine Corps University i USA, der han blant annet underviser i amerikansk operasjonsplanlegging, strategi og lederskap.<\/em><\/p>\n

\"Terje

Terje Bru\u00f8ygard<\/p><\/div>\n

\n
\n
\n

Fagnotatet er en del av et prosjekt for \u00e5 l\u00f8fte sentrale problemstillinger knyttet til den kommende langtidsplanen for Forsvaret. Prosjektet er et samarbeid mellom UTSYN<\/strong>, Norges offisers- og spesialistforbund<\/strong> og NTL Forsvaret<\/strong>.<\/em><\/p>\n

\n

 <\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n

Fotnoter<\/h3>\n
    \n
  1. Sverre Diesen, Fornyelse eller Forvitring? Forsvaret mot 2020<\/em>, Oslo: Cappelen Damm, 2011, 19-22.<\/li>\n
  2. Ida Helene Berg og Sverre Nyhus Kvalvik, Makro\u00f8konomiske trender 2015 \u2013 utvikling i norsk og internasjonal forsvars\u00f8konomi<\/em>, FFI rapport 2015\/00322, 13. februar 2015, 23.<\/li>\n
  3. Paul Belkin, Assessing NATO\u00b4s value<\/em>, Congressional Research Service, March 28 2019, 7.<\/li>\n
  4. NATO Public Diplomacy Division, Defence expenditures of NATO countries 2011-2018<\/em>, March 14 2019, 8.<\/li>\n
  5. Bj\u00f8rn S. Kristiansen og Sofie Prestg\u00e5rd, \u00abBakke Jensen om NATO-m\u00e5let i 2024: Ikke et absolutt m\u00e5l<\/a>\u00bb, Dagsavisen<\/em>, sist oppdatert 17. mars 2019.<\/li>\n
  6. FFI rapport 2015\/00322, 13. februar 2015, 11.<\/li>\n
  7. Sveinung Bentzr\u00f8d, \u00abDe mest kontroversielle sakene i Forsvaret siden den kalde krigen<\/a>\u00bb, Aftenposten<\/em>, sist oppdatert 19. januar 2016.<\/li>\n
  8. Sverre Diesen, Fornyelse eller forvitring? Forsvaret mot 2020<\/em>, Oslo: Cappelen Damm, 2011, 58.<\/li>\n
  9. Paul Narum og Sverre Diesen, \u00abForsvarets utvikling \u2013 planer og realiteter\u00bb, Norsk milit\u00e6rt tidsskrift<\/em>, nr. 4 2013, 6.<\/li>\n
  10. Peter Viggo Jakobsen og Sten Rynning, \u00abDenmark: happy to fight, will travel<\/a>\u00bb, International Affairs<\/em>, Volume 95, Issue 4, July 2019, 877\u2013895.<\/li>\n
  11. Ibid, 895.<\/li>\n
  12. NATO Public Diplomacy Division, NATO Readiness Initiative<\/em><\/a>, June 2018.<\/li>\n
  13. Det Kongelige Utenriksdepartement, Meld. St. 36 (2016-2017) Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk<\/em>, 21. april 2017, 11.<\/li>\n
  14. General Curtis M. Scaparotti, USEUCOM 2019 Posture Statement<\/em><\/a>, United States Army Commander, United States European Command, March 5, 2019, 2.<\/li>\n
  15. Mathieu Boul\u00e8gue, Russia\u00b4s military posture in the Arctic. Managing hard power in a low-tension environment<\/em>, Chatham House, The Royal Institute of International Affairs, 27.<\/li>\n
  16. Julie Vissgren, Tormod Strand og Lokman Ghorbani, \u00abForsvarssjefen om russisk milit\u00e6r\u00f8velse: – En nasjonal utfordring<\/a>\u00bb, NRK.no<\/em>, 14. august 2019.<\/li>\n
  17. Alexander William Beadle, Sverre Diesen, Tore Nyhamarm Eline Knarrum Bostad, Globale trender mot 2040 \u2013 et oppdatert fremtidsbilde<\/em>, FFI-Rapport 19\/0045, 5. juli 2019, 87.<\/li>\n
  18. Ibid, 89.<\/li>\n
  19. Ibid, 90.<\/li>\n
  20. NATO, Wales Summit Declaration, Issued by the Heads of State and Government participating in the meeting of the North Atlantic Council in Wales<\/em><\/a>, September 5 2014.<\/li>\n
  21. NATO, Brussels Summit Declaration, Issued by the Heads of State and Government participating in the meeting of the North Atlantic Council in Brussels<\/em><\/a>, July 11 2018.<\/li>\n
  22. Simen Tallaksen og Maria Dyrhol Sandvik, \u00abVil bl\u00e5se opp budsjettet<\/a>\u00bb, Klassekampen<\/em>, sist oppdatert 27. juni 2019.<\/li>\n
  23. Forsvaret, \u00c5rsrapport 2018<\/em>, 98.<\/li>\n
  24. Ibid, 100.<\/li>\n<\/ol>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    I 2014 inngikk NATO-landene en forpliktelse om \u00e5 bruke 2% av bruttonasjonalprodukt p\u00e5 forsvar innen 2024. I 2018 hadde 7 medlemsland n\u00e5dd 2%-m\u00e5let, 16 medlemsland hadde en plan. Norge er ikke blant disse. Av: Terje Bru\u00f8ygard Sammendrag Norsk sikkerhet er avhengig av godt naboskap, samhold i NATO og en internasjonal rettsorden. Dagens forsvarsstruktur, b\u00e5de for…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1894,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3,4],"tags":[],"class_list":["post-1889","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet","category-utsyn-senter-for-sikkerhet-og-totalforsvar"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1889","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1889"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1889\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6225,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1889\/revisions\/6225"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1889"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1889"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1889"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}