{"id":1899,"date":"2019-09-06T16:57:16","date_gmt":"2019-09-06T14:57:16","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=1899"},"modified":"2026-11-02T16:39:01","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:01","slug":"siviles-rolle-i-totalforsvaret-vi-er-bade-en-del-av-problemet-og-losningen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2019\/09\/06\/siviles-rolle-i-totalforsvaret-vi-er-bade-en-del-av-problemet-og-losningen\/","title":{"rendered":"Siviles rolle i totalforsvaret: Vi er b\u00e5de en del av problemet og l\u00f8sningen"},"content":{"rendered":"

En av de st\u00f8rste utfordringene er at vi ikke vet hvordan sivilbefolkningen vil reagere og\/eller oppf\u00f8re seg under en krise.
\n<\/strong><\/p>\n

Av: Gunhild Hoogensen Gj\u00f8rv<\/em><\/p>\n

I artikkelen Deepfakes and the New Disinformation War<\/em> publisert i Foreign Affairs nylig, illustrerer forfatterne i hvilken grad falske nyheter har utviklet seg med hovedform\u00e5l om \u00e5 villede og splitte befolkninger av politiske \u00e5rsaker \u2013 s\u00e6rlig \u00e5 destabilisere samfunnet. Artikkelen avsl\u00f8rer i detalj ikke bare hvordan bilder og trykte medier endres, men ogs\u00e5 digital manipulering av lyd eller video basert p\u00e5 kunstig intelligens referert til som \u00abdeep fakes\u00bb.<\/p>\n

Artikkelen tar for seg teknologien bak s\u00e5kalte \u00abdeep fakes\u00bb, i tillegg til mulige teknologiske og juridiske l\u00f8sninger, men det underliggende hovedbudskapet er at vi i sivilbefolkningen er sentrale i desinformasjonskrig.<\/p>\n

Desinformasjonskrig er en betydelig del av det som omtales som \u00abhybrid krigf\u00f8ring\u00bb. Regional og global usikkerhet oppfattes som st\u00f8rre enn p\u00e5 mange \u00e5r. Selv om konvensjonelle former for milit\u00e6rmakt fortsatt er relevant, har krigf\u00f8ring blitt betydelig mer komplekst enn under den kalde krigen. Dagens trusler og angrep som f\u00f8rer til destabilisering blir ofte karakterisert som \u00abhybride\u00bb. M\u00e5let er i like stor grad mennesker og samfunn, som det er landegrenser.<\/p>\n

Hybride trusler<\/h3>\n

Definisjonene av hybrid krigf\u00f8ring, hybride trusler, og et relatert konsept \u00abgr\u00e5sonekonflikter\u00bb, er det fortsatt stor uenighet om. Vi kan likevel karakterisere noen kjennetegn som f\u00f8lger: 1. Bruker en kombinasjon av flere metoder, inkludert milit\u00e6re, politiske, \u00f8konomiske, juridiske, kulturelle, sosiale, infrastruktur, cyber og informasjon. 2. En fiendtlig akt\u00f8r har som m\u00e5l \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli oppdaget og pr\u00f8ver \u00e5 forvirre situasjonsforst\u00e5elsen. 3. En fiendtlig akt\u00f8r kan v\u00e6re statlig, ikke-statlig, proxy, eller en kombinasjon av alle. 4. Pr\u00f8ver \u00e5 skape en situasjon der eksisterende forskjeller og opplevelser av urettferdighet i samfunnet forverres. Dette gj\u00f8res s\u00e6rlig med en kombinasjon av informasjon og desinformasjon.<\/p>\n

Totalforsvaret<\/h3>\n

Sikkerhets- og forsvarsmilj\u00f8er har utviklet seg for \u00e5 m\u00f8te utfordringene hybride trusler og \u2013 krigf\u00f8ring representerer. I Norge er tiltak for \u00e5 bekjempe hybride trusler integrert i totalforsvarskonseptet. Men sivile er begrenset til \u00e5 inkludere offentlige myndigheter som lokalt styresett i byer og kommuner, spesialiserte sivile sikkerhetsorganisasjoner som DSB og politiet, og n\u00e6ringslivet.<\/p>\n

Den mest komplekse sivile komponenten i totalforsvarsbildet er sivilbefolkningen, men vi er generelt ikke en del av diskusjonen. Dette gir til en viss grad mening. Det er enklere \u00e5 utvikle, h\u00e5ndtere og kontrollere juridiske, teknologiske og institusjonelle tiltak. Eksempler p\u00e5 det kan v\u00e6re \u00e5 utvikle teknologiske fortrinn for \u00e5 bekjempe digital manipulasjon av informasjon, juridiske tiltak som begrenser og\/eller veileder hvordan informasjon spres og styres \u2013 inkludert tiltak mot hatefulle ytringer \u2013 og forberedelser som oppl\u00e6ring og \u00f8velser for myndigheter i hvordan de skal h\u00e5ndtere kriser og trusler. Disse tiltakene er designet for \u00e5 styre den komplekse sivile komponenten, med antakelsen om at sivile vil oppf\u00f8re seg p\u00e5 en forutsigbar m\u00e5te. Men det er lite diskusjon om hva som er forholdet mellom disse organisasjonene og sivilbefolkningen.<\/p>\n

Koordineringen mellom sivile og milit\u00e6re institusjoner er avgj\u00f8rende for \u00e5 avverge eller h\u00e5ndtere en krise, ikke minst for \u00e5 gi veiledning til sivilbefolkningen om hva de skal gj\u00f8re. DSBs brosjyre om kriseberedskap var et viktig skritt mot \u00e5 anerkjenne siviles rolle i krise- og\/eller trusselsituasjoner. Sivile b\u00e6rer en betydelig del av ansvaret for kriseh\u00e5ndtering, hvert fall innen de f\u00f8rste 72 timene av en krise, ved \u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 ulike, potensielle kriser eller forstyrrelser i hverdagen. Det vil si at sivilbefolkningen b\u00e5de m\u00e5 forberede seg p\u00e5 usikkerhet fremover, samt ha evne til \u00e5 gjenskape egen sikkerhet s\u00e5 raskt som mulig. NATO omtaler denne kapasiteten som \u00abmotstandsdyktighet\u00bb. Folks evne til \u00e5 forberede seg p\u00e5 og h\u00e5ndtere usikkerhet, samt skape egen sikkerhet, vil variere veldig og i tillegg endres over tid jo lengre en krise varer. Sivilbefolkningens evner til \u00e5 takle kriser vil ha alvorlige konsekvenser for om totalforsvaret blir en suksess eller fiasko.<\/p>\n

En av de st\u00f8rste utfordringene er at vi ikke vet hvordan sivilbefolkningen vil reagere og\/eller oppf\u00f8re seg under en krise. Det kan v\u00e6re nyttig \u00e5 se p\u00e5 erfaringer fra tidligere konflikter i andre land, men disse gjenskaper ikke de samme forholdene som vi antar vil v\u00e6re relevante i en hybrid krigf\u00f8ringskontekst i Norge. En avgj\u00f8rende prioritering b\u00f8r v\u00e6re \u00e5 utvikle p\u00e5litelige informasjonskilder for lokalsamfunn, og jobbe opp mot befolkningen for at de skal vite at disse kildene er troverdige. En annen utfordring er \u00e5 forebygge og h\u00e5ndtere at desinformasjon spres i samfunnet, noe som kan skape ytterligere uro og ustabilitet. \u00d8kt mangel p\u00e5 tillit til myndigheter kan f\u00f8re til at flere enkeltpersoner eller grupper finner egne l\u00f8sninger, som kan f\u00f8re til flukt (fra omr\u00e5der som er usikre), panikk, fiendtlighet, kriminell atferd og s\u00e5 videre.<\/p>\n

Sivilbefolkningen er en del av l\u00f8sningen, men ogs\u00e5 en del av problemet. Dette betyr at vi m\u00e5 finne m\u00e5ter \u00e5 inkludere sivilbefolkningen i en felles forst\u00e5else av totalforsvarsprosessen.<\/p>\n

Sivil deltakelse i totalforsvaret<\/h3>\n

Forsvar mot hybride angrep inkluderer ikke bare tiltak mot \u00e5penbare fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 \u00f8delegge og forstyrre, men ogs\u00e5 samfunnets kapasiteter, befolkningens evne til \u00e5 forst\u00e5 hva som skjer i deres eget n\u00e6rmilj\u00f8, og deres tillit til at myndigheter l\u00f8ser problemer som oppst\u00e5r (det vil si infrastruktur). Vel s\u00e5 viktig er ogs\u00e5 befolkningens tillit til resten av samfunnet og menneskene som er en del av det. Sivilbefolkningen er prim\u00e6re m\u00e5l for desinformasjon fordi eksisterende politiske splittelser eller s\u00e5rbarheter (mistillit, motstridende verdier, frykt for andre, frykt for \u00e5 miste relativ makt) blir brukt og manipulert for \u00e5 overdrive konflikter i samfunnet. Debatten om sentrum og periferi, kj\u00f8nn, klima og innvandring er typiske eksempler p\u00e5 splittelser som kan forsterkes og fors\u00f8kt misbrukt av akt\u00f8rer hvis motiv er \u00e5 destabilisere samfunnet, og legge kjepper i hjulene for konstruktiv politikkutvikling.<\/p>\n

Som en del av arbeidet med det \u00abnye\u00bb totalforsvaret, er det derfor viktig \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen om den rolle sivilbefolkningen spiller i en konflikt. I artikkelen i Foreign Affairs bemerket forfatterne to ting. For det f\u00f8rste er informasjonskrig en av de st\u00f8rste truslene mot dagens demokratier. For det andre m\u00e5 demokratier \u2013 mennesker \u2013 l\u00e6re \u00e5 leve med l\u00f8gner. Teknologisk fremskritt for \u00e5 avsl\u00f8re falske nyheter og s\u00e5kalte \u00abdeep fakes\u00bb vil selvf\u00f8lgelig hjelpe sivilbefolkningen \u00e5 skille fakta fra fiksjon. Og juridiske tiltak er n\u00f8dvendig for \u00e5 veilede m\u00e5ten informasjon brukes og spres, ikke minst for \u00e5 forhindre skade.<\/p>\n

I tillegg m\u00e5 ogs\u00e5 sivile v\u00e6re \u00e5pne for \u00e5 diskutere hvordan vi skal bygge tillit mellom hverandre, selv n\u00e5r vi har ulike meninger, verdier og politisk st\u00e5sted. \u00c5pne og hyppige offentlige debatter er derfor viktig, ikke bare p\u00e5 internett og Facebook, men ogs\u00e5 \u00aboffline\u00bb – p\u00e5 v\u00e5re universiteter, forskningsinstitusjoner, biblioteker, skoler, foreninger og kafeer. Disse debattarenaene, s\u00e6rlig p\u00e5 universiteter og forskningsinstitusjoner, fungerer ogs\u00e5 som viktige taler\u00f8r mellom sivilbefolkningen og institusjonene som koordinerer totalforsvaret, og \u00f8ker den sivile situasjonsforst\u00e5elsen for sivile og milit\u00e6re institusjoner.<\/p>\n

Kronikken ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 nordnorskdebatt.no<\/a>, 6. september 2019.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

En av de st\u00f8rste utfordringene er at vi ikke vet hvordan sivilbefolkningen vil reagere og\/eller oppf\u00f8re seg under en krise. Av: Gunhild Hoogensen Gj\u00f8rv I artikkelen Deepfakes and the New Disinformation War publisert i Foreign Affairs nylig, illustrerer forfatterne i hvilken grad falske nyheter har utviklet seg med hovedform\u00e5l om \u00e5 villede og splitte befolkninger…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1900,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3,15],"tags":[],"class_list":["post-1899","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet","category-resilientcivilians"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1899","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1899"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1899\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6226,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1899\/revisions\/6226"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1899"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1899"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1899"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}