{"id":1921,"date":"2019-10-01T13:40:19","date_gmt":"2019-10-01T11:40:19","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=1921"},"modified":"2026-11-02T16:39:01","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:01","slug":"hvilket-forsvar-gjor-norge-tryggest","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2019\/10\/01\/hvilket-forsvar-gjor-norge-tryggest\/","title":{"rendered":"Hvilket forsvar gj\u00f8r Norge tryggest?"},"content":{"rendered":"<p><strong>Et forsvar som klarer \u00e5 holde USA interessert i Norge og NATO, uten at det provoserer Russland, gir Norge mest sikkerhet.<\/strong><\/p>\n<p><em>Av: Tormod Heier<\/em><\/p>\n<hr \/>\n<p><strong><em>Sammendrag<\/em><\/strong><\/p>\n<ul>\n<li><em>Forsvaret m\u00e5 kunne gj\u00f8re to ting samtidig: \u00e5 h\u00e5ndtere egne episoder, hendelser og kriser alene \u2013 med en innretning som ikke bringer USA for tidlig inn i krisen, siden dette raskt vil fremprovosere russiske motreaksjoner. Og samtidig s\u00f8rge for at USA og NATO kommer til unnsetning i tilfelle egen avskrekking skulle feile. Dette stiller store krav til den norske forsvarsinnretningen og vi f\u00e5r en vanskelig samtidighetsproblematikk.\u00a0<\/em><\/li>\n<li><em>Det er vanskelig \u00e5 kombinere de grunnleggende interessene i norsk sikkerhetspolitikk med de forsvarsoppgavene som norske myndigheter forventer at Forsvaret skal l\u00f8se. N\u00e5r forsvarsbudsjettet i tillegg er bundet i mange \u00e5r fremover gjennom kostbare investeringer s\u00e5 sier det seg selv at Forsvaret st\u00e5r overfor en dyp og vedvarende strukturell krise.<\/em><\/li>\n<li><em>Hva er det da som gir mest forsvar for pengene? Det synes \u00e5 v\u00e6re liten tvil om at avhengigheten til USA m\u00e5 m\u00f8tes med internasjonale styrkebidrag ogs\u00e5 i fremtiden. Men styrkene som settes inn b\u00f8r helst ikke t\u00e6re for mye p\u00e5 den nasjonale forsvarsbeholdningen. Dette betyr at det som gir mest sikkerhet for pengene i utlandet er styrker som gj\u00f8r USA gode, men som ikke svekker forsvaret av Norge.<\/em><\/li>\n<li><em>I realiteten er dette spesialstyrker og etterretningskapasiteter. Ett alternativ som dukker opp er innsats med enkeltpersoner fremfor avdelinger. Med dette menes mentorer, r\u00e5dgivere eller annet personell som er godt egnet til \u00e5 drive kapasitetsbygging i lokale sikkerhetsstyrker som USA gjerne vil f\u00e5 til \u00e5 fungere.<\/em><\/li>\n<li><em>Det som kan gi mest forsvar p\u00e5 hjemmebane er styrker som kan avskrekke Russland, ikke ved hurtig \u00e5 gjengjelde med angrep dypt inne p\u00e5 russisk territorium, men med styrker som kan nekte russiske motparter en rask seier p\u00e5 norsk territorium. Dette tilsier et forsvar som opererer med lav signatur, som er desentralisert, som tar i bruk moderne teknologi for \u00e5 f\u00f8re krig p\u00e5 avstand, og som f\u00e5r beskyttelse ved \u00e5 holde seg under den russiske radaren, og unng\u00e5r avgj\u00f8rende slag. Denne m\u00e5ten \u00e5 f\u00f8re krig p\u00e5 tilsier antakelig en annen forsvarsstruktur enn den vi har i dag. Men en slik utvikling av strukturen vil g\u00e5 tregt og det vil fortsatt bli dyrt.<\/em><\/li>\n<li><em>I mellomtiden vil et forsvar som klarer \u00e5 holde USA interessert i Norge og NATO, uten at det provoserer Russland, gi Norge mest sikkerhet. <\/em><\/li>\n<\/ul>\n<p><em>Hele fagnotatet kan lastes ned her: <a href=\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2019\/10\/Fagnotat-forsvarets-innretning.pdf\">Hvilket forsvar gj\u00f8r Norge tryggest?<\/a><\/em><\/p>\n<p><em>Les ogs\u00e5 kommentarer til fagnotatet, <a href=\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/forsvarets-lette-tropper\/\">Forsvarets lette tropper<\/a> av Kjell Sj\u00e5holm og <a href=\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/okt-alliert-tilstedevaerelse-gjor-norge-tryggere\/\">\u00d8kt alliert tilstedev\u00e6relse gj\u00f8r Norge tryggere<\/a> av Halvor Aas.\u00a0<\/em><\/p>\n<hr \/>\n<h3>Innledning<\/h3>\n<p>Etter det tyske angrepet p\u00e5 Norge 9. april 1940 var det s\u00e6rlig \u00e9n l\u00e6rdom som ble st\u00e5ende for ettertiden. Landet var for stort og befolkningen for liten til selv \u00e5 kunne forsvare egne landomr\u00e5der. I tillegg var norsk territorium og sj\u00f8omr\u00e5dene utenfor blitt enda viktigere for stormaktene i \u00f8st og vest. Norge kunne derfor ikke ha store forh\u00e5pninger om \u00e5 holde seg utenfor en ny stormaktskonflikt i fremtiden.<\/p>\n<p>I 1949 forlot derfor Norge n\u00f8ytralitetslinjen for \u00e5 bli en del av et bredere vestlig sikkerhetsfellesskap med USA i sin midte. Men et NATO-medlemskap var langt fra uproblematisk. Allerede to m\u00e5neder f\u00f8r den norske delegasjonen satte seg p\u00e5 flyet til USA for \u00e5 underskrive Washington-traktaten kom sovjetiske myndigheter p\u00e5 banen. Ville virkelig Norge forlate n\u00f8ytralitetspolitikken, og muligens bli et springbrett for amerikanske operasjoner i Nord-Europa? Bekymringene i \u00f8st gjorde inntrykk. Derfor ble da ogs\u00e5 Norge, sammen med Danmark, et tilbakeholdent NATO-medlem; en vestlig alliert som balanserte hensynet til russiske sikkerhetsinteresser i \u00f8st med tilgang p\u00e5 amerikanske sikkerhetsgarantier i vest. For skulle det amerikanske fotavtrykket i Norge bli for stort, ville det ikke gi innbyggerne mer sikkerhet \u2013 bare mindre. Dette var fordi sovjetiske myndigheter raskt kunne bli engstelige og provoserte, noe som igjen ville \u00f8ke den milit\u00e6re tilstedev\u00e6relsen i norske n\u00e6romr\u00e5der.<\/p>\n<h3>Sikkerhet uten selv \u00e5 bli slagmark<\/h3>\n<p>\u00c5 f\u00e5 s\u00e5 mye sikkerhet fra USA som mulig, men uten \u00e5 fremprovosere russiske motreaksjoner, er p\u00e5 mange m\u00e5ter selve kjernen i norsk forsvarstenkning. Denne logikken m\u00e5 derfor ogs\u00e5 reflekteres i m\u00e5ten det milit\u00e6re forsvaret i landet innrettes p\u00e5.<\/p>\n<p>Kort oppsummert kan Forsvarets innretning forst\u00e5s i lys av tre m\u00e5l: \u00c5 gi norske myndigheter et handlingsrom som ikke tvinger regjeringen opp i et hj\u00f8rne der bruk av Forsvaret blir det minst d\u00e5rlige ondet \u2013 for eksempel ved \u00e5 true med en eskalering av en norsk-russisk krise som ellers kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt. \u00c5 gi norske myndigheter mulighet til selv \u00e5 h\u00e5ndtere sm\u00e5 episoder, hendelser eller kriser i naboforholdet med Russland \u2013 uten straks \u00e5 trekke Russlands fremste rival og milit\u00e6re trussel \u2013 USA \u2013 inn i situasjonen. Med andre ord, \u00e5 fremskaffe et forsvar som ikke st\u00e5r i fare for \u00e5 kollapse i l\u00f8pet av kort tid, siden dette vil sette regjeringen i et <em>fait accompli<\/em> overfor Russland f\u00f8r NATO eller USA er engasjert. Og til sist, \u00e5 gi norske myndigheter et forsvar som ikke fremprovoserer un\u00f8dige russiske motreaksjoner, men som snarere gir russiske styrker p\u00e5 den andre siden av grensen lang strategisk varslingstid. For skulle Norge basere egen sikkerhet p\u00e5 umiddelbar tilgang p\u00e5 amerikanske styrker, noe vi ser ansatser til gjennom et stadig mer \u00aballiansetilpasset forsvar\u00bb, s\u00e5 vil ogs\u00e5 Norge og befolkningen som s\u00e5dan rykke h\u00f8yere opp p\u00e5 den russiske m\u00e5llisten. Dette kan s\u00e5gar skje i en sv\u00e6rt s\u00e5 tidlig fase av en eskalerende krise.<\/p>\n<p>De tre m\u00e5lene i avsnittet over er et synlig uttrykk for noen av de viktigste aspektene myndighetene m\u00e5 tenke p\u00e5 n\u00e5r Forsvaret videreutvikles. Dette er fordi norsk sikkerhet har v\u00e6rt tett knyttet til tre hovedspor. For det f\u00f8rste, at egne innbyggere ikke skal m\u00e5tte leve i et n\u00e6romr\u00e5de der stormaktene til enhver tid rivaliserer utenfor egen stued\u00f8r. Egne forsvarsstyrker m\u00e5 derfor kunne forebygge en slik utvikling, fordi dette reduserer sikkerhetsmarginene som gj\u00f8r at befolkningen raskt risikerer \u00e5 bli trukket inn i konflikter de ikke har interesse av \u00e5 bli med i. Forsvaret m\u00e5 dermed innrettes for selv \u00e5 kunne l\u00f8se forsvarsoppgaver i den laveste enden av konfliktskalaen, uten \u00e5 outsource dem til USA eller andre NATO-medlemmer.<\/p>\n<h3>Unng\u00e5 en militarisering<\/h3>\n<p>For det andre har det ogs\u00e5 v\u00e6rt viktig \u00e5 s\u00f8rge for at det ikke skjer en un\u00f8dig militarisering av de strategisk viktige havomr\u00e5dene utenfor norskekysten. Dette gjelder is\u00e6r der myndighetene henter ut enorme rikdommer fra olje, gass og fisk, fordi det er disse ressursene som gj\u00f8r den norske befolkningen til en av verdens rikeste. Derfor m\u00e5 forsvarsstrukturen innrettes slik at norske myndigheter gis en kontinuerlig mulighet til \u00e5 vise synlighet og tilstedev\u00e6relse i luft- og sj\u00f8omr\u00e5det utenfor landet. Hvis ikke vil dette tomrommet raskt bli til et vakuum som fylles av amerikanske og russiske styrker, spesielt i epoker der den internasjonale spenningen mellom de to rivalene \u00f8ker.<\/p>\n<p>Og for det tredje har det ogs\u00e5 v\u00e6rt viktig \u00e5 s\u00f8rge for at den norske befolkningen ikke skal g\u00e5 rundt og bekymre seg for at egne lokalsamfunn skal bli gjenstand for krigshandlinger mellom amerikanske og russiske styrker.<\/p>\n<p>I dette ligger behovet for nasjonale forsvarsstyrker som selv kan avskrekke et eventuelt russisk angrep av beskjeden st\u00f8rrelse. For Russland frykter ikke Norge. Det Russland frykter er at Norge skal bli et springbrett for amerikanske styrker, som p\u00e5 sv\u00e6rt kort varsel kan settes inn p\u00e5 norsk side av grensen for \u00e5 fremtvinge et russisk <em>fait accompli<\/em>, eller p\u00e5 annen m\u00e5te sette russiske myndigheter under et utilb\u00f8rlig, ydmykende eller farlig politisk press. Under slagordet \u00abdere m\u00e5 gjerne komme, men da skal dere vite at det ikke blir noen rask seier i Norge\u00bb, m\u00e5 det derfor kommuniseres en milit\u00e6r form for avskrekking som i sin natur er defensiv \u2013 ikke offensiv. Den m\u00e5 v\u00e6re defensiv fordi norsk avskrekking ikke m\u00e5 oppleves som truende for russiske sikkerhetsinteresser p\u00e5 eget territorium. Og den m\u00e5 v\u00e6re defensiv fordi den skal kommunisere at russiske operasjoner p\u00e5 norske omr\u00e5der vil f\u00e5 langvarige fremfor kortvarige og h\u00f8yst overkommelige kostnader.<\/p>\n<p>Alternativet som ligger i \u00e5 invitere amerikanske styrker til V\u00e6rnes og Setermoen kommuniserer det motsatte: at Norge er villig til \u00e5 bli en slagmark for stormaktene \u2013 fordi skiftende regjeringer opp gjennom \u00e5rene ikke vil betale hva det koster \u00e5 holde seg med norske styrker som kan ordne opp selv. Og dermed holde de to stormaktene p\u00e5 en armlengdes avstand. For igjen: Russland frykter ikke en norsk motpart som knapt nok vil holde ut i mange dager f\u00f8r mangel p\u00e5 personell, materiell og kompetanse f\u00f8rer til systemkollaps i egne rekker. Det Russland frykter, og som de allerede i februar 1949 gjorde klart overfor Gerhardsen-regjeringen, er at Norge kan bli utgangspunkt for en amerikansk trussel som \u2013 sett med russiske \u00f8yne \u2013 er vanskelig \u00e5 akseptere s\u00e5nn uten videre.<\/p>\n<h3>Norsk samtidighetsproblematikk<\/h3>\n<p>Mot dette bakteppet er det naturlig \u00e5 anta at Forsvaret m\u00e5 kunne gj\u00f8re to ting samtidig: \u00e5 h\u00e5ndtere egne episoder, hendelser og kriser alene \u2013 med en innretning som ikke bringer USA for tidlig inn i krisen, siden dette raskt vil fremprovosere russiske motreaksjoner. Og samtidig s\u00f8rge for at USA og NATO kommer til unnsetning i tilfelle egen avskrekking skulle feile. Dette stiller ytterligere krav til den norske forsvarsinnretningen: den m\u00e5 p\u00e5 den ene siden ha n\u00f8dvendig kampkraft til \u00e5 etablere en stridssituasjon med russiske styrker som er s\u00e5pass stor at konflikten sl\u00e5r ut p\u00e5 radaren i Washington DC og i NATO-hovedkvarteret i Brussel. For det er liten tvil om at dersom Norge sliter i nord, s\u00e5 vil ogs\u00e5 mange andre russiske randstater i Sentral- og Mellom-Europa v\u00e6re sv\u00e6rt nerv\u00f8se, ogs\u00e5 de vil kjempe med nebb og kl\u00f8r for \u00e5 f\u00e5 amerikansk oppmerksomhet og amerikanske styrker. Samtidig m\u00e5 ogs\u00e5 forsvarsinnretningen v\u00e6re dimensjonert for vedvarende utenlandsoppdrag. Dette for \u00e5 opprettholde USAs forventninger om at europeiske allierte m\u00e5 bidra med risiko- og byrdefordeling i utlandet \u2013 der USA selv har sikkerhetsinteresser.<\/p>\n<p>Summen av dette stiller den norske forsvarsstrukturen overfor en vanskelig samtidighetsproblematikk. Stadig knappere forsvarsressurser m\u00e5 brukes kontinuerlig hjemme s\u00e5 vel som ute. P\u00e5 hjemmebane m\u00e5 styrkene gj\u00f8re tre viktige ting: For det f\u00f8rste, \u00e5 etablere en <em>tripwire<\/em> i m\u00f8tet med russiske styrker i Finnmark, eller i luft- og sj\u00f8omr\u00e5dene utenfor, slik at norsk underlegenhet overfor Russland utjevnes gjennom allierte forsterkninger. For det andre, ved \u00e5 etablere et troverdig og sterkt mottaksapparat for amerikanske forsterkninger som eventuelt overf\u00f8res luftveien og sj\u00f8veien \u2013 fra USA til Midt- eller Nord-Norge. Og for det tredje, ha styrker som ogs\u00e5 kan sikre de lange og s\u00e5rbare forsynings- og transportlinjene i luften, p\u00e5 sj\u00f8en og langs vei \u2013 fra stedet der amerikanerne ankommer, til innsatsomr\u00e5dene lenger nord der de skal utkjempe krigen.<\/p>\n<p>P\u00e5 bortebane i utlandet, m\u00e5 de norske styrkene samtidig v\u00e6re forberedt p\u00e5 \u00e5 st\u00e5 i \u00e5r etter \u00e5r. Om ikke annet enn for \u00e5 vise USA at Norge er \u00aben god alliert\u00bb. For i kjernen av den norske forsvarsstrategien ligger det l\u00f8nnlige h\u00e5pet om at USA kanskje vil komme Norge til unnsetning, fordi vi i ti\u00e5r etter ti\u00e5r har hjulpet en n\u00e6r alliert i blant annet Afghanistan, Irak, Libya, Mali, Baltikum, Georgia, Indonesia, \u00d8stersj\u00f8en, Middelhavet og i Atlanterhavet. For som norske myndigheter antar \u00abInternasjonal innsats i allierte rammer er ei investering som skal sikre at ogs\u00e5 Noreg mottar alliert st\u00f8tte om vi treng det\u00bb (Forsvarsdepartementet 2017, 38).<\/p>\n<h3>Overforbruk og manglende b\u00e6rekraft<\/h3>\n<p>Det som er interessant \u00e5 observere er hvor vanskelig det er \u00e5 kombinere de grunnleggende interessene i norsk sikkerhetspolitikk med de forsvarsoppgavene som norske myndigheter forventer at Forsvaret skal l\u00f8se. Med andre ord, Norge skal unng\u00e5 stormaktsrivalisering i egne n\u00e6romr\u00e5der. Norge skal ogs\u00e5 unng\u00e5 en militarisering der verdiforekomstene utenfor egen kyst hentes opp. Og Norge skal ikke gj\u00f8re landet til en mulig slagmark for amerikanske og russiske styrker. P\u00e5 samme tid skal Forsvaret ogs\u00e5 ha kraft nok til \u00e5 etablere en <em>tripwire<\/em> i forholdet til Russland, ta imot amerikanske forsterkninger lenger s\u00f8r, og forsvare landeveis- og sj\u00f8veisforbindelsene opp til Finnmark. Og i tillegg st\u00e5 ute i \u00e5r etter \u00e5r, i internasjonale operasjoner.<\/p>\n<p>Overforbruket som denne bestillingen f\u00f8rer med seg er \u2013 som alle sikkert skj\u00f8nner \u2013 ikke b\u00e6rekraftig. N\u00e5r forsvarsbudsjettet i tillegg er bundet i mange \u00e5r fremover, gjennom kostbare investeringer i nye jagerfly, maritime patruljefly, ub\u00e5ter og h\u00e6rmateriell, s\u00e5 sier det seg selv at Forsvaret \u2013 i dag, som p\u00e5 slutten av 1990-tallet \u2013 st\u00e5r overfor en dyp og vedvarende strukturell krise (NOU 2000, 20).<\/p>\n<p>Hva er det da som gir mest forsvar for pengene? Det synes \u00e5 v\u00e6re liten tvil om at avhengigheten til USA m\u00e5 m\u00f8tes med internasjonale styrkebidrag ogs\u00e5 i fremtiden. Forsvaret m\u00e5 derfor belage seg p\u00e5 internasjonal deltakelse i \u00e5rene som kommer. Men styrkene som settes inn b\u00f8r helst ikke t\u00e6re for mye p\u00e5 den nasjonale forsvarsbeholdningen. Dette betyr at det som gir mest sikkerhet for pengene i utlandet er styrker som gj\u00f8r USA gode, men som ikke svekker forsvaret av Norge. I realiteten er dette spesialstyrker og etterretningskapasiteter som gj\u00f8r det mulig \u00e5 finne og \u00abta ut\u00bb internasjonale terroristceller, noe Norge har gode forutsetninger for \u00e5 bidra med (Godal et al, 2016). Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re alle andre kapasiteter som USA trenger der og da, men som \u2013 sett med et nasjonalt forsvarsblikk \u2013 ikke b\u00f8r sendes ut av landet siden dette vil bidra til ytterligere slitasje p\u00e5 nasjonal beredskap. Ett alternativ som dermed dukker opp blir innsats med enkeltpersoner fremfor avdelinger. Med dette menes mentorer, r\u00e5dgivere eller annet personell \u2013 som p\u00e5 grunn av s\u00e6regne kvaliteter, kvalifikasjoner og kompetanse \u2013 er godt egnet til \u00e5 drive kapasitetsbygging i lokale sikkerhetsstyrker som USA gjerne vil f\u00e5 til \u00e5 fungere. For bare slik kan USA og koalisjonspartnerne raskere komme ut av hengemyrer de selv har skapt i Midt\u00f8sten og Sentral-Asia.<\/p>\n<h3>Styrker med utholdenhet<\/h3>\n<p>Det som kan gi mest forsvar p\u00e5 hjemmebane er styrker som kan avskrekke Russland, ikke ved hurtig \u00e5 gjengjelde med angrep dypt inne p\u00e5 russisk territorium, men med styrker som kan nekte russiske motparter en rask seier p\u00e5 norsk territorium. Dette tilsier et forsvar som opererer med lav signatur, som er desentralisert, som tar i bruk moderne teknologi for \u00e5 f\u00f8re krig p\u00e5 avstand, og som f\u00e5r beskyttelse ved \u00e5 holde seg under den russiske radaren, og unng\u00e5r avgj\u00f8rende slag. For det \u00e5 knekke ryggen i et f\u00f8rste m\u00f8te med russiske motparter er ikke n\u00f8dvendigvis det smarteste.<\/p>\n<p>Denne m\u00e5ten \u00e5 f\u00f8re krig p\u00e5 tilsier antakelig en annen forsvarsstruktur enn den vi har i dag. Ikke bare m\u00e5 sivile ressurser og sivil informasjons- og kommunikasjonsteknologi tas i bruk i st\u00f8rre monn enn det vi gj\u00f8r i dag. Ogs\u00e5 Cyberforsvaret vil f\u00e5 en mer fremtredende rolle, og da p\u00e5 bekostning av materiellinvesteringer som gj\u00f8res i H\u00e6ren, Sj\u00f8forsvaret og Luftforsvaret. S\u00e6rlig vil kapasiteter som er viktige for \u00e5 skape synergi bli etterspurt, med dette menes milit\u00e6re avdelinger som er gode til \u00e5 operere i grensesnittet mellom sivilsamfunnet og det milit\u00e6re. Men ogs\u00e5 avdelinger som opererer i grensesnittet mellom det luft-, sj\u00f8- og landmilit\u00e6re domenet, som igjen er knyttet opp til et nogen lunde sikkert IKT-system.<\/p>\n<p>De styrkene som skaper mest forsvarsevne, gjennom \u00e5 utnytte det iboende potensialet som finnes i det norske samfunnet er blant annet f\u00f8lgende: kystvaktskip, som knytter justis- og forsvarssektoren sammen uten \u00e5 fremprovosere russiske mottiltak; fregatter som knytter luft-, overflate- og undersj\u00f8operasjoner sammen, og som rutinemessig viser norsk tilstedev\u00e6relse i egne havomr\u00e5der; heimevernsstyrker, som er broen mellom ett av verdens rikeste sivilsamfunn og landmakten; samt kystjegerkommandoen og etterretningsbataljonen \u2013 som begge skaper synergi mellom sj\u00f8-, luft- og landstyrker, og som gir norske myndigheter den situasjonsforst\u00e5elsen som trengs for \u00e5 ha kontroll i lokalsamfunn der krisen oppst\u00e5r.<\/p>\n<p>Ut ifra dette kan vi ogs\u00e5 se konturene av et mer asymmetrisk forsvarskonsept som beveger seg bort fra den tradisjonelle \u00abkald krigs strukturen\u00bb med konvensjonelle luft-, sj\u00f8- og landmilit\u00e6re styrker som er balanserte i forholdet til hverandre. Snarere vil det p\u00e5 sikt tvinge seg frem et forsvar som f\u00f8rst og fremst reflekterer utviklingen i sivilsamfunnet for \u00f8vrig. En utvikling der mer digitalisering og mer automatisering kan forskyve strukturutviklingen vekk fra tunge, mekaniserte panseravdelinger \u2013 til mindre, lettere, billigere og mer desentraliserte forband. Men det vil g\u00e5 tregt. Og det vil fortsatt bli dyrt fordi personellkostnadene i Norge er uforholdsmessig h\u00f8ye.<\/p>\n<p>I mellomtiden f\u00e5r vi derfor h\u00e5pe p\u00e5 to ting. At vi ikke f\u00e5r bruk for dem. Og at diplomatene i Utenriksdepartementet klarer \u00e5 skape et handlingsrom der norske myndigheter kan holde to baller i luften samtidig: \u00c5 oppn\u00e5 s\u00e5 mye sikkerhet gjennom USA som mulig, uten \u00e5 fremprovosere russiske mottiltak i egne n\u00e6romr\u00e5der.<\/p>\n<p><em>Fagnotatet har ogs\u00e5 blitt publisert p\u00e5 <a href=\"https:\/\/forsvaretsforum.no\/Sider\/En-farlig-balansegang.aspx\">forsvaretsforum.no<\/a>.<\/em><\/p>\n<hr \/>\n<p><strong><em>Om forfatteren<br \/>\n<\/em><\/strong><em><strong>Tormod Heier<\/strong> er oberstl\u00f8ytnant i H\u00e6ren og professor i statsvitenskap ved Stabsskolen\/Forsvarets h\u00f8gskole. Han har utgitt en rekke b\u00f8ker om norsk og europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk, og er aktuell med boken &#8220;Et farligere Norge?&#8221; <\/em><\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-1446 size-medium\" src=\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/TormodHeierBW-1128x846-300x225.jpg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"225\" \/><\/p>\n<p><em>Fagnotatet er en del av et prosjekt for \u00e5 l\u00f8fte sentrale problemstillinger knyttet til den kommende langtidsplanen for Forsvaret. Prosjektet er et samarbeid mellom UTSYN, <strong>Norges offisers- og spesialistforbund<\/strong>, <strong>NTL Forsvaret<\/strong> og <strong>Fellesforbundet<\/strong>.<\/em><\/p>\n<hr \/>\n<h3>Litteratur<\/h3>\n<ul>\n<li>Andreassen, Odd G., et al., \u00ab<a href=\"https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/nou-2000-20\/id143225\/sec1\">Et nytt forsvar<\/a>\u00bb, NOU 2000:20, Oslo, 29. juni 2000.<\/li>\n<li>Forsvarsdepartementet, \u00abProposisjon til Stortinget for budsjett\u00e5ret 2018\u00bb, Prop. 1 S (2017\u20132018), Oslo, 22. september 2017.<\/li>\n<li>Godal, Bj\u00f8rn Tore et al., \u00abEn god alliert \u2013 Norge i Afghanistan, 2001\u20132014\u00bb, NOU 2016:8. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon.<\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Et forsvar som klarer \u00e5 holde USA interessert i Norge og NATO, uten at det provoserer Russland, gir Norge mest sikkerhet. Av: Tormod Heier Sammendrag Forsvaret m\u00e5 kunne gj\u00f8re to ting samtidig: \u00e5 h\u00e5ndtere egne episoder, hendelser og kriser alene \u2013 med en innretning som ikke bringer USA for tidlig inn i krisen, siden dette&hellip;<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1927,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3,4],"tags":[],"class_list":["post-1921","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet","category-utsyn-senter-for-sikkerhet-og-totalforsvar"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1921","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1921"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1921\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6227,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1921\/revisions\/6227"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1921"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1921"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1921"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}