Det har v\u00e6rt knyttet mye spenning til \u00e5rets fagmilit\u00e6re r\u00e5d som ble lagt frem 8. oktober av forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Det er andre gangen forsvarssjefen legger frem det fagmilit\u00e6re r\u00e5det. Noe er gammelt, men det er ogs\u00e5 mye nytt.<\/strong><\/p>\n Av: Hedda Langemyr<\/em><\/p>\n Mandatet ble gitt 5. april med minimale f\u00f8ringer. Forsvarssjefen fikk beskjed om \u00e5 bygge p\u00e5 eksisterende struktur, gi r\u00e5d som var skalerbare, og som siktet seg mot to prosent m\u00e5let som Norge forpliktet seg til p\u00e5 NATOs toppm\u00f8te i Wales i 2014. Han fikk dermed vide rammer til \u00e5 utforme r\u00e5det.<\/p>\n I fremleggingen pekte Forsvarssjefen p\u00e5 den sikkerhetspolitiske konteksten og forklarte at det norske forsvaret per dags dato har store problemer med b\u00e5de \u00e5 ha et troverdig nasjonalt forsvar, v\u00e6re vertsland for alliert st\u00f8tte og oppfylle NATOs krav til deployering b\u00e5de i v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der og globalt. Forsvaret er rett og slett for lite, og mangler b\u00e5de bredde og dybde, hevdet han.<\/p>\n Russland har rustet opp og opptr\u00e5dt mer offensivt i v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der enn tidligere. Milit\u00e6rteknologisk utvikling av russiske kapabiliteter, utl\u00f8pet av INF-avtalen (som regulerer utplassering av mellomdistanseraketter i Europa) og \u00f8kt russisk milit\u00e6r aktivitet langs Norskekysten og i Barentshavet har vekket bekymring i Norge og blant vestlige allierte. Samtidig er det st\u00f8rre uro rundt om USA vil komme oss til unnsetning, ytterligere aktualisert gjennom USAs tilbaketrekning fra Syria hvor Tyrkias Erdogan n\u00e5 er inne med bakkestyrker.<\/p>\n Forsvarssjefen lanserer fire konsepter for videreutvikling av Forsvaret, avhengig av hvor mye penger det er politisk vilje til \u00e5 avsette. Konseptene bygger p\u00e5 hverandre, og samtlige forutsetter en \u00f8kning p\u00e5 tre milliarder i \u00e5ret frem til 2024, deretter en skalering avhengig av politisk ambisjonsniv\u00e5. En videref\u00f8ring av dagens satsning har han ikke engang inkludert i r\u00e5det.<\/p>\n De store endringene i dette fagmilit\u00e6re r\u00e5det synes \u00e5 v\u00e6re knyttet til flere ting:<\/p>\n Forsvaret har i stor grad operert ute de siste 20 \u00e5rene og inntil nylig v\u00e6rt ganske skjermet for s\u00e6rlig mye oppmerksomhet eller grunnleggende debatt. En styrking av Forsvaret har v\u00e6rt synonymt med \u00f8kt innsats ute i kriger mange vil hevde det er diskutabelt om vi har lykkes med. Vi har gjort oss veldig avhengige av alliansen og spesielt avhengige av USA. Dette f\u00e5r man ikke gjort stort med i f\u00f8rste omgang, og nylige uttalelser fra blant annet partileder Audun Lysbakken i SV p\u00e5 NRK Debatten<\/a> viser at dette er en grunnholdning som har sv\u00e6rt bred forankring p\u00e5 Stortinget.<\/p>\n Dette fagmilit\u00e6re r\u00e5det legger opp til en oppbygning av Forsvaret som kan styrke v\u00e5r nasjonale forsvarsevne, og ikke minst v\u00e5r rolle som stabilitetsfremmer i nord. Med v\u00e5rt gjenetablerte forhold til Kina, gamle naboskap med Russland og sterke allianse med USA st\u00e5r vi i en unik posisjon til \u00e5 bevare lavspenning i nordomr\u00e5dene. Alle stormakter er tjent med at Norge fyller mer av det strategiske vakuumet vi ser i Arktis. \u00d8kt norsk tilstedev\u00e6relse vil ogs\u00e5 kunne tjene til \u00f8kt nektelse i v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der og dermed redusere mulighetene for strategiske overfall.<\/p>\n Norge st\u00e5r i en sv\u00e6rt s\u00e5rbar posisjon akkurat n\u00e5 med kryssende krav og forventninger, og med en befolkning som ikke har tilstrekkelig kunnskap om og kjennskap til Forsvaret. I tillegg opplever de fleste at det g\u00e5r ganske s\u00e5 godt i landet v\u00e5rt og langt fra alle ser behovet for en massiv \u00f8kning i forsvarsbudsjettet p\u00e5 bekostning av andre samfunnsomr\u00e5der. Det er forst\u00e5elig. Derfor er den offentlige debatten om Forsvarets utvikling og fremtid s\u00e5pass viktig akkurat n\u00e5. Forsvarssjefen har levert et solid fagmilit\u00e6rt r\u00e5d som ikke bare peker i retning 2024, men helt frem til 2028.<\/p>\n Arbeiderpartiet har uttalt at de er usikre p\u00e5 om de vil inng\u00e5 nye forsvarsforlik med H\u00f8yre. Forsvarspolitikken fordrer bred forankring dersom vi skal kunne stole p\u00e5 at den tjener norsk sikkerhet. Store splittelser i befolkningen vedr\u00f8rende akkurat denne tematikken gir utallige s\u00e5rbarheter, samtidig som det gir en stor \u00e5pning for \u00e5 sl\u00e5 partipolitisk mynt p\u00e5 Forsvaret i valgkamper. Det legger ikke grunnlaget for forutsigbarhet, trygghet, samt langsiktige og gode strategier for.<\/p>\n Forsvarssjefen har lagt frem et velfundert dokument som skal tjene som grunnlag for den kommende politiske debatten frem mot v\u00e5rsesjonen 2020. Det er av stor betydning at alle fornuftige stemmer bidrar i den debatten og at uenighetene kommer tydelig frem. Gjennom gode diskusjoner som l\u00f8fter kritisk refleksjon bidrar vi ogs\u00e5 til \u00e5 styrke motstandsdyktigheten i befolkningen.<\/p>\n\n