8. oktober la Forsvarssjefen frem sitt fagmilit\u00e6re r\u00e5d om videre utvikling av Forsvaret. R\u00e5det skal tjene som grunnlag for den politiske debatten frem mot v\u00e5ren 2020 n\u00e5r regjeringen legger frem sitt forslag til ny langtidsplan for Forsvaret. I forkant og etterkant av fremleggelsen har mange engasjert seg i debatten om Forsvarets fremtid i ulike medier. Under er et lite utvalg av debattinnleggene oppsummert.<\/strong><\/p>\n «Det er pussig \u00e5 registrere hvor mange som like lydl\u00f8st som s\u00f8ml\u00f8st har snudd. Og det er like interessant \u00e5 registrere det totale frav\u00e6r av ledere som p\u00e5tar seg ansvar for at vi er havnet der vi er. Samtidig vet vi at ogs\u00e5 et forsvar er avhengig av forst\u00e5else hos folk flest. Det ville kanskje v\u00e6rt politisk umulig med \u00f8kte forsvarsbevilgninger i en tid med harmoni i v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der? Kanskje det ville v\u00e6rt like vanskelig \u00e5 g\u00e5 klar av Bush-\u00e5renes feilsl\u00e5tte forsvarstenkning og krigsbegeistring? Og kanskje var det uunng\u00e5elig med en nasjonal snuoperasjon selv om resultatet n\u00e5 viser seg feilsl\u00e5tt?<\/p>\n I m\u00f8te med historien blir det fort mange \u00abkanskje\u00bb. Nettopp derfor gjelder det \u00e5 tviholde p\u00e5 at forsvar dreier seg om de lange linjer. Det krever politiske og milit\u00e6re ledere som skj\u00f8nner hva dette i praksis betyr, og som forst\u00e5r at vi oftest m\u00e5 velge bort internasjonale politiske moteluner og forandringer som raskt skifter retning. Derfor er det \u00e5 ta ansvar en n\u00f8kkel. Da kan ikke ansvaret v\u00e6re ansiktsl\u00f8st. Heller ikke for ettertiden», skriver kommentator Harald Stanghelle<\/strong> i Forsvarets forum<\/strong> f\u00f8r fremleggelsen av FMR: «Det ansiktsl\u00f8se ansvar»<\/a>.<\/p>\n Mens Olav Bogen<\/strong> og Magnus H\u00e5kenstad<\/strong>, begge forskere ved Institutt for forsvarsstudier (IFS), mener Stanghelles analyse b\u00e5de er upresis og kontraproduktiv:<\/p>\n «Hoved\u00e5rsaken til omstillingen var alts\u00e5 gamle og dypstrukturelle \u00f8konomi- og styringsproblemer, ikke at noen \u00abansiktsl\u00f8se ansvarlige\u00bb ga internasjonale operasjoner mye oppmerksomhet i noen f\u00e5 \u00e5r. Forsvaret forlot aldri hjemmeoppgavene. Mens norske soldater sloss i Afghanistan, gikk de store summene og mye av oppmerksomheten til \u00e5 styrke Forsvaret p\u00e5 hjemmebane: Nye kampfly og krigsskip, videref\u00f8ring av amerikanske forh\u00e5ndslagre, fornying av forsvarsplanene for Norge og n\u00e6romr\u00e5deinitiativet i NATO. Norsk strategi er f\u00f8rst og fremst preget av kontinuitet, selv om balanseringen av virkemidlene har variert.<\/p>\n Alt er ikke bra i Forsvaret i dag, og p\u00e5 flere omr\u00e5der \u2013 kanskje s\u00e6rlig i H\u00e6ren \u2013 er manglene alvorlige. Noen av dagens problemer kunne nok v\u00e6rt unng\u00e5tt, men det vil ikke tjene noen hensikt \u00e5 lete etter skyldige. Det at generalene i de siste ti-tolv \u00e5r ikke har ropt \u00abulv\u00bb i tide og utide gj\u00f8r at deres ord veier desto tyngre n\u00e5. Om noe, vil vi hevde at et viktig positivt trekk ved utviklingen etter \u00e5rtusenskiftet faktisk er \u00f8kt \u00e5penhet og mer realisme i b\u00e5de de fagmilit\u00e6re anbefalingene og den forsvars\u00f8konomiske planleggingen», skriver de i sitt svar til Stanghelle i Forsvarets forum<\/strong>: Form\u00e5lsl\u00f8s jakt p\u00e5 syndebukker fra Harald Stanghelle<\/a>.<\/p>\n «En viktig del av v\u00e5r sikkerhetspolitikk m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 unng\u00e5 krig og at Norge ikke bidrar til \u00f8kt rivalisering mellom stormakter. Det b\u00f8r v\u00e6re en b\u00e6rebjelke i norsk forsvars og sikkerhetspolitikk.\u00c5 unng\u00e5 n\u00e6rsynthet er spesielt viktig for langtidsplanleggingen i Forsvaret, fordi strukturvalg og materiellinvesteringer som gj\u00f8res i dag, f\u00e5r konsekvenser flere ti\u00e5r framover. Politikere som opptrer som et mikrofonstativ for USA\/NATO, uten nevneverdig tanke for helheten, gj\u00f8r Forsvaret en bj\u00f8rnetjeneste.<\/p>\n Flere har vist til at norsk nasjonal forsvarsevne er svekket ved at store deler av eget milit\u00e6rvesen er nedlagt, og at nesten alle kortene er lagt i hendene p\u00e5 USA\/NATO, og investeringer for utenlandsoppdrag. Kravet er opplagt: Vi m\u00e5 gjenoppbygge Norges nasjonale forsvarsevne for \u00e5 sikre v\u00e5r selvstendighet. Vi m\u00e5 kutte galgel\u00f8kka og USA\/NATO-avhengigheten», skriver Geir Hem<\/strong>, styremedlem i Stopp NATO, i Dagbladet<\/strong>: V\u00e5r livline til USA og NATO kan bli en galgel\u00f8kke<\/a>.<\/p>\n Stortingsrepresentant og forsvarspolitisk talsmann i H\u00f8yre, H\u00e5rek Elvenes<\/strong>, svarer i Dagbladet<\/strong> med at Hem har Farlige tanker om uavhengighet<\/a>:<\/p>\n «Vi er ikke, og vil ikke bli sterke nok til \u00e5 forsvare oss alene. NATO-solidariteten er b\u00e6rebjelken i norsk sikkerhetspolitikk. Og USAs sikkerhetsgaranti har v\u00e6rt fundamental for Norges sikkerhet siden 2. verdenskrig (…) Etter folkeretten bestemmer landene suverent egen alliansetilh\u00f8righet. Det gjelder ogs\u00e5 for de tidligere \u00f8stblokk-landene. Det liker ikke Hem, som tydeligvis mener at Moskva skal ha det avgj\u00f8rende ordet i landenes utenrikspolitikk. En farlig tanke for Norge.»<\/p>\n «Forsvarssjefens anbefalte struktur har ingen \u00e5penbare svakheter, men den foretar heller ingen klare valg. Dermed blir den veldig dyr. Den vil inneb\u00e6re en 40 prosent \u00f8kning av forsvarsbudsjettet. Dermed vil forsvarsutgiftene antageligvis komme opp i to prosent av bruttonasjonalprodukt, niv\u00e5et Nato-landene har forpliktet seg til \u00e5 sikte mot. En s\u00e5 omfattende \u00f8kning vil imidlertid binde opp mye av handlingsrommet i de kommende statsbudsjettene, et handlingsrom som allerede er forventet \u00e5 minske n\u00e5r \u00abeldreb\u00f8lgen\u00bb gj\u00f8r seg gjeldende p\u00e5 2020-tallet.<\/p>\n Vurderer politikerne og velgerne den sikkerhetspolitiske situasjonen som s\u00e5 alvorlig at de er villige til \u00e5 akseptere nullvekst eller kutt p\u00e5 andre omr\u00e5der?<\/p>\n Gitt den politiske viljen som signaliseres til \u00e5 \u00f8ke Forsvarets st\u00f8rrelse for \u00e5 m\u00f8te nye utfordringer, synes det sannsynlig at det kommer en vekst, men at denne vil bli mindre i omfang og kostnad enn forsvarssjefens anbefaling. Da m\u00e5 politikerne ogs\u00e5 foreta mer smertefulle valg og prioriteringer enn det forsvarssjefen har gjort», skriver f\u00f8rsteamanuensis ved Forsvarets h\u00f8gskole, H\u00e5kon Lunde Saxi<\/strong>, i Dagens N\u00e6ringsliv<\/strong>: N\u00e5 kan det bli opphetet kamp om Forsvarets vekst<\/a>.<\/p>\n I et intervju med\u00a0Forsvarets forum\u00a0<\/strong>sier Magnus H\u00e5kenstad\u00a0<\/strong>at Politikerne tar hensyn til fagmilit\u00e6rt r\u00e5d<\/a>, samtidig som han ikke t\u00f8r sp\u00e5 hva de folkevalgte velger \u00e5 gj\u00f8re denne gangen:<\/p>\n «P\u00e5 90-tallet anbefalte forsvarssjefene store strukturer som ofte ble vedtatt uten at det fulgte nok penger med. Det sluttet man med da r\u00e5det i 2000 ble lagt fram.<\/p>\n \u2013 Fra da av ble det designet en struktur i r\u00e5det som l\u00e5 innenfor budsjettene man trodde Forsvaret ville f\u00e5. Det fortsatte man med fram til forrige fagmilit\u00e6re r\u00e5d i 2015. I 2015 ble det anbefalt en betydelig \u00f8kning i pengebruken. Og forsvarssjefen fikk gjennomslag. Vi ser en videref\u00f8ring av denne tankegangen i det fagmilit\u00e6re r\u00e5det som ble lagt fram i \u00e5r, forklarer H\u00e5kenstad.»<\/p>\n Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen<\/strong> sier i et intervju med Minerva<\/strong> at Regjeringen skyter seg selv i foten<\/a>. Tre av de fire alternativene Forsvarssjefen har lagt frem i sitt r\u00e5d er \u00f8konomisk urealistiske mener Diesen, men \u00e5rsaken til det ligger i mandatet Forsvarssjefen fikk av regjeringen:<\/p>\n «N\u00e5r det har v\u00e6rt mye snakk om de to prosentene, har man tenkt at handlingsrommet var mye st\u00f8rre. Men n\u00e5r vi benytter NATOs nye beregningsmodell for budsjettenes andel av BNP har det vist seg at vi kan ta med utgiftsposter som inneb\u00e6rer at de allerede har en BNP-andel p\u00e5 over 1,8 prosent. Sammen med de oppjusterte kostnadene for den vedtatte forsvarsstrukturen f\u00f8rer det til at det \u00f8konomiske handlingsrommet krymper, gulvet kommer h\u00f8yere og taket lavere. Forsvarssjefen har bare gjort det han har blitt bedt om. Men hvorfor regjeringen ikke har justert de \u00f8konomiske rammene i tr\u00e5d med endringene i forutsetningene er egentlig ganske p\u00e5fallende. For det reelle \u00f8konomiske handlingsrommet tror jeg ikke tillater mer enn alternativ D. Det gj\u00f8r at mange av anbefalingene i forsvarssjefens fagmilit\u00e6re r\u00e5d ikke er relevante, fastsl\u00e5r Diesen.»<\/p>\n Magnus H\u00e5kenstad\u00a0<\/strong>sier ogs\u00e5 i et intervju med Minerva\u00a0<\/strong>at Det fagmilit\u00e6re r\u00e5det utgj\u00f8r en unik kanal for \u00e5 p\u00e5virke forsvarsbudsjettene<\/a>:<\/p>\n «P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l til H\u00e5kenstad om hvorvidt en slik ramme kan ha blitt satt for \u00e5 p\u00e5virke opinionen og den politiske viljen til \u00e5 prioritere en betraktelig \u00f8kning av forsvarsbudsjettet, svarer han: \u2013 P\u00e5 en subtil og ganske gjennomtenkt m\u00e5te, ja, det er mulig. Fagmilit\u00e6rt r\u00e5d er f\u00f8rst og fremst en faglig anbefaling basert p\u00e5 en sikkerhetspolitisk analyse, men selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 et innspill i en politisk prosess. Min forst\u00e5else er at her har vi \u00e5 gj\u00f8re med en forsvarssjef med politisk teft, avslutter H\u00e5kenstad.»<\/p>\nSyndebukker for Forsvarets nedbygging<\/h3>\n
NATO som galgel\u00f8kke eller b\u00e6rebjelke i norsk sikkerhetspolitikk<\/h3>\n
\u00d8kt forsvarsbudsjett og politiske prioriteringer<\/h3>\n