Av: Rolf A. Vestvik og Kent Rosenby<\/em><\/p>\n I dette notatet gis det en kort historisk oppsummering<\/strong> av forholdet mellom Norge og Russland. Videre pekes det p\u00e5 at Norge er avhengig av forholdet til Russland for \u00e5 n\u00e5 v\u00e5re utenriks- og sikkerhetspolitiske m\u00e5l.<\/strong> Deretter argumenterer notatet for at dagens Russlandspolitikk ikke virker<\/strong> etter hensikten. Avslutningsvis fors\u00f8ker notatet \u00e5 stake ut en selvstendig norsk Russlandspolitikk<\/strong> der form\u00e5let er b\u00e5de \u00e5 v\u00e6re tydelig mot russiske brudd p\u00e5 internasjonal rett, men samtidig bidra til avspenning og samarbeid, fremfor den konfrontasjon som i dag preger det bilaterale forholdet mellom Norge og Russland.<\/p>\n Notatet er skrevet av Rolf A. Vestvik<\/strong>, partner i Conow kompetansesenter for internasjonale relasjoner. Vestvik har lang utenrikspolitisk erfaring blant annet som diplomat i den norske utenrikstjenesten. Han har ogs\u00e5 v\u00e6rt samfunnssjef i Flyktninghjelpen. Han har hatt en rekke verv som styremedlem i Norsk Utenrikspolitisk Institutt, medlem av Utenriksdepartementets sikkerhetspolitiske utvalg og styremedlem i den internasjonale organisasjonen for humanit\u00e6re organisasjoner \u2013 ICVA. Vestvik er ogs\u00e5 styremedlem i UTSYN.<\/em><\/p>\n Medforfatter er Kent Rosenby<\/strong>, tidligere praktikant ved Norges Generalkonsulat i St. Petersburg og styremedlem i YATA Norge. Rosenby er i gang med en mastergrad i russisk ved Universitetet i Oslo og har i tillegg erfaring fra Forsvaret.<\/em><\/p>\n Hele notatet kan ogs\u00e5 lastes ned her: Norges forhold til Russland – hva n\u00e5?<\/em><\/p>\n En kortere versjon av notatet er ogs\u00e5 publisert som kronikk p\u00e5 Nordnorskdebatt.no<\/a>, 22. oktober 2019.<\/em><\/p>\n Norge har historisk hatt et godt forhold til Russland helt siden tsar Nikolaj II var det f\u00f8rste statsoverhodet til \u00e5 anerkjenne Norge som suveren stat i 1905. Dette til tross for den skjeve st\u00f8rrelse og maktasymmetri mellom landene. Russland er verdens st\u00f8rste land som arealmessig utgj\u00f8r ca. 17 000 000 km2, har 144 millioner innbyggere og en v\u00e6pnet styrke p\u00e5 ca. 350 000 soldater. Norge er i underkant av 400 000 km2 (Svalbard utgj\u00f8r ca. 61 000 km2) og har en st\u00e5ende v\u00e6pnet styrke p\u00e5 ca. 16 000. Den norsk-russiske grensen har de facto v\u00e6rt stabil siden opprettelsen i 1826 (med unntak av perioden 1917-1944 da Finland kontrollerte grenseomr\u00e5det som i dag er russisk), og historisk har landene holdt fred i mer enn 1000 \u00e5r.<\/p>\n I tiden rett etter 1945 var forholdet mellom Norge og datidens Sovjetunionen godt ettersom sovjetiske tropper hadde befridd Finnmark og deretter trukket seg tilbake. Noks\u00e5 raskt kom den kalde krigen, og Norge og Sovjetunionen var p\u00e5 hver sin side av jernteppet. Til tross for dette evnet landene \u00e5 opprettholde stabilitet og fred innenfor felles interesseomr\u00e5der. Norge kombinerte \u00e5 v\u00e6re en tydelig alliert med NATO og de vesteuropeiske landene, samtidig som vi innf\u00f8rte bilaterale tiltak overfor Sovjetunionen som virket avspennende. Eksempelvis innf\u00f8rte Norge restriksjoner i sikkerhetspolitikken ved \u00e5 avst\u00e5 fra \u00e5 arrangere NATO-\u00f8velser n\u00e6rt opp til den sovjetiske grensen, og ved \u00e5 forby utplasseringen av atomv\u00e5pen p\u00e5 norsk jord i fredstid (de s\u00e5kalte \u00abselvp\u00e5lagte restriksjoner\u00bb).<\/p>\n Slutten p\u00e5\u030a den kalde krigen markerte en endring i den bipolare maktstrukturen som hadde preget verdensordenen siden slutten av andre verdenskrig. USA stod n\u00e5\u030a som verdens ledende supermakt, og videreutviklet samarbeidet med Vest-Europa gjennom blant annet NATO og EU. I kj\u00f8lvannet av dette var Russland i en transisjonsperiode, hvor landet absorberte verdier fra et liberalt demokrati, samtidig som de grunnleggende \u00f8konomiske strukturer i landet ble endret fra sterk statlig styring mot en mer markedsliberalistisk retning.<\/p>\n Murens fall bidro ogs\u00e5 til at Norge og Russland utvidet sitt samarbeid. Ikke minst gjaldt dette samarbeidet om forvaltning av fiskeriressursene i nord, milj\u00f8vern, sikring av atominstallasjoner, aktivitetene p\u00e5 Svalbard, og olje og gassressursene. Et h\u00f8ydepunkt i norsk-russisk samarbeid kom i 2010 da partene, etter mange ti\u00e5rs forhandlinger, ble enige om den s\u00e5kalte delelinjen i Barentshavet.<\/p>\n Norge og Russland undertegner avtalen om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet. I n\u00e6rv\u00e6r av statsminister Jens Stoltenberg og Russlands president Dimitrij Medvedjev, ble avtalen undertegnet i Murmansk av utenriksministrene Jonas Gahr St\u00f8re og Sergej Lavrov, den 15. september 2010. Foto: Statsministerens kontor<\/p><\/div>\n I perioden etter 2010 har imidlertid de norsk-russiske relasjoner blitt forverret \u2013 i all hovedsak grunnet forhold som ikke var direkte relaterte til de bilaterale forbindelser. Russland var sv\u00e6rt skeptisk til de milit\u00e6re operasjoner Norge var en del av internasjonalt (Irak, Afghanistan og Libya). Videre ble Norge assosiert med den amerikanske politikken for \u00e5 utvide sitt interesseomr\u00e5de tettere opp mot den russiske grensen, det amerikanske rakettforsvaret (Globus II-radaren i Vard\u00f8) og innlemmelse av Russlands naboland tettere inn i det vesteuropeiske samarbeid (EU-utvidelsene). Samtidig ble Norge stadig mer kritisk til utviklingen internt i Russland, spesielt hva gjelder demokrati- og menneskerettighetssp\u00f8rsm\u00e5l. Putins maktkonsentrasjon, drap p\u00e5 opposisjonelle og journalister, og Russlands hardhendte fremferd i n\u00e6romr\u00e5der som Tsjetsjenia utl\u00f8ste norsk kritikk.<\/p>\n Eskaleringen i det forverrede bilaterale forhold kom imidlertid i 2014 som f\u00f8lge av Ukraina-krisen. Bakgrunnen for krisen var at den russiskvennlige presidenten Viktor Janukovitsj i 2013 bestemte seg for \u00e5 suspendere den ukrainsk-europeiske samarbeidsavtalen og s\u00f8ke n\u00e6rmere \u00f8konomiske b\u00e5nd med Russland. Etter dette startet en flere m\u00e5neder lang b\u00f8lge av demonstrasjoner og protester som utviklet seg til en revolusjon i 2014 som styrtet president Janukovitsj og hans kabinett. Disse hendelsene dannet bakgrunnen for Russlands anneksjon av Krimhalv\u00f8ya i mars 2014 og starten p\u00e5 krigen i Donbass-omr\u00e5det.<\/p>\n Kart over Donbass-omr\u00e5det fra Wikipedia.<\/p><\/div>\n Som svar p\u00e5 den russiske anneksjonen igangsatte b\u00e5de EU og USA sanksjoner mot Russland, som Norge sluttet seg til. Dette innebar stans i flernasjonalt og bilateralt samarbeid med Russland p\u00e5 en rekke omr\u00e5der. Effekten av det er i korte trekk at utbyggingen av et bredt og langsiktig samarbeid mellom Norge og Russland, som har v\u00e6rt en av hovedlinjene i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk etter den kalde krigen, er passivisert inntil videre.<\/p>\n De siste \u00e5rene har vi sett en opphopning av vanskelige saker i forholdet mellom Norge og Russland. Om det er flere saker i dag enn under den kalde krigen er et vurderingssp\u00f8rsm\u00e5l som vil ha ulikt svar avhengig av hvem man sp\u00f8r. Det er likevel ingen tvil om at det er en rekke saker som kompliserer forholdet mellom Norge og Russland. Blant de viktigste er:<\/p>\n I tillegg kommer en rekke internasjonale saker som ikke er problemsaker i det bilaterale forhold mellom Norge og Russland, men som er utfordrende i det generelle forhold mellom Russland og den vestlige verden, og som indirekte p\u00e5virker samarbeidet mellom Norge og Russland. Eksempler p\u00e5 slike saker er Syria, Nord-Korea, nedrustningssp\u00f8rsm\u00e5l, klimaforhandlingene og internasjonal energipolitikk.<\/p>\n Russlands milit\u00e6re intervensjon i Ukraina i februar-mars 2014 og den p\u00e5f\u00f8lgende anneksjonen av Krimhalv\u00f8ya har skapt stor usikkerhet p\u00e5 det europeiske kontinentet og bidratt til \u00e5 endre utviklingen i forholdet mellom Norge og Russland. Bakgrunnen for krisen i Ukraina var kampen mellom EU og Russland om Ukrainas fremtidige \u00f8konomiske, og dermed ogs\u00e5 geopolitiske orientering. I tillegg var utvidelsen av NATO \u00f8stover viktig som konfliktskaper. P\u00e5 NATOs r\u00e5dsm\u00f8te i 2008 ble det vedtatt \u00e5 utvide NATO \u00f8stover med mulig medlemskap for Ukraina og p\u00e5 sikt Georgia. S\u00e5 lenge det var Moskvas mann som satt med t\u00f8ylene i Kiev, var ikke dette s\u00e5 farlig. Da Janukovitsj ble styrtet, ble situasjonen en annen. Moskva har hele tiden hevdet at Gorbatsjov under forhandlingene om samlingen av Tyskland fikk garantier om at NATO ikke skulle utvides \u00f8stover. N\u00e5r det s\u00e5 allikevel skjedde s\u00e5 mente russerne at det var avgj\u00f8rende for deres sikkerhet at den strategisk viktige Krimhalv\u00f8ya ikke falt i NATOs hender og gikk dermed til anneksjon av Krim.<\/p>\n Urolighetene i Ukraina\/Krimhalv\u00f8ya har n\u00e5 vart i fem \u00e5r og de humanit\u00e6re konsekvensene er store:<\/p>\n Som f\u00f8lge av Russlands h\u00e5ndtering av Ukraina og anneksjonen av Krim iverksatte en rekke vestlige land sanksjoner mot Russland. Norge innf\u00f8rte restriktive tiltak mot Russland 15. august 2014 og disse er flere ganger skjerpet (senest 10. oktober 2017). Det norske regelverket er p\u00e5 linje med tiltakene innf\u00f8rt av EU. Tiltakene er regulert gjennom en egen forskrift (FOR-2014-08-15-1076), og forvaltes av Utenriksdepartementet. De restriktive tiltakene omfatter:<\/p>\n Som svar p\u00e5 de internasjonale sanksjonene har Russland svart med mottiltak overfor en rekke land, herunder Norge.<\/p>\n Den 5. desember 2017 ble den tidligere norske grenseinspekt\u00f8ren Frode Berg arrestert og siktet for spionasje i Russland. Berg ble anklaget for \u00e5 ha mottatt hemmelige dokumenter som inneholdt opplysninger om den russiske marinefl\u00e5ten. Den 16. april 2019 ble Frode Berg d\u00f8mt til 14 \u00e5rs fengsel etter \u00e5 ha innr\u00f8mmet at han arbeidet p\u00e5 oppdrag fra norske etterretningsmyndigheter.<\/p>\n Frode Berg-saken er sv\u00e6rt alvorlig i det bilaterale forholdet mellom Norge og Russland. Med denne saken er det bevist at Norge gjennomf\u00f8rer offensive operasjoner inne p\u00e5 russisk territorium. Saken brukes for alt den er verdt av det russiske sikkerhetsapparatet som bevis p\u00e5 at Vesten driver aktiv spionasje i Russland \u2013 og saken er med p\u00e5 \u00e5 legitimere de sikkerhetstiltak som gjennomf\u00f8res, for eksempel mot russiske frivillige organisasjoner.<\/p>\n P\u00e5 V\u00e5rberget i Vard\u00f8, under 40 kilometer fra den russiske grensen, ligger den s\u00e5kalte Globus II-radaren. Dette er en avansert radar bygget i 1999 som blir drevet av Etterretningstjenesten. If\u00f8lge Forsvaret har radaren f\u00f8lgende oppgaver:<\/p>\n Radaren er produsert i USA. Den f\u00f8rste ble satt opp i 2001, mens en ny er i ferd med \u00e5 bygges.<\/p>\n Globus-radarene i Vard\u00f8. Foto: Forsvaret<\/p><\/div>\n Radaren er utviklet i USA. Ettersom radaren befinner seg tett opp til den russiske grensen, der Russland har flere milit\u00e6re baser, har den blitt en alvorlig diplomatisk belastning i forholdet mellom Norge og Russland. Fra russisk side hevdes det at radaren er en del av det amerikanske rakettskjoldet, samt at radaren kan brukes til \u00e5 styre raketter som kan angripe Russland.<\/p>\n Svalbard forblir en sv\u00e6rt utfordrende sak i de norsk-russiske bilaterale forbindelser. Den norske kontrollen under Svalbardtraktaten savner rettslig sidestykke. \u00d8ygruppen er verken et fylke, koloni, protektorat eller oversj\u00f8isk territorium. Norges suverenitet er imidlertid bredt anerkjent, men bare p\u00e5 land og innenfor 12-milssonen. Alle land som underskriver Svalbardtraktaten har rett til \u00e5 drive \u00f8konomisk virksomhet p\u00e5 Svalbard, men etter norsk suveren rettsh\u00e5ndhevelse. Fiskevernsonen rundt Svalbard ut til 200 nautiske mil som Norge har opprettet er omstridt, og med oppdagelsen av olje og gass i Barentshavet p\u00e5 2000-tallet \u00f8kte trykket fra EU og andre stormakter mot den norske forst\u00e5elsen av Svalbardtraktaten.<\/p>\n Russland har hele tiden utfordret den norske myndigheten over Svalbard, og i en rapport fra det russiske forsvarsdepartementet som fikk bred omtale i russiske medier i mars 2019, hevdes det at norsk Svalbardpolitikk kan utl\u00f8se en krig mellom Russland og NATO. I rapporten heter det at Russland anser Svalbard for \u00e5 v\u00e6re det stedet der sjansen for en maritim milit\u00e6r konfrontasjon mellom Russland og NATO er st\u00f8rst. Risikoen her er st\u00f8rre enn i Svartehavet og rundt \u00f8ygruppen Kurilene ved Japan. I rapporten fra det russiske forsvarsdepartementet fremg\u00e5r det at Russland er sv\u00e6rt kritisk til norsk Svalbardpolitikk. Det blir p\u00e5st\u00e5tt at Norge n\u00e5 er i ferd med \u00e5 gj\u00f8re politiske endringer i Svalbardpolitikken, og at motivet er \u00e5 etablere uinnskrenket kontroll over \u00f8ygruppen, stikk i strid med internasjonale avtaler som regulerer medlemsstatenes bruk av omr\u00e5dene.<\/p>\n Den omtalte rapporten f\u00f8yer seg inn i en rekke saker der spenningene mellom Russland og Norge om Svalbard er illustrert. Et annet eksempel er det omstridte bes\u00f8ket til Svalbard av den russiske visestatsministeren Dmitry Rogozin i 2015 (visestatsministeren stod p\u00e5 Norges liste over u\u00f8nskede personer etter at han \u00e5pent st\u00f8ttet den russiske annekteringen av Krim.) I tillegg har Russlands utenriksminister, Sergej Lavrov, uttalt at Norge \u00abvanskj\u00f8tter\u00bb Svalbardtraktaten.<\/p>\n Striden mellom Norge og Russland om Svalbard har vart i mange \u00e5r, og det er ingen ting som tyder p\u00e5 at de to landene ville finne en snarlig l\u00f8sning p\u00e5 uenighetene. Samtidig har begge land \u00abl\u00e6rt seg \u00e5 leve\u00bb med uenigheten, og landene har vist at de kan ha et godt samarbeid p\u00e5 andre felt selv om Svalbardsp\u00f8rsm\u00e5lene ikke har funnet en l\u00f8sning.<\/p>\n Den s\u00e5kalte \u00abbasepolitikken\u00bb var en sentral del av norsk sikkerhetspolitikk gjennom hele den kalde krigen. Kjernen i basepolitikken var et norsk nei til stasjonering av allierte kampenheter i landet i fredstid (grunndokumentet er baseerkl\u00e6ringen fra 1. februar 1949, som var et svar p\u00e5 en sovjetisk note da Norge var p\u00e5 vei inn i NATO). If\u00f8lge baseerkl\u00e6ringen ville den norske regjering \u00abikke tiltre noen overenskomst med andre stater som inneb\u00e6rer forpliktelser for Norge til \u00e5 \u00e5pne baser for fremmede makters stridskrefter p\u00e5 norsk territorium s\u00e5 lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep.\u00bb<\/em>\u00a0Senere ble basepolitikken presisert ved to anledninger, i februar 1951 og i september 1977. Bakgrunnen var begge ganger at NATO-samarbeidet var i ferd med \u00e5 anta nye former, noe som n\u00f8dvendiggjorde en klargj\u00f8ring av basepolitikkens rammer. Det ble blant annet sl\u00e5tt fast at baseerkl\u00e6ringen av 1949 ikke hindret utbygging av milit\u00e6re anlegg, forh\u00e5ndslagring av milit\u00e6rt utstyr, allierte \u00f8velser p\u00e5 norsk jord og kortvarige bes\u00f8k av allierte fly- og fl\u00e5testyrker.<\/p>\n Basepolitikken var en del av de s\u00e5kalte \u00abselvp\u00e5lagte restriksjoner\u00bb i den norske sikkerhetspolitikken som ogs\u00e5 bestod av f\u00f8lgende elementer: 1) basepolitikken; 2) begrensninger p\u00e5 alliert virksomhet i Nord-Norge generelt og i Finnmark spesielt; 3) restriksjoner i tilknytning til Svalbard; 4) restriksjoner p\u00e5 utenlandske hemmelige tjenesters virksomhet i Norge; 5) restriksjoner p\u00e5 vesttysk deltakelse p\u00e5 nordflanken; 6) atompolitikken og 7) anl\u00f8pspolitikken.1<\/sup><\/a><\/p>\n I 2017 ble imidlertid hele den norske tradisjonen om \u00e5 ikke ha fast stasjonerte utenlandske styrker p\u00e5 norsk jord kullkastet da regjeringen godkjente \u00e5 stasjonere 300 kampsoldater fra US Marines p\u00e5 V\u00e6rnes Garnison. Regjeringen mener at dette ikke er en fast base ettersom dette er \u00abrotasjonsbaserte styrkekomponenter\u00bb. Fra russisk side er det imidlertid sl\u00e5tt fast at de ser p\u00e5 dette som en amerikansk base i Norge og at dette er en provokasjon.<\/p>\n Som en f\u00f8lge av Ukraina-krisen har NATO styrket sitt milit\u00e6re n\u00e6rv\u00e6r i de baltiske landene og Polen gjennom operasjonen \u00abEnhanced Forward Presence\u00bb. Ogs\u00e5 Norge deltar aktivt i denne operasjonen. Fra mai til desember 2017 bidro Norge med et mekanisert kompani som bestod av 200 menn og kvinner fra H\u00e6ren. Majoriteten av soldatene tilh\u00f8rte Telemark bataljon. De ble imidlertid st\u00f8ttet av soldater fra hele Brigade Nord, herunder ildledere, milit\u00e6rpoliti, sambandsst\u00f8tte, logistikk og ingeni\u00f8rer. Styrken hadde med seg stridsvogner, CV90 kampvogner, stormingeni\u00f8rvogner, ingeni\u00f8rpanservogner, bropanservogner (broleggere), bergepanservogner og ildledervogner.2<\/sup><\/a><\/p>\n
\n
\n1. Kort historisk oversikt over Norges forhold til Russland<\/h3>\n
![\"Norge](\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2019\/10\/4992646705_25c9d4b206_c.jpg\")
![\"Kart](\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2019\/10\/2014_pro-Russian_unrest_in_Ukraine.jpg\")
2. Oversikt over problemsakene i forholdet mellom Norge og Russland<\/h3>\n
\n
2.1 Sanksjoner som f\u00f8lge av Ukraina-konflikten<\/h4>\n
\n
\n
2.2 Frode Berg-saken<\/h4>\n
2.3 Vard\u00f8-radaren<\/h4>\n
\n
![\"Globus-radarene](\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2019\/10\/Globus-byen-tint.jpg\")
2.4 Svalbard<\/h4>\n
2.5 Amerikanske styrker p\u00e5 norsk jord<\/h4>\n
2.6 Norges deltakelse i NATOs forsvarsoperasjoner mot Russland<\/h4>\n
![\"Oversikt](\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2019\/10\/e00-eFP-Oct17.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2019\/10\/Skjermbilde-2019-10-22-kl.-14.55.58.jpg\")
<\/p>\n![\"M\u00f8te](\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2019\/10\/Trilateral_Iran-Russia-Turkey_Summit_September_2018_in_Tehran_4.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2019\/10\/Skjermbilde-2019-10-22-kl.-15.50.23.jpg\")
<\/p>\n