\n
Forskning peker p\u00e5 hybride trusler og hybrid krigf\u00f8ring rettet mot privat sektor som den mest sannsynlige formen for fremtidig konflikt i Europa \u2013 og at hybride trusler, og dermed implisitt p\u00e5virkningsoperasjoner, allerede er utbredt. Hensikten med dette fagnotatet er \u00e5 tydeliggj\u00f8re hva som er grunnleggende ved p\u00e5virkningsoperasjoner, og vise til eksempler p\u00e5 hvordan p\u00e5virkningsoperasjoner kan se ut og bli forsterket i privat og sivil sektor.<\/strong><\/p>\n Av: Richard Utne og Birgitte F\u00f8rsund<\/em><\/p>\n Last ned fagnotatet som pdf: Pa\u030avirkningsoperasjoner<\/a><\/em><\/p>\n En kortere versjon er publisert som kronikk p\u00e5 Nordnorsk debatt: Hvem har ansvaret for \u00e5 motvirke p\u00e5virkningsoperasjoner?<\/a><\/em><\/p>\n English version: Amplifying Influence Operations<\/a><\/em><\/p>\n \u00abThese go to 11\u00bb henviser til en velkjent scene i den fiktive dokumentarfilmen This is Spinal Tap<\/em> fra 1984, der gitaristen viser frem forsterkerne sine med volumknapper som g\u00e5r fra 0 til 11, i stedet for 0 til 10 som var vanlig. Gitaristen mener at denne nummereringen \u00f8ker forsterkernes h\u00f8yeste volum, og forklarer det med at 11 \u00aber et hakk h\u00f8yere\u00bb. N\u00e5r reporteren sp\u00f8r hvorfor ikke bare innstillingen 10 p\u00e5 forsterkerne kan settes til \u00e5 v\u00e6re h\u00f8yere, n\u00f8ler gitaristen f\u00f8r han svarer: \u00abDisse g\u00e5r til 11\u00bb. Visstnok begynte virkelige band og musikere etter dette \u00e5 kj\u00f8pe utstyr med volumknapper som gikk opp til 11 p\u00e5 grunn av filmen.<\/p>\n Innen moderne risikostyring er risikopersepsjon det narrativet som et individ, en gruppe eller et samfunn har, hvor deres personlige f\u00f8lelser og emosjoner reflekterer deres oppfatning av trusler og\/eller muligheter. Et eksempel p\u00e5 virkemiddel for \u00e5 p\u00e5virke offentlig opinion og meninger er en s\u00e5kalt \u00absynkronisert angrepspakke\u00bb1<\/sup><\/a> med en kombinasjon av b\u00e5de kinetiske<\/em> og ikke-kinetiske<\/em> verkt\u00f8y. Referansen til filmen This is Spinal Tap<\/em> er et bilde p\u00e5 en strategi innen p\u00e5virkningsoperasjoner, som handler om \u00e5 kombinere ulike former for makt for \u00e5 forsterke<\/strong> en oppfatning og skape et offentlig narrativ.<\/p>\n En omforent forst\u00e5else av hva som utgj\u00f8r begrepet \u00abp\u00e5virkningsoperasjoner\u00bb finnes ikke. Ironisk nok er p\u00e5virkningsoperasjoner tett koblet til begrepet \u00abhybride trusler\u00bb, hvor eksperter har uttalt at \u00abden internasjonale konsensus om \u00abhybrid krigf\u00f8ring\u00bb er tydelig: ingen forst\u00e5r hva det er, men alle, inkludert NATO og EU, er enige om at det er et problem\u00bb.2<\/sup><\/a><\/p>\n S\u00e5kalte \u00abhybride trusler\u00bb og \u00abhybrid krigf\u00f8ring\u00bb anses som en kombinasjon av kinetiske (konvensjonelle) og hybride (ikke-konvensjonelle) verkt\u00f8y for \u00e5 ut\u00f8ve makt. Til tross for at ikke-konvensjonelle maktmidler er dominerende i hybrid krigf\u00f8ring, inkluderer ogs\u00e5 hybrid krigf\u00f8ring kinetiske trusler, for eksempel attentater (se figur 1). I kategoriseringen av hybride trusler kan cybertrusler skilles fra cyberoperasjoner i:<\/p>\n a) det operative domenet, som ondsinnet programvare (malware<\/em>) rettet mot kritisk infrastruktur I dette fagnotatet fokuserer vi p\u00e5 kombinasjonen av kinetiske og ikke-kinetiske maktmidler som forsterkere<\/strong> i p\u00e5virkningsoperasjoner.<\/p>\n \u00abHybrid krigf\u00f8ring\u00bb kan forst\u00e5s som en fase der hyppigheten av hybride trusler over tid g\u00e5r over en grense for hva som kan betraktes som enkelthendelser. Det kan imidlertid ikke defineres hvilket niv\u00e5 effekten av truslene har p\u00e5 den grunnleggende funksjonsevnen til samfunnskritisk infrastruktur,6<\/sup><\/a> s\u00e5 man kan skille hendelsene ut fra den \u00abvanlige st\u00f8yen\u00bb.<\/p>\n Figur 1:<\/strong> FFI sin kategorisering av hybride trusler.4<\/sup><\/a> Figuren viser at p\u00e5virkningsoperasjoner kan komme til uttrykk b\u00e5de som kinetiske og ikke-kinetiske hybride trusler og best\u00e5 av b\u00e5de tilskrivbare og ikke-tilskrivbare maktmidler: milit\u00e6rt, politisk, \u00f8konomisk, sivilt og informasjon (MPECI).5<\/sup><\/a><\/em><\/p>\n For \u00e5 forst\u00e5 differensieringen mellom \u00abhybride trusler\u00bb og \u00abhybrid krigf\u00f8ring\u00bb er det to ganske like begreper som kan skape forvirring: MPECI<\/em> og PMESII<\/em>. Figur 2 illustrerer at hybride trusler er det som utf\u00f8res av en motpart med bruk av milit\u00e6re, politiske \u00f8konomiske, sivile, informasjonsverkt\u00f8y (MPECI: Military \u2013 Political \u2013 Economic \u2013 Civil \u2013 Information). Disse faktorene regnes som maktmidler,7<\/sup><\/a> som kan brukes for \u00e5 skape b\u00e5de en horisontal og vertikal eskalering (figur 2) \u2013 og som sannsynligvis vil inkludere et bredt utvalg av inngrep og operasjoner som vist i figur 1.<\/p>\n En \u00absynkronisert angrepspakke\u00bb (SAP)8<\/sup><\/a> rettes mot s\u00e5rbarheter i samfunnet p\u00e5 tvers av domenene innen politikk, forsvar, \u00f8konomi, sosiale forhold, informasjon og infrastruktur (PMESII: Political \u2013 Military \u2013 Economic \u2013 Social \u2013 Information \u2013 Infrastructure), og er ogs\u00e5 forbundet med begrepet \u00abhybrid krigf\u00f8ring\u00bb, eller \u00ablavintensitetskonflikt\u00bb. P\u00e5virkningsoperasjoner med et strategisk m\u00e5l om \u00e5 ta eierskap til narrativet i samfunnet, for \u00e5 skifte det strategiske tyngdepunktet til fordel for motparten, vil sannsynligvis v\u00e6re et viktig element i hybrid krigf\u00f8ring. Dermed m\u00e5 p\u00e5virkningsoperasjoner fokusere p\u00e5 spesifikke s\u00e5rbarheter i samfunnet, ofte som et resultat av eller en del av, langvarig spionasje og innhenting av kunnskap, eller gjennom \u00e5 sondere s\u00e5rbarheter i samfunnet.<\/p>\n I Norge er de viktigste kritiske samfunnsfunksjonene styresett og suverenitet, befolkningens sikkerhet, og samfunnets funksjonalitet. Implisitt er disse kritiske samfunnsfunksjonene ogs\u00e5 viktig for befolkningens tillit til myndighetenes evne til \u00e5 ivareta befolkningen, en tillit som kan undergraves hvis disse funksjonene ikke fungerer som de skal. Innenfor de kritiske samfunnsfunksjonene finnes ulike typer tjenester basert p\u00e5 forsyning og infrastruktur som betjener befolkningen, og som samtidig utgj\u00f8r innsatsfaktorer for virksomheter som er ansvarlige for andre kritiske samfunnsfunksjoner. Hvis denne kategorien svikter kan det alts\u00e5 forplante seg til andre deler av samfunnet.<\/p>\n Eksempler her er manglende energiforsyning som kan f\u00f8re til tap av vann og avl\u00f8p, forstyrrelser i finansielle tjenester og elektronisk kommunikasjon som gir betydelige utfordringer for helse- og omsorgssektoren og for kriseh\u00e5ndtering. Alvorlig funksjonssvikt i denne kategorien kan f\u00f8re til sosial uro og problemer i hverdagen med konsekvenser for folks sikkerhet, samt skade viktige samfunnsinteresser.9<\/sup><\/a><\/p>\n Cyberangrep som for\u00e5rsaker skade, \u00f8deleggelse eller forstyrrelse i privat sektor er fremdeles relativt sjeldent, men \u00abcybertrusselen\u00bb og digitale angrep mot kritisk infrastruktur er en raskt voksende bekymring. En rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) konkluderte imidlertid med at oppfatningen om at cybertrusselen er en avgj\u00f8rende faktor i konflikter, for permanent \u00e5 lamme en motstander med spektakul\u00e6re digitale angrep p\u00e5 samfunnets infrastruktur, neppe er realistisk.10<\/sup><\/a> I stedet m\u00e5 cybertrusselen sees p\u00e5 som et maktmiddel som brukes sammen med<\/em> andre koordinerte hendelser, der hovedm\u00e5let er \u00e5 vinne dominans over informasjonsdomenet, \u00e5 ta eierskap til narrativet, og forskyve et strategisk tyngdepunkt til fordel for ikke \u00e5 oppn\u00e5 en enighet om represalier eller for \u00e5 identifisere hvor god beredskapen er, og\/eller p\u00e5 hvilket niv\u00e5 myndighetene identifiserer at de har et avgj\u00f8rende ansvar for \u00e5 beskytte samfunnets motstandskraft (for eksempel som en del av langvarig spionasje).<\/p>\n En synkronisert angrepspakke, der effekten av flere typer maktmidler samles opp, anses i sum \u00e5 gi en mer kostnadseffektiv samfunnsskade enn effekten av ett enkelt konvensjonelt angrep. Et eksempel kan v\u00e6re skadelig programvareangrep p\u00e5 et kraftverk for \u00e5 skape str\u00f8mbrudd. Effekten av denne handlingen kan forsterkes i synergi med (for eksempel) ekstreme temperaturer. Befolkningsgrupper vil i et slikt scenario f\u00e5 et ressursbehov, s\u00e6rlig innen s\u00e5rbare grupper som eldre- og hjemmesykepleie. Kombinert med en desinformasjonskampanje kan sosiale medier fungere som en plattform for \u00e5 forsterke mistillit til myndighetene. Et narrativ kan lages ved \u00e5 spre falske nyheter til flere personer og gjenta en melding helt til den sl\u00e5r sprekker i \u00abdet sosiale limet\u00bb, for eksempel ved \u00e5 sl\u00e5 mynt p\u00e5 populistiske antakelser som \u00aboss og dem\u00bb. Man kan skape et falskt narrativ om en regjering som har ignorert den s\u00e5rbare befolkningsgruppen og kreve politisk endring.<\/p>\n I sosiale medier blir denne strategien ofte referert til som mikrom\u00e5lretting, gjennom at kontoer for p\u00e5virkning lages og deltar i eksisterende (virkelige) sosiale grupper og kun engasjerer seg med et f\u00e5tall forskjellige personer. Eller gjennom \u00abinfluencer influencing\u00bb, hvor disse kontoene bare pr\u00f8ver \u00e5 p\u00e5virke noen veldig f\u00e5 stedfortredere, enten journalister eller andre innflytelsesrike mennesker, som kan b\u00e6re budskapet for den som st\u00e5r bak.11<\/sup><\/a> Her kan det strategiske narrativet forsterkes<\/strong> med ulike maktmidler tilpasset etter hva man observerer av resultater.<\/p>\n Under \u00e5rets kommunevalg i Kristiansand skiftet en Facebook-side (finansiert for \u00e5 skape kontinuerlig engasjement) det politiske landskapet til fordel for en mindre opposisjon.12<\/sup><\/a> Selv om dette eksempelet ikke<\/strong> er knyttet til hybride trusler fungerer det som et eksempel for \u00e5 vise hvordan sosiale medier kan bidra til \u00e5 forsterke et budskap. Til tross for denne opposisjonens program p\u00e5 ytre h\u00f8yre plasserte de seg selv n\u00e6rt alle de st\u00f8rre partiene, og hevdet de \u00f8nsket \u00e5 samarbeide (\u00abvi kommer i fred\u00bb). En slik tilsiktet posisjonering kan p\u00e5virke demokratiske og konsensusbaserte beslutningsmilj\u00f8er fordi disse er forutsigbart basert p\u00e5 gjennomsnittsvelgerens posisjon. \u00c5 p\u00e5virke denne gruppen vil dermed sannsynligvis v\u00e6re den mest \u00f8nskelige strategien for \u00e5 maksimere effekten av politiske kampanjer.13<\/sup><\/a> I Kristiansand ble narrativet fra Facebook-kampanjen sannsynligvis forsterket p\u00e5 grunn av tre store politiske, sivile og \u00f8konomiske hendelser i byen: Et stort infrastrukturprosjekt, en offentlig investering i et kunstsenter og en kontroversiell flytting av byens viktigste havn.<\/p>\n I sitt fagmilit\u00e6re r\u00e5d som grunnlag for ny langtidsplan for Forsvaret gikk Forsvarssjefen i \u00e5r inn for en historisk satsning p\u00e5 \u00e5 gjenoppbygge forsvarskapasiteter. Til tross for avstanden mellom partiene p\u00e5 venstre- og h\u00f8yresiden har Forsvarssjefens budskap blitt m\u00f8tt med enighet langs hele det politiske spekteret. Partiene kan likevel ha ulike motiver for \u00e5 st\u00f8tte hans forslag. Mens noen partier \u00f8nsker \u00e5 vise NATO at Norge trapper opp for \u00e5 m\u00f8te alliansens m\u00e5l om \u00e5 bruke to prosent av BNP p\u00e5 forsvar, mener andre partier at dette er et riktig skritt for \u00e5 styrke nasjonal forsvarsevne uten \u00e5 v\u00e6re avhengig av alliert st\u00f8tte. Dermed trenger ikke motstand mot endring n\u00f8dvendigvis komme utenfra, men den indre motstanden kan kultiveres.<\/p>\n Problemstillingen rundt kultivering og politisk p\u00e5virkning ble utfordret i \u00f8velsen \u00abForgotten Waters\u00bb utf\u00f8rt av The Centre for a New American Security<\/em> (CNAS) i 2017. Deltakerne i \u00f8velsen ble testet p\u00e5 deres manglende kjennskap til hybride trusler, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjaldt den geopolitisk viktige nordatlantiske passasjen mellom Gr\u00f8nland, Island og Storbritannia, kjent som \u00abGIUK-gapet\u00bb. Under \u00f8velsen ble deltakerne fortalt at en desinformasjonskampanje p\u00e5 Island hadde endret utfallet av landets nasjonale valg, og en regjeringsmakt som ville redusere amerikansk milit\u00e6r tilstedev\u00e6relse p\u00e5 Island hadde blitt innsatt. I \u00f8velsen sto deltakerne overfor en rekke kompliserte utfordringer: Behovet for \u00e5 avdekke og motvirke desinformasjonskampanjer, behovet for \u00e5 opprettholde og styrke samhold i NATO-alliansen, og behovet for \u00e5 finne alternative baser til de amerikanske maritime overv\u00e5kningsflyene P-8 Poseidon. \u00d8velsen viste deltakerne hvordan p\u00e5virkningsoperasjoner som har en effekt p\u00e5 den interne politikken i et NATO-alliert land kan skape en stor bekymring for alliansens sikkerhet. Dette eksempelet med h\u00f8yt kompleksitetsniv\u00e5 ble presentert i \u00f8velsen for \u00e5 adressere hvor avhengig det transatlantiske samholdet er, av \u00e5 kunne svare p\u00e5 hybride trusler med raske beslutninger og effektive mottiltak.14<\/sup><\/a><\/p>\n Ressurser og kritisk infrastruktur er viktige komponenter for vitale samfunnsfunksjoner. I dag er det privat sektor som i hovedsak er eier og driver av disse komponentene. Forskning peker p\u00e5 at hybride trusler rettet mot kritisk infrastruktur, sivilsamfunnet og den private sektoren vil v\u00e6re en sannsynlig hovedfaktor i enhver fremtidig konflikt i Europa<\/em>.15<\/sup><\/a><\/p>\n I mars 2019 presenterte N\u00e6ringslivets Sikkerhetsr\u00e5d (NSR) en studie om hybride trusler rettet mot det norske n\u00e6ringslivet. Studien inkluderte 354 intervjuer av norske virksomheter i offentlig og privat sektor med 100 eller flere ansatte, og fant at:<\/p>\n Funnene gjenspeiler at det \u00e5 beskytte kritisk infrastruktur mot p\u00e5virkningsoperasjoner i stor grad er et ansvar som faller p\u00e5 privat sektor, snarere enn at det offentlige tar ansvar i tradisjonell forstand. Dette er et viktig aspekt av hvordan p\u00e5virkningsoperasjoner p\u00e5virker privat sektor, s\u00e6rlig fordi 63% av virksomhetene i studien mente at deres s\u00e5rbarhet for hybride trusler skyldtes manglende situasjonsbevissthet om hvordan hybride trusler kan rettes mot organisasjonen.<\/p>\n I 2017 ble den ukrainske regjeringen angrepet av l\u00f8sepengeviruset \u00abNotPetya\u00bb. Fra Ukraina spredte viruset seg til private enheter, blant disse den K\u00f8benhavn-baserte shippinggiganten A.P. Moller-Maersk<\/em> og Mondolez<\/em>. Dette eksempelet viser at det \u00e5 motvirke hybride trusler mot private virksomheter i stor grad er et ansvar som faller p\u00e5 den private sektoren alene, i stedet for milit\u00e6r beredskap i tradisjonell forstand. En nyhetsartikkel p\u00e5pekte treffende at de som stod bak utsendingen av \u00abNotPetya\u00bb ikke erkl\u00e6rte krig mot den ukrainske regjeringen, og det gjorde heller ikke Russland n\u00e5r de invaderte Krimhalv\u00f8ya. Artikkelen konstaterte faktisk at de fleste v\u00e6pnede konflikter siden andre verdenskrig ikke har inneholdt krigserkl\u00e6ringer i det hele tatt.17<\/sup><\/a> Hvorfor b\u00f8r dette v\u00e6re en bekymring for private virksomheter spesielt? Et eksempel er Zurich<\/em>, et verdensledende forsikringsselskap som hevder at \u00abNotPetya\u00bb er en krigshandling, mens en av deres kunder, Mondolez<\/em>, argumenterer for det motsatte. \u00c5rsaken til uenigheten er at Mondolez<\/em> tapte millioner av dollar p\u00e5 grunn av \u00abNotPetya\u00bb. Dermed er det private selskaper som n\u00e5 debatterer definisjonen av krig, og dermed ansvar for forsikringsutbetaling i retten.<\/p>\n P\u00e5virkningsoperasjoner kan utformes slik at de ikke kan tilskrives en bestemt faktor, slik at man holder seg under det niv\u00e5et hvor \u00abnormale\u00bb uregelmessigheter kan p\u00e5vises. P\u00e5virkningsoperasjoner kan ogs\u00e5 dukke opp i et tempo utformet for \u00e5 holde seg under en grense som normalt ville \u00f8kt bevisstheten om skiftende forhold, og utfordrer dermed den tradisjonelle bipolare oppfatningen av krig og fred.<\/p>\n \u201cThere\u2019s a feeling among many states that other states are carefully calibrating their cyber-aggressions, so they fall below the threshold of war,\u201d said Gary Brown, a former U.S. Air Force judge advocate who now teaches cyberlaw at the National Defence University in Washington. \u201cThat makes it challenging for the targeted country to respond. It\u2019s neither war nor peace\u2014it\u2019s constant competition.\u201d<\/p>\n – Elisabeth Braw: Can Courts Clear the Fog of War? (Foreign Policy, 2019)<\/p><\/blockquote>\n Hvor lang tid vil det ta f\u00f8r vi blir s\u00e5 vant til det uvanlige at det uvanlige blir normalt? Er det noe som kan fungere som forsterkere<\/strong> i p\u00e5virkningsoperasjoner og som har p\u00e5virket v\u00e5r oppfatning av politikk og samfunn? Har GPS-forstyrrelser i nordomr\u00e5dene gradvis blitt s\u00e5 vanlig at vi ikke lenger hever et \u00f8yenbryn n\u00e5r det skjer? Hva med andre lands milit\u00e6re tilstedev\u00e6relse i v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der og farvann? Hva med cyberangrep p\u00e5 v\u00e5rt helsevesen? N\u00e5r ble phishing-fors\u00f8k p\u00e5 arbeidsplassen din normalt? Og hva med de tingene vi ikke ser? Uforklarlige sykdommer som forsvinner like raskt som de oppst\u00e5r og kun innenfor landets grenser?<\/p>\n I en konstant skiftende verden kan det v\u00e6re utfordrende \u00e5 identifisere et avvik fra hva som er normalt n\u00e5r referansene for det som er normalt konstant endres, og alle deler av samfunnssikkerhetens grunnleggende funksjoner blir ber\u00f8rt. Lignelsen om den kokende frosken brukes ofte for \u00e5 forklare hvorfor mennesker reagerer raskt p\u00e5 nye hendelser, men ikke reagerer p\u00e5 sakte endrede forhold f\u00f8r det er for sent: Hvis du er en frosk hopper du ut fra en kjele med kokende vann, men hvis du blir plassert i en kjele med lunkent vann som gradvis varmes opp, reagerer du ikke og vil til slutt d\u00f8 av det varme vannet.<\/p>\n P\u00e5 grunn av den h\u00f8ye graden av plausibel benektelse som er gjeldende ved p\u00e5virkningsoperasjoner b\u00f8r derfor avvik som kan registreres i PMESII-spekteret<\/em> balansere usikkerhet med tillit basert p\u00e5 for eksempel f\u00f8re-var eller forsiktighetsprinsippet. Det inneb\u00e6rer ogs\u00e5 et offentlig ansvar om \u00e5 handle n\u00e5r det er en sannsynlig risiko mot kritiske samfunnsfunksjoner.<\/p>\n En offentlig utredning (NOU) er n\u00e5 p\u00e5 h\u00f8ring for en ny lov som kan gi en tverrsektoriell fullmakt i fredstid i tilfeller der ekstraordin\u00e6re situasjoner kan oppst\u00e5, hvor det er et behov for \u00e5 handle raskt og hvor n\u00e5v\u00e6rende lovgivning ikke s\u00f8rger for nok fleksibilitet. Hybride trusler<\/em> mot kritisk infrastruktur er eksempler p\u00e5 hendelser der denne loven anses som relevant. P\u00e5 hvilket niv\u00e5 kritiske samfunnsfunksjoner m\u00e5 rammes f\u00f8r tiltak iverksettes, og hvem som skal bestemme den tverrsektorielle terskelen for overskridelse, forblir imidlertid et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l. En betydelig utfordring for \u00e5 iverksette mottiltak er \u00e5 oppn\u00e5 enighet hvis det ikke finnes en \u00e5penbar trussel eller motstander, men at situasjonen oppfattes som en vanlig fredsfase. M\u00e5ter \u00e5 forbedre robusthet og motstandsdyktighet i samfunnssikkerheten er dermed ikke begrenset til mekanismer for \u00e5 motvirke hybride trusler og p\u00e5virkningsoperasjoner. Det inkluderer ogs\u00e5 formidling av kunnskap til det systemet som blir ber\u00f8rt. Da kan denne kunnskapen fungere som sensorer for tidlig varsling, og aktivere eksisterende forebyggende mekanismer.<\/p>\n \u00c5 bygge motstandsdyktighet i dag inneb\u00e6rer dermed ikke bare \u00e5 styrke digital og fysisk infrastruktur, men det handler ogs\u00e5 om \u00e5 styrke kunnskap og bevissthet om det trussellandskapet vi har. Private bedrifter og sivilsamfunnet spiller en viktig rolle i \u00e5 motvirke p\u00e5virkningsoperasjoner og hybride trusler. Den nye trusselsituasjonen betyr ogs\u00e5 at gamle skillelinjer mellom det offentlige, private, sivile og milit\u00e6re gradvis viskes ut og derfor trenger vi samarbeid vi ikke har hatt f\u00f8r p\u00e5 tvers av ansvarsomr\u00e5der.<\/p>\n Hvordan skal befolkning og virksomheter s\u00e5 bli oppmerksomme p\u00e5 og rapportere om falske nyheter og p\u00e5virkningsoperasjoner? Neste \u00e5r skal Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap<\/em> (DSB) lede en \u00f8velse kalt \u00ab\u00d8velse Digital 2020\u00bb som forener n\u00e6ringslivet, offentlige organisasjoner, og sivile og milit\u00e6re myndigheter. Det er store forventninger til at l\u00e6ringsutbyttet vil kunne identifisere og utvikle ytterligere tiltak basert p\u00e5 funn fra \u00f8velsen. Forh\u00e5pentligvis vil \u00f8velsen bidra til \u00e5 \u00f8ke bevisstheten rundt det nye trusselbildet, samt hvilke tiltak vi b\u00f8r prioritere for \u00e5 forhindre angrep som har som m\u00e5l \u00e5 destabilisere v\u00e5rt samfunn. Prosessen fremover med sikring av kritisk infrastruktur b\u00f8r inkludere \u00aballe\u00bb med et fokus p\u00e5 bevisstgj\u00f8ring \u00e5ret rundt, som kontinuerlig oppdateres i henhold til trusselbildet og som er kommunisert i \u00e5pne trusselvurderinger fra myndigheter som PST, NSM og Forsvaret.<\/p>\n I dag kan internasjonal sikkerhetspolitikk like lett ramme en kommune i Norge. Eksempelvis som nevnt i form av hacking av et lokalt kraftselskap, som i neste sving skaper en debatt og p\u00e5virker folks tillit til myndighetene. Det er derfor viktig at alle innbyggere, virksomheter og myndigheter har en felles forst\u00e5else av trusselbildet. Jo mer bevisst og ansvarlig enhver del av samfunnet reagerer p\u00e5 avvik, jo mer er vi i stand til \u00e5 bygge et robust samfunn mot p\u00e5virkningsoperasjoner. Mer kunnskap betyr ogs\u00e5 \u00f8kt rapportering av mistenkelige hendelser til myndigheter, og kan styrke det offentlige-private samarbeidet vi trenger innen sikkerhetssp\u00f8rsm\u00e5l vedr\u00f8rende hybride trusler. Det bidrar ogs\u00e5 til dokumentasjon av et mer n\u00f8yaktig situasjonsbilde av trusler, og gj\u00f8r det lettere for relevante myndigheter \u00e5 kartlegge hendelser, sette dem i system og svare med mottiltak.<\/p>\n Kunnskap og bevissthet om hybride operasjoner og hvilke myndigheter man skal rapportere til m\u00e5 integreres inn i samfunnets ryggrad for at vi skal v\u00e6re i stand til \u00e5 reagere og rapportere, slik som mekanismene for varsling i privat sektor har fungert i \u00e5revis. Kunnskap og bevissthet om hybride trusler og p\u00e5virkningsoperasjoner, falske nyheter og splittende stemmer b\u00f8r derfor v\u00e6re like relevant for privat sektor som det er for Forsvarets situasjonssenter (SITSEN) i Oslo.<\/p>\n Fordi hybride trusler og p\u00e5virkningsoperasjoner i stor grad er et ansvar som ogs\u00e5 faller p\u00e5 privat sektor, snarere enn milit\u00e6r beredskap i tradisjonell forstand, er en viktig utfordring \u00e5 avgj\u00f8re hvor privat ansvar for \u00e5 motvirke hybride trusler ender og det offentliges ansvar begynner.<\/p>\n I mellomtiden risikerer vi at \u00abthese go to 11\u00bb.<\/p>\n <\/p>\n Richard Utne<\/strong> er seniorr\u00e5dgiver for Fylkesmannen i Agder. Han har bred internasjonal erfaring i risikostyring og sikkerhetsledelse, b\u00e5de i privat og offentlig sektor. Utne har lang tjenesteerfaring fra Forsvaret og deltar i ulike forum og ekspertgrupper knyttet til samfunnssikkerhet. Han har ogs\u00e5 v\u00e6rt bidragsyter til Hybridunders\u00f8kelsen gjennomf\u00f8rt av N\u00e6ringslivets Sikkerhetsr\u00e5d. <\/em><\/p>\n Birgitte F\u00f8rsund<\/strong> er direkt\u00f8r i Junglemap som jobber med digital sikkerhet. Hun har de siste 20 \u00e5rene jobbet som bindeledd mellom sikkerhetsmilj\u00f8er og n\u00e6ringsliv via flere offentlig-private prosjekter med fokus p\u00e5 forebyggende digital sikkerhet. F\u00f8rsund har siden 2017 samarbeidet tett med N\u00e6ringslivets Sikkerhetsr\u00e5d p\u00e5 vegne av KPMG Cyber og bidratt til arbeidet med M\u00f8rketallsunders\u00f8kelsen 2018 og Hybridunders\u00f8kelsen 2019.<\/em><\/p>\n Bildet \u00f8verst er hentet fra Scott Myers (2017) Great Scene: “This is Spinal Tap”<\/a>. <\/em><\/p>\n Fagnotatet er en del av et prosjekt for \u00e5 l\u00f8fte sentrale problemstillinger knyttet til den kommende langtidsplanen for Forsvaret. Prosjektet er et samarbeid mellom UTSYN, Norges offisers- og spesialistforbund, NTL Forsvaret og Fellesforbundet.<\/em><\/p>\n Fagnotatet kan ogs\u00e5 lastes ned som pdf: Pa\u030avirkningsoperasjoner<\/a><\/em><\/p>\n En kortere versjon er publisert som kronikk p\u00e5 Nordnorsk debatt: Hvem har ansvaret for \u00e5 motvirke p\u00e5virkningsoperasjoner?<\/a><\/em><\/p>\n
\n
\nP\u00e5virkningsoperasjoner<\/h3>\n
\nb) informasjonsdomenet, for \u00e5 skape et narrativ som st\u00f8tter operasjonen og\/eller for \u00e5 p\u00e5virke beslutninger eller meninger3<\/sup><\/a><\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2019\/10\/tabell1.jpg\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2019\/10\/graf1.jpg\")
Figur 2:<\/strong> Den synkroniserte angrepspakken (svarte piler) er ment \u00e5 illustrere hvordan hybride trusler kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 skille fra \u00abnormale\u00bb u\u00f8nskede hendelser (gr\u00e5 piler). Hybride trusler kan brukes over hele freds-\/krigsspekteret og eskaleres b\u00e5de vertikalt og horisontalt.<\/em><\/p>\nDen sikkerhetspolitiske dimensjonen av p\u00e5virkningsoperasjoner<\/h3>\n
Hvordan p\u00e5virkes privat sektor og hvordan styrker vi evnen til \u00e5 oppdage p\u00e5virkningsoperasjoner og reagere?<\/h3>\n
\n
\nOm forfatterne<\/em><\/h3>\n
![\"\"](\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2019\/10\/53891075_837817239898176_3186380711565197312_n-1-206x300.jpg\")
\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0![\"\"](\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2019\/10\/Birgitte_6.jpg-1-201x300.jpeg\")
<\/p>\n
\nFotnoter<\/h3>\n
\n
\n