Av: Hedda Bryn Langemyr og Erik Str\u00f8m, UTSYN – Forum for utenriks og sikkerhet Last ned hele notatet: Les intervju med forfatterne av fagnotatet p\u00e5 nof.no<\/a>.<\/em><\/p>\n Les ogs\u00e5 kronikk p\u00e5 Nordnorsk debatt<\/a> og Forsvarets forum<\/a>.<\/em><\/p>\n Offentlig-privat samarbeid har v\u00e6rt en viktig del av debatten om omstilling og reform av Forsvaret siden tidlig p\u00e5 1990-tallet. Dette har v\u00e6rt en periode hvor Forsvaret har v\u00e6rt gjennom en kontinuerlig omstillingsprosess, med hyppige og store endringer i innretning og struktur. Utgangspunktet var et behov for \u00e5 dreie Forsvarets innretning i lys av endrede sikkerhetspolitiske realiteter og et endret verdensbilde etter den kalde krigen. M\u00e5let med reformene har likevel hele tiden v\u00e6rt effektivisering og kostnadsreduksjoner, samt til en viss grad bedre styring og kontroll. Mer konkret har diskusjonene dreid seg om \u00e5 etablere et forsvar i \u00f8konomisk balanse p\u00e5 den ene siden, og om forholdet mellom Forsvarets oppgaver nasjonalt og internasjonalt p\u00e5 den andre siden. I dag synes det \u00e5 v\u00e6re bred enighet om at Forsvaret trenger en grunnstruktur som fungerer mer uavhengig av sikkerhetspolitiske konjunkturer. Det virker imidlertid fremdeles \u00e5 v\u00e6re uenighet om hvilke<\/em> oppgaver Forsvaret skal l\u00f8se og hvordan<\/em> de skal l\u00f8ses innenfor denne strukturen.<\/p>\n Sp\u00f8rsm\u00e5l om sivile og private akt\u00f8rer har ikke bare v\u00e6rt en del av den generelle offentlige debatten rundt Forsvaret, men har ogs\u00e5 v\u00e6rt ber\u00f8rt i fagmilit\u00e6re r\u00e5d til regjeringen og i langtidsplaner fra regjeringen. Sist i forbindelse med Regjeringens forslag til langtidsplan for forsvarssektoren for 2017-2020.1<\/sup><\/a> Man har ikke n\u00f8dvendigvis v\u00e6rt konkret p\u00e5 hva innholdet skal v\u00e6re, men det er bakt inn i diskusjoner om sivil-milit\u00e6rt samarbeid og totalforsvarskonseptet. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen overleverte 8. oktober 2019 sitt fagmilit\u00e6re r\u00e5d (FMR) til forsvarsministeren, hvor han blant annet sier:<\/p>\n Det har v\u00e6rt en betydelig utvikling og fremgang innen sivil-milit\u00e6rt samarbeid i siste langtidsplanperiode. Arbeidet har avdekket flere utfordringer og muligheter, og det er behov for ytterligere tiltak for \u00e5 styrke, videreutvikle og effektivisere sivilt-milit\u00e6rt samarbeid. Strategisk samarbeid som ivaretar tilstrekkelig tilgang til blant annet elektronisk kommunikasjon, legemidler, drivstoff og andre forsyninger, vil v\u00e6re sentralt for Forsvaret.<\/em><\/p>\n Det synes som om det i \u00f8kende grad settes likhetstegn mellom effektivisering og konkurranseutsetting. I forkant av FMR tiltok diskusjonen ved at forsvarssjefen ga tydelige signaler om behov for kostnadskutt gjennom \u00f8kt bruk av private\/sivile l\u00f8sninger i opptakten til en ny langtidsplan fra og med 2020. Den siste tiden er det blant annet foresl\u00e5tt konkurranseutsetting av tjenester innenfor transport, vedlikehold og IKT. FMR kommer til \u00e5 utgj\u00f8re en sv\u00e6rt viktig del av grunnlaget n\u00e5r regjeringen i l\u00f8pet av vinteren skal ferdigstille sin nye langtidsplan for Forsvaret. Det er derfor \u00e5 forvente at disse sp\u00f8rsm\u00e5lene kommer opp igjen n\u00e5r langtidsplanen legges frem for Stortinget i l\u00f8pet av v\u00e5rsesjonen 2020.<\/p>\n Konkurranseutsetting av offentlige tjenester og produksjon er ikke noe nytt. Det sivile samfunn og n\u00e6ringsliv har alltid underst\u00f8ttet Forsvaret, s\u00e6rlig innenfor logistikk. Forsyningstjeneste, drivstoffleveranser og transport er omr\u00e5der hvor man har lang erfaring med dette, som ogs\u00e5 er forpliktet under Beredskapsloven av 15.12.1950.<\/p>\n Forskningen er ikke entydig p\u00e5 effektene av privatisering, utskilling og outsourcing av offentlige oppgaver. P\u00e5 den ene siden synes det som om konkurranseutsetting kan bidra til reelle kostnadskutt og effektivisering der oppgaver er konkrete og m\u00e5lbare, mens dette i mindre grad synes \u00e5 v\u00e6re tilfellet for oppgaver og tjenester der ut\u00f8velse av skj\u00f8nn og fleksibilitet i utf\u00f8ring av oppgaver er vesentlig. For Forsvaret kan det v\u00e6re gode \u00f8konomiske argumenter b\u00e5de for og imot konkurranseutsetting.<\/p>\n De viktigste anf\u00f8rslene mot konkurranseutsetting g\u00e5r ikke bare p\u00e5 manglende effektiviseringsgevinster og kostnadsreduksjoner, men ogs\u00e5 p\u00e5 hvilke utfordringer det inneb\u00e6rer for Forsvarets evne til \u00e5 oppfylle samfunnsoppdraget. Den iboende usikkerheten som ligger i enhver konflikt, krig eller krigslignende situasjon, gj\u00f8r Forsvarets oppgaver utfordrende \u00e5 konkurranseutsette. Det er derfor vanskelig \u00e5 trekke et klart skille mellom funksjoner og oppgaver som kan legges ut p\u00e5 anbud og ikke.<\/p>\n Internasjonalt har sp\u00f8rsm\u00e5let om konkurranseutsetting blitt aktualisert for Norge gjennom deltakelse i multilaterale operasjoner som i Afghanistan, Irak og Nord-Afrika. Her har det norske Forsvaret kommet i kontakt med private milit\u00e6re selskaper (PMS). PMS er selskaper som p\u00e5 bakgrunn av en kontrakt utf\u00f8rer tjenester for et lands milit\u00e6re styrker. Dette har i utgangspunktet omhandlet st\u00f8ttevirksomhet og infrastrukturbygging for amerikanske, britiske og franske styrker. I \u00f8kende grad har vi ogs\u00e5 sett at private milit\u00e6re selskaper eller foretak har v\u00e6rt involvert i skarpe oppdrag og konfliktliknende situasjoner.<\/p>\n I dag benyttes private milit\u00e6re selskaper over hele verden. Mange av selskapene har sitt utspring fra Storbritannia og USA hvor innslaget av private akt\u00f8rer i offentlig tjenesteproduksjon er betydelig st\u00f8rre, og politisk mer akseptabelt, enn for eksempel i Norge. P\u00e5 1990-tallet var det om lag 50 milit\u00e6rt personell for hver eneste private entrepren\u00f8r\/ansatt.2<\/sup><\/a> I dag utgj\u00f8r ansatte i private milit\u00e6re selskaper ofte majoriteten i mange konfliktomr\u00e5der. I 2016 var det om lag 8 400 amerikanske soldater i Afghanistan,3<\/sup><\/a> mens antallet kontrakt\u00f8rer, eller ansatte i private milit\u00e6re selskaper, hadde vokst til om lag 26 000.4<\/sup><\/a><\/p>\n Tjenestene og kompetansen som tilbys av disse selskapene er ofte de samme som nasjonale milit\u00e6re enheter tradisjonelt har utf\u00f8rt:5<\/sup><\/a><\/p>\n Selskapene er utrustet og opererer p\u00e5 mange m\u00e5ter som milit\u00e6re organisasjoner, men med en struktur og organisasjonsform som sivile private selskaper. Selskapene utf\u00f8rer ogs\u00e5 ofte tjenester innenfor et bredt spekter av oppgaver og funksjoner. Et og samme firma kan drive transport av forsyninger til og fra en konfliktsone, og samtidig utf\u00f8re vakthold av transporten gjennom egen sikkerhetsstyrke. Dette er funksjoner som i all hovedsak underbygger maktmonopolet, eller er til for \u00e5 st\u00f8tte maktmonopolet.<\/p>\n I Norge har diskusjonen rundt bruken av sivile akt\u00f8rer i utf\u00f8relsen av Forsvarets samfunnsoppdrag v\u00e6rt noe annerledes. Sivil-milit\u00e6rt samarbeid har alltid v\u00e6rt en integrert del av totalforsvarskonseptet. Diskusjoner om konkurranseutsetting har ikke handlet s\u00e5 mye om kjernevirksomhet, men mer om st\u00f8ttefunksjoner eller leverand\u00f8rer som erstatter det som tidligere ble ansett for \u00e5 v\u00e6re blant Forsvarets prim\u00e6rfunksjoner.<\/p>\n Konkurranseutsetting i Forsvaret kom p\u00e5 dagsorden i forbindelse med New Public Management<\/em> som ble introdusert fra privat sektor i Storbritannia. Dette skulle v\u00e6re en alternativ strategi for politisk ledelse i offentlig sektor i Norge for \u00e5 redusere og effektivisere offentlig sektor. Videre introduserte den internasjonale forsvarsindustrien (prim\u00e6rt dominert av USA) Performance-Based Logistics<\/em>. Dette var prim\u00e6rt motivert av \u00e5 utvikle \u00abafter sales services\u00bb, da nysalg av milit\u00e6rt materiell opplevde en t\u00f8rkeperiode. Industriens strategi var \u00e5 g\u00e5 inn og overta nasjonale milit\u00e6re st\u00f8ttefunksjoner.<\/p>\n Forsvaret benytter i dag private kontrakt\u00f8rer til en rekke st\u00f8ttefunksjoner. Disse utf\u00f8rer vedlikehold, transport, sanitet, forsyninger og liknende. Denne type utkontraktering startet allerede p\u00e5 1990-tallet med konkurranseutsetting av Forsvarets kantiner. De siste \u00e5rene har vi ogs\u00e5 sett st\u00f8rre innslag av sivile sikkerhetsselskaper, helikopterselskaper, og leverand\u00f8rer av vedlikehold og forsyningsfunksjoner.6<\/sup><\/a> Vi begynner derfor \u00e5 se en utvikling i retning av sivil-milit\u00e6re relasjoner som er mer lik en del av v\u00e5re allierte. Trident Juncture i 2018 er den f\u00f8rste store allierte forsvars\u00f8velsen p\u00e5 norsk jord hvor private akt\u00f8rer var tungt inne, og er sagt \u00e5 v\u00e6re et viktig eksempel p\u00e5 totalforsvarskonseptet i en ny sikkerhetspolitisk situasjon.7<\/sup><\/a><\/p>\n Private selskaper opererer i full skala i ulike konflikter, fra forsvarsindustriell produksjon av materiell og v\u00e5pen til private selskapers deltakelse i operative v\u00e6pnede konflikter. Privat involvering i moderne konflikter blir derfor ogs\u00e5 omstridt. For det f\u00f8rste opptrer selskaper ofte som leiesoldater i krig, men ogs\u00e5 fordi de i tillegg til \u00f8konomiske interesser i egen virksomhet, ofte har interesser i andre selskaper som h\u00f8ster \u00f8konomisk utbytte av annen type sivil virksomhet i de samme konfliktomr\u00e5dene. Erfaringer fra internasjonale konflikter viser at det blir krevende \u00e5 trekke opp grenseganger mellom Forsvarets kjernevirksomhet, eller spisse ende, og \u00f8vrig virksomhet, eller st\u00f8ttefunksjoner. Dermed blir det ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 trekke et klart skille mellom hva som kan og ikke kan legges ut p\u00e5 anbud. Utfordringsbildet er mindre tydelig i dag enn da Forsvarets kantiner ble konkurranseutsatt p\u00e5 1990-tallet. Nye og mer omfattende private selskapsstrukturer med st\u00f8rre oppgavebredde, akselererende teknologiutvikling med mer spesialiserte v\u00e5pensystemer og bruken av flere ikke-milit\u00e6re virkemidler i krig gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 regulere og beskytte sivile leverand\u00f8rer i konflikt<\/strong>. En ytterligere utfordring er at utviklingen p\u00e5 dette omr\u00e5det g\u00e5r fortere enn utviklingen av politiske prinsipper og reguleringer.8<\/sup><\/a><\/p>\n Prinsippet om statens volds- og maktmonopol har tradisjonelt st\u00e5tt sterkt, og folkeforsvaret \u2013 et forsvar til og for folket \u2013 har v\u00e6rt et styrende prinsipp for organiseringen av Forsvaret. Det tradisjonelle totalforsvarskonseptet som vokste frem etter andre verdenskrig handlet om et forsvar bygget p\u00e5 milit\u00e6rt forsvar og sivil beredskap, hvor sivilsamfunnets oppgave var \u00e5 gi sivil st\u00f8tte til Forsvaret i krise og krig. Forsvaret skulle verne om norsk territorium, selvstendighet og nasjonale verdier, og ikke minst verne om sivilbefolkningen. Totalforsvaret handlet om \u00e5 bruke den totale massen av samfunnets ressurser til forsvar av Norge og norske verdier i tilfellet konflikt. Dette ble uttrykt som \u00e5 mobilisere samfunnets ressurser i krise og krig, men er n\u00e5 endret til at Forsvaret skal kunne innhente tjenester fra private akt\u00f8rer i freds- og krigstid. Det som tidligere kunne oppfattes som fellesskapet i krise og krig, er med andre ord endret til \u00e5 bli transaksjoner og kj\u00f8p av tjenester inn i driften av Forsvaret. Totalforsvarets innretning har derfor endret seg mye de siste ti\u00e5rene, noe som f\u00e5r ulike og utfordrende implikasjoner b\u00e5de for milit\u00e6re og sivile akt\u00f8rer.<\/p>\n I n\u00e5v\u00e6rende langtidsplan for Forsvaret beskrives de sikkerhets- og forsvarspolitiske m\u00e5lene som:<\/p>\n Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk har som hovedform\u00e5l \u00e5 sikre Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet. B\u00e6rebjelken i norsk sikkerhetspolitikk er NATO-alliansen og det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet. Norge vil bidra til \u00e5 forebygge v\u00e6pnet konflikt og arbeide for at fred og stabilitet ivaretas innenfor en global, multilateral rettsorden basert p\u00e5 prinsippene nedfelt i FN-pakten. Forsvaret skal sammen med allierte sikre kollektivt forsvar av Norge og allierte mot trusler, anslag og angrep. Gjennom deltakelse i internasjonale operasjoner og kapasitetsbygging i utvalgte land, skal Forsvaret forebygge krig og bidra til sikkerhet og stabilitet. Forsvaret skal bidra til samfunnssikkerheten gjennom st\u00f8tte til, og samarbeid med, sivile myndigheter i forbindelse med terrorangrep og andre alvorlige hendelser, ulykker og naturkatastrofer.<\/em><\/p>\n Med endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen etter den kalde krigen, fikk vern og beskyttelse knyttet til bredere samfunnssikkerhetsutfordringer \u00f8kt betydning. Det ble tillagt like stor vekt at Forsvaret, og etatens ressurser, skulle gj\u00f8res tilgjengelig for \u00e5 st\u00f8tte sivile myndigheter ved samfunnssikkerhetskriser. Stortinget har presisert gjentatte ganger at de totale ressurser som er tilgjengelige i krig, ogs\u00e5 skal kunne brukes i fredstid. I dag er det inkludert som en av Forsvarets eksplisitte oppgaver at Forsvaret skal bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver.<\/p>\n Det siste ti\u00e5ret har sivil st\u00f8tte til Forsvaret igjen f\u00e5tt \u00f8kt oppmerksomhet. Dette skyldes blant annet \u00f8kt fokus p\u00e5 forsvaret av Norge i lys av den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen. I en alvorlig krisesituasjon og i v\u00e6pnet konflikt vil Forsvarets behov for sivil st\u00f8tte i form av tjenester, varer, personell og tilgang til infrastruktur overstige ressursene Forsvaret har behov for til daglig. Sentrale behov for Forsvaret vil v\u00e6re vei-, jernbane-, sj\u00f8- og lufttransport (med tilh\u00f8rende infrastruktur) for forflytning av personell, materiell og forsyninger, samt evakuering. Videre vil det v\u00e6re behov for tilgang p\u00e5 sivilt helsepersonell og sivile helsetjenester, og mer spesialiserte tjenester som vedlikeholds- og ingeni\u00f8rtjenester. Det vil v\u00e6re behov for forsyninger av en rekke varer, hvor drivstofforsyning for \u00e5 underst\u00f8tte transporttjenester og Forsvarets operasjoner er blant de viktigste. B\u00e5de sivile leverand\u00f8rer som underst\u00f8tter Forsvaret, og til en viss grad Forsvaret selv, er dessuten avhengige av basistjenester som kraftforsyning og i \u00f8kende grad sivil IKT-infrastruktur og -tjenester. Reduserte klartider for milit\u00e6re enheter inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at underst\u00f8ttelsen m\u00e5 kunne v\u00e6re p\u00e5 plass raskere.<\/p>\n Totalforsvarskonseptet har handlet om \u00e5 bruke den totale massen av samfunnets ressurser til forsvar av Norge og norske verdier i tilfellet konflikt. Det betyr at Forsvaret skal kunne trekke p\u00e5 sivilsamfunnets samlede ressurser i tilfellet konflikt og territoriell trussel, blant annet gjennom myndighetenes rett til \u00e5 rekvirere ressurser og st\u00f8tte. Samtidig har vi sett at det i \u00f8kende grad i dag ogs\u00e5 handler om at Forsvaret skal bidra til den generelle samfunnssikkerheten gjennom st\u00f8tte til sivile myndigheter. Videre er det et tydelig \u00f8nske om \u00e5 trekke p\u00e5 sivile ressurser, at sivile ressurser skal inn i utf\u00f8relsen og gjennomf\u00f8ringen av Forsvarets oppgaver. Dette kan finne sted gjennom ulike former for sivilt-milit\u00e6rt samarbeid, men forel\u00f8pig vektlegges utkontraktering av oppgaver.<\/p>\n Forsvarets avhengighet av sivile akt\u00f8rer har \u00f8kt i takt med nedbygging av st\u00f8ttestruktur og -funksjoner, og ikke minst politiske bevegelser i retning av mer konkurranseutsetting og effektivisering i samfunnet generelt. Det betyr at man i \u00f8kende grad skal ha sivile akt\u00f8rer inn p\u00e5 det vi kan kalle \u00abinputsiden\u00bb av Forsvarets virksomhet og produksjon. Dette er i tr\u00e5d med allmenn forst\u00e5else av konkurranseutsetting og utkontraktering av offentlig virksomhet. Konkurranseutsetting argumenteres ofte for ut fra et \u00f8konomisk st\u00e5sted hvor nasjonalt forsvar sidestilles med enhver form for produksjonsprosess. Bruk av milit\u00e6r makt, og Forsvarets samfunnsoppdrag, er avhengig av et knippe input som fly, kj\u00f8ret\u00f8y, mennesker med mer. Ulike kombinasjoner av input og leverand\u00f8rer kan gi likt eller ulikt niv\u00e5 av output. Konkurranseutsetting eller private l\u00f8sninger p\u00e5 inputsiden eksisterer den dag i dag innenfor Forsvarets omr\u00e5de, alt fra produksjon av mat til avanserte v\u00e5pensystemer. Men gitt Forsvarets samfunnsoppdrag er ikke skillelinjene tydelig p\u00e5 hva som utgj\u00f8r input og output i Forsvarets produksjonsprosesser. Skillet brytes ogs\u00e5 ytterligere ned ved et trusselbilde som i \u00f8kende grad er hybrid, og trusler som er rettet mot ulike deler av det sivile samfunn. Forsvarets operative evne er ikke da utelukkende knyttet til kamphandlinger, men ogs\u00e5 mot \u00e5 beskytte kritisk infrastruktur.<\/p>\n Et sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til “konkurranseutsetting av Forsvarets produksjon”, og som i tillegg har implikasjoner for eventuelle folkerettslige vurderinger, er hvilke oppgaver som er s\u00e5 integrert i Forsvarets samfunnsoppdrag og virksomhet at de vanskelig kan forsvares \u00e5 utf\u00f8res av sivile eller i ytterste konsekvens utkontrakteres. I Forsvarets \u00abPolicy for vurdering av kjernevirksomhet i Forsvaret\u00bb fra 2013 defineres Forsvarets kjernevirksomhet som \u00abde aktiviteter som direkte bidrar til gjennomf\u00f8ring av styrkeoppbygging og milit\u00e6re operasjoner.\u00bb9<\/sup><\/a> Definisjonen er utledet av et resonnement om at kjernevirksomhet er aktivitet som representerer evnen til \u00e5 oppfylle organisasjonens id\u00e9, form\u00e5l og rasjonale. Fjernes kjernevirksomheten gir det ingen mening \u00e5 opprettholde organisasjonen<\/em>. Alt annet utover avgrensningen i definisjonen skal vurderes som tilretteleggende virksomhet som kan foreg\u00e5 b\u00e5de innenfor og utenfor Forsvarets organisasjon. En vurdering av hva som kan og ikke kan konkurranseutsettes, og som unng\u00e5r \u00e5 komme i konflikt med folkeretten, vil da n\u00f8dvendigvis m\u00e5tte gj\u00f8res med utgangspunkt i denne definisjonen, og en vurdering av hva som utgj\u00f8r tilretteleggende aktivitet.<\/p>\n Etterlevelse av folkeretten og internasjonal humanit\u00e6rrett er viktig i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. I internasjonal sammenheng har Norge lenge etterstrebet \u00e5 utvikle et bedre internasjonalt regelverk for forholdet mellom statene. Dette har v\u00e6rt viktig for ulike regjeringer uavhengig av politisk st\u00e5sted. I tr\u00e5d med dette har det alltid fra Norges side v\u00e6rt \u00f8nskelig med et omfattende folkerettslig rammeverk.<\/p>\n Sp\u00f8rsm\u00e5l om konkurranseutsetting av milit\u00e6r virksomhet kan lett komme i konflikt med viktige prinsipper i folkeretten, og da spesielt krigens folkerett.<\/p>\n For v\u00e5rt form\u00e5l vil det v\u00e6re viktig at vi innretter Forsvaret p\u00e5 en m\u00e5te som ikke p\u00e5 un\u00f8dig vis eksponerer store deler av norsk sivil infrastruktur i tilfellet Norge trekkes inn i en mellomstatlig konflikt. Det vil v\u00e6re viktig \u00e5 klargj\u00f8re hvordan de folkerettslige skillene mellom milit\u00e6re m\u00e5l og sivile, og sivil infrastruktur med angrepsimmunitet, vil virke i den nye strukturen Forsvaret vil f\u00e5. Dette vil gi oss en bedre oversikt over hvilke omkostninger forslagene faktisk vil kunne f\u00e5 for det norske samfunnet som helhet i tilfellet en konflikt.<\/p>\n Krigens folkerett og regler for stridighetene er i all hovedsak basert p\u00e5 sedvanerett. Dette gjelder s\u00e6rlig sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilke personer, gjenstander, bygninger, infrastruktur som er \u00e5 regne som milit\u00e6re m\u00e5l. Ogs\u00e5 sivile personer og sivile objekter og infrastruktur kan bli milit\u00e6re m\u00e5l i en konfliktsituasjon. I mellomstatlige konflikter kan dette gjelde sivile personer og sivil infrastruktur, samt sivile data basert p\u00e5 hvilken funksjon disse har. Det er ikke Norge som bestemmer hva som skal v\u00e6re milit\u00e6re m\u00e5l. Det er folkeretten som trekker opp disse linjene, og det er fienden som implementerer reglene overfor Norge i en krigssituasjon. Det er med andre ord de personer, installasjoner og gjenstander som \u00abetter rimelige forholdsregler\u00bb fremst\u00e5r for fienden \u00e5 ha milit\u00e6r funksjon eller \u00e5 bidra til stridighetene, som vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for om de kan angripes. At en gjenstand ogs\u00e5 benyttes til sivile form\u00e5l eller s\u00e5gar hovedsakelig til sivile form\u00e5l er i prinsippet underordnet.<\/p>\n En akt\u00f8r (person eller gruppe av personer)<\/strong> vil v\u00e6re et milit\u00e6rt m\u00e5l og kan dermed engasjeres av fienden i den hensikt \u00e5 n\u00f8ytraliseres, dersom vedkommende har en funksjon i forhold til stridighetene som gj\u00f8r at vedkommende anses \u00e5 ta direkte del i fiendtligheter. Kriteriene for dette er sedvanebasert, og finnes i hovedsak i Den internasjonale R\u00f8de Kors-komiteens retningslinjer for \u00abdirekte deltakelse i fiendtligheter\u00bb fra 2010.10<\/sup><\/a><\/p>\n Det klareste eksempelet oppst\u00e5r dersom sivile tar til v\u00e5pen og kjemper p\u00e5 lik linje med milit\u00e6re styrker. Da er det naturlig at de blir lovlige milit\u00e6re m\u00e5l for fiendtlige v\u00e6pnede styrker. Men dette kan ogs\u00e5 gjelde for sivile som utf\u00f8rer oppgaver som ikke er direkte relatert til milit\u00e6re kamphandlinger, men utf\u00f8rer oppgaver som st\u00f8tter opp under disse. Samtidig vil ikke ethvert sivilt bidrag til en v\u00e6pnet konflikt gi rett til \u00e5 angripe sivile eller unnta sivile fra \u00e5 bli m\u00e5l. Grensene her er ikke tydelige, og det er ikke klart hvilke oppgaver knyttet til milit\u00e6r virksomhet som i utgangspunktet gir sivile akt\u00f8rer status som stridende. I tillegg til \u00e5 kunne v\u00e6re lovlige m\u00e5l i en konflikt, vil ogs\u00e5 private akt\u00f8rer vanskelig kunne p\u00e5d\u00f8mmes i noen konflikter, ei heller p\u00e5berope seg strafferettslig immunitet i andre.<\/p>\n Et objekt, gjenstand eller bygning (eller nettverk og lignende)<\/strong> er et milit\u00e6rt m\u00e5l dersom det ut fra sin \u00abart, plassering, form\u00e5l eller bruk\u00bb gir et \u00abeffektivt bidrag til milit\u00e6re aksjoner\u00bb i henhold til f\u00f8rste tilleggsprotokoll til Gen\u00e8vekonvensjonene artikkel 52, andre ledd. Ogs\u00e5 regelen om sivil immunitet mot direkte angrep p\u00e5 gjenstander, installasjoner og bygninger er basert p\u00e5 hvilken funksjon<\/em> objektet har i relasjon til milit\u00e6r slagkraft. Objekter som har en dobbel funksjon (milit\u00e6r og sivil, alts\u00e5 s\u00e5kalt \u00abdual use\u00bb) vil v\u00e6re milit\u00e6re m\u00e5l for fienden i den grad de har en milit\u00e6r funksjon som gj\u00f8r dem til et milit\u00e6rt m\u00e5l etter artikkel 52. Informasjonsteknologi, lagring og spredning av data, nettverk og digital infrastruktur kan v\u00e6re utviklet for ren sivil bruk. Definisjonen av milit\u00e6re m\u00e5l er imidlertid fleksibel, og hvorvidt infrastruktur, data eller nettverk blir regnet som milit\u00e6re m\u00e5l i en konfliktsituasjon, vil avhenge av hvilken funksjon informasjonen (og dermed lagring, nettverk og infrastruktur) vil ha, enten i konflikten som helhet eller relatert til enkeltoperasjoner\/stridigheter. For eksempel vil et verksted som vedlikeholder milit\u00e6rt materiell i en konfliktsituasjon trolig falle inn under dette, avhengig av kontekst. Igjen er det som vil v\u00e6re avgj\u00f8rende hvordan dette etter rimelig unders\u00f8kelser fortoner seg for fienden.<\/p>\n Bruk av sivilt personell i v\u00e6pnet konflikt f\u00e5r derfor folkerettslige implikasjoner, og krever klare grensedragninger for hva sivilt personell kan benyttes til. Dersom disse personene blir integrert i Forsvaret i en v\u00e6pnet konflikt mellom stater (fellesartikkel 2 til Gen\u00e8vekonvensjonene), vil de bli milit\u00e6re m\u00e5l, men de vil ogs\u00e5 ha strafferettslig immunitet. Dersom sivile personer f\u00e5r en funksjon knyttet til Forsvaret, kan de likevel anses som \u00abdirekte deltakere i fiendtligheter\u00bb og dermed v\u00e6re ansett som milit\u00e6re m\u00e5l p\u00e5 permanent basis. Det gjelder ogs\u00e5 n\u00e5r de ikke er i n\u00e6rheten av kamphandlinger. Samtidig vil de ikke ha strafferettslig immunitet ved tilfangetakelse hos fienden. De kan d\u00f8mmes til lange straffer eller til d\u00f8den avhengig av hvilken funksjon de har hatt. Atter andre sivile kan anses \u00e5 ha en direkte funksjon i forhold til gitte stridigheter eller operasjoner, og dermed bli milit\u00e6re m\u00e5l p\u00e5 ad hoc-basis i tilknytning til milit\u00e6re operasjoner. Heller ikke disse vil ha strafferettslig immunitet ved tilfangetakelse hos en okkupasjonsmakt.<\/p>\n I regelverket for offentlige anskaffelser er det gitt visse unntak n\u00e5r det gjelder anskaffelser for milit\u00e6rt form\u00e5l, E\u00d8S-avtalens artikkel 123:<\/p>\n Bestemmelsene i denne avtale skal ikke hindre en avtalepart i \u00e5 treffe tiltak:<\/em><\/p>\n a) som den anser n\u00f8dvendig for \u00e5 hindre spredning av opplysninger som er i strid med dens vesentlige sikkerhetsinteresser;<\/em><\/p>\n b) som ang\u00e5r produksjon av eller handel med v\u00e5pen, ammunisjon og krigsmateriell eller andre varer som er uunnv\u00e6rlige for forsvarsform\u00e5l, eller forskning, utvikling eller produksjon som er uunnv\u00e6rlig for forsvarsform\u00e5l, s\u00e5fremt disse tiltak ikke endrer konkurransevilk\u00e5rene for varer som ikke er bestemt for direkte milit\u00e6re form\u00e5l;<\/em><\/p>\n c) som den anser vesentlig for sin sikkerhet i tilfelle av alvorlig indre uro som truer den offentlige orden, i krigstid eller ved alvorlig internasjonal spenning som inneb\u00e6rer en fare for krig, eller for \u00e5 oppfylle forpliktelser den har p\u00e5tatt seg med sikte p\u00e5 \u00e5 opprettholde fred og internasjonal sikkerhet.<\/em><\/p>\n Denne teksten viser til at det er enkelte deler av Forsvarets virksomhet hvor det er s\u00e6rskilte utfordringer ved utsetting av oppgaver p\u00e5 anbud. Punkt a) kan oppfattes som \u00e5 sette grenser for hvordan og hvilke leverand\u00f8rer som kan vinne anbud inn mot lagring av informasjon, som n\u00e5 vurderes \u00e5 sette ut p\u00e5 anbud. Punkt b) er i liten grad relevant for det temaet vi her er opptatt av. Punkt c) \u00e5pner for ulike tolkninger, i og med at det her handler om hva som skal til for at Forsvaret skal kunne ivareta sine operative funksjoner \u00abmed sikte p\u00e5 \u00e5 opprettholde fred og internasjonal sikkerhet\u00bb. Disse hensynene skal ivaretas gjennom det s\u00e6rskilte regelverket som er laget for forsvarssektoren: \u00abAnskaffelsesregleverket for forsvarssektoren\u00bb.11<\/sup><\/a><\/p>\n Forsvarssjefen har som nevnt signalisert et \u00f8nske om sivile l\u00f8sninger for flere omr\u00e5der innenfor det vi kan kalle Forsvarets st\u00f8ttevirksomhet i \u00e5rene som kommer. Transport skal gjennomg\u00e5 omfattende effektivisering, og man vurderer strategisk samarbeid med forsvarsindustri p\u00e5 vedlikeholdssiden. Videre skal IKT effektiviseres og moderniseres. Det legges opp til at st\u00f8ttefunksjoner i st\u00f8rre grad skal baseres p\u00e5 bruk av sivile leverand\u00f8rer der disse har stordriftsfordeler. Vel og merke der dette ikke er kjernekompetanse i Forsvaret. Forsvarssjefen ble ogs\u00e5 bedt av regjeringen \u00e5 komme med tydelige anbefalinger p\u00e5 sivilt-milit\u00e6rt samarbeid i sitt fagmilit\u00e6re r\u00e5d i oktober 2019.<\/p>\n I utgangspunktet er disse tiltakene begrunnet i \u00f8konomiske besparelser som vil sette Forsvaret i stand til \u00e5 fokusere p\u00e5 kjernevirksomhet og operativ kapasitet. Det gjenst\u00e5r \u00e5 se om dette har de \u00f8nskede \u00f8konomiske effekter, og om kostnadsreduksjoner lar seg dokumentere. Videre er det et sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l om Forsvaret, og Forsvarets ulike enheter, evner \u00e5 ivareta overordnet kostnadskontroll n\u00e5r oppgaver flyttes ut.<\/p>\n Utover de \u00f8konomiske argumentene er det andre viktige forhold som m\u00e5 vurderes. Et vesentlig sp\u00f8rsm\u00e5l er om eksternalisering av st\u00f8ttevirksomhet vil g\u00e5 p\u00e5 bekostning av beredskapen, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder mobilisering av forsvar for territoriell suverenitet og i forbindelse med internasjonale operasjoner. Et n\u00e6rliggende sp\u00f8rsm\u00e5l vil v\u00e6re hva det vil ha \u00e5 si for fleksibiliteten til Forsvaret n\u00e5r vedlikehold og verkstedsfunksjoner settes ut. Dette handler ogs\u00e5 om hva konsekvensene vil v\u00e6re for Forsvarets egen institusjonshukommelse, og behov for egen kompetanseproduksjon og kompetanseutvikling.<\/p>\n I forsvarssjefens fagmilit\u00e6re r\u00e5d 2019 er transport nevnt som ett av omr\u00e5dene som er avhengig av sivil st\u00f8tte og som er sentralt for Forsvaret p\u00e5 hele konfliktskalaen og hvor strategisk samarbeid m\u00e5 videreutvikles<\/em>. Samtidig gis det ikke detaljerte anbefalinger eller forslag om hva og hvilke deler som skal eller kan underlegges \u00f8kt sivil deltakelse. Det sies ogs\u00e5 lite om hvilken form et slikt sivil-milit\u00e6rt samarbeid innenfor transport vil eller b\u00f8r ta. Denne avhengigheten av sivil st\u00f8tte er kommet parallelt med nedbygging av egne interne st\u00f8ttefunksjoner i Forsvaret og \u00f8kt fokus p\u00e5 strategisk samarbeid.<\/p>\n Behovet for milit\u00e6r transport vil kunne reduseres ved innf\u00f8ring av nye logistikkl\u00f8sninger. Transport og distribusjon, inkludert medisinsk evakueringskapasitet avgrenset innenfor et operasjonsomr\u00e5de, regnes som kjernekompetanse og skal gjennomf\u00f8res av milit\u00e6re ressurser. Videre skal taktisk lagring av materiell til avdelinger p\u00e5 korte klartider vurderes og gjennomf\u00f8res i samarbeid med forsvarsgrenene.<\/p>\n Forsvaret er en stor innkj\u00f8per av transporttjenester, og har beredskapsavtale med selskapet Bring p\u00e5 landeveistransport av gods og drivstoff, og selskapet Martinsen transport AS p\u00e5 transport av drivstoff. Avtalene er utformet slik at leverand\u00f8rene blir en del av Forsvarets st\u00e5ende beredskap. Det stilles derfor krav fra Forsvaret om blant annet utvidet driftsberedskap n\u00e5r Forsvaret har behov for det. Selskapene skal delta p\u00e5 \u00f8ving og trening, og stille personell og ressurser tilgjengelig ved krise, konflikt og krig.12<\/sup><\/a> De to selskapene deltok ogs\u00e5 under \u00f8velsen Trident Juncture.<\/p>\n Videre har Forsvaret en omfattende beredskaps- og logistikkavtale med Wilh. Wilhelmsen-gruppen som eier rundt 30 prosent av verdens fl\u00e5te for frakt av store kj\u00f8ret\u00f8y. Avtalen inneb\u00e6rer at NorSea Group, som er delvis eid av Wilh. Wilhelmsen-gruppen, blir ansvarlig for oppsetting og forsyning av Heimevernet ved en krise. I tillegg inneb\u00e6rer avtalen vertslandst\u00f8tte og mottak av allierte. Avtalen er unntatt anskaffelsesregelverket med begrunnelse i at den inneholder h\u00f8yere gradert informasjon om Norges forsvarsevne og planverk.13<\/sup><\/a><\/p>\n En folkerettslig utfordring med sivile transport\u00f8rer som oppfyller sine kontraktsforpliktelser overfor Forsvaret i en konfliktsone, eller i n\u00e6rheten av et legitimt milit\u00e6rt m\u00e5l, eksempelvis en forlegning, kan m\u00e5tte p\u00e5regne \u00e5 bli et legitimt m\u00e5l selv. Hva som transporteres vil v\u00e6re av betydning for hvorvidt transport\u00f8ren regnes som en direkte deltaker i fiendtlighetene. Transport av tropper, v\u00e5pen eller ammunisjon til fronten vil typisk regnes som direkte deltakelse. Transport av drivstoff vil som utgangspunkt ogs\u00e5 m\u00e5tte regnes som direkte deltakelse. Er det mat eller kl\u00e6r som transporteres vil det derimot v\u00e6re et moment i retning av ikke \u00e5 v\u00e6re direkte deltakelse.<\/p>\n Forsvaret inngikk v\u00e5ren 2018 en beredskapavtale med selskapet Bertel O. Steen om vedlikehold og verkstedskapasitet for H\u00e6ren.14<\/sup><\/a> Avtalen inneb\u00e6rer at utvalgte mekanikere fra hele forhandlernettet i Bertel O. Steen, inkludert landbruksmekanikere fra datterselskapet A-K maskiner, stilles til r\u00e5dighet for Forsvaret etter behov. Salget av Aerospace Industrial Maintenance Norway AS (AIM) til Kongsberg Defence & Aerospace, den 13. desember 2018, er ikke en del av Forsvarssjefens beslutning om fremtidig vedlikehold. AIM hadde ansvar for vedlikehold av F-16 jagerfly, og salget ble gjennomf\u00f8rt av Forsvarsdepartementet.<\/p>\n N\u00e5r det gjelder vedlikehold av materiell blir utfordringene noe annerledes enn ved transport. Kompetanse innen vedlikehold er her sentralt og noe som krever fleksibilitet. Det m\u00e5 kontinuerlig utvikles og tilpasses de til enhver tid skiftende behov som kjennetegner Forsvarets operative behov.<\/p>\n H\u00e6rens operasjonsm\u00e5te tilsier at deler av vedlikeholdet m\u00e5 utf\u00f8res i fremste linje, av personell med v\u00e5pen i h\u00e5nd. Sp\u00f8rsm\u00e5let er da om slik st\u00f8ttevirksomhet kan konkurranseutsettes.<\/p>\n Det sentrale sp\u00f8rsm\u00e5let i forhold til folkeretten vil v\u00e6re om vedlikehold av materiell kan regnes som direkte deltakelse. I teorien vil alt som bidrar til \u00e5 underst\u00f8tte krigsinnsatsen kunne regnes som direkte deltakelse, samtidig vil mye av dette v\u00e6re virksomhet som i all hovedsak kan utf\u00f8res av sivile.<\/p>\n I forsvarssjefens fagmilit\u00e6re r\u00e5d 2019 er IKT eller cyberdomenet etablert som et eget omr\u00e5de for utvikling av forsvarsstrategi og prioritering av ressurser.15<\/sup><\/a> Situasjonsbeskrivelsen som gis er negativ i den forstand at det eksisterer et betydelig investeringsbehov fra Forsvarets side, samtidig som det heter at sivil IKT-infrastruktur er kritisk s\u00e5rbar, og noe som Forsvaret vil v\u00e6re avhengig av i krise og krig. Digitale verkt\u00f8y skal skape s\u00f8ml\u00f8s samhandling p\u00e5 tvers av Forsvarets struktur, som vil f\u00f8re til h\u00f8yere kvalitet, mer effektive prosesser og gi \u00f8kt operativ effekt.<\/p>\n Styrkingen av dette omr\u00e5det vil ogs\u00e5 kreve realistisk trening og \u00f8ving innenfor cyberoperasjoner. If\u00f8lge FMR 2019 vil dette kunne omfatte allierte og sivile akt\u00f8rer i en totalforsvarsramme. Dette er ikke bare bedrifter, men ogs\u00e5 utdannings- og forskningsinstitusjoner. Cyberforsvaret er allerede \u00e9n av flere partnere i \u00f8vings- og testfasiliteten Norwegian Cyberrange ved NTNU.16<\/sup><\/a> Andre samarbeidspartnere er her blant annet Telenor og Evry. Forsvarssjefen erkjenner ogs\u00e5 at det \u00e5 anvende og beskytte cyberdomenet krever utvikling og kompetanseheving. Forsvarssjefen \u00f8nsker at Forsvaret aktivt skal bidra til nyskaping innenfor feltet, og \u00f8nsker virkemidler som kan gj\u00f8re at nye l\u00f8sninger etableres raskere. Mer konkret foresl\u00e5s det en finansiering som gir fleksibilitet til raskere \u00e5 teste ut og ta i bruk nye l\u00f8sninger i form av et transformasjonsfond. Dette skal kunne bidra til kortere prosess for testing, eksperimentering og utvikling. Det er grunn til \u00e5 anta at midler fra et slikt fond i hovedsak vil v\u00e6re rettet mot m\u00e5lgrupper innenfor akademia og bedrifter som Forsvaret allerede er i kontakt med, s\u00e6rlig gjennom milj\u00f8et ved NTNU Gj\u00f8vik. De nye l\u00f8sningene som vil bli etablert kan v\u00e6re rettet kun mot Forsvaret, men mest sannsynlig vil dette v\u00e6re l\u00f8sninger som har b\u00e5de et sivilt og milit\u00e6rt marked.<\/p>\n Samarbeidet med sivile akt\u00f8rer innenfor dette feltet handler ikke prim\u00e6rt om kostnadseffektive l\u00f8sninger, men om at det er et potensial for forbedring gjennom partnerskap med sivile akt\u00f8rer. Det pekes p\u00e5 at \u00e5rsaken er at moderne og avansert teknologi drives frem hovedsakelig av sivile behov og sivile investeringer i forskning og utvikling. Kombinasjonen av digitale tjenester og et \u00e5pent sivilt marked gj\u00f8r avansert teknologi ogs\u00e5 rimeligere og mer tilgjengelig for flere akt\u00f8rer. Tempoet i utviklingen betyr at teknologi kan bli utdatert raskere. Sivile akt\u00f8rer, med et stort antall kunder nasjonalt og internasjonalt, vil drive frem avansert teknologi til og med raskere enn milit\u00e6re organisasjoner klarer \u00e5 implementere. Utfordringen for Forsvaret blir dermed \u00e5 v\u00e6re i tett kontakt med bedrifter og kunnskapsmilj\u00f8er, og hente hjem og omsette ny teknologi til l\u00f8sninger for Forsvaret.<\/p>\n Utfordringen med bruk av sivile, prim\u00e6rt bedrifter, i forbindelse med lagring av data og kj\u00f8p av kompetanse, handler ogs\u00e5 om at disse vil kunne bli regnet som direkte deltakere i strid. I denne sammenheng kan dette bli ytterligere problematisk i og med at l\u00f8sningene Forsvaret kj\u00f8per ofte ikke vil v\u00e6re plassert som en integrert del av Forsvaret, men p\u00e5 utsiden av Forsvaret og innenfor sivile strukturer som ogs\u00e5 leverer l\u00f8sninger til andre i det sivile samfunn. I krig og krise kan derfor Forsvaret utsette st\u00f8rre deler av det sivile samfunn for fare, ved \u00e5 benytte for eksempel lagringsfasiliteter i sivilt eide og driftede datahaller.<\/p>\n En annen utfordring kan v\u00e6re knyttet til kontroll av verkt\u00f8y og data. Sannsynligheten er betydelig for at l\u00f8sninger for IKT-verkt\u00f8y og lagring av data utformes i samarbeid mellom flere bedrifter (jamf\u00f8r konkurransen vist til over som ble vunnet av flere selskaper hvorav flere ogs\u00e5 var utenlandsk eid). Det kan oppst\u00e5 situasjoner hvor det er uklarheter om eierskap til l\u00f8sninger, og om krav til for eksempel lagring av data etterleves. Dette siste ble oppfattet som problematisk i forbindelse med outsourcing av datalagring i Helse S\u00f8r-\u00d8st, som HPE\/DXC var ansvarlig for.17<\/sup><\/a> Her handlet dette om hensyn til personvern. For Forsvaret vil sp\u00f8rsm\u00e5l om lagrede data b\u00e5de handle om personvern og hensyn til rikets sikkerhet. Det er mulig \u00e5 tenke seg l\u00f8sninger gjennom avtalene og kontrakter som inng\u00e5s, men likevel kan det oppst\u00e5 uklarheter og uenigheter knyttet til implementering.<\/p>\n En tredje utfordring vil v\u00e6re hensyn til fortrolighet og beskyttelse av informasjon. I et samarbeid med nasjonale og utenlandske selskaper vil det v\u00e6re et stort antall mennesker involvert som vil f\u00f8le seg mer eller mindre forpliktet av det som er lovgivning i Norge. Igjen er det mulig \u00e5 tenke seg l\u00f8sninger gjennom avtaler og kontrakter, men uklarheter og uenigheter kan oppst\u00e5.<\/p>\n Der det legges opp til \u00e5 benytte sivile i Forsvaret m\u00e5 det foretas en vurdering av om funksjonen vil inneb\u00e6re direkte deltagelse i eventuell v\u00e6pnet konflikt. Det m\u00e5 gj\u00f8res avgrensninger av hva som er kjernevirksomhet, og som under folkeretten inneb\u00e6rer direkte deltakelse, og hva som er st\u00f8ttende eller tilretteleggende virksomhet som ikke setter personen i en slik aktiv deltakende rolle. Dersom man \u00f8nsker \u00e5 immunisere visse sektorer av samfunnet i en konflikt, er det i utgangspunktet bare \u00e9n m\u00e5te \u00e5 sikre seg dette p\u00e5: \u00c5 ha adskilte systemer. N\u00e5r totalforsvaret legger opp til et samvirke, er det sv\u00e6rt viktig \u00e5 identifisere visse kritiske sektorer og kritisk infrastruktur som likevel b\u00f8r holdes utenfor.<\/p>\n Folkerettens regler reiser en rekke problemstillinger og dilemmaer i forbindelse med bruk av sivile akt\u00f8rer og konkurranseutsetting av oppgaver. Sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l vil v\u00e6re:<\/p>\n Her oppst\u00e5r en lang rekke problemstillinger rundt overgangen mellom fred, krise og krig for sivile akt\u00f8rer som knyttes tett opp til forsvarsstrukturen, og som f\u00f8lge av det folkerettslige regelverket som vil komme til anvendelse i tilfellet v\u00e6pnet konflikt.<\/p>\n Selv om utsiktene til en st\u00f8rre konflikt som treffer norsk territorium ikke er veldig store, er de absolutt til stede. Et slik scenario trenger ikke \u00e5 ha sitt utspring i v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der, men kan v\u00e6re en bi-effekt av st\u00f8rre konfrontasjoner andre steder i verden, som i Stillehavet eller i Asia. Dette vil med andre ord v\u00e6re en situasjon hvor Norge vil ha ingen eller sv\u00e6rt liten innvirkning p\u00e5 utviklingen. Hvordan forsvaret av Norge vil prioriteres av allierte i en slik situasjon er ogs\u00e5 sv\u00e6rt kontekstavhengig. Det man imidlertid vet med sikkerhet er at folkerettens regler for stridigheter i en slik situasjon vil komme til anvendelse \u2013 uavhengig av kontekst.<\/p>\n
\nMed bidrag fra: Folkerettsinstituttet og Thomas L. Halvorssen, Oberst (p)<\/em><\/p>\n
\n
\nKonkurranseutsetting i forsvarssektoren – Noen folkerettslige implikasjoner<\/a><\/em><\/p>\n
\n1. Innledning<\/h3>\n
![\"\"](\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/copy.jpeg\")
<\/p>\n2. Bakgrunn<\/h3>\n
2.1 Internasjonal utvikling<\/h4>\n
![\"\"](\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/copy-2.jpeg\")
<\/p>\n\n
2.2 Nasjonale trender<\/h4>\n
![\"\"](\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/copy-3.jpeg\")
<\/p>\n2.3 Det vanskelige samarbeidet<\/h4>\n
3. Totalforsvaret<\/h3>\n
![\"\"](\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/copy-4.jpeg\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/copy-5.jpeg\")
<\/p>\n4. Folkeretten<\/h3>\n
![\"\"](\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/copy-7.jpeg\")
<\/p>\n5. Bestemmelser i anskaffelsesregelverket<\/h3>\n
6. Konkurranseutsetting av Forsvarets st\u00f8ttefunksjoner<\/h3>\n
![\"\"](\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/copy-8.jpeg\")
<\/p>\n6.1 Logistikk: Transport og vedlikehold<\/h4>\n
![\"\"](\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/copy-9.jpeg\")
<\/p>\n6.2 IKT<\/h4>\n
![\"\"](\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/copy-10.jpeg\")
<\/p>\n7. Avslutning<\/h3>\n
\n
Fotnoter<\/h3>\n