Cybertrusselen er den st\u00f8rste trusselen mot nasjonen Norge i 2019, if\u00f8lge b\u00e5de PST og Etterretningstjenesten. Likevel blir Cyberforsvaret knapt nevnt i den offentlige forsvarsdebatten. Hvorfor ikke?<\/strong><\/p>\n Det er Cyberforsvaret som beskytter Forsvaret mot digitale angrep. Og det er Cyberforsvaret som er \u00ablimet\u00bb som gj\u00f8r at H\u00e6ren, Luftforsvaret og Sj\u00f8forsvaret kan samhandle.<\/p>\n Cyberforsvaret ble opprettet som en egen enhet i 2012 og ansvaret er todelt: De er ansvarlig for \u00e5 beskytte Forsvarets IKT-systemer mot digitale trusler fra et bredt spekter milit\u00e6re og sivile akt\u00f8rer. Og s\u00f8rge for god informasjonsflyt og et godt situasjonsbilde og -forst\u00e5else innad i Forsvaret, slik at H\u00e6ren, Luftforsvaret og Sj\u00f8forsvaret har tilgang p\u00e5 samme informasjon og kan samhandle p\u00e5 tvers av grenene.<\/p>\n Likevel blir det knapt omtalt i norske medier, som hovedsakelig har fokusert p\u00e5 biler, b\u00e5ter, fly og baser.<\/p>\n Kommunikasjonssjef Knut Grandhagen<\/strong> i Cyberforsvaret<\/strong> har ikke noe fasitsvar p\u00e5 hvorfor, men antar Cyberforsvaret kan virke lite konkret.<\/p>\n – I Cyberforsvaret er tid irrelevant. Geografi er irrelevant. Cyberangrep skjer raskere enn lysets hastighet og derfor er forebygging og aksjoner sv\u00e6rt krevende \u00e5 h\u00e5ndtere, og det er utfordrende for mange \u00e5 forholde seg til disse nye utfordringene, sier han til High North News.<\/p>\n Grandhagen tror ogs\u00e5 det er en del begrepsmisforst\u00e5elser ute og g\u00e5r. Mange bruker cyberforsvar som begrep kan omhandle b\u00e5de p\u00e5 den samlede innsatsen til politiet, Nasjonalt Cybersikkerhetssenter, E-tjenesten og Cyberforsvaret. Mens Cyberforsvaret, den milit\u00e6re organisasjonen, har et ansvarsomr\u00e5de som isolerer seg til \u00e5 beskytte Forsvaret.<\/p>\n – Men, i den moderne verden, strekker avhengigheten av et godt cyberforsvar seg langt ut over Forsvaret. Og v\u00e5rt ansvar utvides fra 2021 til \u00e5 inkludere hele Forsvarssektoren, ikke bare Forsvaret som i dag, sier han.<\/p>\n Richard Utne<\/strong>, som er en av fagprofilene til UTSYN<\/strong>, forum for utenriks og sikkerhet, mener begrepsbruk og – forst\u00e5else er av avgj\u00f8rende betydning.<\/p>\n – Jeg har tidligere dokumentert at blant akt\u00f8rene som samvirker i samfunnssikkerhet i Norge er det generelt en manglende omforent begrepsavklaring p\u00e5 forst\u00e5elsen av begrepet \u00abrisiko\u00bb. Effekten av dette kan i ytterste konsekvens bli en systemisk kollaps, og denne trusselen er ytterst reell etter hvert som ny teknologi \u00f8ker gjensidig avhengighet, sier han og viser til Stortingsmelding 10 (Risiko i et trygt samfunn) der det st\u00e5r:<\/p>\n «Begrepsbruk og begrepsforst\u00e5else kan ha stor betydning i arbeidet med samfunnssikkerheten, og er viktig for en presis og god faglig debatt innenfor samfunnssikkerhetsfeltet. Hvis ulike etater og akt\u00f8rer har ulik forst\u00e5else av begreper kan det f\u00f8re til misforst\u00e5elser, svekket samhandling og i siste instans p\u00e5virke v\u00e5r evne til \u00e5 h\u00e5ndtere hendelser.»<\/p>\n Richard Utne har sammen med Birgitte F\u00f8rsund skrevet et fagnotat om p\u00e5virkningsoperasjoner som kan leses her<\/a>.<\/em><\/p>\n Heller ikke blant beslutningstakerne p\u00e5 Stortinget, er Cyberforsvaret noe som debatteres eller fokuseres s\u00e6rlig p\u00e5. I alle fall ikke i det offentlige rom.<\/p>\n Under debatten «Sikkerhetspolitisk balansekunst<\/strong>«, som ble avholdt i Bod\u00f8 mandag 28. oktober, ble stortingspolitikerne H\u00e5rek Elvenes (H) og Eirik Sivertsen (Ap), samt Per-Gunnar Skot\u00e5m (R) utfordret av Per G\u00f8ran Wilhelmsen, sjefssersjant i Cyberforsvaret, p\u00e5 hvorfor ingen av dem i det hele tatt nevnte cybertrusselen i en sikkerhetspolitisk debatt.<\/p>\n Hele debatten i Bod\u00f8 om sikkerhetspolitikk kan ses her<\/a>.<\/em><\/p>\n