{"id":2044,"date":"2019-11-04T14:57:40","date_gmt":"2019-11-04T13:57:40","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=2044"},"modified":"2026-11-02T16:39:02","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:02","slug":"forsvarets-lette-tropper","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2019\/11\/04\/forsvarets-lette-tropper\/","title":{"rendered":"Forsvarets lette tropper"},"content":{"rendered":"

– Vurdert ut fra et kryssdomene luft-land perspektiv er det lite sannsynlig at de av Heiers foresl\u00e5tte styrker er i stand til \u00e5 avskrekke Russland fra et potensielt fremtidig angrep, skriver Kjell Sj\u00e5holm i denne kommentaren til Tormod Heiers fagnotat om Forsvarets innretning.<\/strong><\/p>\n

Av: Kjell Sj\u00e5holm, oberstl\u00f8ytnant (p)<\/em><\/p>\n

I fagnotatet \u00abHvilket forsvar gj\u00f8r Norge tryggest?<\/a>\u00bb leverer Tormod Heier en rekke vel gjennomarbeidede avveininger av Norges sikkerhetspolitiske problemstillinger. Han argumenterer ogs\u00e5 for et annerledes forsvar enn det vi har i dag. Det er ikke vanskelig \u00e5 v\u00e6re enig i at styrken m\u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 forhindre at norske myndigheter blir stilt overfor et fait accompli<\/em>. I en artikkel p\u00e5 stratagem.no<\/a> argumenterer jeg for at striden kan f\u00f8res mekanisert. Den amerikanske generalen Robert Scales har ogs\u00e5 argumentert<\/a> for sm\u00e5 enheter, og har blitt m\u00f8tt med motargumenter<\/a>. Denne kommentaren vil imidlertid konsentrere seg om Heiers visjon om en fremtidig annerledes styrkestruktur fra et avskrekkingsperspektiv:<\/p>\n

Vil foresl\u00e5tt styrkestruktur kunne avskrekke Russland?<\/em><\/p>\n

Konteksten til denne kommentaren er en utvidet avskrekking med USA-Norge-Russland som akt\u00f8rer, og avgrenset til kryssdomenet luft-land. Bakgrunn for denne avgrensningen forklares senere i teksten.<\/p>\n

Den fremste oppgaven til en milit\u00e6r styrke er \u00e5 avskrekke med utgangspunkt i det gamle romerske ordtaket \u00abvil du fred \u2013 forbered deg p\u00e5 krig\u00bb, strategiens fremste og mest kjente paradoks. Herunder ligger kontrollsp\u00f8rsm\u00e5let til potensielle motstandere: \u00abVart du skremt, no?\u00bb For \u00e5 reflektere over denne evnen er det n\u00f8dvendig med en oppfatning av n\u00e5tid \u2013 og n\u00e6r fremtidig krig.<\/p>\n

Det kan sees som un\u00f8dvendig \u00e5 diskutere et forslag til styrkestruktur n\u00e5r Forsvarssjefens fagmilit\u00e6re r\u00e5d (FMR) foreligger, men ingenting er avgjort f\u00f8r Stortinget har stemt over Forsvarets langtidsproposisjon til neste \u00e5r (\u00abit\u2019s not over before the fat lady sings\u00bb som de sier i operaen). Det er i tillegg en viss entusiasme for b\u00e5de kampflyene F-35<\/a> og spesialstyrker<\/a>, en entusiasme som kan tenkes \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 bekostning av synergieffekten mellom b\u00e5de samvirkende v\u00e5penarter og forsvarsgrener i Forsvaret.<\/p>\n

Krig som aktivitet og begrep<\/h3>\n

Krig forst\u00e5s her ut fra den statsvitenskapelige definisjonen: \u00abOrganisert bruk av vold for \u00e5 n\u00e5 politiske m\u00e5l\u00bb. For \u00e5 bli registrert i de fleste databaser som krig, er det n\u00f8dvendig med 1000 falne, men her fokuseres det p\u00e5 form\u00e5let \u2013 \u00e5 n\u00e5 politiske m\u00e5l. Organisert bruk av vold er ikke den eneste m\u00e5ten \u00e5 n\u00e5 politiske m\u00e5l p\u00e5, den vanligste er politisk kamp om makten. Russland har en egen strategi<\/a> for denne kampen, og det er f\u00f8rst n\u00e5r de ikke-milit\u00e6re midlene ikke lengre ansees tilstrekkelig til \u00e5 forsvare nasjonen, at de milit\u00e6re midlene tas i bruk. Den russiske utenriksministerens nylige uttalelse om FMR som anti-russisk forsvar<\/a>, kan sees p\u00e5 som del av en ikke-milit\u00e6r strategi. Denne kommentaren vil konsentrere seg om de milit\u00e6re midlene.<\/p>\n

Milit\u00e6re styrker er ikke prim\u00e6rt opprettet for \u00e5 gj\u00f8re godt (selv om det ogs\u00e5 skjer), men \u00e5 hindre en motstander fra \u00e5 gj\u00f8re vondt. Anvendelse av det milit\u00e6re virkemiddelet i politikken betyr normalt d\u00f8d og \u00f8deleggelse prim\u00e6rt for fienden, men tap av egnes liv og helse, samt \u00f8deleggelse av utstyr og eiendom m\u00e5 p\u00e5regnes. Krig kan ikke sees p\u00e5 som en strengt vitenskapelig \u00abprosess\u00bb, men er en blodig og uforutsigbar voldsanvendelse. Det er lett \u00e5 undervurdere krigens brutale natur, og mange politikere og milit\u00e6re ledere har da ogs\u00e5 ofte mistet kontroll over utviklingen, som de trodde de kunne styre med \u00abvitenskapelige metoder\u00bb.<\/p>\n

Krig er det alvorligste styresmakten kan involvere befolkningen i. Det er derfor med uro en kan observere at stadig flere samfunnsomr\u00e5der trekkes inn i Forsvaret og dermed kan betraktes som legitime m\u00e5l, i stedet for at sivilsamfunnet s\u00f8kes avskjermet fra krigens virkning. Heier fremmer ogs\u00e5 slike tanker i sitt notat. Men er det \u00abbillig\u00bb n\u00e5r sivile m\u00e5 risikere \u00e5 b\u00f8te med livet fordi Regjeringen ikke vil bevilge penger til forsvar idet de anser krig som et uegnet virkemiddel? Det er ikke Regjeringen som avgj\u00f8r det, men den som initierer krigen. Det blir ikke krig f\u00f8r den angrepne forsvarer seg, men har Regjeringen tenkt til \u00e5 gj\u00f8re det? Sp\u00f8rsm\u00e5let reises idet Regjeringen s\u00f8ker seg n\u00e6rmere Europa og spesielt det pasifistiske Tyskland<\/a>, i et Europa som ut over noen f\u00e5 nasjoner har avskrevet krig som virkemiddel.1<\/sup><\/a> Russland har ved de milit\u00e6re operasjonene i Georgia (2008), Krim (2014) og \u00d8st-Ukraina (p\u00e5g\u00e5ende) vist at krig fortsatt er en opsjon.<\/p>\n

N\u00e5tids og n\u00e6rmeste fremtids stridsfelt<\/h3>\n

Russland og milit\u00e6rteknologi<\/h4>\n

Dagens oppfatninger om stridsfeltet startet med utvikling av mikroprosessoren og de muligheter den ga p\u00e5 1970-tallet. Dette har b\u00e5de i Russland og Vesten blitt betegnet som en \u00abRevolusjon i Milit\u00e6re Aff\u00e6rer\u00bb (RMA), men fikk forskjellige effekter i Russland og Vesten (se neste avsnitt).<\/p>\n

B\u00e5de general Scales og de som argumenterer mot Scales har oppfatninger om det n\u00e5v\u00e6rende og n\u00e6rmeste fremtids stridsfelt. Min fremstilling er gitt i artikkelen p\u00e5 stratagem.no (se innledning). Her er det tilstrekkelig \u00e5 bruke noen av de viktigste russiske beskrivelsene av stridsfeltet som striden p\u00e5 dypet, kontaktl\u00f8s strid, oppklarings-angrepskomplekset (operasjonelt niv\u00e5) og oppklarings-ildkomplekset<\/a> (taktisk niv\u00e5). Med andre ord: blir det observert \u2013 s\u00e5 blir det beskutt. Disse ildkompleksene f\u00f8rer ogs\u00e5 til \u00f8kt d\u00f8delighet for den som utsettes for v\u00e5penvirkningen.<\/p>\n

Det er en allmenn milit\u00e6r oppfatning at vi m\u00e5 p\u00e5regne tap som under den andre verdenskrig. Et eksempel p\u00e5 dette er en ukrainsk brigade<\/a> som mistet to bataljoner p\u00e5 fem minutter under et voldsomt rakettartilleri-bombardement. For Norge ville det inneb\u00e6re to tredjedeler av dagens Brigade Nords kampkraft p\u00e5 fem minutter. Dette kan v\u00e6re \u00e9n av grunnene til at Heier foresl\u00e5r en styrke som skal holde seg under radaren, og satse p\u00e5 fjernlevert ild. Likevel kan det stilles sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved hvor realistisk det er \u2013 hvor kommer denne ilden fra?<\/p>\n

Norsk forsvarsstruktur<\/h4>\n

Det vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 forst\u00e5 dagens og n\u00e6rmeste fremtids ubalanserte norske forsvar, sentrert rundt plattformen F-35, uten \u00e5 se til amerikansk teknofili,2<\/sup><\/a> og dennes p\u00e5virkning p\u00e5 norsk milit\u00e6r debatt via sivilingeni\u00f8r og general Sverre Diesens innflytelse p\u00e5 norsk forsvar i en mannsalder. I motsetning til russisk tenkning som endte med operasjonskonsepter, endte den amerikanske med teknologisk determinisme<\/a>. Droner, presisjon og en \u00abd\u00f8delighetskult<\/a>\u00bb kan sees p\u00e5 som krigf\u00f8ring med \u00abdingsenes\u00bb strategi.3<\/sup><\/a> I et forsvar hvor kampflyene F-35 utgj\u00f8r kraftsamlingen vil de \u00f8vrige forsvarsdomenene m\u00e5tte vurderes ut fra den avskrekking disse er i stand til \u00e5 generere sammen med F-35. Det er i praksis f\u00e5 andre som kan levere et ildvolum p\u00e5 lang avstand som Heier promoterer i fagnotatet.<\/p>\n

Den avdelingen som var kommet lengst i \u00e5 utvikle operasjoner og taktikk for \u00e5 utnytte ny teknologi var 6. divisjon sammen med Sj\u00f8forsvaret (Norwegian Task Group – NoTG) og Luftforsvaret.4<\/sup><\/a> Da 6. divisjon ble nedlagt var dette en annen avdeling enn den som ble utviklet for \u00e5 f\u00f8re strid i henhold til det s\u00e5kalte \u00abdivisjonskonseptet\u00bb tidlig p\u00e5 1990-tallet. En av utviklingene var rudimentet av et oppklarings-ildkompleks i form av Jegerregimentet og Artilleriregimentet. Divisjonen ble etter \u00e5r 2003 erstattet av en rekke buzz-ord og tomme fraser som \u00abeffektbaserte operasjoner\u00bb og \u00abnettverksbaserte operasjoner\u00bb. Tormod Heier har i sin nylig utgitte bok belyst hvordan det skjedde.5<\/sup><\/a><\/p>\n

Kryssdomenet luft-land avskrekking<\/h3>\n

Generelt<\/h4>\n

Vurderingen konsentrerer seg om bakkestyrker. Men norske sj\u00f8styrker som operer prim\u00e6rt i kystn\u00e6re farvann, enten som flankesikring til landstyrken, eller konvoiering av forsyninger og forsterkninger, vil v\u00e6re under den samme beskyttelse av luftstyrker\/utsatt for motstanderens luftstyrker som landstyrkene. Teoretisk skal enkelte av de maritime plattformene kunne levere ild mot h\u00f8yverdige m\u00e5l p\u00e5 land.<\/p>\n

Amerikaneren Phil Huan har utviklet tesen om avskrekking av landstyrker ved bruk av luftmakt. Han skriver \u00abtesen er at dominans i luftrommet over slagfeltet avskrekker bakkestyrker fra \u00e5 samles og man\u00f8vrere. Men graden av avskrekking som en luftstyrke kan gi avhenger av offensiv eller defensiv innretning av de fiendtlige styrkene, s\u00e5 vel som fire ytterligere operative faktorer og fire milj\u00f8faktorer. Operative faktorer som virker inn p\u00e5 projeksjonen av luftmakt mot bakken inkluderer: graden av luftoverlegenhet som n\u00e5s over stridsfeltet; luftstyrkenes evne til \u00e5 lokalisere, identifisere, m\u00e5lsette, og vurdere resultatet av angrep mot bakkestyrker; sammensetningen av fiendens bakkestyrker; og tilstedev\u00e6relsen og kapabiliteten til egne bakkestyrker. Milj\u00f8faktorer inkluderer v\u00e6r, lysforhold, lende og skjul\/dekning\u00bb.6<\/sup><\/a><\/p>\n

Phil Huan g\u00e5r igjennom en rekke historiske caser for \u00e5 belyse tesen. Sentralt her er oppn\u00e5else av dominans i luftrommet<\/em> over slagfeltet og egne bakkestyrker<\/em> som kan sette fiendens bakkestyrker i et dilemma \u2013 enten spre og skjule styrken for \u00e5 overleve et luftangrep eller samles for \u00e5 m\u00f8te v\u00e5re bakkestyrker. Sterke egne bakkestyrker kan presse fienden ut i \u00e5pent lende hvor luftstyrken kan \u00f8delegge den fiendtlige styrken gitt luftdominans. En svakere egen bakkestyrke kan samle etterretninger p\u00e5 fiendens bakkestyrke.7<\/sup><\/a><\/p>\n

Heiers styrkestruktur faller antagelig inn i det siste segmentet. Det vil her v\u00e6re for langt \u00e5 gjennomf\u00f8re en detaljert gjennomgang basert p\u00e5 Huans tese. Men han har studert Kosovokrigen og kommet frem til at avskrekking fra alliert luftmakt feilet<\/em> p\u00e5 grunn av at kapable landstyrker manglet. Den norske h\u00e6ren har et niv\u00e5 langt over Kosovo Liberation Army (KLA), men serbiske styrker knuste et KLA-angrep mens allierte fly sirklet over stridsfeltet.8<\/sup><\/a><\/p>\n

Videre vil det bli gitt en kort fremstilling av de to viktigste omr\u00e5dene, luftdominans og bakkestyrken.<\/p>\n

Luftdominans<\/h4>\n

En norsk flystyrke som opererer fra \u00d8rland har to til tre ganger s\u00e5 lang flyrute til slagfeltet, som en som opererer fra baser p\u00e5 Kola. Det russiske strid p\u00e5 dypet-konseptet<\/em> tilsier at motpartens flybaser vil bli angrepet. Det medf\u00f8rer at flyplasser som ikke er baser, det vil si med milit\u00e6r infrastruktur som flysheltere, er mindre anvendelig. Dagens norske luftvern er mindre egnet mot kryssermissiler som er et aktuelt angrepsv\u00e5pen. Hvor mange F-35 som er stridsdyktige etter initial angrepet er en ukjent faktor. Bod\u00f8 er n\u00e5 politisk bestemt nedlagt som milit\u00e6r base, noe som \u00f8ker viktigheten av \u00d8rland. Norske luftstyrker vil ogs\u00e5 v\u00e6re avhengig av tankfly, luftoverv\u00e5kningsfly og EK-fly (elektronisk krigf\u00f8ring), hvor den siste kapasiteten er under nedbygging, og de to f\u00f8rste er allierte fellesressurser som tilsier at bruken er avklart med partnernasjoner. Bruk av NATOs ressurser krever at beslutning om bruk tas av NATO.<\/p>\n

Over stridsfeltet vil flystyrken bli m\u00f8tt av motstanderens jagerfly og luftvern som teoretisk dekker i tre h\u00f8ydesjikt<\/a>, men som i praksis vil bli fortettet dess n\u00e6rmere styrken p\u00e5 bakken en kommer, hvor direkteskytende v\u00e5pen vil delta om fly kommer innen rekkevidde. Antagelig m\u00e5 motstanderens jagerfly bekjempes samtidig som noen fly bomber m\u00e5l p\u00e5 bakken.<\/p>\n

Bruken av det mest kapable og langtrekkende missilet (JSM \u2013 Joint Strike Missile) vil bli begrenset til h\u00f8yverdige m\u00e5l da antallet av disse er lavt. Den mest aktuelle ammunisjonen er smarte bomber, men da m\u00e5 man operere i omr\u00e5der med tett luftverndekning.<\/p>\n

Er det da mulig \u00e5 generere den n\u00f8dvendige luftoverlegenheten, og for hvor lang tid av gangen? Det er vanskelig \u00e5 svare p\u00e5 uten simulering, s\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let m\u00e5 henge i luften.<\/p>\n

Bakkestyrken<\/h4>\n

I den tiden egne fly ikke beskytter bakkestyrken s\u00e5 er den overlatt til egne midler for \u00e5 overleve<\/a>, og levere b\u00e5de informasjon og v\u00e5penvirkning. Informasjonsoverf\u00f8ring vil m\u00e5tte skje under sterkt degradert kommunikasjon p\u00e5 grunn av jamming b\u00e5de av samband og GPS fra avanserte russiske elektronisk krigf\u00f8ringssystemer<\/a>. Russland er et av de f\u00f8rende land n\u00e5r det gjelder utrustning av stridsvogner og annet pansret materiell, og disse blir n\u00e5 utstyrt med aktive beskyttelsessystemer som skyter ned innkommende panservernraketter.9<\/sup><\/a> Dermed vil bakkestyrker risikere \u00e5 operere uten luftst\u00f8tte og med panservernv\u00e5pen som har liten virkning mot stridsvogner. De vil i tillegg bli jaktet p\u00e5 og n\u00e5r oppdaget fors\u00f8kt utslettet av det tidligere omtalte oppklarings-ildkomplekset.<\/p>\n

Det russiske forsvaret lot seg ikke avskrekke av de sm\u00e5 tsjetsjenske forbandene i 1994 og invaderte Tsjetsjenia. I dag m\u00e5 en kunne regne russiske styrker som kapable til \u00e5 h\u00e5ndtere motstand fra sm\u00e5 enheter med bakgrunn i erfaring fra Tsjetsjenia og Syria. Det foretrukne stridsmiddelet er artilleri. B\u00e5de logistikk og sanitetsevakuering vil bli sv\u00e6rt krevende, noe som kan v\u00e6re totalt \u00f8deleggende for troppenes moral. Den sivile logistikk som Regjeringen har satset p\u00e5 har ingen funksjon i et slikt scenario.<\/p>\n

Styrkekorrelasjonen<\/h4>\n

Styrkekorrelasjon gj\u00f8r det mulig \u00e5 avgj\u00f8re graden av overlegenhet<\/em> av \u00e9n styrke over en annen. Russiske staber gjennomf\u00f8rer styrkekorrelasjonsarbeidet p\u00e5 strategisk, operasjonelt og taktisk niv\u00e5 i de forskjellige sektorer. Styrkekorrelasjonen vurderer politisk, \u00f8konomisk, vitenskapelig, teknisk, milit\u00e6r, ideologisk, demografisk, psykologisk og intellektuell kapasitet mellom sjefene p\u00e5 begge sider. Hensikten er \u00e5 avdekke intensjoner, planer, kapabiliteter, konsepter og metoder. For \u00e5 holde strategien oppdatert er dette et fortl\u00f8pende arbeid.10<\/sup><\/a><\/p>\n

N\u00e5r da Russland legger en detaljert fremstilling av egne og norske styrker inn i kalkulering av styrkekorrelasjonen, er det vanskelig \u00e5 se at den kommer ut til den norske styrkens fordel, og at den dermed ikke har noen avskrekkende effekt. De h\u00e5ndterte tsjetsjenske sm\u00e5 forband, s\u00e5 hvorfor skulle de ikke klare \u00e5 h\u00e5ndtere norske? Hvis det eneste styrken skal produsere er en tripwire<\/em> avdeling som lykkes ved \u00e5 mislykkes, s\u00e5 m\u00e5 en regne med at avskrekking feiler og fait accompli<\/em> blir et faktum. Faren for at deler av befolkningen utsettes for en langvarig okkupasjon er dermed mulig p\u00e5 grunn av en for svak bakkestyrke og lang overf\u00f8ringstid for allierte styrker. Disse m\u00e5 da gjenerobre tapt territorium, hvis USA (eventuelt NATO) kan generere nok styrker, gitt engasjementer andre steder i verden.<\/p>\n

Oppsummering – konklusjon<\/h3>\n

Vurdert ut fra et kryssdomene luft-land perspektiv er det lite sannsynlig at de av Heiers foresl\u00e5tte styrker er i stand til \u00e5 avskrekke Russland fra et potensielt fremtidig angrep. Dette har to \u00e5rsaker. Den ene er at tiden en norsk flystyrke er i stand til \u00e5 ha stor nok dominans i luften til \u00e5 levere v\u00e5pen p\u00e5 bakken ansees s\u00e5 begrenset, at den ikke gir avskrekkende effekt overfor en fremrykkende bakkestyrke. Den andre er at den norske bakkestyrken blir for svak til \u00e5 generere det \u00f8nskede dilemma overfor Russland. Mengden informasjon styrken kan bli i stand til \u00e5 levere kan ogs\u00e5 vise seg \u00e5 bli begrenset b\u00e5de p\u00e5 grunn av elektronisk krigf\u00f8ring og fordi styrker m\u00e5 konsentrere seg om \u00e5 overleve.<\/p>\n

Fotnoter<\/h3>\n
    \n
  1. Gat, Anzar. 2017. The causes of War and the spread of Peace. But will war rebound?<\/em> Oxford. Oxford University Press, s. 240.<\/li>\n
  2. Adamsky, Dima. 2010. The Culture of Military Innovation. The impact of culture factors on the revolution in military affairs in Russia, The US, and Israel<\/em>. Standford. Standford University Press, s. 74-75.<\/li>\n
  3. Betz, David. 2015. Carnage & Connectivity. Landmarks in the Decline of Conventional Military Power<\/em>, s. 45 & 72<\/li>\n
  4. 6. divisjon var en mobil divisjonskommando i H\u00e6ren hvis hovedoppgave var \u00e5 koordinere all styrkeproduksjon i fred. Etter mobilisering f\u00f8rte den kommando over 3 brigader, Artilleriregimentet, Forsyningsregimentet og selvstendige divisjonsbataljoner.<\/li>\n
  5. Heier, Tormod. 2019. Et farligere Norge?<\/em> Bergen. Fagbokforlaget. 214 sider inkludert noteverk og indeks.<\/li>\n
  6. Haun, Phil. 2019. Air Power versus Ground Forces. Deterrence at the Operational Level of War<\/em>. I boken Jon R Lindsay & Erik Gartzke. 2019. Cross-Domain Deterrence. Strategy in an Era of Complexity<\/em>, Oxford. Oxford University Press, s. 145. Oversettelse og understrekning ved artikkelforfatter.<\/li>\n
  7. Haun. Ibid, s. 161-162.<\/li>\n
  8. Haun. Ibid, s. 160.<\/li>\n
  9. Sidney J. Freedberg, Jr.: \u00ab300 Shots: Rafael Readies Trophy Lite For US Stryker<\/a>\u00bb. Dette er et israelsk system, men er illustrativt ift. effekten.<\/li>\n
  10. Thomas, Timothy. 2015. Russia \u2013 Military Strategy<\/em>. Foreign Military Studies Office, Fort Leavenworth, s. 56-57 og 81.<\/li>\n<\/ol>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    – Vurdert ut fra et kryssdomene luft-land perspektiv er det lite sannsynlig at de av Heiers foresl\u00e5tte styrker er i stand til \u00e5 avskrekke Russland fra et potensielt fremtidig angrep, skriver Kjell Sj\u00e5holm i denne kommentaren til Tormod Heiers fagnotat om Forsvarets innretning. Av: Kjell Sj\u00e5holm, oberstl\u00f8ytnant (p) I fagnotatet \u00abHvilket forsvar gj\u00f8r Norge tryggest?\u00bb…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2045,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3,4],"tags":[],"class_list":["post-2044","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet","category-utsyn-senter-for-sikkerhet-og-totalforsvar"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2044","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2044"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2044\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6236,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2044\/revisions\/6236"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2044"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2044"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2044"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}