{"id":2061,"date":"2019-11-07T12:32:38","date_gmt":"2019-11-07T11:32:38","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=2061"},"modified":"2026-11-02T16:39:02","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:02","slug":"fagmilitaert-rad-og-ffi-i-utakt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2019\/11\/07\/fagmilitaert-rad-og-ffi-i-utakt\/","title":{"rendered":"Fagmilit\u00e6rt r\u00e5d og FFI i utakt"},"content":{"rendered":"

Forsvarssjefens fagmilit\u00e6re r\u00e5d og FFIs innspill til langtidsplanen for Forsvaret spriker i sine anbefalinger, spesielt n\u00e5r det gjelder skalerbarheten til man\u00f8verkonseptet.<\/strong><\/p>\n

Av: Carl Waldemar Wilhelmsen og Philip Matlary<\/em><\/p>\n

\n

Artikkelen ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 Stratagem<\/a>.<\/em><\/p>\n

\n

I starten av oktober la forsvarssjefen frem sitt fagmilit\u00e6re r\u00e5d (FMR), alts\u00e5 sin anbefaling<\/a> for hvordan Forsvaret b\u00f8r se ut fremover. Litt over et halvt \u00e5r tidligere, i februar, la Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) frem sitt innspill<\/a> til langtidsplanen for Forsvaret 2021-2024. De to fagmilit\u00e6re dokumentene spriker imidlertid i sine anbefalinger, spesielt n\u00e5r det gjelder skalerbarheten<\/em> til man\u00f8verkonseptet. Denne artikkelen vil ikke argumentere for eller imot de konseptuelle retningene Forsvaret kan bevege seg mot, men heller peke p\u00e5 svakheten ved at to fagbaserte dokumenter om Forsvarets mulige fremtidige retning er motstridende, og hvordan dette kanskje kan oppleves fra beslutningstakere og publikums side.<\/p>\n

\"\"\"\"FFIs innspill (\u00f8verst) anser man\u00f8verkonseptet (kontroll) for lite skalerbart mens FMR (nederst) legger frem fire alternativer som vitner om skalerbarhet.<\/em><\/p>\n

Rapporten fra FFI tar utgangspunkt i at forsvarsbudsjettet skal \u00f8kes til to prosent av BNP innen 2024 og med det er i samsvar med Nato-m\u00e5lsettingen. Rapporten unnlater \u00e5 gi en klar anbefaling om retning, men peker i stedet p\u00e5 fire ulike, mulige utviklingsretninger for Forsvaret. Felles for retningene er s\u00e5kalt skalerbarhet<\/em>, alts\u00e5 muligheten til \u00e5 justere ressursvektingen i en valgt retning m\u00e5lt opp mot evnen til \u00e5 n\u00e5 hoved- eller delm\u00e5l. If\u00f8lge FFI utgj\u00f8r skalerbarhet at «b\u00e5de en liten eller en stor \u00f8kning av rammene gir uttelling i form av en forholdsmessig \u00f8kning i ytelse» – med andre ord, desto mer penger regjeringen velger \u00e5 bruke p\u00e5 Forsvaret, desto mer kampkraft og i fortsettelsen bedre evne til forsvar, f\u00e5r den per ekstra krone. Skalerbarhet<\/em> er et begrep FFI bruker i sitt innspill og fremkommer ikke eksplisitt av mandatet<\/a> Forsvarsdepartementet (FD) la frem i sin bestillingen av rapporten. Likevel presiserer mandatet at «de konseptuelle alternativene skal v\u00e6re b\u00e6rekraftige b\u00e5de p\u00e5 kort og lang sikt». Med andre ord fremst\u00e5r dermed vurdering av skalerbarhet implisitt i bestillingen. I ettertid har forsvarsministeren ogs\u00e5 bekreftet<\/a> at de \u00f8nsket vurderinger p\u00e5 skalerbarhet. Det er derfor mulig \u00e5 argumentere for at nettopp skalerbarhet er en sentral del av vurderingen, og dermed valget for hvilken retning Forsvarets fremtidige utvikling b\u00f8r ha.<\/p>\n

\"\"FFIs vurdering av skalerbarheten til de forskjellige retningene (FFI).<\/em><\/p>\n

FFI p\u00e5st\u00e5r at blant de fire konseptene de har utredet er man\u00f8verkonseptet<\/em> det minst skalerbare. FMR, p\u00e5 sin side, har derfor noe overraskende lagt frem fire alternativ der alle kan argumenteres som innenfor man\u00f8verkonseptet med varianter av stigende st\u00f8rrelse og kostnader. Forf\u00f8lger vi dette poenget kan det argumenteres for at FMR implisitt p\u00e5st\u00e5r at man\u00f8verkonseptet i stor grad er skalerbart likevel. Imidlertid er det ikke mulig \u00e5 overse at dette poenget ikke er tydelig kommunisert eller utredet i rapporten, fremleggelsen av anbefalingen eller i debatten som har fulgt offentliggj\u00f8ringen av FMR. Dette er uheldig og kan gi rom til forvirring for publikum.<\/p>\n

\"\"\"\"Ved \u00e5 legge frem alternativer hvor antallet man\u00f8verbataljoner varierer fra 7 til 11 mener da FMR implisitt at man\u00f8verkonspetet likevel i stor grad er skalerbart? (Forsvaret)<\/em><\/p>\n

Forsvarsdebatten i det offentlige rom har i de siste \u00e5rene hovedsakelig v\u00e6rt dimensjonert av to ulike tiln\u00e6rminger til hvordan Forsvaret b\u00f8r l\u00f8se fremtidige utfordringer. S\u00e6rlig det siste \u00e5ret har ordskiftet imidlertid blitt mer konkretisert ved \u00e5 v\u00e6re direkte knyttet til utfordringen med forsvaret av Finnmark og Troms. Tiln\u00e6rmingene til denne utfordringen er kjent som nektelse<\/em> og man\u00f8ver<\/em>, og disse er reflektert i konseptene som er utredet av FFI under navnene nektelse<\/em> og kontroll<\/em>. Ulike begreper til tross, det er snakk om de samme tiln\u00e6rmingene, og tiln\u00e6rmingene har ikke overraskende forskjellige teoretiske forankringer og forutsetninger som gir ulike svar. Ulikheten mellom de to mulige retningene har naturligvis gjort seg mest synlig der debatten nettopp har omhandlet operasjonelle konsepter, alts\u00e5 konkrete stridsideer eller planer.<\/p>\n

Partene i debatten har gjerne blitt omtalt som modernister og tradisjonalister<\/a> for \u00e5 illustrere sine ulike synspunkt. Dette m\u00e5 forst\u00e5s som et av flere uttrykk og begrep p\u00e5 de ulike tiln\u00e6rmingene. P\u00e5 den ene siden mener tradisjonalistene<\/em> at regjeringen m\u00e5 bruke mer penger p\u00e5 Forsvaret og at de faglige r\u00e5dene fra Forsvaret skal ta h\u00f8yde for budsjett\u00f8kninger i langtidsplanen. Modernistene<\/em> hevder derimot at Forsvaret neppe f\u00e5r st\u00f8rre budsjett og at de faglige r\u00e5dene b\u00f8r heller fokusere p\u00e5 \u00e5 utforme et forsvar som gir mest kampkraft innenfor n\u00e5v\u00e6rende \u00f8konomiske rammer. Noe forenklet kan retningene sies \u00e5 gjenspeile de som tror at det er politisk vilje til \u00e5 \u00f8ke forsvarsbudsjettet, og de som stiller seg tvilende til dette.<\/p>\n

Offentlig uttalt intern uenighet i Forsvaret kom til syne allerede i 2016<\/a> og gav n\u00e6ring til b\u00e5de konstruktive og ikke fullt s\u00e5 konstruktive debatter om Forsvarets videre utvikling. De samme debattene ble ogs\u00e5 plukket opp av en rekke politikere lokalt og sentralt. Med dette som bakteppe og \u00f8nsket om \u00e5 f\u00e5 en best mulig debatt om Forsvarets fremtidige utvikling er det derfor god grunn til \u00e5 v\u00e6re nysgjerrig ved \u00e5 etterlyse en bedre argumentasjon rundt hvorfor FMR velger man\u00f8ver<\/em> n\u00e5r FFI har argumentert mot dette. At rapportene ikke er i takt er s\u00e5ledes interessant, og ikke godt nok belyst. Uten en god forklaring kan debatten fort spore av. Argumentene for man\u00f8verkonseptet<\/em> b\u00f8r i st\u00f8rre grad opplyses om og unng\u00e5 at de kun kommer frem som replikker til artikler om nektelse<\/em>. Ved \u00e5 eksplisitt fortelle publikum hvorfor man\u00f8ver<\/em> er et bedre egnet konsept kan Forsvaret unng\u00e5 usikkerheten som oppst\u00e5r n\u00e5r FFI og FMR er i utakt.<\/p>\n

Avsporinger avf\u00f8der sjelden en bedre debatt. En faglig opplyst debatt kan derimot gj\u00f8re det motsatte. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har nettopp bedt om innspill<\/a> til den nye langtidsplanen. V\u00e5rt innspill er en etterlysning av en tydeligere forklaring p\u00e5 hvorfor FFIs rapport spriker m\u00e5lt opp mot FMRs anbefaling.<\/p>\n

\n

Kaptein Carl Waldemar Wilhelmsen<\/strong> har hele sin karriere fra Luftforsvaret, herunder befalsskole og Luftkrigsskolen, samt studier fra Forsvarsakademiet i K\u00f8benhavn og Forsvarets h\u00f8gskole. Han er ogs\u00e5 en av UTSYNs fagprofiler.<\/em><\/p>\n

Philip Matlary<\/strong> er grunnlegger og sjefsredakt\u00f8r p\u00e5 Stratagem. Han jobber til daglig som taktikkinstrukt\u00f8r p\u00e5 Krigsskolen.<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Forsvarssjefens fagmilit\u00e6re r\u00e5d og FFIs innspill til langtidsplanen for Forsvaret spriker i sine anbefalinger, spesielt n\u00e5r det gjelder skalerbarheten til man\u00f8verkonseptet. Av: Carl Waldemar Wilhelmsen og Philip Matlary Artikkelen ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 Stratagem. I starten av oktober la forsvarssjefen frem sitt fagmilit\u00e6re r\u00e5d (FMR), alts\u00e5 sin anbefaling for hvordan Forsvaret b\u00f8r se ut fremover.…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2072,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3,4],"tags":[],"class_list":["post-2061","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet","category-utsyn-senter-for-sikkerhet-og-totalforsvar"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2061","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2061"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2061\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6237,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2061\/revisions\/6237"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2061"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2061"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2061"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}