{"id":2078,"date":"2019-11-07T17:57:11","date_gmt":"2019-11-07T16:57:11","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=2078"},"modified":"2026-11-02T16:39:02","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:02","slug":"okt-alliert-tilstedevaerelse-gjor-norge-tryggere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2019\/11\/07\/okt-alliert-tilstedevaerelse-gjor-norge-tryggere\/","title":{"rendered":"\u00d8kt alliert tilstedev\u00e6relse gj\u00f8r Norge tryggere"},"content":{"rendered":"

– I mangel av et troverdig norsk forsvar, b\u00f8r vi \u00f8ke tilstedev\u00e6relsen av allierte land- og luftstyrker, skriver Halvor Aas i denne kommentaren til Tormod Heiers fagnotat om Forsvarets innretning.<\/strong><\/p>\n

Av: Halvor Aas<\/em><\/p>\n

\u00abHvilket forsvar gj\u00f8r Norge tryggest?<\/a>\u00bb spurte Tormod Heier i et fagnotat publisert p\u00e5 prosjektutsyn.no i begynnelsen av oktober. Notatet bygger pa\u030a en m\u00e5lsetning: \u00abEt forsvar som klarer a\u030a holde USA interessert i Norge og NATO, uten at det provoserer Russland, gir Norge mest sikkerhet\u00bb. Det er et \u00f8nskelig ma\u030al, men er det realistisk Forsvarets svake status tatt i betraktning?<\/p>\n

Det er for meg ukjent om det er forskningsmessig belegg for Heiers anbefaling og konklusjon. Diskusjonen er innledningsvis enkel a\u030a f\u00f8lge, men anbefalingen er overraskende siden den ikke henger sammen med diskusjonen.<\/p>\n

Heier skriver at andre verdenskrig l\u00e6rte oss at n\u00f8ytralitetslinjen ikke var tilstrekkelig til a\u030a forsvare landet mot angrep. Krigen ga oss ogsa\u030a to andre l\u00e6rdommer som er spesielt relevante:<\/p>\n

    \n
  1. Skal man beherske Norskehavet m\u00e5 man ogsa\u030a beherske norskekysten.<\/li>\n
  2. Ved en konflikt i Sentral-Europa vil stormaktene prioritere krigf\u00f8ring der, og ikke pa\u030a flankene.<\/li>\n<\/ol>\n

    Hva er trusselen mot Norge og hvordan kan en konflikt oppsta\u030a?<\/h4>\n

    En lokal konflikt med et milit\u00e6rt innslag er en situasjon Norge m\u00e5 kunne h\u00e5ndtere, et isolert angrep mot Norge er mindre sannsynlig. Et aktuelt krigsscenario er en konflikt som utl\u00f8ser det russiske bastionforsvaret. Det vil potensielt medf\u00f8re en okkupasjon av deler eller hele Norge, samt Svalbard.<\/p>\n

    Svalbard er et underkommunisert sikkerhetsmessig problem. Omr\u00e5det er viktig for milit\u00e6r kontroll av Norskehavet, Nordishavet, Gr\u00f8nlandshavet og Barentshavet i en krisesituasjon. Det p\u00e5hviler Norge a\u030a opprettholde Svalbard som en demilitarisert sone, allikevel er emnet stort sett borte fra offentlig debatt. I forsvarssjefens fagmilit\u00e6re r\u00e5d er for eksempel verken Svalbard eller Nordishavet nevnt.<\/p>\n

    Norge blir allerede i dag utsatt for provokasjoner og p\u00e5minnelser om at en arktisk krig ikke er utenkelig. Russiske p\u00e5minnelser om v\u00e5r beliggenhet har v\u00e6rt tydelige:<\/p>\n

      \n
    • Rutinemessig politisk ford\u00f8mmelse og motreaksjoner n\u00e5r Norge ut\u00f8ver suverene rettigheter.<\/li>\n
    • Gigant\u00f8velser uten varsling. \u00d8ving av brigade-landsetting i Norges n\u00e6romr\u00e5der.<\/li>\n
    • Utplassering av raketter med atomkapasitet langs den norsk-russiske grensen.<\/li>\n
    • \u00d8ving av bastionforsvaret og simulerte angrep mot norske milit\u00e6re anlegg.<\/li>\n
    • Jamming av GPS-signaler.<\/li>\n
    • Testing av Norges grenser pa\u030a Svalbard.<\/li>\n<\/ul>\n

      Denne listen kan gj\u00f8res mye lengre, men viser at klimaet ikke har blitt bedre siden vi forhandlet fram delelinjeavtalen med Russland i 2010. Slik bildet er n\u00e5\u030a er det kanskje til og med et sp\u00f8rsm\u00e5l om Norges Svalbardpolitikk kan besta\u030a om den utfordres av Russland, kanskje til og med koordinert med Kina. Det er et mulig regionalt konfliktbilde som enn\u00e5 ikke er beskrevet. Den sikkerhetspolitiske utviklingen har tre trekk; trusselbildet har endret seg, regional konflikt er mulig og milit\u00e6rmakt er et mulig politisk virkemiddel.<\/p>\n

      Hva betyr det russiske bastionforsvaret for Norge?<\/h4>\n

      Tradisjonelt har vi sett pa\u030a det russiske bastionforsvaret som en serie med forsvarslinjer hvor det ytterste er atomdrevne angrepsuba\u030ater (SSN) som patruljerer i GIUK-gapet (mellom Gr\u00f8nland, Island og Storbritannia). Det er essensielt for det russiske forsvaret at amerikanske hangarskipsgrupper ikke tillates a\u030a operere i Norskehavet. Man kan se pa\u030a kartet for a\u030a forst\u00e5 at andre forsvarslinjer kan etableres fra Gr\u00f8nland til Trondheimsomra\u030adet, og Gr\u00f8nland-Svalbard-Lyngenomra\u030adet.<\/p>\n

      Herred\u00f8mme over havet er det strategiske bildet, men det er taktisk vanskelig a\u030a operere marinestyrker i omr\u00e5det uten luftherred\u00f8mme. I mangel av hangarskip betyr det at norskekysten og Svalbard er egnet til a\u030a tjene som baseomr\u00e5de for luftstyrker. Russland har i tillegg etablert arktiske brigader som er velegnet til raskt a\u030a besette slike strategisk viktige omr\u00e5der. Sentralt i dette bildet blir norskekystens strategiske betydning, som vi ogs\u00e5 erfarte under andre verdenskrig.<\/p>\n

      Kan vi forvente alliert hjelp i krisesituasjon?<\/h4>\n

      Heier uttrykker \u201cl\u00f8nnlig h\u00e5p om at USA kanskje vil komme Norge til unnsetning\u201d. Samtidig er hverken styrker eller forh\u00e5ndslagret materiell \u00f8remerket for forsvaret av Norge. Sp\u00f8rsm\u00e5let er, hvor vil den allierte kommando f\u00f8rst sende forsterkninger dersom en storkonflikt er under utvikling i Sentral-Europa? Dette kan vi ogsa\u030a trekke l\u00e6rdom av fra andre verdenskrig.<\/p>\n

      Hva skal egentlig allierte landstyrker i Norge utrette annet enn a\u030a demme opp for en videre okkupasjon s\u00f8rover? I sa\u030a fall, hvor skal man eventuelt etablere en slik forsvarslinje? Ved Lyngen, Tr\u00f8ndelag eller enda lenger s\u00f8r? Motsatt er et angrepscenario hvor Kola skal besettes av NATO i en st\u00f8rre operasjon ikke sannsynlig. Etter at russiske strategiske undervannsb\u00e5ter (SSBN) har forlatt sine baser er det kun infrastrukturen der som er interessant. Den kan kontrolleres og \u00f8delegges med andre stridsmidler enn h\u00e6rstyrker.<\/p>\n

      Hva kan provosere til konflikt og hvilke beroligende tiltak b\u00f8r iverksettes?<\/h4>\n

      Den mest provoserende foranledningen til en konflikt er frav\u00e6r av milit\u00e6r styrke. Det er helt utrolig hvor beroligende milit\u00e6r styrke kan v\u00e6re. “Speak softly and carry a big stick; you will go far” gjelder fremdeles som en politisk l\u00e6resetning. Vi sa\u030a hvordan frav\u00e6ret av en \u201cstick\u201d feilet pa\u030a Krim, pa\u030a Falklands\u00f8yene og i S\u00f8r-Kinahavet. Selv ikke annekteringen av Azovhavet som et russisk innlandshav kunne hindres av internasjonal ford\u00f8mmelse.<\/p>\n

      Hva annet er det Norge gj\u00f8r som kan v\u00e6re provoserende for bj\u00f8rnen i \u00f8st? Vi opprettholder v\u00e5r Svalbardpolitikk. Vi \u00f8ver alliert hjelp med utgangspunkt i Fredrikstad. Vi \u00f8ver allierte soldater i Trondhjem og pa\u030a Setermoen. Dette kan ikke oppfattes som farlig. Vi har etablert en etterretningsstasjon i Vard\u00f8, det kan heller ikke v\u00e6re spesielt aggressivt.<\/p>\n

      Det er enighet om at den norske h\u00e6ren og forsvaret er lite og d\u00e5rlig rustet til a\u030a h\u00e5ndtere selv begrensede milit\u00e6re konflikter. Hvor mye mer beroligende kan Norge v\u00e6re uten a\u030a sette sin egen sikkerhet i fare?<\/p>\n

      Hvordan ha et forsvar som klarer a\u030a holde USA interessert i Norge?<\/h4>\n

      Norge m\u00e5 kunne fortsette a\u030a gi styrkebidrag til b\u00e5de NATO og USA-ledede operasjoner. Jeg tror ikke USA vil v\u00e6re like interessert i a\u030a styrke det norske forsvaret for a\u030a h\u00e5ndtere en bilateral konflikt. Til det trenger vi et egnet norsk forsvar. Om det er det enighet.<\/p>\n

      I kampen om ressurser i en st\u00f8rre konflikt kan det ta lang tid a\u030a fa\u030a inn forsterkninger. Da er det viktig at det pa\u030a et tidlig tidspunkt etableres en forst\u00e5else av at en krigstilstand r\u00e5der. Heier kommer med det gode r\u00e5d a\u030a opprette en \u201ctripwire\u201d for klart \u00e5 kunne skille mellom krig og fred. Finnmark landforsvar har blitt styrket og kan fungere som en slik \u201ctripwire\u201d. I tillegg kan marinens fart\u00f8yer ogsa\u030a tjene som en slik i en konflikt. Nedsiden med en snubletra\u030ad er at man forutsetter at liv m\u00e5\u030a ofres for a\u030a etablere at krig er et faktum.<\/p>\n

      Hovedhensikten med v\u00e5rt forsvar er at en stor konflikt ikke forblir bilateral, men utl\u00f8ser allierte reaksjoner. For a\u030a oppn\u00e5 dette kan Norge i samarbeid med allierte etablere ytterligere snubletra\u030ader som i seg selv er en garanti for intervensjon og dennes konsekvenser.<\/p>\n

      Basert pa\u030a Heiers innledende diskusjon og ovenst\u00e5ende er det mulig a\u030a konkludere motsatt av ham. I mangel av et troverdig norsk forsvar, b\u00f8r vi \u00f8ke tilstedev\u00e6relsen av allierte land- og luftstyrker<\/em>. Det kan for eksempel gj\u00f8res ved fast stasjonering av amerikanske bataljoner pa\u030a Setermoen og i Tr\u00f8ndelag. Opprettelse av et omra\u030adeluftvern (THAAD\/Patriot) i Tr\u00f8ndelag. Fast rotasjon av maritime patruljefly pa\u030a And\u00f8ya, og faste allierte \u00f8vingsskvadroner samt forh\u00e5ndslagret materiell pa\u030a Rygge. Da vil vi ha snubletra\u030ader som ingen kan overse eller \u00f8nske a\u030a ta risikoen pa\u030a a\u030a utl\u00f8se.<\/p>\n

      Sterkere nasjonal milit\u00e6r tilstedev\u00e6relse og \u00f8kt alliert \u00f8ving bidrar til stabilitet i nord<\/h4>\n

      Det beste Norge kan gj\u00f8re i dagens situasjon er etter mitt skj\u00f8nn:<\/p>\n

        \n
      1. Gjenopprette v\u00e5re milit\u00e6re kapasiteter slik at vi kan h\u00e5ndtere konflikter opp til et visst niv\u00e5\u030a.<\/li>\n
      2. Fortsatt gi relevante styrkebidrag i internasjonale operasjoner for a\u030a tydeliggj\u00f8re Norges allierte forpliktelser og vilje.<\/li>\n
      3. Styrke alliert n\u00e6rv\u00e6r i strategisk viktige omr\u00e5der.<\/li>\n<\/ol>\n

        Da, og bare da, kan vi oppn\u00e5 va\u030ar viktigste garanti for fred og sikkerhet. Russland vil gjerne bestemme politikken i Barentsregionen, og vil alltid uttrykke skepsis til et \u00f8kt milit\u00e6rt n\u00e6rv\u00e6r. Russland har alene bidratt til at den europeiske sikkerhetssituasjonen har blitt mer kompleks og skremmende. Det er ikke provoserende at Russlands naboer iverksetter n\u00f8dvendige tiltak for a\u030a sikre sin frihet.<\/p>\n

        Jeg tror pa\u030a ingen m\u00e5te at Russland \u00f8nsker en konflikt med Vesten. Russland \u00f8nsker garantier for at Napoleons og Hitlers krigseventyr ikke kan gjentas. Vesten \u00f8nsker garantier for at ikke Russlands milit\u00e6re eventyr sprer seg. B\u00e5de \u00d8st og Vest kan oppn\u00e5 varig fred ved politisk vilje, beroligende tiltak og milit\u00e6r styrke.<\/p>\n

         <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

        – I mangel av et troverdig norsk forsvar, b\u00f8r vi \u00f8ke tilstedev\u00e6relsen av allierte land- og luftstyrker, skriver Halvor Aas i denne kommentaren til Tormod Heiers fagnotat om Forsvarets innretning. Av: Halvor Aas \u00abHvilket forsvar gj\u00f8r Norge tryggest?\u00bb spurte Tormod Heier i et fagnotat publisert p\u00e5 prosjektutsyn.no i begynnelsen av oktober. Notatet bygger pa\u030a en…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2080,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3,4],"tags":[],"class_list":["post-2078","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet","category-utsyn-senter-for-sikkerhet-og-totalforsvar"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2078","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2078"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2078\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6238,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2078\/revisions\/6238"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2078"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2078"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2078"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}