{"id":2083,"date":"2019-11-08T11:12:46","date_gmt":"2019-11-08T10:12:46","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=2083"},"modified":"2026-11-02T16:39:02","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:02","slug":"er-den-strategiske-forutsetningen-for-forsvaret-av-norge-gyldig","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2019\/11\/08\/er-den-strategiske-forutsetningen-for-forsvaret-av-norge-gyldig\/","title":{"rendered":"Er den strategiske forutsetningen for forsvaret av Norge gyldig?"},"content":{"rendered":"

Det vil v\u00e6re en stor fordel hvis sivile og milit\u00e6re ledere er omforent om hva som er v\u00e5r strategiske f\u00f8ring, n\u00e6r sagt uansett hvilke forhold fremtiden skulle kaste p\u00e5 oss.<\/strong><\/p>\n

Av: Terje Bru\u00f8ygard<\/em><\/p>\n

Innledning: Hold ut til allierte kommer<\/h4>\n

I norsk forsvarsdebatt vektlegges ofte nasjonal innsats inntil alliert forsterkning er p\u00e5 plass. Det er for s\u00e5 vidt helt i tr\u00e5d med NATOs strategiske konsept som legger opp til at alle medlemsland skal kunne forsvare seg selv inntil alliansen kommer til unnsetning. Det er derimot to utfordringer knyttet til denne noe forenklede diskusjonen. F\u00f8rst s\u00e5 er det vanskelig \u00e5 tidfeste n\u00e5r allierte kommer og hva de kommer med, fordi det avhenger av altfor mange faktorer. Dernest hopper vi ofte bukk over det faktum at det norske forsvaret m\u00e5 evne \u00e5 delta i allierte operasjoner ogs\u00e5 i Norge. For eksempel i gjenerobring av tapt territorium. Struktur og kapasitet m\u00e5 ogs\u00e5 ta h\u00f8yde for denne krevende oppgaven.<\/p>\n

Denne artikkelen adresserer den f\u00f8rste utfordringen med risiko og usikkerhet rundt alliert forsterkning i lys av russiske strategiske nektelseskapasiteter. I dag har Russland evne til \u00e5 p\u00e5virke og ramme strategisk og operasjonell forflytning av milit\u00e6re styrker gjennom bruk av langtrekkende missiler fra b\u00e5de land og fart\u00f8y<\/a>. Den strategiske forutsetningen som ligger til grunn for v\u00e5rt forsvarskonsept m\u00e5 derfor valideres for \u00e5 avstemme b\u00e5de nasjonale og allierte oppgaver.<\/p>\n

Joint Forcible Entry Operations<\/h4>\n

Evnen til \u00e5 nekte tilgang til et operasjonsteater har skapt et strategisk problem som amerikanerne er bekymret for. B\u00e5de Kina og Russland utfordrer amerikansk evne. Kort forklart handler Joint Forcible Entry Operations<\/a> (JFEO) om evnen til \u00e5 bryte gjennom fiendens v\u00e5penrekkevidde og forsvarslinje, for \u00e5 etablere et sikkert brohode hvorfra en innf\u00f8ring av styrker kan legge grunnlag for mer avgj\u00f8rende operasjoner. Dette er kjernen i det vi anser som alliert forsterkning. For \u00e5 gjennomf\u00f8re en JFEO trenger man tilgang til kommunikasjonslinjer, flystriper, havner og sikre oppmarsjomr\u00e5der. I amerikansk milit\u00e6rstrategi<\/a> skal USA kunne forflytte store styrker fra et kontinent til et annet, selv om dette er besatt og kontrollert av en fiende. For eksempel fra USA til Europa.<\/p>\n

Det er mye risiko forbundet med JFEO. Blant annet en urealistisk forventing til effekten av langtrekkende forbekjemping, manglende evne til \u00e5 n\u00f8ytralisere fiendtlige systemer for \u00e5 beskytte egen luft- og sj\u00f8basert forflytning, og for lav evne til \u00e5 etterfylle ved tap. Risikoen er skyh\u00f8y. Under Falklandskrigen senket det argentinske forsvaret to jagere, to fregatter, ett containerskip og ett amfibisk landgangsskip, i tillegg til \u00e5 skade 11 andre britiske fart\u00f8y. Teknologi, v\u00e5penrekkevidde og effekt har utviklet seg voldsomt siden 1982. Sjefen for det amerikanske Marinekorpset, General David H. Berger, sier i sitt plangrunnlag<\/a> at man ikke kan utelukke en JFEO i fremtiden, men at det er tiln\u00e6rmet urealistisk \u00e5 forestille seg en massiv landsetting fra en marinestyrke ankret opp rett utenfor en fiendtlig kyst. Han ber korpset utvikle nye kapasiteter som langtrekkende og ubemannede systemer som kan skape dilemma for en motstander. Amerikansk bekymring b\u00f8r ogs\u00e5 bekymre oss, som eventuell mottager av slik st\u00f8tte.<\/p>\n

Russisk nektelse<\/h4>\n

Russland har ikke evne til \u00e5 komplett stenge tilf\u00f8rsel av styrker til og fra Europa, eller internt s\u00e5dan. Men de har utgruppert et vel av kapasiteter for \u00e5 kontrollere og fors\u00f8ke \u00e5 stanse tilgang til Russland i krise eller krig. I nord har de systemer utgruppert som kontrollerer Barentshavet, fra Kaliningrad kontrollerer de Baltikum og s\u00f8rlige deler av Skandinavia, og fra Krimhalv\u00f8ya kontrollerer de Svartehavet. Nordomr\u00e5dene er definert av Russland som strategisk viktig og s\u00e5ledes et h\u00f8yt prioritert omr\u00e5de. Russiske ub\u00e5ter p\u00e5 patrulje i Nord-Atlanteren og langtrekkende bakkemissiler, som for eksempel den nye SSC-8<\/a> med 2500 kilometer rekkevidde, kan ramme strategisk viktige allierte fart\u00f8y, havner og kommunikasjonspunkter. Forutsatt at den evner \u00e5 trenge gjennom alliert missilforsvar. Det russiske missilarsenalet utvides i n\u00e6r fremtid med hypersoniske cruise-missiler<\/a> som praktisk talt er umulig \u00e5 oppdage, i alle fall f\u00f8r det er for sent \u00e5 reagere.<\/p>\n

Konsekvenser av nektelse<\/h4>\n

I krig kan ingenting garanteres og trusler vurderes kontinuerlig opp mot egne mottiltak. Restrisikoen veies opp mot gevinst eller konsekvens. Dersom Norge eller Europa blir utsatt for milit\u00e6rt press i en eller annen form, og Russland tilkjennegj\u00f8r vilje og evne til \u00e5 ramme, kan man stille sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved USA og NATOs risikovilje. Et hangarskip koster milliarder av dollar og har mannskap p\u00e5 flere tusen. Dersom risikoen blir vurdert for stor, vil sannsynligvis amerikanerne holde seg utenfor engasjementsomr\u00e5dene og f\u00f8re krigen ved hjelp av andre midler. Det kan bety en kombinasjon av cyber, missiler og luftmakt. Dette vil fortsatt v\u00e6re alliert forsterkning, men p\u00e5 en annen m\u00e5te enn det vi snakker om i Norge. Konsekvensen lokalt for oss er at vi m\u00e5 h\u00e5ndtere situasjonen i v\u00e5re omr\u00e5der med egne ressurser. Det er ogs\u00e5 tvilsomt om land som Tyskland, Frankrike og Storbritannia har muskelkraft og vilje til \u00e5 prioritere Norge fremfor Sentral-Europa. Storbritannia konkluderte i tillegg nylig at et fiendtlig nektelseskonsept kan f\u00f8re til et britisk operasjonskonsept med avstandsleverte v\u00e5pen<\/a> for \u00e5 degradere, avskrekke og forstyrre en fiende for eventuelt \u00e5 legge til rette for en JFEO p\u00e5 et senere tidspunkt.<\/p>\n

Milit\u00e6rmaktens hensikt<\/h4>\n

Den fundamentale hensikten med milit\u00e6rmakt er \u00e5 gi politikerne handlefrihet for \u00e5 opprettholde fred, frihet og territoriell integritet. I en situasjon der Russland og USA har begynt \u00e5 utveksle missiler eller retorikken er av en slik karakter at dette kan v\u00e6re trolig vil norske myndigheter st\u00e5 overfor enorme utfordringer. I kj\u00f8lvannet av en slik stormaktskonkurranse kan det for eksempel oppst\u00e5 trefninger og kamper p\u00e5 norsk territorium, det kan gj\u00f8res fors\u00f8k p\u00e5 stormaktindusert oppr\u00f8r, f\u00f8re til interne stridigheter eller fors\u00f8k p\u00e5 politisk kupp. Norske myndigheter vil ha behov for et milit\u00e6rvesen for \u00e5 h\u00e5ndtere slike trusler.<\/p>\n

Ukraina? Det vil aldri skje i Norge<\/h4>\n

Ukraina er p\u00e5 femte \u00e5ret med deler av sitt territorium okkupert av pro-russiske styrker. Dette er en krig som for det meste foreg\u00e5r under verdens radar, men som har flere tusen drepte p\u00e5 hver side. Det er f\u00e5 som er i tvil om at dette er regissert og ledet fra Russland. De fleste vil hevde at det er utenkelig at det samme kan skje i Norge. Det kan likevel v\u00e6re en nyttig \u00f8velse \u00e5 tenke tanken. Dersom vi f\u00f8lger v\u00e5rt eget konsept og yter full motstand i lufta, til sj\u00f8s og til lands for \u00e5 skape rom for alliert forsterkning, men dette synes \u00e5 ta lengre tid enn forventet, hvilke alternativer har vi da? I utgangspunktet er politikk det muliges kunst og alle l\u00f8sninger m\u00e5 p\u00e5 bordet. Alternativene vil spenne fra avb\u00f8yning av motstanderens krav til fortsatt motstand. Med tanke p\u00e5 v\u00e5r egen historie fra andre verdenskrig vil det v\u00e6re umulig \u00e5 tenke seg at regjeringen ber Kongen g\u00e5 av for \u00e5 innsette et nytt pro-russisk styre. Hva med \u00e5 avst\u00e5 deler av landet, for eksempel Svalbard eller Finnmark, i bytte mot slutt p\u00e5 stridshandlinger? Det kan kanskje synes som et alternativ, men Grunnloven gir ikke Storting eller regjering myndighet til \u00e5 avst\u00e5 land eller folk til en fremmed makt. Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike<\/a>. Man kan si at Grunnloven hjemler og fordrer motstand uansett om overmakten skulle v\u00e6re for stor. Men hvordan gj\u00f8r vi det hvis de forutsetninger vi har lagt til grunn ikke blir oppfylt?<\/p>\n

Fremtiden er usikker<\/h4>\n

Fremtiden er fundamentalt usikker. Jo mer detaljert vi fors\u00f8ker \u00e5 beskrive den jo st\u00f8rre blir sannsynligheten for feil. En av v\u00e5r tids st\u00f8rste strategiske tenkere, Colin S. Gray<\/a>, skriver at \u00ab\u2026 warfare is a race between belligerents to correct the consequences of the mistaken beliefs with which they entered combat\u00bb. Hvilke feil vi eventuelt m\u00e5tte rette p\u00e5 i en fremtidig konflikt eller krig er umulig \u00e5 sp\u00e5. Gray skriver videre at alt kan skje i fremtiden, selv om ikke alt er like sannsynlig. Det er derimot ingen grunn til \u00e5 tro at fremtidens krig skal skille seg vesentlig fra fortidens. Det vil v\u00e6re politiske, sosiokulturelle og teknologiske endringer, men likevel vil krig fortsatt handle om organisert maktbruk for \u00e5 oppn\u00e5 en politisk m\u00e5lsetning. Vold eller trussel om bruk av vold er sentralt, sammen med usikkerhet, friksjon og tilfeldigheter. Det er simpelthen ikke mulig \u00e5 fastsl\u00e5 hva fremtiden bringer \u2013 annet enn at den f\u00f8r eller senere vil bringe krevende utfordringer.<\/p>\n

Avslutning: Vi m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 ta strategiske diskusjoner<\/h4>\n

Forutsetningen for alliert forsterkning til Norge er enten at slike styrker er i Norge n\u00e5r en konflikt bryter ut, eller at det finnes vilje og evne til \u00e5 gjennomf\u00f8re en Joint Forcible Entry Operation<\/em> inn i Norge selv om russerne har aktivisert sin nektelsesstrategi. Dersom risikoen ikke st\u00e5r til gevinsten og v\u00e5re allierte velger \u00e5 fronte Russland p\u00e5 en annen m\u00e5te enn \u00e5 gjenerobre tapt norsk territorium, st\u00e5r vi alene p\u00e5 feil side av konfliktlinjen. Det er absolutt ingen fristende tanke. Det kan godt hende det ikke er s\u00e6rlig realistisk heller, men kanskje vi b\u00f8r t\u00f8rre \u00e5 diskutere det? Det vil v\u00e6re en stor fordel hvis sivile og milit\u00e6re ledere er omforent om hva som er v\u00e5r strategiske f\u00f8ring, n\u00e6r sagt uansett hvilke forhold fremtiden skulle kaste p\u00e5 oss. Kommunikasjon og beslutningsprosesser kan nemlig ogs\u00e5 omfattes av en russisk nektelsesstrategi. Som mange andre ting s\u00e5 er det lettere \u00e5 diskutere hypoteser i fred enn \u00e5 h\u00e5ndtere utfordringer i krise. N\u00e5 har vi tid og ro til \u00e5 gj\u00f8re det. Den luksusen beh\u00f8ver ikke vare evig.<\/p>\n

 <\/p>\n

Artikkelen ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 Nordnorsk debatt<\/a>, 07.11.19.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det vil v\u00e6re en stor fordel hvis sivile og milit\u00e6re ledere er omforent om hva som er v\u00e5r strategiske f\u00f8ring, n\u00e6r sagt uansett hvilke forhold fremtiden skulle kaste p\u00e5 oss. Av: Terje Bru\u00f8ygard Innledning: Hold ut til allierte kommer I norsk forsvarsdebatt vektlegges ofte nasjonal innsats inntil alliert forsterkning er p\u00e5 plass. Det er for…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2086,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,3],"tags":[],"class_list":["post-2083","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2083","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2083"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2083\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6239,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2083\/revisions\/6239"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2083"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2083"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2083"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}