{"id":2106,"date":"2019-11-29T20:00:38","date_gmt":"2019-11-29T19:00:38","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=2106"},"modified":"2026-11-02T16:39:02","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:02","slug":"kirkenes-viser-vei-ut-av-uforet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2019\/11\/29\/kirkenes-viser-vei-ut-av-uforet\/","title":{"rendered":"Kirkenes viser vei ut av uf\u00f8ret"},"content":{"rendered":"

Kirkenes g\u00e5r mot str\u00f8mmen n\u00e5r konfrontasjoner, sanksjoner, milit\u00e6r\u00f8velser og opprustning mellom Russland og NATO \u00f8ker spenningene, som blokkerer dialog og samarbeid. Kirkenes viser vei ut av uf\u00f8ret.<\/strong><\/p>\n

Av: Torgeir E. Fj\u00e6rtoft, forsker og fagprofil i UTSYN<\/em><\/p>\n

Det viktigste norske bidrag til sikkerheten i nordomr\u00e5dene n\u00e5 er \u00e5 skjerme det vi kan kalle Kirkenes-modellen mot ringvirkningene av Ukraina og Syria der Russlands og v\u00e5r fortelling er p\u00e5 kollisjonskurs. All historisk erfaring viser at politiske l\u00f8sninger p\u00e5 sikkerhetspolitiske problemer bare er mulig i perioder med lavspenning.<\/p>\n

Einar Gerhardsens tre b\u00e6rebjelker for Norges sikkerhet<\/h4>\n

De som har sett den gode dokumentaren p\u00e5 NRK om statsminister Einar Gerhardsen vet at han tvilte seg fram til at norsk sikkerhet hviler p\u00e5 tre b\u00e6rebjelker. I tillegg til et rimelig niv\u00e5 p\u00e5 v\u00e5rt nasjonale forsvar trengte vi en troverdig allianse og et s\u00e5 godt forhold til Sovjetunionen og Russland som de politiske forhold til enhver tid tillater. Jeg kan tenke meg at han i sin sikkerhetspolitiske tenkning i tidlige etterkrigs\u00e5r slet med \u00e5 finne ut av Sovjetunionens to ansikter, som frigj\u00f8rere av Finnmark i 1944 og brutale kuppmakere i Tsjekkoslovakia i 1948.<\/p>\n

Det er balansen<\/em> mellom disse tre b\u00e6rebjelkene som trygger Norge. Det betyr at Norge trenger en sikkerhetspolitikk som samtidig<\/em> gj\u00f8r alle tre troverdige. Det betyr ogs\u00e5 at en politikk p\u00e5 ett omr\u00e5de ikke m\u00e5 undergrave de andre. Dette er n\u00e5 kjernen i Norges sikkerhetspolitiske problem. La oss derfor se n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan hver av disse b\u00e6rebjelkene er n\u00f8dvendige for Norges sikkerhet.<\/p>\n

Den norske forsvarsmakt som piggsvin<\/h4>\n

Norges forsvar skal beskytte oss mot politisk press. Den kinesiske milit\u00e6rstrateg Sun Tzu<\/a> skrev allerede for flere tusen \u00e5r siden at det viktigste form\u00e5let med milit\u00e6rmakt er \u00e5 vinne uten \u00e5 kjempe. Vi m\u00e5 vokte oss for snikende endringer i europeiske maktforhold som kan begrense v\u00e5r demokratiske frihet. Norge motst\u00e5r press med et forsvar som gj\u00f8r oss til et piggsvin. Vi trenger et forsvar som blokkerer motstanderes angrepsmuligheter.<\/p>\n

Norge trenger en troverdig og trygg allianse<\/h4>\n

Selv med betydelig styrking av det norske forsvaret kan ikke Norge som lite naboland til Russland st\u00e5 alene. Gerhardsen kom til slutt fram til at Norge trengte USA i ryggen etter kuppet i Tsjekkoslovakia i 1948.<\/p>\n

Et vanskelig sp\u00f8rsm\u00e5l n\u00e5 er om det norske forsvarets tette b\u00e5nd til USAs forsvar fremdeles er realistiske n\u00e5r president Trump og hans st\u00f8ttespillere opptrer i strid med politisk fornuft? En foruroligende tendens er at de overkj\u00f8rer og etter hvert bytter ut de fagmilit\u00e6re ledere med innsikt og skj\u00f8nn vi kunne stole p\u00e5.<\/p>\n

Et sterkere europeisk forsvarssamarbeid innenfor NATO og EU er klokt. Gerhardsens opprinnelige tanke om et nordisk forsvarssamarbeid kan styrke et felles europeisk forsvar om vi g\u00e5r sammen med Tyskland og andre likesinnede europeiske land.<\/p>\n

Uten politisk fornuft kan milit\u00e6rmakt og allianser f\u00f8re til krig<\/h4>\n

Uten politisk fornuft viser erfaringer fra den kalde krigen som n\u00e5 er kjent at milit\u00e6rmakt og allianser kan g\u00e5 galt om forsvarstiltak misforst\u00e5s<\/a> som angrepstrusler. Det var tilfellet tidlig p\u00e5 1980-tallet, da Sovjetunionens invasjon i Afghanistan i 1979 f\u00f8rte til vestlige reaksjoner som skapte et stadig kaldere politisk klima. Utviklingen i dag f\u00e5r stadig flere likhetspunkter med den gang.<\/p>\n

Erfaringene viser at den st\u00f8rste krigsfare oppst\u00e5r n\u00e5r motparten feiltolker hensikter. Om noen tror et angrep er uunng\u00e5elig kan det virke fornuftig \u00e5 sl\u00e5 til f\u00f8rst slik at krigen kan f\u00f8res p\u00e5 motpartens jord. I milit\u00e6rstrategiens ordbruk er det forkj\u00f8psslag<\/em> og strategisk dybde<\/em>.<\/p>\n

Politisk fornuft i forholdet til Russland<\/h4>\n

Dette er selvsagt farlige illusjoner som allerede den klassiske pr\u00f8yssiske milit\u00e6rstrateg von Clausewitz s\u00e5 klart. Han advarte at ingen plan overlever det f\u00f8rste slag<\/em>. Derfor mente han at milit\u00e6rstrategier ikke m\u00e5 fortrenge politisk fornuft, den egentlige meningen med hans kjente utsagn om at krig er fortsettelse av politikk med andre midler. Det er derfor viktig at vi styrker politisk fornuft i v\u00e5rt forhold til Russland.<\/p>\n

Sanksjoner virker mot sin hensikt fordi Russlands ledelse ikke kan gi etter for s\u00e5 \u00e5penlyst press. Kostnadene b\u00e6rer v\u00e5re egne n\u00e6ringsinteresser og russerne i fellesskap fordi ellers lovende prosjekter i felles interesse blir blokkert.<\/p>\n

En styrking av det norske forsvaret m\u00e5 ikke virke mot sin hensikt. Den kjente amerikanske milit\u00e6reksperten Anthony Cordesman viser at Russland, sett fra deres side, har grunn til \u00e5 kjenne seg underlegne USA og NATO<\/a>. P\u00e5 v\u00e5r side \u00f8nsker vi ikke at styrking av v\u00e5re forsvarstiltak skal f\u00f8re til nye \u00f8kninger i russiske forsvarsutgifter etter at de n\u00e5 flater ut eller til og med g\u00e5r ned<\/a>. Derfor blir det viktig \u00e5 skape en forst\u00e5else med Russland for at sikkerhet i Europa er felles sikkerhet med milit\u00e6re styrker p\u00e5 lavest mulig niv\u00e5. Felles sikkerhet forutsetter selvsagt at grenser er ukrenkelige.<\/p>\n

De nye russiske atomraketter p\u00e5 grensen til naboland m\u00e5 vi anta er ment \u00e5 kompensere for en f\u00f8lelse av underlegenhet, mener mange observat\u00f8rer. Det betyr ikke at de ikke er en sikkerhetstrussel, tvert imot. I en konfrontasjon blir presset for \u00e5 bruke dem farlig. Uten troverdige mottiltak kan de ogs\u00e5 f\u00f8re til gradvise endringer i europeiske maktforhold vi ikke kan godta. Dette viser hvordan ogs\u00e5 russiske forsvarstiltak kan utl\u00f8se motreaksjoner som svekker deres sikkerhet. Det forst\u00e5r selvsagt mange i Russland.<\/p>\n

Felles europeisk sikkerhet<\/h4>\n

Vi skal ikke g\u00e5 s\u00e5 veldig langt tilbake for \u00e5 se hvordan samarbeid om kriseh\u00e5ndtering mellom Russland og USA, med de andre vestlige land, styrket felles sikkerhet. Viktige milep\u00e6ler for felles sikkerhet med Russland er samarbeidet mellom Russland og USA kort tid etter slutten p\u00e5 den kalde krigen for \u00e5 fjerne gamle sovjetiske atomv\u00e5pen fra de nye stater, som Ukraina, felles innsats med Russland for \u00e5 hente ut kjemiske v\u00e5pen fra Syria i 2013 og avtalen som hindret iranske atomv\u00e5pen i 2015.<\/p>\n

N\u00e5 er det Russland som sitter med n\u00f8kkelen til en ny politisk l\u00f8sning i Midt\u00f8sten gjennom de kontakter de har utviklet med alle regimer i regionen. Samtidig er det i Syria russiske og vestlige styrker har st\u00e5tt p\u00e5 hver sin side i uoversiktlige krigshandlinger.<\/p>\n

Naboforhold m\u00e5 bli som i Kirkenes<\/h4>\n

En politisk dialog med Russland om politiske l\u00f8sninger i Syria kan f\u00e5 nyttige ringvirkninger som kan redusere spenningene i Ukraina. Bare gjennom lavere politiske spenninger mellom Russland og Europa blir politiske l\u00f8sninger i Ukraina mulige.<\/p>\n

L\u00f8sninger i Ukraina kan ogs\u00e5 f\u00e5 ringvirkninger for Syria. Det kommende m\u00f8tet 9. desember<\/a> under fransk ledelse med Ukraina, Russland og Tyskland kan endelig bringe bevegelse i den fastl\u00e5ste konfrontasjonen.<\/p>\n

Egentlig er l\u00f8sningen p\u00e5 b\u00e5de Russlands og Europas felles sikkerhetsproblem enkelt. Naboforhold m\u00e5 bli som i Kirkenes der lokale myndigheter og folk flest blir pressgrupper for dialog og samarbeid i felles interesse. Det krever selvsagt innsats fra begge parter.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kronikken ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 Nordnorsk debatt<\/a>, 29. november 2019.<\/em><\/p>\n

Torgeir E. Fj\u00e6rtoft<\/strong> har bakgrunn som norsk diplomat fra FN, EU og Midt\u00f8sten, med erfaring som gjesteforsker fra Senter for islam- og midt\u00f8stenstudier ved Universitetet i Oslo og Institutt for samtidshistorie, avdeling for Den kalde krigen i Berlin. Han har publisert flere forskningsartikler om politiske l\u00f8sninger i Midt\u00f8sten og USAs, Russlands og EUs rolle.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kirkenes g\u00e5r mot str\u00f8mmen n\u00e5r konfrontasjoner, sanksjoner, milit\u00e6r\u00f8velser og opprustning mellom Russland og NATO \u00f8ker spenningene, som blokkerer dialog og samarbeid. Kirkenes viser vei ut av uf\u00f8ret. Av: Torgeir E. Fj\u00e6rtoft, forsker og fagprofil i UTSYN Det viktigste norske bidrag til sikkerheten i nordomr\u00e5dene n\u00e5 er \u00e5 skjerme det vi kan kalle Kirkenes-modellen mot ringvirkningene…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2108,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[],"class_list":["post-2106","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nordomraadene"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2106","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2106"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2106\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6241,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2106\/revisions\/6241"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2106"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2106"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2106"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}