Evige tilpasninger og endringer av de strategiske konseptene har bidratt til at NATO fremdeles lever etter 70 \u00e5r. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om NATO fortsatt kommer til \u00e5 v\u00e6re i live om 70 \u00e5r fra n\u00e5.<\/strong><\/p>\n Av: Hedda Langemyr, daglig leder i UTSYN<\/em><\/p>\n Det var stor spenning knyttet til NATO-toppm\u00f8tet i London i begynnelsen av desember, hvor vi i opptakten s\u00e5 en rekke motsetninger synliggj\u00f8re seg. Presidenten i Frankrike, Emmanuel Macron hadde v\u00e6rt ute med sin fam\u00f8se statusrapport om NATO som hjerned\u00f8dt, Tyrkias president Recep Erdogan inngikk tettere milit\u00e6rt samarbeid med Russland, og Trump pekte mot Kina.<\/p>\n NATO fyller 70 \u00e5r, og har gjennomg\u00e5tt store endringer siden etableringen i 1949. I f\u00f8rste fase var det en milit\u00e6r allianse som i hovedsak jobbet for \u00e5 forsvare seg og demme opp for sovjetisk innflytelse i Europa og i andre deler av verden. Spenningen \u00f8kte og resulterte i en kald krig, avl\u00f8st av ulike demokratiseringsprosesser, allianseutvidelse og en rekke internasjonale operasjoner (out of area). Etter n\u00e6romr\u00e5deinitiativet i NATO kom i 2008 har alliansen sakte beveget seg tilbake til utgangspunktet med \u00f8kt fokus p\u00e5 kjerneomr\u00e5der, avskrekking og kollektivt forsvar.<\/p>\n USA har i mange \u00e5r bedt Europa ta et st\u00f8rre ansvar for egen sikkerhet, all den tid de har finansiert 72 prosent av alliansens utgifter. Oppfordringen ble tydeliggjort av dav\u00e6rende president Obama etter annekteringen av Krim: \u00abIf we have collective defense, it means everyone\u2019s got to chip in.\u00bb Oppfordringen ble formalisert under NATO-toppm\u00f8tet i Wales i 2014 med et kollektivt l\u00f8fte om \u00e5 etterstrebe en allokering av to prosent av BNP til forsvarsrelaterte utgifter.<\/p>\n I kj\u00f8lvannet av Krim opprettet EU en rekke sanksjoner mot Russland og vi fikk en tiltakende kritisk retorikk mot v\u00e5rt naboland i \u00f8st. \u00d8kte milit\u00e6rutgifter p\u00e5 russisk side, handelspolitisk isolasjon og \u00f8kt spenning mellom NATO og Russland har ledet til et tettere samarbeid mellom Russland og Kina, ogs\u00e5 i Nordomr\u00e5dene. Opprustningen p\u00e5 russisk side og isolasjon fra Vesten har ogs\u00e5 bidratt til at s\u00e5rt trengte reformer har uteblitt og at ledelsen har festet hardere grep om sitt folk. Det er ogs\u00e5 et betydelig antall v\u00e5pen p\u00e5 avveie, noe som skaper usikkerhet vedr\u00f8rende et fremtidig maktskifte.<\/p>\n Tyrkia har de siste \u00e5rene v\u00e6rt en hodepine for NATO. Landet har alliansens nest st\u00f8rste st\u00e5ende h\u00e6r og har en strategisk plassering p\u00e5 alliansens sydflanke, og kan dermed bidra til \u00e5 kontrollere flyktningestr\u00f8mmer til Europa. At landet har en autorit\u00e6r leder er ikke NATOs st\u00f8rste problem. Det vil ikke v\u00e6re f\u00f8rste gang alliansen har medlemsstater med udemokratiske tendenser (eksempelvis Portugal, Spania, Ungarn og Polen). Tyrkias tettere milit\u00e6re samarbeid med Russland er derimot et problem, det samme gjelder Tyrkias offensiv mot kurderne i Nord-Syria. Det ville v\u00e6re en absurd situasjon og h\u00f8yst sannsynlig slutten for NATO om Tyrkia kalte p\u00e5 NATOs bistand til \u00e5 utkjempe en illegitim krig p\u00e5 syrisk territorium sammen med en tyrkisk h\u00e6r utstyrt med russiske v\u00e5pensystemer.<\/p>\n USA har lenge omtalt Russland som en regional stormakt, mens vi i Norge gjerne snakker om Russland som en langt st\u00f8rre og mektigere akt\u00f8r. Antakelig har det v\u00e6rt n\u00f8dvendig for \u00e5 styrke nordisk forsvarsvilje og -evne, men gir et noe skjevt bilde av dagens globale maktstrukturer. Konklusjonene fra NATO-toppm\u00f8tet vitner om at vi er over i en annen \u00e6ra, og til en viss grad ogs\u00e5 utforsker et nytt strategisk konsept for NATO som i st\u00f8rre grad sammenvever politikk, handel, teknologi og bruk av milit\u00e6rmakt.<\/p>\n Toppm\u00f8tet endte med en erkl\u00e6ring<\/a> som inneholdt flere interessante elementer, og det er f\u00f8rste gang NATO nevner Kina: \u00abWe recognise that China’s growing influence and international policies present both opportunities and challenges that we need to address together as an Alliance.\u00bb I erkl\u00e6ringen finner man ogs\u00e5 flere referanser til videreutvikling av teknologi og digital sikkerhet, hvor det g\u00e5r tydelig frem av dokumentet at det b\u00e5de er viktig at alliansen sikrer sin kritiske infrastruktur og eskalerer sine konkurransemessige fortrinn.<\/p>\n For Norge inneb\u00e6rer dette en hel del. For det f\u00f8rste er den geografiske spredningen og utvidelse av oppmerksomhet til Kina noe som kan lede til mer usikkerhet knyttet til kollektivt forsvar av Nordomr\u00e5dene. Terskelen kan bli h\u00f8yere for \u00e5 f\u00e5 milit\u00e6r bistand, samtidig som vi ser at bruken av hybride virkemidler blir stadig mer utbredt. Dette gjelder spesielt i det kognitive domenet gjennom p\u00e5virkningsoperasjoner og desinformasjon som har til hensikt \u00e5 destabilisere vestlige demokratier. Samtidig ser vi at stormaktenes interesse for Arktis er mye st\u00f8rre enn p\u00e5 lenge, eksemplifisert ved blant annet alle stormakters oppdaterte Arktis-strategier. NATO og Vestens politikk de siste fem \u00e5rene har ogs\u00e5 f\u00f8rt til st\u00f8rre samhandling og tettere samarbeid mellom Russland og Kina. Dette er nok noe som gj\u00f8r at s\u00e6rlig USA finner Arktis mer interessant, men som ogs\u00e5 gj\u00f8r Arktis mer utsatt for \u00f8kt militarisering og stormaktsrivalisering, samt mer s\u00e5rbart for ulike spill-over effekter.<\/p>\n Et annet sp\u00f8rsm\u00e5l som blir presserende i denne konteksten er om en plass i FNs sikkerhetsr\u00e5d er det vi skal bruke alle krefter og ressurser p\u00e5 n\u00e5. \u00c5 bli tvunget til \u00e5 aktivt ta stilling til en drakamp mellom USA og Kina globalt, og NATO og Russland i Europa kan stikke kjepper i hjulene for en mer lavm\u00e6lt balansekunst, som kanskje i st\u00f8rre grad kan tjene Norges interesser og sikkerhet.<\/p>\n Det er liten grunn til \u00e5 tro at de interne stridighetene i NATO ikke vil vedvare og at kampen om hvem som skal f\u00e5 v\u00e6re i alliansens episenter vil fortsette. Det inneb\u00e6rer at Norge, samtidig som de holder seg p\u00e5 godfot med USA, i stor grad ogs\u00e5 m\u00e5 balansere forholdet til europeiske stormakter, Kina og Russland. Norge har brukt mye utenrikspolitisk kapital p\u00e5 \u00e5 redde inn forholdet til Kina etter Nobelprisutdelingen i 2010, og det er lite som tyder p\u00e5 at Norge \u00f8nsker \u00e5 problematisere denne relasjonen p\u00e5 nytt. Kinas \u00f8kte posisjonering i Arktis, samt tettere samarbeid med Russland i v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der kan tvinge oss til \u00e5 ta stilling p\u00e5 m\u00e5ter som vil utfordre b\u00e5de norsk diplomati og n\u00e6ringsliv. Det siste halvannet \u00e5ret har vi, antakelig derfor, sett en viss oppmykning av Russlandspolitikken fra norsk side. Deler av den europeiske sikkerhetspolitikken m\u00e5 l\u00f8ses i samarbeid med Russland. At denne erkjennelsen tilsynelatende ikke gj\u00f8r seg gjeldende f\u00f8r deler av NATO peker mot Kina er synd og bidrar til redusert norsk troverdighet. Vi b\u00f8r b\u00e5de bruke arbeidet med langtidsplanen for Forsvaret<\/a>, Nordomr\u00e5demeldingen<\/a> og Samfunnssikkerhetsmeldingen<\/a> neste \u00e5r til \u00e5 diskutere hvordan vi best mulig kan utvikle eget handlingsrom og hvordan vi kan redusere sjansene for at vi blir offer for for mye tvangsdiplomati, b\u00e5de fra \u00f8st og vest i tiden som kommer.<\/p>\n <\/p>\n Artikkelen ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 Nordnorsk debatt<\/a>, 17. desember 2019. <\/em>Den blir ogs\u00e5 publisert i Befalsbladet<\/a>.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Evige tilpasninger og endringer av de strategiske konseptene har bidratt til at NATO fremdeles lever etter 70 \u00e5r. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om NATO fortsatt kommer til \u00e5 v\u00e6re i live om 70 \u00e5r fra n\u00e5. Av: Hedda Langemyr, daglig leder i UTSYN Det var stor spenning knyttet til NATO-toppm\u00f8tet i London i begynnelsen av desember, hvor…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2112,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[17,8,9],"tags":[],"class_list":["post-2110","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kina","category-kronikk","category-nato-og-europa"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2110","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2110"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2110\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6242,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2110\/revisions\/6242"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2110"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2110"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2110"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}Fra selvforsvar til \u201cout of area\u201d og hjem igjen<\/h4>\n
Post-Krim og tyrkisk hodepine<\/h4>\n
Politisk dreining i en ny \u00e6ra<\/h4>\n
Hva betyr det for Norge?<\/h4>\n