{"id":2155,"date":"2020-01-15T11:42:58","date_gmt":"2020-01-15T10:42:58","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=2155"},"modified":"2026-11-02T16:39:03","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:03","slug":"hvorfor-norge-ikke-ma-ga-med-pa-usas-onske-om-nato-ansvar-i-irak","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2020\/01\/15\/hvorfor-norge-ikke-ma-ga-med-pa-usas-onske-om-nato-ansvar-i-irak\/","title":{"rendered":"Hvorfor Norge ikke m\u00e5 g\u00e5 med p\u00e5 USAs \u00f8nske om NATO-ansvar i Irak"},"content":{"rendered":"

Vestlig milit\u00e6r innblanding i Irak og andre land har som regel f\u00f8rt til at motsetninger polariseres samtidig som vold og \u00f8deleggelser \u00f8ker, til dels dramatisk. De i utgangspunktet urealistiske m\u00e5lene som begrunner milit\u00e6r innblanding blir i stedet undergravd.<\/strong><\/p>\n

Av: Torgeir E. Fj\u00e6rtoft, forsker<\/em><\/p>\n

Etter president Trumps likvideringer av lederen for Den iranske revolusjonsgardens utenriksavdeling og lederen for en av Iraks sjia-militser, \u00f8nsker USA at NATO skal ta over ansvaret<\/a> for den internasjonale styrken i Irak der Norge ogs\u00e5 deltar.<\/p>\n

Her begrunnes hvorfor Norge ikke m\u00e5 g\u00e5 med p\u00e5 det. Grunnene er todelte.<\/p>\n

For det f\u00f8rste ville NATO og Norge fronte, men ikke kontrollere USAs politikk, som under president Trump er blitt uforutsigbar og aggressiv. Den aktuelle fase av konflikten mellom USA og Iran er utl\u00f8st av Trumps egenr\u00e5dige og irrasjonelle avvisning av forgjengeren Obamas atomavtale, og nye sanksjoner for \u00e5 presse Iran til \u00e5 stoppe sin innblanding i Irak, Syria og Jemen. Om Iran n\u00e5 bestemmer seg for \u00e5 skaffe seg atomv\u00e5pen, vil Trump v\u00e6re like lite i stand til \u00e5 hindre det som det viste seg han var overfor Nord-Korea, og hans ekstreme sanksjoner vil neppe tvinge Iran til \u00e5 endre politikk, mener CIA-veteranen Paul Pillar<\/a>.<\/p>\n

For det andre kommer vestlige styrker i veien for en regional politisk l\u00f8sning, som i dagens politiske virkelighet er noe Tyrkia og Iran kan bli enige om, Israel og Saudi Arabia kan godta og Russland kan mekle. Alternativet er videre massed\u00f8d og \u00f8deleggelser uten realistiske utsikter til en politisk l\u00f8sning. Vestlig milit\u00e6rmakt st\u00e5r i virkeligheten maktesl\u00f8s overfor sitt politiske oppdrag, en l\u00f8sning i tr\u00e5d med v\u00e5re forestillinger om demokrati og menneskerettigheter, men kan gj\u00f8re stor skade.<\/p>\n

Hvorfor \u00f8nsker USA n\u00e5 at NATO skal overta i Irak?<\/h4>\n

Etter alt \u00e5 d\u00f8mme kommer ideen fra amerikanske milit\u00e6re<\/a> at NATO skal overta ansvaret for den flernasjonale styrken i Irak. President Trumps likvideringer har satt USAs milit\u00e6re i en vanskelig situasjon \u2013 b\u00e5de n\u00e5r det gjelder samstemte irakiske krav om at amerikanske styrker skal trekke seg ut, og st\u00f8rre risiko for nye angrep s\u00e5 lenge vestlige styrker befinner seg i lrak.<\/p>\n

De amerikanske milit\u00e6re lederes problem er at de er uten realistiske milit\u00e6re strategier for politiske l\u00f8sninger. USAs valgmuligheter i Irak st\u00e5r i virkeligheten mellom mer eller mindre d\u00e5rlige strategier for skadebegrensning. Den \u00abminst d\u00e5rlige\u00bb mulighet mener mange amerikanske milit\u00e6re \u00e5penbart er en kombinasjon av \u00e5 la NATO fronte USAs milit\u00e6re styrker, og samtidig bygge allianser med Iraks sunnimuslimer og kurdere mot sjiaene som har makten i Bagdad og deres iranske st\u00f8ttespillere.<\/p>\n

M\u00e5lkonflikter mellom milit\u00e6r og politisk strategi<\/h4>\n

En slik strategi kan kanskje til en viss grad beskytte USAs styrker, men vil kunne f\u00e5 katastrofale politiske f\u00f8lger. I Irak, som i andre voldelige interne konflikter med utenlandsk innblanding (eksempelvis Afghanistan, Syria og Libya) er det hva vi kan kalle en m\u00e5lkonflikt mellom milit\u00e6re og politiske strategier.<\/p>\n

Et problem for Norge er at n\u00e5r vestlige styrker g\u00e5r inn i slike konflikter, blir politiske hensyn underordnet de milit\u00e6re, som m\u00e5 rettferdiggj\u00f8re sitt n\u00e6rv\u00e6r med urealistiske visjon\u00e6re politiske m\u00e5l om grunnleggende endringer av maktforhold og samfunnsorden.<\/p>\n

I stedet har virkningene av vestlig milit\u00e6r innblanding blitt at motsetninger polariseres samtidig som vold og \u00f8deleggelser \u00f8ker, til dels dramatisk. De i utgangspunktet urealistiske m\u00e5lene som begrunner milit\u00e6r innblanding, blir i stedet undergravd. Hvordan vil den foresl\u00e5tte amerikanske skadebegrensning rettet mot sjiaene f\u00e5 alvorlige utilsiktede politiske virkninger i Irak?<\/p>\n

Sjiaer uenige, men st\u00e5r sammen mot vestlig innblanding og ISIS<\/h4>\n

Sjiaer er egentlig innbyrdes sterk uenige om to sp\u00f8rsm\u00e5l: hvilke ledere de skal f\u00f8lge, s\u00e5kalte marjaer, og hvilken politisk rolle islam skal ha i samfunnet. I disse to sp\u00f8rsm\u00e5lene har irakiske sjiaer st\u00e5tt mot den offisielle iranske l\u00e6re om prestestyre, som i sin tid var et revolusjon\u00e6rt brudd med den tradisjonelle sjia-l\u00e6re om skille mellom islam og politisk styre. Lederen for de irakiske sjiaer, storayatollah Al-Sistani, som avviser den iranske l\u00e6ren om prestestyre, rivaliserer med den iranske \u00abstore leder\u00bb Khamenei, om innflytelse over sjiaenes politiske tenkning.<\/p>\n

Under ledelse av den likviderte general Soleimani, leder for den iranske Revolusjonsgardens utenriksavdeling Al-Quds-brigaden, har Iran benyttet det maktvakuum USAs mislykkede statsbyggingsprosjekt etterlot. Iran har bygget opp sin kontroll med irakiske forhold gjennom militser som godtar Irans tolkning av prestestyre, i motsetning til den tradisjonelle irakiske sjia-l\u00e6re om skille mellom islam og politikk.<\/p>\n

S\u00e5 kom ISIS i veien for alle politiske strategier. Motstandere i Irak fant sammen mot en felles fare. Under de ekstreme truslene mot Iraks sjiaer fra sunni-ekstremister gjorde den irakiske sjia-leder Al-Sistani i 2014 unntak fra sin l\u00e6re om skille mellom islam og politikk og oppfordret sine tilhengere til \u00e5 slutte seg til militser for \u00e5 kjempe mot inntrengerne fra ISIS. Uforvarende styrket dermed Al-Sistani Irans innflytelse i Irak gjennom den n\u00e5 likviderte iranske general Soleimanis kontroll med irakiske militser.<\/p>\n

N\u00e5 n\u00e5r ISIS ikke lenger er noen trussel oppfordrer Al-Sistani, i tr\u00e5d med l\u00e6ren om skille mellom islam og politikk, sine tilhengere til \u00e5 slutte seg til de irakiske regjeringsstyrker. Det er ogs\u00e5 vestlig politikk.<\/p>\n

Den iranske Revolusjonsgarden bruker derimot militser de kontrollerer med et iransk syn p\u00e5 prestestyre til \u00e5 fremme iransk kontroll med indre irakiske forhold og selve statsapparatet i Irak.<\/p>\n

Med andre ord er Iraks sjiaer, og til dels deres forskjellige militser, splittet i sitt syn p\u00e5 forholdet til Iran. Samtidig er ogs\u00e5 iranere delte i sitt syn p\u00e5 Revolusjonsgarden og dens innblanding i andre lands konflikter i regionen. Revolusjonsgarden st\u00f8ttet for eksempel en annen presidentkandidat enn den sittende iranske president Rouhani.<\/p>\n

Store folkemengder p\u00e5 gatene i b\u00e5de Irak og Iran viser at den iranske Revolusjonsgarden er sterkt omstridt. Men det er derimot lite trolig at de som tar til gatene i b\u00e5de Irak og Iran p\u00e5 grunn av sin motstand mot den iranske Revolusjonsgarden av den grunn st\u00f8tter vestlig milit\u00e6r innblanding.<\/p>\n

Likvideringene undergraver vestlige politiske m\u00e5l<\/h4>\n

Det president Trumps likvideringer har oppn\u00e5dd er \u00e5 forsterke de utilsiktede virkningene av det vestlige milit\u00e6re n\u00e6rv\u00e6r. I strid med v\u00e5re politiske m\u00e5lsettinger demper vestlig milit\u00e6rt n\u00e6rv\u00e6r intern uenighet i b\u00e5de Irak og Iran om den iranske Revolusjonsgardens innblanding i Irak. Nettopp denne iranske innblanding er det USAs milit\u00e6re strategi<\/a> \u00e5 bekjempe. En politisk strategi ville hatt bedre utsikter om den bygde forst\u00e5else med de kretser i b\u00e5de Iran og Irak som vil ha nasjonal selvstendighet, sikkerhet, velferd og \u00f8konomisk vekst.<\/p>\n

Det var i virkeligheten slik atomavtalen med Iran kom i stand. N\u00e5 m\u00e5 alle de i Iran, som til dels under personlig risiko gikk inn for at Iran gav avkall p\u00e5 muligheten til \u00e5 skaffe atomv\u00e5pen i bytte mot normalisering av Irans \u00f8konomiske forbindelser med omverdenen, kjenne seg sveket. Trump har gitt de iranske motstanderne av forhandlinger rett i at USA ikke er til \u00e5 stole p\u00e5. I en slik situasjon kunne Trump vanskelig finne p\u00e5 noe mer uklokt enn \u00e5 likvidere en ledende iransk general, som gjennom sin kamp mot ISIS var popul\u00e6r i brede kretser i Iran p\u00e5 tross av sin rolle i det iranske regimets undertrykkelsesapparat.<\/p>\n

Forhandlinger bedre enn likvideringer<\/h4>\n

President Trump er selvsagt ikke alene om \u00e5 likvidere motstandere i Midt\u00f8sten. De to han tok livet av, den iranske lederen for Revolusjonsgardens milit\u00e6re innblanding i andre lands konflikter og lederen for den iransk-kontrollerte militsen, hadde selv mye blod p\u00e5 hendene. Men som vestlige land har vi andre standarder<\/a>, selv om Irans ledere vil hevde at det er USA som opptrer sv\u00e6rt voldelig.<\/p>\n

Enda mer alvorlig enn moralske innvendinger er imidlertid at likvideringene var en politisk feilvurdering. Vestlig politikk i konfliktomr\u00e5der er avhengig av \u00e5 komme til en form for forst\u00e5else med lokale makthavere, uansett hva vi m\u00e5tte mene om dem, for \u00e5 fremme politiske l\u00f8sninger gjennom forhandlinger. Den likviderte iranske general Soleimani kan v\u00e6re et godt eksempel. Han skal ha bist\u00e5tt USA i Afghanistan<\/a> under invasjonen mot Taliban i 2001. N\u00e5 kan han ikke lenger bruke sin innflytelse under forhandlinger.<\/p>\n

Et eksempel fra Israel viser enda tydeligere hvordan forhandlinger med fiender er bedre enn \u00e5 likvidere dem. I sine erindringer<\/a> beskriver den tidligere Mossad-sjef Ephraim Halevy hvordan han i 1997 etter han var g\u00e5tt av fikk vite gjennom sine gode kontakter i Jordan at Hamas ville forhandle med Israel om v\u00e5penhvile. Han meldte fra til sine tidligere kolleger i Mossad og ba dem formidle budskapet videre til Israels regjering. I boka forteller han at han etterp\u00e5 fikk vite at Mossad ikke formidlet budskapet videre fordi de akkurat da planla \u00e5 likvidere Hamas-lederen som stod bak \u00f8nsket om forhandlinger, Khaled Mashal<\/a> (likvideringsfors\u00f8ket endte for\u00f8vrig med at Mossad m\u00e5tte levere motgift for \u00e5 berge ham siden deres agenter var blitt tatt i Jordan). Hamas og Israel bekjemper hverandre fortsatt p\u00e5 liv og d\u00f8d.<\/p>\n

Selv mislykkede likvideringer av innflytelsesrike fiender \u00f8delegger for forhandlinger, er Halevys konklusjon. Han mener Israel egentlig ikke har noe annet valg enn \u00e5 forhandle med sine fiender, b\u00e5de Hamas og Iran. Forhandlinger er bare mulig med ledere som har makt og kontroll, som Hamas\u2019 Khaled Mashal og Irans general Soleimani.<\/p>\n

Det er synd ikke president Trump kjente til tidligere Mossad-sjef Ephraim Halevys vurderinger f\u00f8r han drepte en potensiell forhandlingspartner.<\/p>\n

 <\/p>\n

Torgeir E. Fj\u00e6rtoft<\/strong> har bakgrunn som norsk diplomat fra FN, EU og Midt\u00f8sten, med erfaring som gjesteforsker fra Senter for islam- og midt\u00f8stenstudier ved Universitetet i Oslo og Institutt for samtidshistorie, avdeling for Den kalde krigen i Berlin. Han har publisert flere forskningsartikler om politiske l\u00f8sninger i Midt\u00f8sten og USAs, Russlands og EUs rolle.<\/em><\/p>\n

Kronikken ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 Nordnorsk debatt<\/a>, 14. januar 2020.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Vestlig milit\u00e6r innblanding i Irak og andre land har som regel f\u00f8rt til at motsetninger polariseres samtidig som vold og \u00f8deleggelser \u00f8ker, til dels dramatisk. De i utgangspunktet urealistiske m\u00e5lene som begrunner milit\u00e6r innblanding blir i stedet undergravd. Av: Torgeir E. Fj\u00e6rtoft, forsker Etter president Trumps likvideringer av lederen for Den iranske revolusjonsgardens utenriksavdeling og…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2153,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,9],"tags":[],"class_list":["post-2155","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-nato-og-europa"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2155","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2155"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2155\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6245,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2155\/revisions\/6245"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2155"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2155"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2155"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}