{"id":2177,"date":"2020-02-03T16:45:57","date_gmt":"2020-02-03T15:45:57","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=2177"},"modified":"2026-11-02T16:39:03","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:03","slug":"debatten-om-forsvaret-ma-fores-i-et-strategisk-rammeverk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2020\/02\/03\/debatten-om-forsvaret-ma-fores-i-et-strategisk-rammeverk\/","title":{"rendered":"Debatten om Forsvaret m\u00e5 f\u00f8res i et strategisk rammeverk"},"content":{"rendered":"

I arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret fokuseres det blant annet p\u00e5 materiell, lokalisering, v\u00e5pengrenenes balansering og hvilke forsvarskonsept som skal legges til grunn. Dette er \u00e5 begynne i feil ende. All debatt om Forsvaret m\u00e5 starte med en overordnet sikkerhetsstrategi. En strategi som inneholder statens overordnede m\u00e5lsetning og hvordan de samlede maktmidler er tenkt brukt for \u00e5 oppn\u00e5 dette.<\/strong><\/p>\n

Av: Terje Bru\u00f8ygard<\/em><\/p>\n

Den p\u00e5g\u00e5ende forsvarsdebatten inneholder ofte diskusjoner om materiell. Enkelte vil hevde at ub\u00e5ter, autonome droner eller stridsvogner er avgj\u00f8rende. Selv om dette er eksempler p\u00e5 viktige elementer, har de ingen verdi i seg selv. Det er hvordan disse brukes og til hvilket form\u00e5l som er vesentlig. Likeledes kommer diskusjonen om lokalisering ofte opp. I den ligger en iboende nord-s\u00f8r diskusjon, og spesielt lokalmilj\u00f8er som f\u00f8ler seg rammet av f\u00e6rre arbeidsplasser engasjerer seg. Dette er selvf\u00f8lgelig viktig, men milit\u00e6re operasjoner blir ikke f\u00f8rt fra baser og leirer. N\u00e5r det gjelder fordeling av ressurser er det alltid en viss kniving mellom v\u00e5pengrenene. Hvor man st\u00e5r avhenger selvf\u00f8lgelig av hvor man sitter. Noen evner \u00e5 l\u00f8fte diskusjonen og etterlyser fokus p\u00e5 forsvarskonsepter. Konsepter er derimot ikke noe annet enn en id\u00e9 eller en skisse til hvordan man kan l\u00f8se et problem i fremtiden. Verken materiell, lokalisering, v\u00e5pengrenenes s\u00e6rinteresser eller konsepter har noe verdi hvis det ikke bidrar til en overordnet strategisk m\u00e5lsetning.<\/p>\n

Statens overordnede m\u00e5lsetning er \u00e5 bevare den fred, frihet og det livet vi har i dag. Det er ikke noen vi \u00f8nsker \u00e5 nedkjempe, det er ikke noe land vi \u00f8nsker \u00e5 ta, og det er ingen kiste med gull vi \u00f8nsker \u00e5 r\u00f8ve til oss. Fred kan forst\u00e5s som s\u00e5 mangt, men den freden vi har i Norge i dag er antagelig historiens beste. Vi troner h\u00f8yt p\u00e5 alle rangeringer. Fred kan defineres som en tilstand der ber\u00f8rte parter kan leve p\u00e5 en m\u00e5te som tilfredsstiller deres grunnleggende behov. For staten Norge inneb\u00e6rer det suverenitet, territoriell integritet og politisk handlefrihet. For nordmenn inkluderer det ogs\u00e5 frihet, trygghet, velferd, \u00f8konomisk vekst og like muligheter. En fred kan man ikke kreve overfor en som fors\u00f8ker \u00e5 p\u00e5tvinge oss sin vilje med makt. Historien viser at man m\u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 kjempe for fred. Dersom man ikke forbereder seg i fredstid viser historien ogs\u00e5 at man sjelden lykkes i krig.<\/p>\n

Forsvaret er \u00e9n av statens maktmidler, normalt gruppert sammen med diplomati, informasjon og \u00f8konomi. Rasjonale for \u00e5 ha et forsvar er for \u00e5 unng\u00e5 krig. Dersom krig likevel skulle bli p\u00e5tvunget oss er evnen til \u00e5 f\u00f8re krig over tid, alene og sammen med allierte, helt avgj\u00f8rende for \u00e5 gi politikerne handlefrihet. Det gjelder i innledende kriseh\u00e5ndtering, f\u00f8r allierte kommer, sammen med allierte n\u00e5r de kommer, etter at allierte har reist og for tilbakef\u00f8ring til sivil kontroll. Dersom milit\u00e6r evne blir oppbrukt kan man risikere en fredsforhandling som g\u00e5r veldig galt. Det var lite danskekongen hadde \u00e5 forhandle med n\u00e5r svenskene sto med 45 000 mann i Danmark og forlangte \u00e5 f\u00e5 Norge i krigsbytte i 1814. Finnene var ogs\u00e5 utt\u00f8mt for milit\u00e6r evne i mars 1940 da den sovjetiske utenriksministeren Molotov presenterte sine krav. Gjennom sine 105 dager med intense kamper, der de p\u00e5f\u00f8rte Sovjetunionen over en halv million skadde og drepte, markerte de likevel en styrke som kan ha f\u00f8rt til at Finland fikk beholde sin uavhengighet. Fredsforhandlinger g\u00e5r ikke av moten og krigen mellom Russland og Ukraina er et nyttig eksempel. Sommeren 2014 p\u00e5f\u00f8rte pro-russiske styrker Ukraina s\u00e5 store tap at det ble n\u00f8dt til \u00e5 inng\u00e5 forhandlinger. I Minsk-avtalen m\u00e5tte Ukraina dermed innr\u00f8mme lokalt selvstyre til Luhansk og Donetsk.<\/p>\n

Ved \u00e5 tenke strategisk, lese historie og analysere hvordan kriger starter og slutter er det opplagt at milit\u00e6rmakt er vesentlig b\u00e5de for \u00e5 unng\u00e5 krig, for \u00e5 kjempe og vinne krig, og ikke minst for \u00e5 legge til rette for en fordelaktig fredsavtale. Hvilke ting vi skal kj\u00f8pe, hvor de skal plasseres, grenvise budsjetter og hvilke konsepter hvi skal sl\u00e5ss etter er viktig, men det m\u00e5 settes inn i et overordnet strategisk rammeverk. Det er en debatt vi ikke har tatt, men som ville v\u00e6rt hensiktsmessig \u00e5 ta n\u00e5. Det kan v\u00e6re verdt \u00e5 minne om at den 22. februar 1940 bevilget Stortinget et bel\u00f8p som tilsvarte fem ganger dav\u00e6rende forsvarsbudsjett til innkj\u00f8p av blant annet fly. Den 9. april ga selvf\u00f8lgelig dette ingen effekt.<\/p>\n

Med et NATO som knaker i grunnvollene, en gjen\u00e5pning av rivaliseringen mellom USA, Russland og Kina, og et Arktis som en rekke akt\u00f8rer viser interesse for, er det p\u00e5 tide at Norge tenker strategisk. V\u00e5rt f\u00f8rstelinjeforsvar er en grunnleggende tro p\u00e5 en internasjonal stabil rettsorden. Denne utfordres derimot av blant annet Russland. Sikkerhetsgarantisten er fortsatt NATO og vi skal ikke tvile p\u00e5 alliansen. Det kan dog v\u00e6re realistisk \u00e5 anta noen utfordringer med konsensus og fokus i en tilkneppet situasjon. Fl\u00e5seriet om \u00e5 holde ut til allierte kommer gir liten strategisk troverdighet n\u00e5r man ser spennet fra krise, via krig, fredsforhandlinger og tilbakef\u00f8ring. Skal vi lykkes med det siste m\u00e5 vi v\u00e6re veldig bevisste p\u00e5 hvordan vi innretter oss for \u00e5 unng\u00e5 krig, for \u00e5 kjempe i en, og holde ut lenge nok til at vi kan sikre en mest mulig fordelaktig fred.<\/p>\n

Kronikken ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 nordnorskdebatt.no<\/a>, 3. februar 2020.<\/em><\/p>\n

Kronikken er basert p\u00e5 en lengre dybdeartikkel som kan leses her: F\u00f8rst sikkerhetsstrategi, deretter forsvarskonsept<\/a><\/em><\/p>\n

Luftmaktseminaret g\u00e5r av stabelen 4.-6. februar og vil belyse om det er behov for en milit\u00e6r strategi i et fellesoperativt perspektiv. Man kan f\u00f8lge seminaret via stream p\u00e5 forsvaret.no<\/a>.\u00a0<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret fokuseres det blant annet p\u00e5 materiell, lokalisering, v\u00e5pengrenenes balansering og hvilke forsvarskonsept som skal legges til grunn. Dette er \u00e5 begynne i feil ende. All debatt om Forsvaret m\u00e5 starte med en overordnet sikkerhetsstrategi. En strategi som inneholder statens overordnede m\u00e5lsetning og hvordan de samlede maktmidler er tenkt…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2179,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,3],"tags":[],"class_list":["post-2177","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2177","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2177"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2177\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6249,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2177\/revisions\/6249"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2177"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2177"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2177"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}