\n
En kortere versjon av denne dybdeartikkelen finnes her: Debatten om Forsvaret m\u00e5 f\u00f8res i et strategisk rammeverk<\/a>.<\/em><\/p>\n Luftmaktseminaret g\u00e5r av stabelen 4.-6. februar og vil belyse om det er behov for en milit\u00e6r strategi i et fellesoperativt perspektiv. Man kan f\u00f8lge seminaret via stream p\u00e5 forsvaret.no<\/a>.\u00a0<\/em><\/p>\n NATO er b\u00e6rebjelken for v\u00e5r sikkerhet. NATO er derimot ikke sterkere enn summen av sine medlemmer. Forutsetningen for alliansen er at alle medlemmene gj\u00f8r sitt ytterste innenfor de ressurser de selv har. Nasjonal evne er viktig for oss for \u00e5 forhindre krig, for v\u00e5r evne til \u00e5 f\u00f8re krig hvis den likevel skulle bryte ut, og for \u00e5 posisjonere oss for fredsforhandlinger og overgang til sivilt styresett etterp\u00e5.<\/p>\n Vi er inne i en tid med et krevende internasjonalt sikkerhetsbilde. Russland har vist at de er villige til \u00e5 bruke makt for \u00e5 n\u00e5 sine m\u00e5l, som blant annet er \u00e5 svekke Vesten og NATO. Kina seiler opp til \u00e5 ta over for USA som verdens ledende \u00f8konomi og har investert betydelig i sitt milit\u00e6rvesen. USA ser sitt hegemoni som truet og har utpekt Russland og Kina som sine hovedkonkurrenter. Amerikanerne utvikler strategiske planverk for \u00e5 avskrekke og om n\u00f8dvendig vinne en storkrig selv om de fortsatt ser ut til \u00e5 ha minst ett \u00f8ye p\u00e5 Iran, Nord-Korea og voldelige ekstreme organisasjoner.<\/p>\n NATO rystes i grunnvollene gjennom medlemslandenes manglende vilje til \u00e5 bidra til egen sikkerhet, og synes ogs\u00e5 \u00e5 ha interne problemer med \u00e5 enes om fokus. Eksempelvis ser USA, Tyrkia, Italia, Tyskland og Norge forskjellige hovedutfordringer. USA fikk skrevet Kina inn som et fokusomr\u00e5de i slutterkl\u00e6ringen fra siste NATO-toppm\u00f8te, og har nylig lansert ideen om at NATO m\u00e5 engasjere seg mer i Midt\u00f8sten. NATOs kjerneoppgave blir stadig mer utvasket. NATO st\u00e5r fortsatt st\u00f8dig, men uroen f\u00f8rer ogs\u00e5 til fundamentale sp\u00f8rsm\u00e5l om v\u00e5r egen innretning.<\/p>\n For \u00e5 kunne ha en fornuftig strategisk diskusjon om forsvaret av Norge m\u00e5 den f\u00f8res med krig som overordnet rammeverk. Krig er et \u00f8mt\u00e5lig tema, fordi det bringer ubehag og er et s\u00f8rgelig vitnesbyrd om menneskets manglende evne til \u00e5 finne fredelige l\u00f8sninger. Krig er dessverre fortsatt en av samfunnets utfordringer der det finnes f\u00e5 opplagte svar.1<\/sup><\/a> Det gj\u00f8r det ikke enklere at ordet krig ogs\u00e5 omtales b\u00e5de som en tilstand og som en aktivitet.2<\/sup><\/a> De to elementene m\u00e5 skilles. Krig som tilstand forst\u00e5s som et anliggende mellom to parter som er uenige og som s\u00f8ker \u00e5 l\u00f8se denne med voldelige midler eller trussel om slikt. Prim\u00e6rt mellom stater, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re andre grupperinger.3<\/sup><\/a> N\u00e5r det gjelder ut\u00f8velse av krig, prim\u00e6rt med milit\u00e6re midler, kalles dette krigf\u00f8ring.4<\/sup><\/a> Krigf\u00f8ring endrer seg stadig gjennom ny teknologi, taktikk, doktriner og en rekke andre variabler.<\/p>\n M\u00e5lsetningen med krig og krigf\u00f8ring er fred. Fred er p\u00e5 sin side heller ikke enkelt \u00e5 definere. Det er for simpelt \u00e5 definere fred som frav\u00e6r av krig. Fred kan forst\u00e5s som en tilstand der de ber\u00f8rte kan leve p\u00e5 en m\u00e5te som tilfredsstiller deres grunnleggende behov.5<\/sup><\/a> Historien er full av eksempler p\u00e5 voldelig, d\u00f8delig eller p\u00e5 annen m\u00e5te ikke-b\u00e6rekraftig fred. Freden som ble fremforhandlet etter f\u00f8rste verdenskrig var god for noen f\u00e5, mens den var direkte \u00f8deleggende for andre.6<\/sup><\/a> Situasjon i Midt\u00f8sten kan spores tilbake til denne fredsforhandlingen.7<\/sup><\/a> Fred er minst like komplekst som krig. Det er derfor n\u00f8dvendig \u00e5 definere hva vi legger i fred i Norge. En vanlig forst\u00e5else er suverenitet, territoriell integritet, politisk handlefrihet, \u00f8konomisk vekst, velferd, og ro og orden. Norge blir gang p\u00e5 gang k\u00e5ret til en av de beste landene \u00e5 bo i, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder demokrati, velferd og vekst.8<\/sup><\/a><\/p>\n Denne freden troner som Norges overordnede strategiske m\u00e5lsetning. Norge har ikke ambisjoner om ekspansjon og er ikke i konflikt med noen vi \u00f8nsker \u00e5 nedkjempe. Vi \u00f8nsker rett og slett \u00e5 bevare og utvikle det vi har. Ingen kan derimot kreve fred, i alle fall ikke overfor en aggressor som er villig til \u00e5 bruke makt for \u00e5 p\u00e5tvinge sin vilje. H\u00e5p er heller ikke en god strategi. Historien viser at fred er noe man m\u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 kjempe for.9<\/sup><\/a> Fred er grunnen til at vi aktivt jobber for en internasjonal rettsorden, er medlem i NATO og holder oss med et forsvar.<\/p>\n Krigf\u00f8ring og stridsevne m\u00e5les ofte i fysiske, moralske og konseptuelle faktorer. Fysiske faktorer handler om soldater, ting og infrastruktur, gjerne beskrevet i kvalitet og kvantitet. Moralske faktorer beskriver forsvarsvilje i befolkningen og kampvilje hos det milit\u00e6re. Konseptuelle faktorer handler om hvordan vi tenker \u00e5 kjempe gjennom metoder, tiln\u00e6rminger og en utvidet menneskelig tankeprosess.10<\/sup><\/a> De konseptuelle faktorer omtales gjerne i doktriner, planverk og forskjellige konsepter.11<\/sup><\/a> Konsept brukes derimot om s\u00e5 mangt.<\/p>\n Generelt kan man forst\u00e5 konsept som en overordnet id\u00e9 til hvordan et definert problemsett kan l\u00f8ses med spesifikke midler. Konsept brukes omfattende, men ikke entydig, i milit\u00e6r sammenheng. U.S. Marine Corps definerer konsept som en visualisering p\u00e5 hvordan man kan gjennomf\u00f8re fremtidige operasjoner ved \u00e5 identifisere et problem eller en ny mulighet, for deretter \u00e5 utvikle ideer og tilh\u00f8rende kapabiliteter som svarer p\u00e5 dette. I marinekorpset nyttes konsepter som ledesnor for utvikling av doktrine, organisasjon, trening, utstyr, lederskap og utdanning, personell, fasiliteter og policy.12<\/sup><\/a><\/p>\n Vi har ikke noe etablert definisjonshierarki i Norge. Det kanskje mest innarbeidede begrepet i det norske forsvaret er operasjonskonsept. Det defineres som \u00abden grunnid\u00e9 gjennomf\u00f8ringen av en stridsoperasjon hviler p\u00e5\u00bb.13<\/sup><\/a> For eksempel i nasjonal plan- og beslutningsprosess vil b\u00e5de operasjonelt og taktisk niv\u00e5 utvikle sine respektive operasjonskonsept for \u00e5 m\u00f8te oppdrag i Forsvarssjefens strategiske plandirektiv.14<\/sup><\/a> N\u00e5r disse konseptene blir godkjent danner de kjernen for detaljert planlegging. Operasjonskonseptene blir til operasjonsplaner. Konsept kan ogs\u00e5 v\u00e6re avgrenset og spesifikk. I milit\u00e6r planlegging utarbeider man eksempelvis konsept for ildst\u00f8tte, logistikk og etterretning som del av en operasjonsplan. Derimot brukes konsept ogs\u00e5 om st\u00f8rre aktiviteter som konsept for mottak av allierte, konsept for styrkeoppbygging eller konsept for datasikkerhet.<\/p>\n Tradisjonelt kan man se utvikling av en nasjons overordnede milit\u00e6re konsept som et grunnleggende tankesett om hvordan denne skal forsvare seg og sine verdier gjennom bruk av milit\u00e6r makt. Ved etableringen av Sovjetunionen vektla Vladimir Lenin en vitenskapelig tiln\u00e6rming for hele det kommunistiske prosjekt med milit\u00e6rmakt som en av grunnsteinene. Gjennom studier av milit\u00e6rteori, krigshistorie og en analyse av fremtidige fiender ble ideen om Den r\u00f8de arm\u00e9 utviklet.15<\/sup><\/a> Milit\u00e6re tenkere debatterte over tid prinsipielle innretninger. For eksempel om den skulle v\u00e6re vernepliktig eller profesjonell, st\u00e5ende eller mobiliserbar, samt om en eventuell krig skulle utkjempes gjennom et posisjonsforsvar eller ved man\u00f8ver.16<\/sup><\/a> Beslutningen p\u00e5 disse grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5lene la f\u00f8ringer for b\u00e5de utdanning, organisasjon, materiellanskaffelse og etterhvert utarbeidelse av overordnet milit\u00e6rt konsept. Etter noen pr\u00f8ver og fors\u00f8k ble Deep Operations<\/em>-konseptet etablert. Tanken var \u00e5 skape flere gjennombrudd i fiendens forsvarslinjer for deretter \u00e5 utnytte disse ved \u00e5 fylle massivt p\u00e5 med styrker og skape en hurtig avgj\u00f8relse p\u00e5 dypet. Dette f\u00f8rte til utvikling av blant annet panser, fly, luftlandestyrker, artilleri og en doktrine for hvordan disse skulle brukes sammen. I tillegg ble organisering og st\u00f8rrelse beskrevet med en stor grad av detalj.17<\/sup><\/a> Deep Operations<\/em> var ikke relatert til en spesiell frontretning, angrepsakse, land eller annen type geografi. Snarere var det et generelt konsept hvorfra en operasjonsplan kunne utarbeides.<\/p>\n Historien viser eksempler der en parts fordel i en krig blir kontret med et tilpasset mottiltak i neste. Stridsvogn og panservernsystemer har hatt denne runddansen i snart 100 \u00e5r. Det samme har fly og luftvern, missiler og missilforsvar, og en hel rekke annen milit\u00e6r teknologi. Flere oppr\u00f8rskriger har blitt kjempet med tiden som v\u00e5pen for \u00e5 kontre en numerisk overlegen motstander. Siden 1945 har den gjennomsnittlige oppr\u00f8rskrigen vart i 14 \u00e5r.18<\/sup><\/a> Geriljakrig som konsept synes \u00e5 v\u00e6re et universelt konsept for den svakere part som har v\u00e6rt vanskelig for konvensjonelle styrker \u00e5 h\u00e5ndtere. Det har derfor gjennom flere kriger og fra flere nasjoner blitt utviklet motkonsepter for \u00e5 h\u00e5ndtere slike, gjennom s\u00e5kalt anti-oppr\u00f8rskrig.<\/p>\n Milit\u00e6re konsepter har en tendens til \u00e5 p\u00e5virke hverandre. USA og Vesten utviklet man\u00f8verkrigf\u00f8ringskonseptet for \u00e5 kontre den numerisk overlegne Warszawapakten.19<\/sup><\/a> En av grunntankene i dette konseptet var at det er mulig \u00e5 oppn\u00e5 en seier uten \u00e5 fysisk bekjempe en motstander. Gjerne ved \u00e5 skape en situasjon der motstanderen gir opp sin opprinnelige ambisjon. Hvis fienden likevel skulle velge \u00e5 sl\u00e5ss kan seier oppn\u00e5s ved \u00e5 ramme utvalgte deler av fiendens struktur for \u00e5 skape en psykologisk effekt om nederlag.20<\/sup><\/a> Dette konseptet har ogs\u00e5 v\u00e6rt en del av norsk milit\u00e6r tenking.<\/p>\n Milit\u00e6re konsepter kommer og g\u00e5r. Noen blir til doktrine og andre blir kassert. To eksempler p\u00e5 konsepter som ble lansert, men deretter forkastet, er effektbaserte operasjoner og nettverksbasert krigf\u00f8ring. Begge ble utviklet i USA og fikk stor oppmerksomhet en periode f\u00f8r det spredte seg til andre land. Blant annet Norge tok disse to begrepene inn i det milit\u00e6re vokabularet. I dag er det f\u00e5 som snakker om effektbaserte operasjoner eller nettverksbasert krigf\u00f8ring i USA. En av de store gjeldende konseptene som utvikles n\u00e5 for tiden er U.S. Army sitt Multi-Domain Operations<\/em> (MDO). Utgangspunktet er antagelsen om at b\u00e5de Russland og Kina har studert amerikanske konsepter og kapabiliteter, og utviklet sitt forsvar for \u00e5 motvirke disse, for eksempel med forskjellige nektelseskonsepter. MDO er et konsept som gj\u00f8r amerikanske styrker i stand til \u00e5 bryte gjennom disse nektelseskonseptene, for deretter \u00e5 kunne operere p\u00e5 innsiden av fiendens v\u00e5penrekkevidde for \u00e5 n\u00e5 strategiske m\u00e5lsetninger. Konseptet beskriver prinsipper som m\u00e5 f\u00f8lges innenfor utvikling av materiell, stridsteknikk og doktrine for \u00e5 lykkes.21<\/sup><\/a><\/p>\n De andre grenene utvikler tilsvarende konsepter for \u00e5 svare p\u00e5 nye utfordringer. For eksempel har U.S. Navy et konsept for operasjoner i kystn\u00e6re farvann som heter Littoral Operations in a Contested Environment<\/em> (LOCE),22<\/sup><\/a> og U.S. Marine Corps f\u00f8lger p\u00e5 med sitt Expeditionary Advanced Base Operations<\/em> (EABO).23<\/sup><\/a> For \u00f8vrig jobber de to grenene med \u00e5 utvikle et nytt felles konsept som er forventet \u00e5 komme ut i l\u00f8pet av 2020. Alle disse konseptene driver utvikling innenfor utdanning, teknologi, doktrine og ikke minst anskaffelser for \u00e5 svare p\u00e5 krav som stilles i den siste nasjonale forsvarsstrategien (National Defense Strategy 2018<\/em>).24<\/sup><\/a><\/p>\n To forskere fra Institutt for Forsvarsstudier etterlyser fokus p\u00e5 et nasjonalt forsvarskonsept som kan legge f\u00f8ringer for hvordan Forsvaret anvendes, organiseres, ressursettes og forankres i befolkningen.25<\/sup><\/a> De argumenterer med at Norge trenger et helhetlig konsept som kan si noe om hvordan det Forsvaret man har, eller har tenkt \u00e5 skaffe, skal brukes i krise og krig. De beskriver utfordringene ved \u00e5 etablere et slikt konsept fordi det er mange interessenter i Forsvaret. De hevder vi har en tradisjon med \u00e5 lage grenspesifikke konsepter som bestilling for st\u00f8rre materiellinvesteringer, som n\u00e5r de blir levert ikke alltid lenger er tilpasset situasjonen. Det understreker viktigheten av hva et konsept er og hvilke sp\u00f8rsm\u00e5l det skal svare p\u00e5.<\/p>\n Forsvaret av Finnmark blir i enkelte diskusjoner presentert som v\u00e5rt forsvarskonsept. Ett problem er at det avgrenser trusler mot Norge til en del av landet under helt spesielle og definerte (ufordelaktige) forutsetninger. Blant annet forutsetter dette at avskrekking har feilet, at vi ikke har hevet beredskap eller foretatt noen tiltak og dermed m\u00e5 agere kaldt. Debatten om forsvaret av Finnmark blir i tillegg ofte veldig taktisk. Dersom Russland velger \u00e5 g\u00e5 til angrep p\u00e5 Norge vil det kjennetegnes av en rekke angrep i bredde og dybde i alle domener, for \u00e5 oppn\u00e5 en rask seier. En rekke taktiske handlinger satt i system utgj\u00f8r en operasjonell plan, en kampanje. En kampanje strekker seg alltid mot et strategisk m\u00e5l. Russisk aktivitet i tilfelle angrep p\u00e5 Norge vil derfor ikke isolere seg til Finnmark. Det kan bety missiler mot \u00d8rland, sj\u00f8nektelsesoperasjoner utenfor norskekysten, cyberangrep og spesialoperasjoner mot beslutningstagere i hovedstaden, for \u00e5 nevne noe. Forsvaret av Norge, herunder en eventuell operasjon for \u00e5 vinne tilbake tapt terreng, foreg\u00e5r i alliert ramme. Det vil si at vi er n\u00f8dt til \u00e5 forholde oss til hvilket overordnet konsept alliansen legger til grunn. Norsk konseptutvikling m\u00e5 derfor ses p\u00e5 i rammen av NATO eller kanskje enda viktigere USA. Et tredje problem med Finnmarksdiskusjonen er manglende forst\u00e5else for krigens interaktivitet. I krig vil begge parter analysere motparten og legge sin plan deretter. Det er logisk \u00e5 unng\u00e5 fiendens sterke sider og angripe dens svake, samtidig som man utnytter sine egne sterke sider og beskytter sine svake.<\/p>\n En diskusjon om konsepter i Norge m\u00e5 f\u00f8res med samme begrepsforst\u00e5else. Sentralt i dette er hvorvidt et forsvarskonsept er en generell m\u00e5te vi ser for oss \u00e5 operere etter, slik som Multi-Domain Operations<\/em>, eller om det eksempelvis er et spesifikt konsept for forsvaret av Finnmark. Det siste ivaretas til daglig av sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter, gjennom diverse planverk. Forsvarssjefen har ansvar for \u00e5 utvikle nye forsvarskonsept \u2013 alts\u00e5 overordnende tanker og ideer for hvordan vi skal bruke Forsvaret i fremtiden. B\u00e5de dagens planverk og fremtidige konsept p\u00e5virker blant annet utdanning, trening, doktrineutvikling og materiellanskaffelser. Derfor ville det v\u00e6rt fornuftig om det var forankret i en strategi.<\/p>\n Strategi er heller ikke et entydig definert begrep og det finnes mange ulike definisjoner.26<\/sup><\/a> I sin enkleste form kan det forst\u00e5s som sammenhengen mellom m\u00e5l, middel, metode.27<\/sup><\/a> I milit\u00e6r sammenheng omtales ofte bruken av milit\u00e6re midler for politiske m\u00e5l som milit\u00e6rstrategi. Blant annet Norge definerer oppgaven til det milit\u00e6r-strategiske niv\u00e5 \u00e5 omsette politiske f\u00f8ringer til milit\u00e6rstrategiske m\u00e5lsettinger og sluttilstand.28<\/sup><\/a> I en mer utvidet forst\u00e5else fokuseres det p\u00e5 statens samlede bruk av alle tilgjengelige midler (som politiske, psykologiske, subversive, diplomatiske, \u00f8konomiske og kulturelle) for \u00e5 p\u00e5virke en motstander.29<\/sup><\/a> Denne definisjonen bringer strategi til det absolutt \u00f8verste niv\u00e5 for en stat og ang\u00e5r alvorlighetsgraden av hva som st\u00e5r p\u00e5 spill.<\/p>\n I sikkerhetspolitisk sammenheng kan man derfor si at strategi er det overordnede rammeverk for nasjonens eksistens. For Norge kan for eksempel Grunnlovens \u00a71, som sier at Norge er et \u00abfritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike\u00bb ses p\u00e5 som en overordnet nasjonalstrategisk m\u00e5lsetning. Det tok oss litt tid fra Grunnloven ble signert i 1814 til m\u00e5lsetningen ble n\u00e5dd i 1905. For \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5let m\u00e5tte den norske regjeringen bruke en rekke midler overfor Sverige for \u00e5 lykkes. Middel og metode i en strategi kan derfor forst\u00e5s som makt.<\/p>\n Makt defineres blant annet som evne til \u00e5 n\u00e5 et m\u00e5l og skape en virkning.30<\/sup><\/a> Makt kan ogs\u00e5 forst\u00e5s som det som gj\u00f8r at A kan f\u00e5 B til \u00e5 gj\u00f8re det som B ellers ikke ville ha gjort.31<\/sup><\/a> Eller at B lar v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re noe B ellers ville gjort. Staten r\u00e5r over en rekke virkemidler for makt. Milit\u00e6rmakt er kun \u00e9n av flere, ofte sortert sammen med diplomati, informasjon og \u00f8konomi. I Norge er det regjeringen som har det \u00f8verste ut\u00f8vende ansvar for h\u00e5ndtering av kriser og v\u00e6pnet konflikt.32<\/sup><\/a> Dette omtales som det strategiske niv\u00e5. Regjeringen m\u00e5 planlegge for og lede alle statens tilgjengelige maktmidler. For \u00e5 forst\u00e5 statens maktmidler m\u00e5 man f\u00f8rst se p\u00e5 de potensielle maktmidlene og hvordan disse kan omsettes til tilgjengelige.33<\/sup><\/a> Noen av de viktigste potensielle virkemidlene i Norge er en solid \u00f8konomi, stor forsvarsvilje, verneplikt og en enest\u00e5ende beredskapslovgivning. Det er dermed ikke sagt at dette umiddelbart kan omsettes til makt.<\/p>\n Det tar mange \u00e5r \u00e5 gj\u00f8re \u00f8konomi om til milit\u00e6r kapasitet, gjennom innkj\u00f8p av milit\u00e6rt materiell, trening og utbygging av infrastruktur. Fra v\u00e5r egen historie kan vi se at motviljen mot \u00e5 reversere nedbyggingen av Forsvaret i mellomkrigstiden gjorde oss til et enkelt bytte for Tyskland. Den 22. februar 1940 godkjente Stortinget en ekstrabevilgning p\u00e5 200 millioner kroner, fem ganger forsvarsbudsjettet p\u00e5 den tiden. M\u00e5let var blant annet anskaffelse av jagerfly og annet flymateriell.34<\/sup><\/a> Dette var selvf\u00f8lgelig altfor sent. Den 9. april 1940 var lite av det som var bestilt i \u00e5rene f\u00f8r levert.<\/p>\n Forsvarsvilje er en av v\u00e5re viktigste potensielle virkemidler. F\u00f8rst og fremst skaper dette forutsetning for at politikerne setter de riktige m\u00e5l, allokerer tilstrekkelig ressurser og tar gode beslutninger. Forsvarsvilje kan ogs\u00e5 skape bedre rekruttering til Forsvaret og st\u00f8rre bevissthet i befolkningen. I ytterste konsekvens vil forsvarsviljen kunne overta der hvor forsvarsevnen ikke strekker til. Dette kan ta mange former, fra sivil motstand, via v\u00e6pnet oppr\u00f8r til geriljakrig. En slik krig er vanskelig \u00e5 kontrollere og bringer med seg mange etiske utfordringer.<\/p>\n Verneplikten er avgj\u00f8rende for Norge for \u00e5 skaffe til veie mannskaper. Slik den praktiseres i dag gir den tilgang p\u00e5 motivert og kvalifisert ungdom, og hvert \u00e5r utdannes over 10 000 soldater. Brukt riktig kan verneplikten gi en substansiell styrkebr\u00f8nn. Ulempen er at det ikke finnes infrastruktur eller materiell til \u00e5 utnytte dette potensialet. Leirer, baser og utstyr er dimensjonert for gjeldende struktur. Muligheten til \u00e5 \u00f8ke volum i det kortere perspektiv er n\u00e6r sagt ikke til stede.<\/p>\n Beredskapslovene gir muligheter til \u00e5 dra veksler p\u00e5 store sivile ressurser. Dette henger sammen med totalforsvarskonseptet. I dag forst\u00e5s totalforsvarskonseptet som gjensidig st\u00f8tte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn i hele spekteret fra fred til v\u00e6pnet konflikt.35<\/sup><\/a> Dette er kanskje det viktigste konseptet for \u00e5 underst\u00f8tte krigf\u00f8ring p\u00e5 norsk jord, b\u00e5de alene og for \u00e5 ta imot og underst\u00f8tte allierte. Konseptet sier derimot ingenting om selve krigf\u00f8ringen.<\/p>\n I sum er den potensielle makten Norge r\u00e5r over st\u00f8rre enn den tilgjengelige. Den tilgjengelige makten er dimensjonert for fredsdrift og ikke for krigf\u00f8ring. Det enkleste beviset for det er mangelen p\u00e5 strategiske reserver og evnen til \u00e5 generere ytterliggere kampkraft dersom det skulle v\u00e6re behov for det. En krig kan vare lengre enn en nasjons evne til krigf\u00f8ring, spesielt hvis man ikke evner \u00e5 etterfylle milit\u00e6rmakt underveis. Det er viktig i et strategisk perspektiv at politikerne ikke g\u00e5r tom for opsjoner. Forsvaret, som en del av totalforsvarskonseptet, m\u00e5 kunne skape handlefrihet, gi muligheter og evne \u00e5 utnytte disse n\u00e5r de oppst\u00e5r. Det inneb\u00e6rer en langtidsplanlegging, prioritering og vilje. Det forutsetter en klar sammenheng mellom \u00f8nsket tilstand og hvordan statens samlede maktmidler skal brukes for \u00e5 komme tilbake til denne gjennom krise, krig og fasen etterp\u00e5. Milit\u00e6rmakt er bare \u00e9n av disse maktmidlene, men normalt den viktigste i krise og krig.36<\/sup><\/a> Forst\u00e5elsen for krig er normalt liten i en folkevalgt regjering som ikke har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 forholde seg til en. Vi har heller ikke en sterk milit\u00e6r tradisjon i Norge og Forsvaret har ikke hatt s\u00e6rlig prioritet i den politiske debatten siden den kalde krigen. Dette kan henge sammen med v\u00e5r strategiske kultur.<\/p>\n Alle nasjoner har sin s\u00e6regne strategiske kultur, basert p\u00e5 historie og strategisk erfaring. Kultur kan sies \u00e5 best\u00e5 av de gjeldende og overf\u00f8rbare oppfatninger, holdninger, tradisjoner, vaner og foretrukne metoder som er spesifikk til et geografisk avgrenset omr\u00e5de. Kultur, ogs\u00e5 strategisk kultur, kan endres over tid. Men det tar tid og avhenger av at erfaringer blir absorbert, dekodet og kulturelt oversatt.37<\/sup><\/a><\/p>\n Norges strategiske kultur er preget av at det siden Kalmarunionen i 1397 kun har v\u00e6rt om lag 100 \u00e5r med fred og frihet. Vi har v\u00e6rt under danskene i over 400 \u00e5r, svenskene i 90 og tyskerne i fem \u00e5r. V\u00e5r historie er preget av en viss pragmatisme der vi har byttet troskap, mer eller mindre frivillig, mot relativ autonomi. S\u00e5 lenge danskekongen lot oss v\u00e6re i fred ga ikke en gang en kraftig beskatning grunnlag for oppr\u00f8r, selv om Strilekrigen i 1765 f\u00f8rte til at \u00abFuten vart mishandla sa\u030a kraftig at han berre delvis kom tilbake i arbeid igjen \u2026\u00bb38<\/sup><\/a> I et av v\u00e5re nasjonale epos, Norges Skaal<\/em>, skrevet av Johan Nordal Brun i 1771, l\u00f8d teksten: \u00abOg naar vi f\u00f8rst f\u00e5r blod p\u00e5 tann vi s\u00f8dt om frihet dr\u00f8mme; dog vaagne vi vel opp en gang Og bryde L\u00e6nker, Baand og Tvang\u2026\u00bb Teksten indikerer sterk kampvilje, men det ble aldri noe oppr\u00f8r \u00e5 snakke om i Norge.<\/p>\n Norge har v\u00e6rt involvert i en rekke nordiske kriger, men nordmenn generelt var ikke spesielt ber\u00f8rt. Det ble gjort fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bruke makt for \u00e5 skaffe selvstendighet i 1814 etter at Napoleon led sitt nederlag i Russland og ga Norge i krigsbytte til Sverige. Kampviljen ga seg derimot raskt n\u00e5r kronprins Karl Johan marsjerte inn med 45 000 stridsvante svensker. Dette til tross for at Johan Nordal Bruun, da biskop i Bergen, manet til kamp og mente vi ikke kunne gi oss f\u00f8r minst 20 000 nordmenn var falt. En annen prest, Niels Hertzberg, mente alle nordmenn som nektet \u00e5 krige burde henrettes.39<\/sup><\/a> Tvangsunionen med svenskene fungerte bra for de fleste helt til begrensningene ved ikke \u00e5 ha eget utenriksvesen ble for stor. Etter noen spede fors\u00f8k klarte Norge p\u00e5 n\u00e6r utrolig vis, og uten at et skudd ble avfyrt, \u00e5 l\u00f8srive seg fra Sverige i 1905. Det er for \u00f8vrig mulig \u00e5 argumentere for at utfallet b\u00e5de i 1814 og 1905 ble s\u00e5pass bra som det ble p\u00e5 grunn av v\u00e5re diplomaters evne til \u00e5 gjennomf\u00f8re forhandlinger. Diplomati er ogs\u00e5 makt, men diplomati uten en klar m\u00e5lsetning blir ofte ikke annet enn tom prat. Det er ogs\u00e5 et argument for at vi trenger mer strategi.<\/p>\n Under begge verdenskrigene fors\u00f8kte Norge \u00e5 v\u00e6re n\u00f8ytral med begrenset hell. Det ble foretatt et spedt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 stanse en underlegen tysk angrepsstyrke i 1940, men manglende politiske beslutninger, strategiske f\u00f8ringer og vilje f\u00f8rte raskt til at v\u00e5pnene ble lagt ned. Fem \u00e5rs okkupasjon gjorde Norge paradoksalt nok godt.40<\/sup><\/a> Vi fikk \u00f8konomisk vekst og etablerte viktig infrastruktur, i bytte mot relativt beskjedne tap. Norge mistet rundt 10 000 borgere under krigen (0,35%). Til sammenligning mistet Romania over 800 000 (3,3%), Ungarn 580 000 (5%) og Finland 97 000 (2,5%). Selv Canada som var langt unna stridighetene mistet over fire ganger s\u00e5 mange som Norge, med hele 43 000 (2,5%).<\/p>\n Selv om det er upopul\u00e6rt \u00e5 snakke om, viser v\u00e5r strategiske historie oss at nordmenn har sett det som l\u00f8nnsomt \u00e5 b\u00f8ye seg for en overmakt. Selvf\u00f8lgelig med noen hederlige unntak. Det er mulig \u00e5 tenke seg at v\u00e5r historie p\u00e5virker v\u00e5r nasjonale adferd og dermed strategiske kultur. Det kan forklare en iboende motvilje mot seri\u00f8se diskusjoner om krig, krigf\u00f8ring og krigens offer. Det er oppsiktsvekkende hvordan offentlige dokumenter snakker om n\u00f8ytrale ting som Forsvarets innsats, oppgaver som m\u00e5 l\u00f8ses, og evne til \u00e5 h\u00e5ndtere et uforutsigbart trusselbilde.41<\/sup><\/a> Selv Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD) sliter litt med \u00e5 omtale kamp, strid og krigf\u00f8ring. Ingen har derimot utrykt denne avmakten bedre enn dav\u00e6rende leder av Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, med de ber\u00f8mte ordene \u00abeg likar ikkje bomber, eg.\u00bb Ingen med vett i behold liker bomber, men historien viser at man fra tid til annen er n\u00f8dt til \u00e5 ta til v\u00e5pen for \u00e5 forsvare seg og sine interesser. Dessverre er det da slik at jo mindre man forbereder seg, dess verre er det \u00e5 lykkes.<\/p>\n V\u00e5r strategiske kultur inngir en motstand mot \u00e5 ofre norske liv for fred og frihet. Paradoksalt nok har vi ikke samme uvilje mot \u00e5 ofre v\u00e5re alliertes liv for samme sak. Vi forventer at amerikanere, briter og tyskere skal komme og rydde opp. Rydde opp betyr selvf\u00f8lgelig krigf\u00f8ring, herunder anvendelse av vold, kamp og trefninger med tap av liv og \u00f8deleggelser av infrastruktur som resultat.<\/p>\n Mens et milit\u00e6rt konsept forteller hvordan man kan lykkes med krigf\u00f8ring vil en strategi fortelle hvordan krigf\u00f8ringen kan bidra til sikre den overordnede nasjonale m\u00e5lsetning. Krigf\u00f8ring gjennomf\u00f8res fordi politikk og dialog har feilet og partene befinner seg i en situasjon der det brukes milit\u00e6r makt. N\u00e5r evnen til krigf\u00f8ring er utt\u00f8mt m\u00e5 man tilbake til forhandlingsbordet. Graden av dialog og partenes posisjon i forhandlingen avhenger av styrkeforholdet.<\/p>\n Under fredsforhandlingene i Kiel i 1814 ble Norge avgitt fra Danmark til Sverige. Sverige hadde gjort en avtale med Russland og dette kravet var en del av det st\u00f8rre diplomatiske oppgj\u00f8ret etter Napoleons nederlag i 1812. Svenskene la milit\u00e6rt press p\u00e5 Danmark og med alliert st\u00f8tte var det i realiteten ikke noe danskekongen kunne gj\u00f8re. Det var for \u00f8vrig ingen nordmenn med p\u00e5 forhandlingene.42<\/sup><\/a> Alle kriger tar slutt og som regel skjer det gjennom forhandlinger. En interessant observasjon er at nasjoner har st\u00f8rre toleranse for \u00e5 leve med uenighet f\u00f8r en krig enn etter en krig. Da er som oftest kravene kompromissl\u00f8se.43<\/sup><\/a> Uten vilje til kompromiss blir det relativ styrke som er avgj\u00f8rende.<\/p>\n Etter 105 dager med intense kamper, 26 000 d\u00f8de og 44 000 skadde m\u00e5tte Finland gi seg mot den sovjetiske overmakten i mars 1940.44<\/sup><\/a> Den sovjetiske utenriksminister Molotov dikterte fredsbetingelsene. Finnene m\u00e5tte avst\u00e5 landomr\u00e5der, akseptere jernbane til Norge og underskrive en gjensidig forsvarspakt med Sovjet. Etter noen dager med t\u00f8ffe politiske diskusjoner, stor uenighet og desperate finske motangrep, ble fredsavtalen skrevet under den 12. mars.45<\/sup><\/a> Selv om Finland var lovet alliert forsterkning hadde ikke finnene mulighet til \u00e5 vente og var tomme for alternativer. Resultatet ble at rundt 10% av finsk territorium ble overf\u00f8rt til Sovjet, og rundt 12% av den finske befolkning m\u00e5tte relokaliseres. Finnene beholdt derimot sin uavhengighet, som var det aller viktigste for befolkningen. Det kan v\u00e6re at det var kraften i den finske motstanden som gjorde at Sovjet ikke annekterte landet, slik de hadde gjort med Estland, Latvia og Litauen. Finland p\u00e5f\u00f8rte tross alt Den r\u00f8de arm\u00e9 over 200 000 drepte og mange hundre tusen s\u00e5rede i l\u00f8pet av dr\u00f8ye tre m\u00e5neder med krig.46<\/sup><\/a><\/p>\n Det finnes nyere eksempler p\u00e5 ufordelaktige fredsforhandlinger. I 2014 gjennomf\u00f8rte pro-russiske styrker et kombinert angrep p\u00e5 en ukrainsk brigade i byen Zelenopillya. Etter tre minutter var 30 ukrainske soldater drept, flere hundre s\u00e5ret og utstyr til to bataljoner \u00f8delagt. Dette skapte en mulighet for russerne, som fortsatte til byen Illovask, der de omringet og bombet ukrainske styrker. Tapene var s\u00e5 store at ukrainske myndigheter valgte \u00e5 inng\u00e5 fredsforhandlinger. Dette ble til Minsk-avtalen av 5. september 2014.47<\/sup><\/a> I denne avtalen m\u00e5tte blant annet Ukraina innr\u00f8mme selvstyre til regionene Donetsk og Luhansk.48<\/sup><\/a><\/p>\n Norske beslutningstagere m\u00e5 tenke tanken at Norge igjen kan risikere \u00e5 havne i krig eller blir utsatt for press og m\u00e5 kjempe, sammen med allierte, om \u00e5 forsvare det som er v\u00e5rt. Det er en fordel \u00e5 tenke gjennom hvordan en slik krig b\u00f8r f\u00f8res og hvordan den b\u00f8r ende. Hvordan definerer vi i s\u00e5 fall seier? Hvordan definerer vi strategisk suksess? Har Norge en \u00abteori for seier\u00bb? Seier i denne sammenheng m\u00e5 forst\u00e5s som \u00e5 returnere til den fred vi har i dag. Med mindre v\u00e5r side fullstendig nedkjemper motstanderen vil det derimot trolig bli en fredsforhandling. Det er mulig \u00e5 anta at den relative kraften mellom partene har betydning for b\u00e5de hvordan forhandlingene legges opp og hva resultatet kan bli. Dette b\u00f8r ha noe \u00e5 si for norsk overordnet sikkerhetsstrategi. Krigf\u00f8ringen har ingen verdi i seg selv, hvis den ikke kan omsettes til politisk gevinst. Hvordan nasjonens overordnede m\u00e5lsetning skal n\u00e5s b\u00f8r v\u00e6re mulig \u00e5 lese ut av en strategi.<\/p>\n Den p\u00e5g\u00e5ende diskusjonen om Forsvaret er viktig for at Norge som en liten stat, inneklemt mellom flere stormakter, innrettes for \u00e5 h\u00e5ndtere en fremtid med st\u00f8rre grad av usikkerhet. Rammeverket for en diskusjon om strategi og forsvarskonsept er krig. Krig handler om bruk av, eller trussel om bruk av vold for \u00e5 oppn\u00e5 en politisk m\u00e5lsetning. Krigf\u00f8ring er betegnelsen p\u00e5 anvendelsen av milit\u00e6rmakt i krig. M\u00e5let med krig er \u00e5 oppn\u00e5 en fred som de ber\u00f8rte parter aksepterer. Fred i Norge omfatter suverenitet, \u00f8konomi, velferd og stabilitet. Ett forsvarskonsept kan forst\u00e5s som grunntanken for hvordan en nasjon ser for seg \u00e5 bruke milit\u00e6rmakt for \u00e5 oppn\u00e5 en strategisk m\u00e5lsetning. Konsepter er tanker og ideer om fremtiden og legger ofte f\u00f8ringer p\u00e5 materiellinvesteringer, utdanning og doktrine. Milit\u00e6re konsepter m\u00e5 settes i en kontekst der nasjonens overordnede sikkerhetsstrategi beskriver en helhetlig tanke om hvordan nasjonens samlede maktmidler m\u00e5 forberedes og anvendes i hele spennet fra fredstidsforberedelser, via innledende kriseh\u00e5ndtering, krigsoperasjoner alene og med allierte, samt stabilisering og tilbakef\u00f8rsel til fredstid.<\/p>\n Norge har sin s\u00e6regne strategiske kultur som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 diskutere ekstreme situasjoner som krig. Historien viser derimot at krig rammer alle nasjoner fra tid til annen. En krig har en start og en slutt. Slutten avgj\u00f8res ofte gjennom forhandlinger. Hvordan en part innretter seg f\u00f8r krigen og hvordan den opererer under krigen synes \u00e5 ha innvirkning p\u00e5 utfallet av en fredsforhandling. Det er i dette lys Norge b\u00f8r etablere en overordnet sikkerhetsstrategi.<\/p>\n En sikkerhetsstrategi vil kunne beskrive nasjonale forventninger til blant annet milit\u00e6rmakten og gj\u00f8re Forsvaret bedre i stand til \u00e5 utvikle et overordnet forsvarskonsept som kan gi f\u00f8ringer p\u00e5 struktur, innretning, materiell, teknologi, doktrine, utdanning, og ikke minst hvilke tiltak som m\u00e5 forberedes i fred for \u00e5 skape en n\u00f8dvendig utholdenhet i krig. Grunnloven gir ingen alternativer. Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Det er v\u00e5r oppgave og s\u00f8rge for at det forblir slik i all fremtid.<\/p>\n Terje Bru\u00f8ygard<\/strong> er oberstl\u00f8ytnant og jobber for tiden som milit\u00e6r studieleder ved det amerikanske marinekorpsets stabsskole i Virginia, USA. F\u00f8r det var han sjef for Telemark bataljon. Bru\u00f8ygard har ogs\u00e5 jobbet i Forsvarsdepartementets avdeling for Sikkerhetspolitikk. Han har hatt en rekke stillinger i H\u00e6ren, b\u00e5de i nord og s\u00f8r, og har tjenestegjort b\u00e5de i Afghanistan og Irak. Av utdanning har Bru\u00f8ygard Befalsskole og Krigsskole fra Forsvaret, og han har en mastergrad fra Marine Corps University i Quantico.<\/em><\/p>\n I arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret er det enkelte som etterlyser fokus p\u00e5 et norsk forsvarskonsept. Det er unektelig viktig, men f\u00f8rst og fremst m\u00e5 et norsk forsvarskonsept ses i sammenheng med en overordnet sikkerhetsstrategi. En strategi som beskriver bruken av statens samlede maktmidler for \u00e5 sikre fred og frihet, ogs\u00e5 for kommende generasjoner.…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2188,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,3],"tags":[],"class_list":["post-2186","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2186","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2186"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2186\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6250,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2186\/revisions\/6250"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2186"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2186"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2186"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nKrig som rammeverk<\/h3>\n
Milit\u00e6re konsepter<\/h3>\n
Milit\u00e6rstrategi<\/h3>\n
Norges strategiske kultur<\/h3>\n
Strategi og fredsforhandlinger<\/h3>\n
En overordnet sikkerhetsstrategi<\/h3>\n
\n![\"Terje](\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/Skjermbilde-2020-02-04-kl.-09.30.35-150x150.jpg\")
<\/em><\/p>\n
\nFotnoter<\/h3>\n
\n
\nTactics<\/em> (Boulder, Colorado: Westview Press, 1982), 29,44.<\/li>\n
\nFrank Cass, 1995), 79.<\/li>\n