{"id":2203,"date":"2020-02-18T11:20:15","date_gmt":"2020-02-18T10:20:15","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=2203"},"modified":"2026-11-02T16:39:03","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:03","slug":"utenrikspolitikk-i-balanse","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2020\/02\/18\/utenrikspolitikk-i-balanse\/","title":{"rendered":"Utenrikspolitikk i balanse?"},"content":{"rendered":"<p><strong>Verden er mindre forutsigbar og Norges rolle i verden er endret. Er norsk utenrikspolitikk og organiseringen av denne ditto omstillingsdyktig? Og er engasjementet i utenrikspolitikken utformet i tr\u00e5d med dagens sikkerhetspolitiske utfordringer og geopolitiske realiteter?<\/strong><\/p>\n<p><em>Av: Ingrid Vik<br \/>\nMedforfatter: Gjert Lage Dyndal<\/em><\/p>\n<hr \/>\n<p><strong><em>Sammendrag<\/em><\/strong><\/p>\n<ul>\n<li><em>Norge er en p\u00e5driver for utvikling, fred, fellesskapsl\u00f8sninger og universelle menneskerettigheter, og vi er oljenasjon og \u00f8konomisk investor av globalt format. Alt dette har tjent norske interesser.<\/em><\/li>\n<li><em>Men med \u00f8kt spenning i Europa, inkludert i Nordomr\u00e5dene, er det n\u00f8dvendig \u00e5 investere mer innsats og engasjement i v\u00e5re egne n\u00e6romr\u00e5der.<\/em><\/li>\n<li><em>Det vil i s\u00e5 fall inneb\u00e6re en mer balansert fordeling av ressurser fra utviklingspolitikk i s\u00f8r til stabilitetsbyggende engasjement i v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der. Men like viktig vil det v\u00e6re \u00e5 sikre en mer integrert samhandling p\u00e5 tvers av interesse- og idealpolitikken. F\u00f8rst da kan UD ut\u00f8ve sitt mandat i tr\u00e5d med regjeringens ambisjoner og m\u00e5l om en mer integrert, helhetlig og effektiv utenrikspolitikk.<\/em><\/li>\n<li><em>Norge b\u00f8r ogs\u00e5 bygge mer diplomati og dialog p\u00e5 tvers av blokkpolitikk og tradisjonelle partnerskap \u2013 b\u00e5de p\u00e5 de multinasjonale arenaene for trygge internasjonale spilleregler og normer, og i v\u00e5rt bilaterale engasjement i og utenfor v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der.<\/em><\/li>\n<\/ul>\n<p><em>Hele fagnotatet kan lastes ned som pdf: <a href=\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/Utenrikspolitikk-i-balanse.pdf\">Utenrikspolitikk i balanse?<\/a><\/em><\/p>\n<p><em><strong>25. februar<\/strong> arrangerer vi <strong>frokostseminar<\/strong> om tematikken hos Polyteknisk Forening med blant andre Jens Fr\u00f8lich Holte, Jette Christensen, Henrik Thune, Kari Osland, Ingrid Vik, Gjert Lage Dyndal, og Arne O. Holm. <a href=\"https:\/\/www.facebook.com\/events\/490848438518189\/\">Mer informasjon om seminaret<\/a>.<\/em><\/p>\n<hr \/>\n<h3>Innledning<\/h3>\n<p>Verden er blitt mer uforutsigbar. Stormakter konkurrerer om innflytelse og utfordrer multilaterale organisasjoner og internasjonal rett. Handelskrig og aktiv bruk av sanksjoner som politisk pressmiddel gj\u00f8r seg gjeldende i konkurransen om makt og innflytelse. Det globale spillet mellom stormaktene p\u00e5virker ogs\u00e5 regionale dynamikker, \u00f8konomisk utvikling, og skaper nye politiske koblinger og allianser. Dette skjer i mange av de omr\u00e5dene hvor Norge er engasjert i demokrati-, fredsbygging og utviklingsbistand \u2013 og det skjer i v\u00e5re egne n\u00e6romr\u00e5der. Ikke minst er det en farlig utvikling i Nordomr\u00e5dene hvor spenningen \u00f8ker mellom NATO og Russland \u2013 og hvor rivalisering mellom Kina og USA gj\u00f8r seg sterkere gjeldende.<\/p>\n<p>Norge, sammen med De forente arabiske emirater, har i dag verdens st\u00f8rste \u00f8konomiske fond. Det har gjort Norge til en viktig global \u00f8konomisk akt\u00f8r. F\u00f8lgelig endres ogs\u00e5 Norges rolle: Som global og regional investor blir det stadig vanskeligere \u00e5 fremst\u00e5 som en rendyrket idealpolitisk akt\u00f8r med fellesskapets interesser som prim\u00e6rt siktem\u00e5l.<\/p>\n<p>Samtidig er Norge som sm\u00e5stat avhengig av forutsigbare multilaterale rammer \u2013 og m\u00e5 ut\u00f8ve politikk p\u00e5 en m\u00e5te som ikke undergraver v\u00e5r rolle som p\u00e5driver for en humanit\u00e6r, internasjonal rettsorden.<\/p>\n<p>Dette er utfordringer som ogs\u00e5 opptar UD og v\u00e5r utenrikspolitiske ledelse.<a href=\"\/#footnote\"><sup>1<\/sup><\/a> Hovedproblemstillingen vi tar opp i dette fagnotatet er likefullt om engasjementet i utenrikspolitikken i tilstrekkelig grad er utformet i tr\u00e5d med dagens sikkerhetspolitiske og geopolitiske realiteter. Er penger og mannskap riktig fordelt med hensyn til de utfordringene Norge st\u00e5r overfor \u2013 ogs\u00e5 i v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der? Og er diplomatiet i tilstrekkelig grad opptatt av \u00e5 bygge kontakt og samarbeid p\u00e5 tvers av tradisjonelle partnerskap og blokkpolitikk?<\/p>\n<p>Vi sp\u00f8r ogs\u00e5 om det er mulig \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 bredt involvert geografisk og tematisk som Norge er i sin engasjementspolitikk, samtidig som behovet for \u00e5 beskytte og sikre s\u00e6rnorske rettigheter \u00f8ker.<\/p>\n<p>Vi tar et dykk i det norske engasjementet p\u00e5 Vest- Balkan \u2013 og ser det i sammenheng med behov og engasjement i v\u00e5re \u00f8vrige n\u00e6romr\u00e5der.<\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-full wp-image-2205\" src=\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/Faktaboks-scaled.jpg\" alt=\"Faktaboks\" width=\"1366\" height=\"451\" \/><\/p>\n<h3>Interesser og idealer<\/h3>\n<p>At norsk engasjementspolitikk er interessestyrt er verken radikalt eller nytt, men det ble f\u00f8rst formulert og kontekstualisert p\u00e5 denne siden av millenniumskiftet gjennom UDs Refleksprosjekt under Jonas Gahr St\u00f8res utenriksministerperiode.<a href=\"\/#footnote\"><sup>2<\/sup><\/a> Det var en gjennomgang som ogs\u00e5 speilet et mer kritisk ordskifte rundt norsk fredspolitikk.<a href=\"\/#footnote\"><sup>3<\/sup><\/a><\/p>\n<p>Siden den gang har norske interesser v\u00e6rt <em>lingua franca<\/em> i den utenrikspolitiske debatten, og det har blitt utviklet nye strategier og stortingsmeldinger som har l\u00f8ftet og videreutviklet perspektiver om<br \/>\ninteressepolitikk i en ny tid. \u00abStrategisk rammeverk for norsk innsats i s\u00e5rbare stater og regioner\u00bb<a href=\"\/#footnote\"><sup>4<\/sup><\/a> fra 2017 er ett eksempel p\u00e5 dette. Den legger til grunn en mer nyansert forst\u00e5else av s\u00e5rbarhet og en omdreining av utviklingsfeltet vekk fra de tradisjonelle bistandslandene og inn mot geografiske omr\u00e5der preget av ustabilitet og konflikt. Verdt \u00e5 nevne er ogs\u00e5 Stortingsmeldingen om b\u00e6rekraftsm\u00e5lene<a href=\"\/#footnote\"><sup>5<\/sup><\/a> fra 2016 som sl\u00e5r fast at utviklingspolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l er universelle, og ikke minst \u00abVeivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk\u00bb fra 2017. Sistnevnte vektlegger nettopp endrede sikkerhetspolitiske realiteter som fordrer \u00abbevisste valg for \u00e5 ivareta norske interesser og hegne om de verdier vi tror p\u00e5\u00bb.<a href=\"\/#footnote\"><sup>6<\/sup><\/a><\/p>\n<h3>Teori og praksis<\/h3>\n<p>Det finnes med andre ord nok av analyser og strategier om norsk utenrikspolitikk. Likevel er det grunn til \u00e5 sp\u00f8rre om omdreiningen fra 1990-tallets idealisme og verdibasert universalisme til en mer interessebasert diskurs, har v\u00e6rt mer retorisk enn praktisk.<\/p>\n<p>Det er nemlig en betydelig treghet i systemet ang\u00e5ende hvordan ting organiseres og gj\u00f8res, hvordan arbeidsdelingen foreg\u00e5r og i budsjettstrukturer. Tregheten forsterkes av skottene innad i utenrikstjenesten mellom de som jobber med tradisjonell utenrikspolitikk og de som jobber med utvikling og bistand. De kommer til syne i internsjarong og gjensidige bebreidelser: \u00abDe forst\u00e5r ikke politikken\u00bb kan man h\u00f8re fra UDs diplomater, mens bistandsfolkene rister p\u00e5 hodet over UDs \u00abtotale mangel p\u00e5 faglighet\u00bb. Samtidig understreker analysene og strategiene nettopp behov for en mer omforent og helhetlig tiln\u00e6rming i utenrikspolitikken. Motsetningene kommer ogs\u00e5 til uttrykk i politiske kjepphester og dragkamp om penger og hjertesaker mellom partiene p\u00e5 Stortinget. \u00c9n problemstilling handler om ressursfordelingen i utenrikstjenesten mellom de s\u00e5kalte 02- og 03-linjene i statsbudsjettet som dekker henholdsvis UDs administrasjon (02) og utviklingspolitikk og bistand (03). I tr\u00e5d med FNs anbefalinger har det v\u00e6rt et uttalt m\u00e5l at norsk utviklingsbistand skal utgj\u00f8re \u00e9n prosent av BNP. Vi har derfor hatt en formidabel \u00f8kning av bistandsbudsjettet fra 28 til nesten 40 milliarder i perioden fra 2010 til 2020. Opprettholdelse av niv\u00e5et p\u00e5 utviklingspolitikken voktes n\u00f8ye fra Storting og sivilsamfunn, og forslag til endringer kontres med h\u00f8ylytt motstand.<\/p>\n<p>Samtidig har det v\u00e6rt et politisk m\u00e5l \u00e5 effektivisere offentlig sektor. Det har f\u00f8rt til nedskj\u00e6ringer p\u00e5 UDs driftsbudsjett som igjen har lagt press p\u00e5 deler av utenrikstjenesten. Det skjer i en tid der verden kaller p\u00e5 mer \u2013 ikke mindre diplomati \u2013 og mer, ikke mindre utenrikspolitisk engasjement. Splittelser, destabiliserende aktiviteter og press mot internasjonal rettsorden gj\u00f8r seg gjeldende p\u00e5 tvers av regioner, \u00f8st-vest- og s\u00f8r-nord-akser. Norge, som m\u00e5 sjonglere \u00f8konomiske interesser og alliansepolitikk med gode nabostatsrelasjoner i en ustabil og uforutsigbar tid, trenger derfor en effektiv utenrikstjeneste som har kapasitet til \u00e5 drive strategisk innrettet engasjementspolitikk, ogs\u00e5 i land og regioner som i dag ikke dekkes over 03-midlene.<\/p>\n<p>Det er alts\u00e5 ikke for lite ressurser i norsk utenrikspolitikk, men snarere et sp\u00f8rsm\u00e5l om prioritering som igjen har sammenheng med v\u00e5re internasjonale forpliktelser p\u00e5 utviklingsfeltet. Flere har derfor etterspurt en mer realpolitisk fundert gjennomgang av norsk utenrikspolitikk og det norske engasjementet i verden \u2013 og mer politisk vilje til \u00e5 se p\u00e5 fordelingen og p\u00e5 den reelle samhandlingen mellom tradisjonelt utenrikspolitisk arbeid og utviklingspolitikken.<a href=\"\/#footnote\"><sup>7<\/sup><\/a><\/p>\n<h3>Grenser for hva som er norske interesser?<\/h3>\n<p>Interesseaspektet har ogs\u00e5 betydning for oppslutningen om utenrikspolitikken blant folk flest. Hvor langt fra den norske virkeligheten kan man v\u00e6re engasjert og likevel hevde at det tjener norske interesser? For eksempel har det blitt stilt kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l om fredsengasjement p\u00e5 Sri Lanka, eller i Myanamar og Colombia.<a href=\"\/#footnote\"><sup>8<\/sup><\/a> Samtidig f\u00f8rer globalisering til at verden blir mindre, og de store utfordringene i tida er grenseoverskridende: Klima, \u00f8kende forskjeller, internasjonal terror, migrasjon og epidemier m\u00e5 l\u00f8ses gjennom bredt internasjonalt samarbeid. \u00abAngrepet p\u00e5 In Amenas i Algerie (2015) viste at skillet mellom norske interesser ute og hjemme i \u00f8kende grad utviskes. V\u00e5re statsborgere og bedrifter opererer n\u00e5 i alle hj\u00f8rner av verden, og ofte i konfliktherjede stater\u00bb, skriver NUPI-forskerne Kari Osland og John Karlsrud.<a href=\"\/#footnote\"><sup>9<\/sup><\/a><\/p>\n<p>\u00c5 ta del i arbeidet med \u00e5 stabilisere og styrke styresettet i s\u00e5rbare og ustabile stater kan stoppe flyktningestr\u00f8mmer, og bidra til at norske sikkerhetspolitiske- og \u00f8konomiske interesser ivaretas. Norsk fredspolitikk har derfor et interesseaspekt, \u00f8konomisk s\u00e5 vel som med tanke p\u00e5 menneskelig sikkerhet. Men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re et viktig bidrag for \u00e5 styrke internasjonal orden fordi langvarige konflikter legger press p\u00e5 det multinasjonale systemet \u2013 og det er derfor i norsk interesse \u00e5 bidra til at dette presset opph\u00f8rer.<\/p>\n<p>Det handler ogs\u00e5 om innflytelse og legitimitet i det internasjonale samfunn. Norge driver fredsprosesser i Latin-Amerika eller p\u00e5 Afrikas Horn som gir norske diplomater og politikere tilgang, og \u00ab&#8230;en stemme det lyttes til\u00bb,<a href=\"\/#footnote\"><sup>10<\/sup><\/a> og dermed \u00f8kt innflytelse for \u00e5 fremme norske interesser. Utviklingspolitikken i s\u00f8r skal bidra til bedre helse, utdanning og \u00f8konomi som p\u00e5 sikt skal stoppe migrasjonsstr\u00f8mmen fra Afrika til Europa.<\/p>\n<p>Kort sagt \u2013 i det meste av det Norge gj\u00f8r kan man argumentere for et interesseaspekt. Samtidig er det \u00e5penbart at noen saker kommer n\u00e6rmere kjernen av norsk interessepolitikk i konkret og umiddelbar forstand. Stabilitet og sikkerhet i v\u00e5rt eget nabolag, norsk sokkel og territorielle interesser i nord, ressursgrunnlag og handel \u2013 dette er omr\u00e5der som Norge vil m\u00e5tte bruke mer ressurser for \u00e5 sikre og beskytte i en mer usikker og uforutsigbar tid.<\/p>\n<p>Diskusjonen om idealer versus interesser handler med andre ord om i hvilken grad vi kan argumentere for at gode handlinger ogs\u00e5 gir politiske avkastninger i tr\u00e5d med norske interesser. Samtidig utfordrer interesseaspektet v\u00e5r rolle i engasjementspolitikken. I mange tilfeller vil vi ikke kunne opptre som en n\u00f8ytral tilrettelegger som legger universelle verdier til grunn for politikken, men snarere v\u00e6re en aktiv part som fremmer eksplisitte nasjonale hensyn. Det er en ganske annen posisjon enn den som ligger til grunn for Norges rolle som humanit\u00e6r stormakt, og den kan utfordre v\u00e5rt omd\u00f8mme \u2013 etablert og kultivert gjennom mange \u00e5rs internasjonalt engasjement.<\/p>\n<h3>\u00d8kte spenninger i n\u00e6romr\u00e5dene<\/h3>\n<p>Situasjonen i verden \u2013 med st\u00f8rre grad av konkurranse og ustabilitet \u2013 tilsier at Norge m\u00e5 prioritere sitt internasjonale engasjement p\u00e5 nye m\u00e5ter i \u00e5rene framover. \u00c5rsaken er \u00f8kt spenning og sikkerhetsutfordringer i v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der, ikke bare i nord, men ogs\u00e5 i s\u00f8r og \u00f8st.<\/p>\n<p>Dagens Europa er preget av \u00f8kt politisk uro og splittelser. \u00d8kt nasjonalisme, \u00abgule vester\u00bb- bevegelsen og \u00f8kte forskjeller mellom rike og fattige, flyktningkriser og antiliberal politikk i \u00d8st- og Sentral-Europa, er noen av de sakene som utfordrer og fragmenterer den liberale sentrumsaksen som lenge har dominert europeisk politikk og overnasjonale institusjoner. Med Brexit har ogs\u00e5 diskursen om fremtidens Europa blitt kraftig korrigert fra konsensus om kontinuerlig integrering til desintegrasjon. Det har potensielt store negative konsekvenser, ikke minst for landene p\u00e5 Vest-Balkan. Tretti \u00e5r etter Dayton, og tjue \u00e5r etter Kosovokrigens slutt, er situasjonen i denne regionen langt fra normalisert. Usikkerhet om EUs vilje til \u00e5 innlemme nye land har gjort denne situasjonen ytterligere mer s\u00e5rbar. Svartehavsregionen er tilsvarende s\u00e5rbar og uforutsigbar.<\/p>\n<p>Situasjonen i Europa speiler en mer polarisert internasjonal orden med endringer i de geopolitiske maktforholdene. For Norge er dette utfordrende p\u00e5 mange niv\u00e5er, og det har bidratt til at sikkerheten v\u00e5r har blitt svekket. Etter russernes annektering av Krimhalv\u00f8ya i 2014<a href=\"\/#footnote\"><sup>11<\/sup><\/a> har forholdet til Russland blitt vanskeligere. Samtidig er Norge avhengig av, i kraft av v\u00e5r beliggenhet og st\u00f8rrelse, \u00e5 turnere og balansere konkurrerende stormaktsinteresser som gj\u00f8r seg stadig sterkere gjeldende i v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der i nord. Det inneb\u00e6rer blant annet at vi m\u00e5 s\u00f8ke nye m\u00e5ter \u00e5 styrke v\u00e5rt forhold til Russland, og ikke minst s\u00f8rge for \u00e5 vedlikeholde engasjement, dialog og samarbeidsrelasjoner som har v\u00e6rt bygget opp gjennom mange \u00e5r. Norsk-russiske relasjoner b\u00f8r derfor utvikles og kultiveres p\u00e5 flere omr\u00e5der, inkludert gjennom dialog og diplomatisk kontakt i andre deler av verden hvor b\u00e5de Russland og Norge er aktive.<\/p>\n<h3>Stabilitetsbyggende arbeid i et viktig n\u00e6romr\u00e5de: Vest-Balkan<\/h3>\n<p>Diplomatisk engasjement p\u00e5 Vest-Balkan er ett eksempel p\u00e5 norsk engasjement hvor idealpolitiske m\u00e5lsetninger g\u00e5r h\u00e5nd i h\u00e5nd med realpolitiske hensyn. Som et europeisk land har Norge et selvstendig ansvar for \u00e5 bidra til stabilitet og utvikling i v\u00e5re egne n\u00e6romr\u00e5der. Det er ogs\u00e5 i norsk interesse at situasjonen p\u00e5 Vest-Balkan normaliseres; at faren for krig og ustabilitet dempes; at det bygges opp fungerende rettsstater som hindrer flyt av kriminalitet, v\u00e5pen og narkotika til Europa for \u00f8vrig; og at det utvikles \u00f8konomiske, politiske og samfunnsmessige rammebetingelser som kan bidra til \u00e5 begrense den massive utvandringen fra regionen.<\/p>\n<p>Fremdeles er den politiske og sosiale situasjonen i landene p\u00e5 Vest-Balkan preget av dyp mistillit og frav\u00e6r av sosial kapital p\u00e5 mange niv\u00e5er: Mellom og innad i etniske grupper, mellom politiske fl\u00f8yer og partier, mellom folk og ledere, samt mellom det organiserte sivilsamfunnet, politikk og offentlige institusjoner. Felles stikkord er svake institusjoner, h\u00f8y grad av korrupsjon, organisert kriminalitet og eskalerende migrasjon.<\/p>\n<p>Noe har imidlertid endret seg gjennom de siste \u00e5rene, nemlig den internasjonale konteksten i og rundt regionen. Grovt beskrevet har et svekket EU og et mer uforutsigbart og mindre engasjert USA skapt et vakuum som har \u00e5pnet opp for nye land og akt\u00f8rer. Russland har trappet opp engasjementet, det samme har Tyrkia som har \u00f8kt sitt \u00f8konomiske og politiske n\u00e6rv\u00e6r og sin innflytelse i land som Bosnia-Herzegovina og Kosovo. Kina er ogs\u00e5 engasjert, og tilbyr investeringer og l\u00e5n til nasjonale myndigheter, blant annet til prosjekter innen strategiske omr\u00e5der som infrastruktur og energi. I tillegg speiles den geopolitiske dragkampen ogs\u00e5 p\u00e5 det religionspolitiske omr\u00e5det der blant annet konkurrerende gulfstater som Saudi-Arabia og Qatar driver utvikling av lokale muslimske menigheter gjennom bygging av moskeer, \u00f8konomisk bistand til familier som f\u00f8lger bestemte muslimske praksiser, og s\u00e5 videre. Det geopolitiske spillet og kniving legger ogs\u00e5 kjepper i hjulene p\u00e5 en rekke politiske prosesser. Det kommer ikke minst til uttrykk i den fastl\u00e5ste konflikten mellom Kosovo og Serbia der man fortsatt st\u00e5r langt fra en omforent l\u00f8sning. Det p\u00e5virker ogs\u00e5 nasjonal politikk i land som Nord-Makedonia, Montenegro og Bosnia- Herzegovina.<\/p>\n<h3>Norsk politikk p\u00e5 Balkan<\/h3>\n<p>Norge v\u00e6rt engasjert p\u00e5 Balkan siden tidlig 1990- tallet. Det har v\u00e6rt et bredt anlagt engasjement; politisk, milit\u00e6rt og gjennom sivilsamfunn. Gjennom 2000-tallet ble den humanit\u00e6re bistanden gradvis nedtrappet til fordel for mer mellom- og langsiktig utviklingsbistand.<\/p>\n<p>I 2010 ble den siste Stortingsmeldingen om norsk engasjement i S\u00f8r\u00f8st-Europa formulert.<a href=\"\/#footnote\"><sup>12<\/sup><\/a> Etter nesten tjue \u00e5rs innsats med oppbyggingsarbeid og fred og forsoning, var tiden moden, if\u00f8lge meldingen, til \u00e5 tenke nytt om den norske innsatsen. Her slo man fast at \u00ab&#8230;landene har overkommet overgangen fra diktatur til demokrati og er blitt tettere integrert i det europeiske og euroatlantiske samarbeidet\u00bb.<a href=\"\/#footnote\"><sup>13<\/sup><\/a> For Norge bet\u00f8d det at strategien m\u00e5tte endres. Krigen var avbl\u00e5st, og bevilgningene gikk ned \u2013 \u00e5r for \u00e5r.<\/p>\n<p>Sju \u00e5r senere uttalte utenriksminister B\u00f8rge Brende til Aftenposten at \u00abutviklingen p\u00e5 Balkan er det mest dramatiske som skjer i v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der\u00bb.<a href=\"\/#footnote\"><sup>14<\/sup><\/a> Lanseringen av en ny stortingsmelding<a href=\"\/#footnote\"><sup>15<\/sup><\/a> p\u00e5 utenriksfeltet markerte dermed en snuoperasjon fra 2010 \u2013 mot en mer offensiv holdning og en dobling av bistanden fra 2017 til 2018.<\/p>\n<p>Den gjennomg\u00e5ende m\u00e5lsetningen gjennom hele perioden har v\u00e6rt euroatlantisk integrasjon. Kroatia, Albania og Montenegro er i dag medlemmer av NATO, og Nord-Makedonia st\u00e5r p\u00e5 d\u00f8rterskelen. Kroatia har v\u00e6rt medlem av EU siden 2013. Veien inn i EU for resten av regionen har imidlertid blitt mer usikker etter at Frankrike la ned veto i 2019 mot nye innmeldingsprosesser. EU- og NATO-medlemskap har v\u00e6rt et gullkantet m\u00e5l og et av de viktigste incentivene for \u00e5 motivere og presse landene til \u00e5 gjennomf\u00f8re krevende reformer. Utsiktene til EU-medlemskap har ogs\u00e5 v\u00e6rt en viktig faktor i prosessen med \u00e5 normalisere forholdet mellom Serbia og Kosovo. N\u00e5 ser vi at usikkerheten om framtidsutsiktene vis-\u00e0-vis EU gir \u00abboost\u00bb til nasjonalkonservative partier og anti-vestlige str\u00f8mninger. Sp\u00f8rsm\u00e5let er derfor \u2013 hva n\u00e5?<\/p>\n<div id=\"attachment_2209\" style=\"width: 1068px\" class=\"wp-caption alignnone\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-2209\" class=\"size-full wp-image-2209\" src=\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/157086.jpg\" alt=\"Kart over Balkan. Kilde: Peter Fitzgerald \/ Wikimedia Commons\" width=\"1058\" height=\"604\" \/><p id=\"caption-attachment-2209\" class=\"wp-caption-text\">Kart over Balkan. Kilde: Peter Fitzgerald \/ Wikimedia Commons<\/p><\/div>\n<h3>Mer diplomati?<\/h3>\n<p>Fra norsk side har man alts\u00e5 styrket engasjement gjennom \u00f8kte budsjetter og mer diplomati. I 2019 ble det utnevnt en egen spesialutsending til Vest-Balkan, og OSSE-sendelaget i Kosovo er for tiden ledet av en norsk diplomat. Selv om Norge er et lite land i en region med store politiske utfordringer og mange akt\u00f8rer i spill, har man fra norsk side utviklet og kultivert en nisje gjennom mange \u00e5r basert p\u00e5 et godt omd\u00f8mme, kunnskap, og gode nettverk og relasjoner p\u00e5 alle sider i de lokale kontekstene. Langvarig st\u00f8tte til forsoningsarbeid p\u00e5 bakken har ogs\u00e5 gitt Norge tillit p\u00e5 lokalpolitisk niv\u00e5, inkludert i omr\u00e5der hvor konfliktniv\u00e5et har blitt skjerpet de siste \u00e5rene. Koblingen mellom s\u00e5kalt \u00abtrack 1\u00bb og \u00abtrack 2\u00bb diplomati er da ogs\u00e5 et kjennetegn ved den norske fredsbyggingsmodellen med betydelig potensial p\u00e5 Vest-Balkan. Bistanden til regionen videref\u00f8rer i tillegg innsatser for \u00e5 bygge godt styresett, \u00f8konomisk utvikling, og styrking av sivilsamfunn.<\/p>\n<p>Norge har lagt sin politikk tett opp til EU og NATO, og man samarbeider tett med blant annet land som Tyskland og Storbritannia. Men i tillegg b\u00f8r man fra norsk side ogs\u00e5 s\u00f8ke diplomatiske forbindelser utover de tradisjonelle samarbeidspartnerne.<\/p>\n<h3>Mer diplomati med russerne?<\/h3>\n<p>Russland gj\u00f8r seg sterkt gjeldende p\u00e5 Vest-Balkan, og ofte p\u00e5 m\u00e5ter som oppfattes som destabiliserende og splittende. Russland har imidlertid ogs\u00e5 v\u00e6rt medspiller i det internasjonale samarbeidet i Bosnia-Herzegovina og i Kosovo, og de har innflytelse p\u00e5 sentrale politiske akt\u00f8rer i regionen. Norge har ogs\u00e5 mye erfaring og kunnskap om Russland gjennom v\u00e5rt naboskap og kontinuerlige bilaterale diplomati \u2013 og gjennom samarbeid i multinasjonale systemer og organisasjoner som OSSE.<\/p>\n<p>Ideelt sett burde Norge og andre land derfor samarbeidet mer med Russland om utvikling p\u00e5 Vest-Balkan. Det er imidlertid ikke lett \u00e5 f\u00e5 til slik forholdet mellom \u00f8st og vest har utviklet seg. Russerne p\u00e5 sin side er tydelige p\u00e5 at de \u00f8nsker mer innflytelse, og at de er kritiske til Europa og NATOs rolle i regionen. Derfor har utenriksminister Lavrov ved flere anledninger uttalt at man fra russisk side \u00f8nsker \u00e5 styrke russiske interesser i deres n\u00e6romr\u00e5der.<a href=\"\/#footnote\"><sup>16<\/sup><\/a> I et intervju til VG uttalte Lavrov ogs\u00e5 at det p\u00e5g\u00e5r en kamp om innflytelse, og at Russland ser med bekymring p\u00e5 at Europa og NATO med sine utvidelser bidrar til \u00e5 provosere fram konfliktlinjer p\u00e5 Balkan.<a href=\"\/#footnote\"><sup>17<\/sup><\/a> Realpolitisk har dette blitt til et nullsumspill hvor ogs\u00e5 engasjementspolitikk faller inn i denne dynamikken.<\/p>\n<p>Nettopp derfor kan en norsk tiln\u00e6rming til Russland p\u00e5 Vest-Balkan tjene flere hensyn. Ikke minst kan det bidra til \u00e5 bygge opp en stadig mer tynnslitt tillit mellom \u00f8st og vest gjennom jevnlig diplomatisk kontakt og dialog. Hva er russernes tenkning om utfordringene i regionen? Hva er deres analyser og tenkning om ulike scenarier? Det er sp\u00f8rsm\u00e5l som Norge kan diskutere med russiske diplomater, men som ikke fordrer noen ytterligere forpliktelse eller samhandling. P\u00e5 sikt kan det derimot bidra til \u00e5 bygge st\u00f8rre tillit og mer forst\u00e5else for norske synspunkter p\u00e5 russisk side \u2013 og vice versa. I tillegg har Norge et selvstendig behov for \u00e5 styrke sitt forhold til Russland. \u00d8kt diplomati i regioner hvor begge landene er engasjert vil i s\u00e5 fall kunne komplementere den bilaterale kontakten og relasjonen mellom Norge og Russland.<\/p>\n<p>I det hele tatt er det viktig for stabilitet og sikkerhet at kontakten mellom vestlige land og andre regioner styrkes. \u00d8nsker Norge \u00e5 p\u00e5virke politikk i regionen er det viktig \u00e5 etablere kontakt og dialog med land som har innflytelse. Derfor er Russland viktig, men ogs\u00e5 Tyrkia som investerer stort i flere land og har betydelig innflytelse i land som Kosovo, Bosnia-Herzegovina og Albania.<a href=\"\/#footnote\"><sup>18<\/sup><\/a><\/p>\n<h3>Engasjement p\u00e5 v\u00e5r egen d\u00f8rstokk?<\/h3>\n<p>Sammenligner man den norske rollen p\u00e5 Vest-Balkan med den vi har i v\u00e5re egne n\u00e6romr\u00e5der, er det b\u00e5de likheter og forskjeller. Trygging av norske interesser, enten det er i S\u00f8r\u00f8st-Europa eller i Arktis krever mye tillitsbyggende diplomati basert p\u00e5 en klart definert realpolitisk strategi. I begge tilfeller m\u00e5 sikkerhetspolitiske og tillitsbyggende tiltak g\u00e5 h\u00e5nd i h\u00e5nd. Og i begge tilfeller m\u00e5 UD og andre etater settes i stand til \u00e5 bygge opp arbeidet i tr\u00e5d med norske behov og interesser.<\/p>\n<p>Samtidig ser vi ogs\u00e5 at n\u00e5r fredspolitikken tangerer v\u00e5re mest vitale interesser og n\u00e6romr\u00e5der, blir h\u00e5ndteringen desto mer utfordrende. I det norske fredsdiplomatiet har vi rolle som upartisk tilrettelegger. Det har vi ikke n\u00e5r vi selv er part i saken. I fredsprosesser ute i verden er Norge ogs\u00e5 risikovillig og \u00e5pen for \u00e5 investere i tillitsbyggende diplomati selv om oddsene er d\u00e5rlige. En slik tiln\u00e6rming vil ikke v\u00e6re mulig n\u00e5r v\u00e5re territorielle, \u00f8konomiske eller sikkerhetspolitiske interesser st\u00e5r p\u00e5 spill. Kort sagt; jo n\u00e6rmere konflikten kommer v\u00e5re kjerneinteresser, jo mer kompleks og sammensatt m\u00e5 h\u00e5ndteringen v\u00e6re. Da trengs det ogs\u00e5 mer enn bare ordin\u00e6rt diplomati; det trengs tiltak p\u00e5 bred front \u2013 basert p\u00e5 felles strategi og tett samarbeid p\u00e5 tvers av departementer, fagetater og sivilsamfunn. Det betyr ogs\u00e5 et mer organisk samarbeid i UD mellom de som driver med regional- og sikkerhetspolitikk og utviklingsarbeid; og det krever \u00f8kt tverrsektorielt samarbeid med Forsvarsdepartementet innen sikkerhet, og med Justisdepartementet om sp\u00f8rsm\u00e5l om grenseoverskridende kriminalitet.<\/p>\n<p>De \u00e5penbare behovene til tross; vi mangler alts\u00e5 kultur for strategisk og organisk samhandling p\u00e5 tvers av forsvar, diplomati, justissektor og sivilsamfunn. \u00c5 skape en slik kulturendring er derfor helt n\u00f8dvendig \u2013 og vil kreve betydelig grad av kompromisser, mottiltak mot revirkamper innad og mellom sektorer, og ikke minst omforent politisk vilje til \u00e5 styrke samhandling p\u00e5 tvers.<\/p>\n<p>Sist, men ikke minst, m\u00e5 nasjonale hensyn utformes med blikk for det store bildet. For norske interesser kan bare ivaretas gjennom internasjonalt samarbeid og en stabil global rettsorden. Det betyr at Norge fortsatt m\u00e5 v\u00e6re en engasjementspolitisk akt\u00f8r p\u00e5 mange arenaer og steder i verden. Samtidig er det n\u00f8dvendig at en st\u00f8rre andel av utenrikspolitikken har en enda sterkere realpolitisk bunnlinje \u2013 inkludert \u00f8kt engasjement og ressurser inn mot v\u00e5re egne n\u00e6romr\u00e5der.<\/p>\n<div id=\"attachment_2207\" style=\"width: 1376px\" class=\"wp-caption alignnone\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-2207\" class=\"size-full wp-image-2207\" src=\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/arkiv_frm2001_583_document-scaled.jpg\" alt=\"Russisk og norsk grensep\u00e5le 335 delt av Grense Jakobselv. Foto: Forsvarets mediearkiv\" width=\"1366\" height=\"922\" \/><p id=\"caption-attachment-2207\" class=\"wp-caption-text\">Russisk og norsk grensep\u00e5le 335 delt av Grense Jakobselv. Foto: Forsvarets mediearkiv<\/p><\/div>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<hr \/>\n<p><strong><em>Om forfatterne<\/em><\/strong><\/p>\n<p><em><strong>Ingrid Vik <\/strong>har bred utenrikspolitisk bakgrunn fra forskning, sivilsamfunn og UD. Hun har bakgrunn som religionsviter og har hatt et s\u00e6rlig fokus p\u00e5 politiske prosesser p\u00e5 Vest-Balkan, og p\u00e5 forholdet mellom politikk og religion i internasjonal politikk. Vik er for tiden engasjert som spesialr\u00e5dgiver i UTSYN.<\/em><\/p>\n<p><em><strong>Gjert Lage Dyndal<\/strong> er oberst i Luftforsvaret og dosent ved Forsvarsh\u00f8gskolan i Stockholm. Dyndal har jobbet med, og publisert bredt, innen sikkerhetsanalyser.<\/em><\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-453 size-thumbnail\" src=\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2018\/03\/ingridvik-1-150x150.jpg\" alt=\"\" width=\"150\" height=\"150\" \/>\u00a0 <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-2214 size-thumbnail\" src=\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/Dyndal-150x150.jpg\" alt=\"\" width=\"150\" height=\"150\" \/><\/p>\n<hr \/>\n<h3 id=\"footnote\">Fotnoter<\/h3>\n<p><em>I tillegg til ordin\u00e6r informasjonsinnhenting gjennom deskstudie, er det gjennomf\u00f8rt bakgrunnssamtaler med en rekke fagpersoner: Spesialutsending for UD til Vest-Balkan Arne Bj\u00f8rnstad; ambassad\u00f8r og tidligere utenriksminister Knut Volleb\u00e6k; leder for det globale programmet i NOREF, Siri Sk\u00e5re; seniorforsker p\u00e5 NUPI, Kari Osland; sendelagsleder i OSSE i Kosovo, Jan Braathu; fagdirekt\u00f8r i UD, Gyrid Celius; samt stipendiat ved Senter for Utvikling og Milj\u00f8 ved Universitet i Oslo, Nikolai Hegertun. Innholdet i notatet st\u00e5r imidlertid utelukkende for forfatternes egen regning.<\/em><\/p>\n<ol>\n<li>Se for eksempel: Meld. St. 27 (2018?2019), \u00abNorges rolle og interesser i multilateralt samarbeid\u00bb.<\/li>\n<li>Se for eksempel publikasjonen \u00abNorske interesser \u2013 Utenrikspolitikk for en globalisert verden\u00bb av Thune et. al., Cappelen Damm, 2008.<\/li>\n<li>Jmf. debatt om norsk fredsmekling p\u00e5 Sri Lanka (se f.eks. <a href=\"https:\/\/norad.no\/om-bistand\/publikasjon\/2011\/pawns-of-peace-evaluation-of-norwegian-peace-efforts-in-sri-lanka-1997-2009\/\">Pawns of peace evaluation of Norwegian peace efforts in Sri-Lanka<\/a>) eller debatt om den offisielle omtalen av norsk milit\u00e6r innsats i Afghanistan. Se ogs\u00e5 Pia Bergmann 2014 \u00ab<a href=\"https:\/\/www.idunn.no\/ip\/2015\/01\/derfor_er_norge_i_afghanistan\">Derfor er Norge i Afghanistan<\/a>\u00bb.<\/li>\n<li>Utenriksdepartementet, \u00ab<a href=\"https:\/\/www.regjeringen.no\/globalassets\/departementene\/ud\/dokumenter\/planer\/saarbar-strategisk-rammeverk-oppdatert120717.pdf\">Strategisk rammeverk for norsk innsats i s\u00e5rbare stater og regioner<\/a>\u00bb, 29. juni 2017.<\/li>\n<li>Meld. St. 24 (2016?2017), \u00abFelles ansvar for felles fremtid \u2013 B\u00e6rekraftsm\u00e5lene og norsk utviklingspolitikk\u00bb.<\/li>\n<li>Meld. St. 36 (2016?2017), \u00abVeivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk\u00bb.<\/li>\n<li>Se for eksempel: Henrik Thune i <a href=\"https:\/\/morgenbladet.no\/aktuelt\/2019\/10\/grunnen-under-norsk-utenrikspolitikk-har-begynt-rore-pa-seg\">Morgenbladet<\/a>, 25. okt 2019.<\/li>\n<li>Tor Aksel Bolle i <a href=\"https:\/\/www.bistandsaktuelt.no\/nyheter\/2015\/--fredsengasjement-viktig-for-norsk-selvbilde\/\">Bistandsaktuelt<\/a>, 19. april 2015.<\/li>\n<li>Kari M. Osland, <a href=\"https:\/\/www.nupi.no\/Nyheter\/Kursendring-i-FN\">NUPI<\/a>, 30. nov 2015.<\/li>\n<li>Tidligere utenriksminister Jonas Gahr St\u00f8re i Stortinget, mai 2008.<\/li>\n<li>20. februar 2014 rykket russiske soldater inn p\u00e5 ukrainsk territorium og tok kontroll over politiske<br \/>\ninstitusjoner og viktige samfunnsfunksjoner. En m\u00e5ned senere, den 18. mars, ble Krim og Sevastopol innlemmet som en del av Den russiske f\u00f8derasjon. Norge har siden 2014 st\u00f8ttet EUs sanksjonspolitikk som ble iverksatt som en reaksjon p\u00e5 Russlands rolle i den v\u00e6pnede konflikten i Ukraina og annekteringen av Krim-halv\u00f8ya.<\/li>\n<li>Meld. St. 17 (2010-2011), \u00abNorsk innsats for stabilitet og utvikling i S\u00f8r\u00f8st-Europa\u00bb.<\/li>\n<li>Meld. St. 17 (2010-2011), s. 5-6.<\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/www.aftenposten.no\/verden\/i\/rqpxA\/norge-er-svaert-bekymret-for-oekte-konflikter-paa-balkan-naa-oeker-brende-bistanden-kraftig\">Aftenposten<\/a>, 13. juni 2017.<\/li>\n<li>Meld. St. 36 (2016?2017), \u00abVeivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk\u00bb.<\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/www.europeanforum.net\/headlines\/lavrov-blames-the-west-for-increasing-tensions-in-western-balkans-is-moscow-flexing-its-muscles-in-the-region\">European Forum for Democracy and Solidarity<\/a>, 20. feb 2018.<\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/www.vg.no\/nyheter\/utenriks\/i\/Gdolq\/eksklusivt-vg-intervju-slik-tenker-russland-naa\">VG<\/a>, 25. okt 2014.<\/li>\n<li>Behov for \u00f8kt samarbeid og diplomati p\u00e5 tvers av tradisjonelle blokker gjelder for \u00f8vrig ogs\u00e5 i det norske engasjementet p\u00e5 de multinasjonale arenaene, slik ogs\u00e5 utenriksministeren tar til orde for. Se f.eks.: <a href=\"https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/aktuelt\/innlegg_hanalys\/id2689619\/?utm_source=www.regjeringen.no&amp;utm_medium=rss&amp;utm_campaign=RSS-2581966-ownerid833-documentTypeaktuelt&amp;fbclid=IwAR30b9EPCVXKwQlxnAmi-3pjxRNw4FAFnAA8T1uxx27uceU3tCAIQcMUaYE\">Norges syn p\u00e5 det multilaterale samarbeidet<\/a>.<\/li>\n<\/ol>\n<hr \/>\n<p><em>Fagnotatet er en del av et prosjekt for \u00e5 l\u00f8fte sentrale problemstillinger knyttet til den kommende langtidsplanen for Forsvaret. Prosjektet er et samarbeid mellom UTSYN, Norges offisers- og spesialistforbund, NTL Forsvaret og Fellesforbundet.<\/em><\/p>\n<p><em>Fagnotatet kan ogs\u00e5 lastes ned som pdf: <a href=\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/Utenrikspolitikk-i-balanse.pdf\">Utenrikspolitikk i balanse?<\/a><\/em><\/p>\n<p><em><strong>25. februar<\/strong> arrangerer vi <strong>frokostseminar<\/strong> om tematikken hos Polyteknisk Forening med blant andre Jens Fr\u00f8lich Holte, Jette Christensen, Henrik Thune, Kari Osland, Ingrid Vik, Gjert Lage Dyndal, og Arne O. Holm. <a href=\"https:\/\/www.facebook.com\/events\/490848438518189\/\">Mer informasjon om seminaret<\/a>.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Verden er mindre forutsigbar og Norges rolle i verden er endret. Er norsk utenrikspolitikk og organiseringen av denne ditto omstillingsdyktig? Og er engasjementet i utenrikspolitikken utformet i tr\u00e5d med dagens sikkerhetspolitiske utfordringer og geopolitiske realiteter? Av: Ingrid Vik Medforfatter: Gjert Lage Dyndal Sammendrag Norge er en p\u00e5driver for utvikling, fred, fellesskapsl\u00f8sninger og universelle menneskerettigheter, og&hellip;<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2211,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-2203","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2203","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2203"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2203\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6252,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2203\/revisions\/6252"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2203"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2203"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2203"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}