{"id":2237,"date":"2020-03-02T09:45:04","date_gmt":"2020-03-02T08:45:04","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=2237"},"modified":"2026-11-02T16:39:03","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:03","slug":"polarisering-som-sikkerhetsutfordring","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2020\/03\/02\/polarisering-som-sikkerhetsutfordring\/","title":{"rendered":"Polarisering som sikkerhetsutfordring"},"content":{"rendered":"

Forsvar og sikkerhet er for stort og viktig til at det b\u00f8r reduseres til en kamp mellom politiske posisjoner og s\u00e6rinteresser.<\/strong><\/p>\n

Av: Hedda Langemyr<\/em><\/p>\n

\n

Artikkelen er skrevet for tidsskriftet Samtiden<\/a>, nr. 1 2020. Dette nummeret lanseres med samtale p\u00e5 Litteraturhuset 9. mars, kl. 18-20, med blant andre forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, Robert Mood, Tomas Beck, Tormod Heier, Julie Wilhelmsen, Morten Irgens, Christen Krogh, Hedda Langemyr og redakt\u00f8r i Samtiden, Christian Kjelstrup. Mer informasjon om lanseringen<\/a>.<\/em><\/p>\n

\n

Her til lands har vi i mange \u00e5r v\u00e6rt velsignet med en konsensuskultur n\u00e5r det gjelder overordnede politiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Dette har hatt mange fordeler i byggingen av landet og utviklingen av det norske velferdssystemet, og det har bidratt til forutsigbarhet i v\u00e5re internasjonale relasjoner. Det har v\u00e6rt bred enighet om de store satsingene som ogs\u00e5 i hovedsak har kommet folk flest til gode.Vi har nytt godt av h\u00f8y gjensidig tillit mellom politikere, borgere og offentlige institusjoner. Samtidig m\u00e5 vi sp\u00f8rre oss om konsensuskulturen ogs\u00e5 har svekket v\u00e5r evne til \u00e5 takle saklig politisk uenighet.<\/p>\n

B\u00e5de politikere og forskere sier ofte at i sikkerhetspolitikken er konsensus \u00f8nskelig. Det skyldes prim\u00e6rt at innenrikspolitisk splittelse kan misbrukes av interne s\u00e5 vel som eksterne krefter, som ikke n\u00f8dvendigvis vil v\u00e5rt vestlige demokrati vel. Men en sterk konsensuskultur kan ogs\u00e5 ha en bed\u00f8vende effekt, eller bidra til mindre smarte kollektive beslutninger. Kennedy-administrasjonens store feilgrep i Grisebukta i 1960 kan tjene som et godt eksempel. Psykologen Irving Janis refererer til hendelsen som et klassisk utslag av groupthink<\/em>, et psykologisk driv etter konsensus som undertrykker dissens og diskrediterer alternative l\u00f8sninger.<\/p>\n

Etter hvert som samfunnet har utviklet seg, har det vist seg vanskeligere \u00e5 vedlikeholde denne enigheten, om den noen gang har v\u00e6rt helt reell. En gjennomgripende digitaliseringsprosess, omstillinger i offentlig sektor, sentralisering, klimaproblematikk, innvandring, demografisk utvikling og et mer uoversiktlig globalt maktsystem er bare noen av faktorene som har skapt motstand, uenighet og splittelser i befolkningen.<\/p>\n

Derfor sp\u00f8r mange seg hva som skjer med samfunnet v\u00e5rt. Hvilke konsekvenser har polarisering for tilliten i samfunnet, forholdet v\u00e5rt til n\u00f8kkelinstitusjoner og forsvaret av demokratiske verdier? Hva skjer n\u00e5r vi bruker mer tid p\u00e5 \u00e5 delegitimere meningsmotstandere enn faktisk \u00e5 l\u00f8se utfordringene vi st\u00e5r overfor? Har sosiale medieplattformer f\u00e5tt en agendasettende rolle som forsterker populisme og polarisering, ogs\u00e5 i politikken? Hvordan p\u00e5virker disse splittelsene sikkerhetspolitikken spesielt og det demokratiske systemet generelt?<\/p>\n

Konfliktlinjen mellom nord og s\u00f8r<\/h3>\n

Polarisering kommer til uttrykk i m\u00e5ten vi diskuterer samfunnsutfordringer og politikk p\u00e5 \u2013 og det som med rette kan beskrives som et \u00f8kt konfliktniv\u00e5 med kultivering av gamle og nye konfliktlinjer. \u00c9n slik konfliktlinje g\u00e5r mellom by og land \u2013 og i s\u00e6rdeleshet mellom nord og s\u00f8r. Her tilspisses interessemotsetningene i en rekke sentrale politiske sp\u00f8rsm\u00e5l, enten det handler om sentralisering, klima, energi- eller forsvarspolitikk. Under hvert av disse omr\u00e5dene sorterer en rekke enkeltsaker som har skapt heftige debatter og gjort avstanden mellom nord og s\u00f8r enda st\u00f8rre. Spesielt kan nevnes kampen om fiskerettigheter, vindm\u00f8ller, kommune- og fylkessammensl\u00e5ing, generell privatisering og sentralisering av offentlig sektor, ambulanseflysaken og rekrutteringsfors\u00f8k av potensielle agenter i grenseomr\u00e5dene i Finnmark.<\/p>\n

Sett fra nord har vi en regjering som er uinteressert i \u00e5 lytte til lokalbefolkningenes \u00f8nsker. N\u00e6ringsutviklingen er treg, ambulanseflysaken har store konsekvenser for den menneskelige sikkerheten. For mange oppleves det som om regjeringens politikk blir stadig mer frikoblet fra folk i nord, deres behov og \u00f8nsker. Det bidrar til \u00e5 understreke de store avstandene i landet. Avstander som er lett \u00e5 glemme i tettbebygde str\u00f8k, men som preger folks liv andre steder. Ekstremv\u00e6r, fraflytting og store ubebodde omr\u00e5der bidrar til \u00e5 for\u00e5rsake stadig dypere konfliktlinjer og mindre tillit til sentrale myndigheter i s\u00f8r.<\/p>\n

P\u00e5 nettet samles folk i protestgrupper, hatgrupper og interessegrupper p\u00e5 grunnlag av felles frustrasjon, misn\u00f8ye og mistillit til politikere og det politiske systemet. Mye av denne frustrasjonen kommer til uttrykk i sosiale medier, som kan beskrives som en \u00f8yeblikksverden uten innlagte refleksjonspauser, redakt\u00f8rer eller korrekturlesere. De virtuelle m\u00f8teplassene blir til ekkokamre som virker ideologisk og politisk selvforsterkende.<\/p>\n

Resultatet av denne tillitsslitasjen er \u00f8kt nasjonal s\u00e5rbarhet. Det vil kunne gj\u00f8re b\u00e5de sikkerhets- og beredskapsarbeidet mer krevende i tiden som kommer. Skal vi klare \u00e5 forhindre polarisering og meisle ut en fornuftig sikkerhetspolitikk for nordomr\u00e5dene, er det derfor avgj\u00f8rende at ogs\u00e5 den lokale befolkningen blir h\u00f8rt og tas med i beslutningsprosessene. Det handler om \u00e5 ha arenaer hvor alle involverte akt\u00f8rer i st\u00f8rre grad samhandler for \u00e5 utvikle en mer overordnet og helhetlig strategi for regionen, fremfor d\u00e5rlige kompromisser mellom s\u00e6rinteresser. I 2020 f\u00e5r vi b\u00e5de en ny stortingsmelding om nordomr\u00e5dene fra regjeringen samt en oppdatert nordomr\u00e5depolitikk fra Arbeiderpartiet. Disse politiske prosessene vil forh\u00e5pentligvis tjene som et grunnlag for bredere og bedre forankrede strategier p\u00e5 sikt.<\/p>\n

Verden i Norge<\/h3>\n

Tillitskrisen mellom nord og s\u00f8r aksentuerer ogs\u00e5 hvordan sektorer og politikkomr\u00e5der henger sammen og p\u00e5virker hverandre gjensidig. I en globalisert verden er ogs\u00e5 grensene mellom innenriks og utenriks i stor grad visket ut. Vi ser globale fenomener som har p\u00e5virkning lokalt \u2013 og lokale hendelser som har p\u00e5virkning internasjonalt. Derfor er nordomr\u00e5dene viktig, ikke bare av \u00abinterne\u00bb distriktspolitiske hensyn, men de har ogs\u00e5 stor geostrategisk betydning.<\/p>\n

De siste \u00e5rene har stormaktsposisjoneringen tiltatt, og b\u00e5de USA, Storbritannia, EU, Kina og Russland har kommet med egne oppdaterte strategier for Arktis. Troms og Finnmark har en geostrategisk h\u00f8yaktuell plassering, b\u00e5de med sin 196 kilometer lange grense til v\u00e5r nabo i \u00f8st, og p\u00e5 grunn av det maritime spillet som foreg\u00e5r utenfor kysten. Hovedarsenalet for Russlands andreslagsevne (kapasiteten til garantert \u00e5 kunne sl\u00e5 tilbake etter et f\u00f8rsteangrep) \u2013 de strategiske atomub\u00e5tene \u2013 befinner seg i Barentshavet. Her beskyttes de i det Norge omtaler som en \u00abbastion\u00bb, best\u00e5ende av andre ub\u00e5ter, undersj\u00f8iske sensornettverk, luftmakt samt maritime overflatefart\u00f8yer. Russland er avhengig av dominans i egne n\u00e6romr\u00e5der for \u00e5 sikre sine ressurser og interesser og for \u00e5 opprettholde selvbildet som stormakt. Det er naturlig \u00e5 tro at de vil v\u00e6re villige til \u00e5 g\u00e5 sv\u00e6rt langt for \u00e5 beskytte sine strategiske kapasiteter og interesser i og rundt Kolahalv\u00f8ya. Det genererer spenning, men mobiliserer ogs\u00e5 st\u00f8tte til v\u00e5r sikkerhet fra NATO med \u00f8kt alliert tilstedev\u00e6relse. Denne tilstedev\u00e6relsen kan like fullt by p\u00e5 en del utfordringer med h\u00f8yere konfliktniv\u00e5, \u00f8kt utenlandsk etterretning p\u00e5 norsk jord, \u00f8kt milit\u00e6r aktivitet p\u00e5 og rundt v\u00e5rt territorium og tiltakende frykt for at situasjonen kan virke destabiliserende b\u00e5de innenrikspolitisk og internasjonalt. Troms og Finnmark er med andre ord ekstra utsatt og i en s\u00e5rbar posisjon, ogs\u00e5 for ekstern p\u00e5virkning.<\/p>\n

Ingen r\u00f8yk uten ild<\/h3>\n

Tilbake til den nasjonale konteksten er det viktig \u00e5 forst\u00e5 at splittelser i en befolkning ikke oppst\u00e5r i et vakuum. Splittelser vil ha resonans f\u00f8rst n\u00e5r systemet svikter p\u00e5 enkelte omr\u00e5der, eller hvis deler av befolkningen f\u00f8ler seg tilsidesatt og lite tatt hensyn til. Alle som har st\u00e5tt i en konflikt med en offentlig institusjon, vet hvor avmektig enkeltmennesket kan bli i m\u00f8te med systemet. NAV-skandalen er et illustrerende eksempel p\u00e5 hvordan en offentlig etat gj\u00f8r feilaktige beslutninger som har satt liv og helse til enkeltmennesker p\u00e5 spill. Det har blitt gjort alvorlige feil, og det er utvist en sl\u00e5ende manglende evne til \u00e5 rette opp i feil eller \u00e5 bidra til forst\u00e5else gjennom tillitsbyggende dialog. Dette har skapt grobunn for avmakt, frustrasjon \u2013 og med det ogs\u00e5 mistillit og splittelse.<\/p>\n

Denne avstanden brukes aktivt av ulike politiske partier. N\u00e5r vi i tillegg vet at eksterne stater utnytter denne splittelsen med m\u00e5l om \u00e5 destabilisere samfunnet v\u00e5rt, ser vi at situasjonen ikke bare utfordrer tilliten mellom folk, og mellom folk og myndigheter, men med det ogs\u00e5 den norske samfunnsmodellen. Slik kan enkeltpersoner og mindre grupper brukes og misbrukes som \u00abnyttige idioter\u00bb. Dette ser vi n\u00e5r enkeltpersoner, aktivister og interesseorganisasjoner bidrar til \u00e5 spre overforenklede budskap og direkte desinformasjon, uten n\u00f8dvendigvis \u00e5 forst\u00e5 konsekvensene av hva de er en del av, eller hva de bidrar til. Det blir langt enklere \u00e5 tillegge meningsmotstandere verdier og holdninger de ikke n\u00f8dvendigvis har, og det styrker ogs\u00e5 selvrettferdigheten p\u00e5 begge sider. Samtidig gir denne typen meningspolarisering lett match for politiske partier, som b\u00e5de har mye \u00e5 tjene p\u00e5 disse splittelsene, og bruker dem aktivt til \u00e5 sanke stemmer. Dette ser vi tendenser til i deler av journalistikken og bloggverdenen, og det kommer til uttrykk i en rekke saker og samfunnsdebatter, enten det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om barnevern, i distriktsp\u00f8rsm\u00e5l eller i innvandrings- og asylsp\u00f8rsm\u00e5l. Summen av disse sakene og faktorene skaper mer splittelse og vanskeliggj\u00f8r prosessen med \u00e5 skille fakta og f\u00f8lelser, og sant fra usant.<\/p>\n

Dysfunksjonell dynamikk<\/h3>\n

Som konsekvens av et mer st\u00f8yende og polarisert ordskifte har ogs\u00e5 ulike interessegrupper inntatt en tydeligere offerrolle, en (angivelig) mer moralsk h\u00f8yverdig posisjon \u00e5 kritisere fra. Spr\u00e5ket har hardnet, og krav i enkeltsaker fremstilles, spesielt i sosiale medier, ofte uten kontekst. Responsen fra myndighetene p\u00e5 en del av disse sakene forteller ogs\u00e5 noe om hvordan ledende politikere h\u00e5ndterer kritikk og motstand.Vi s\u00e5 det eksempelvis i striden om den forrige Langtidsplanen for Forsvaret og i striden om Landmaktsproposisjonen. Kritikere blir stort sett avfeid uten reell debatt, gjerne med en identitetsmark\u00f8r (du kommer derfra, derfor mener du det) eller en annen merkelapp (du er r\u00f8d, gr\u00f8nn eller bl\u00e5, derfor mener du det). Andre ganger blir de servert leksjoner om at \u00abingenting er endret\u00bb, og at det kun hersket kontinuitet i tenkningen om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Trass i at b\u00e5de verden og Norges rolle i den er i rask og betydelig endring.<\/p>\n

Ledende politikeres oppgave er \u00e5 sikre en overordnet, forsvarlig og god sikkerhetspolitikk b\u00e5de for stat og individ innenfor de \u00f8konomiske rammene som legges gjennom statsbudsjettet. Det m\u00e5 vi som velgere respektere. Vi kan ikke f\u00e5 alt vi peker p\u00e5. P\u00e5 den annen side m\u00e5 vi kunne forvente at politikere lytter aktivt, svarer ordentlig p\u00e5 kritikk, forklarer og begrunner b\u00e5de sikkerhetspolitiske prioriteringer og konsekvenser.<\/p>\n

Forsvar og sikkerhet i utvidet forstand er b\u00e5de for stort og viktig til at det b\u00f8r reduseres til en kamp mellom politiske posisjoner og s\u00e6rinteresser. Det handler om landet vi har bygget, at vi skal f\u00f8le oss trygge i det, og hvilke verdier vi skal forsvare b\u00e5de hjemme og ute.<\/p>\n

Manglende forst\u00e5else for asymmetri<\/h3>\n

Samfunnskontrakten baserer seg p\u00e5 gjensidig tillit mellom borger og stat, men mange opplever at systemet har mindre tillit til borgerne n\u00e5 enn hva som var tilfellet tidligere. De store omstillingene i offentlig sektor har gjort at kravene til den enkelte borger har blitt st\u00f8rre, rapporteringskrav har blitt skjerpet, og relativt f\u00e5 vil hevde at de opplever grunnleggende tillit fra systemets side. Dersom borgere bryter noen av de detaljerte retningslinjene, risikerer de \u00e5 bli fratatt st\u00f8tte, ytelser og i siste instans bli straffeforfulgt, slik vi ser i NAV-skandalen.<\/p>\n

I politikken er det imidlertid andre regler som gjelder. Politikerne har s\u00f8rget for \u00e5 beholde en rekke fordeler og privilegier. Selv om journalister er flinke til \u00e5 grave frem eksempler p\u00e5 at politikere utnytter og misbruker systemet, f\u00e5r det i mange tilfeller ikke nevneverdige konsekvenser. Dette har bidratt til politikerforakt og mistillit til dem som ut\u00f8ver makt. Dersom samfunnskontrakten og den relativt h\u00f8ye graden av tillit skal kunne vedvare, er vi med andre ord avhengig av mer sammenfallende spilleregler. N\u00e5r politikere ikke blir tilstrekkelig ansvarliggjort etter eksempelvis store budsjettoverskridelser, men f\u00e5r fortsette i sine stillinger som om ingenting hadde skjedd, b\u00f8r det f\u00e5 konsekvenser.<\/p>\n

Polariseringens betydning for politikken<\/h3>\n

Polarisering og desinformasjon kan bidra til destabilisering av samfunn og \u00f8delegge konstruktiv politikkutvikling. Manglende \u00e5penhet og frav\u00e6r av bred offentlig debatt over tid vil gi lavere allmenn og omforent kunnskap, og mindre rom for fagbasert informasjon. Dette vil igjen kunne inneb\u00e6re en risiko for mer interesse- og agendastyrt kommunikasjon \u2013 som kan misbrukes av b\u00e5de interne og eksterne akt\u00f8rer. Slik utgj\u00f8r polarisering og desinformasjon en utvidet sikkerhetstrussel mot demokratiet og samfunnet. For \u00e5 motvirke denne trusselen m\u00e5 sivil motstandsdyktighet styrkes.<\/p>\n

Samtidig er tillit mellom folk og ledere en viktig forutsetning for sivil motstandsdyktighet. Men som nevnt er alts\u00e5 denne tilliten under press p\u00e5 mange omr\u00e5der. N\u00e5r manglende tillit oppst\u00e5r mellom borgere og stat, kan ikke borgerne v\u00e6re de eneste som b\u00e6rer risiko, og som det blir stilt krav til. Den politiske ledelsen har til enhver tid en formidabel oppgave med \u00e5 gj\u00f8re seg folkets tillit verdig. Samtidig har alle vi som er borgere av dette landet, et s\u00e6rskilt ansvar for \u00e5 ut\u00f8ve god kildekritikk hvis vi deltar i samfunnsdebatten, styrke v\u00e5r kritiske refleksjonsevne og jobbe konstruktivt gjennom demokratiske kanaler for n\u00f8dvendige endringer av systemet. Uten sivil motstandsdyktighet mot en del av de str\u00f8mningene vi n\u00e5 ser, vil verken Forsvaret v\u00e5rt eller staten v\u00e6re i stand til \u00e5 f\u00e5 bukt med dem.<\/p>\n

Summen av alt<\/h3>\n

Som nevnt er det ikke enkeltsaker som trigger den store polariseringen. Det er summen av ulike strukturelle, ideologiske og \u00f8konomiske faktorer som spiller inn. Kompleksiteten i dette gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 skissere gode l\u00f8sninger, fordi l\u00f8sningene som trengs er langt mer krevende og omstendelige enn de sensasjonelle overskriftene og forenklede budskapene som appellerer til f\u00f8lelsene v\u00e5re.<\/p>\n

Vi trenger mer saklig meningsbrytning i politikken, mindre fokus p\u00e5 hva alle andre gj\u00f8r feil, og bedre argumentasjon for hvorfor det man selv gj\u00f8r, er riktig. Mange av v\u00e5re politikere setter mye av standarden for det offentlige ordskiftet og b\u00e6rer derfor et s\u00e6rlig ansvar. Etter den fatale beslutningen i Grisebukta tok president Kennedy grep og innf\u00f8rte nye regler for hvordan beslutninger skulle tas i toppadministrasjonen. For det f\u00f8rste skulle hvert medlem fungere som en skeptisk generalist og betrakte et problem i sin helhet, og ikke ut fra sitt politiske eller departementale st\u00e5sted. For det andre innf\u00f8rte presidenten flere uformelle arenaer for m\u00f8tevirksomhet, for \u00e5 senke terskelen for fri meningsbrytning. For det tredje ble medlemmene delt inn i mindre grupper, for \u00e5 kunne komme opp med flere alternative scenarioer. Til slutt ble det ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt m\u00f8ter uten at presidenten var til stede, for \u00e5 unng\u00e5 at folk i teamet hans bare blindt fulgte hans perspektiver og r\u00e5d.<\/p>\n

Dette er gode retningslinjer som vi med fordel kan b\u00f8rste st\u00f8vet av ogs\u00e5 her hjemme. \u00c5 bygge landet var en krevende oppgave, men ikke s\u00e5 vanskelig \u00e5 selge inn til befolkningen. \u00c5 omstille det samme landet i v\u00e5r tid er en langt vanskeligere oppgave. Det krever tydelige visjoner og klar politikk, og ikke minst gode politiske forklaringer p\u00e5 valgene som m\u00e5 tas. Alternativet er langt dypere splittelser enn vi n\u00e5 er vitne til, noe som vil f\u00e5 store konsekvenser ikke bare for verdiene samfunnet v\u00e5rt er tuftet p\u00e5, men for nasjonal og menneskelig sikkerhet i landet v\u00e5rt.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Forsvar og sikkerhet er for stort og viktig til at det b\u00f8r reduseres til en kamp mellom politiske posisjoner og s\u00e6rinteresser. Av: Hedda Langemyr Artikkelen er skrevet for tidsskriftet Samtiden, nr. 1 2020. Dette nummeret lanseres med samtale p\u00e5 Litteraturhuset 9. mars, kl. 18-20, med blant andre forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, Robert Mood, Tomas Beck, Tormod…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2239,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[23],"tags":[],"class_list":["post-2237","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-tillit-og-demokrati"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2237","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2237"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2237\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6254,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2237\/revisions\/6254"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2237"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2237"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2237"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}