{"id":2245,"date":"2020-03-05T11:48:51","date_gmt":"2020-03-05T10:48:51","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=2245"},"modified":"2026-11-02T16:39:03","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:03","slug":"mulighetenes-tiar","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2020\/03\/05\/mulighetenes-tiar\/","title":{"rendered":"Mulighetenes ti\u00e5r"},"content":{"rendered":"<p><strong>De nye klima- og sikkerhetsutfordringene kan \u00f8delegge verden slik vi kjenner den. Skal dette g\u00e5 bra, m\u00e5 vi tenke nytt og handle raskt.<\/strong><\/p>\n<p><em>Av: Robert Mood<\/em><\/p>\n<hr \/>\n<p><em>Artikkelen er skrevet for tidsskriftet\u00a0<a href=\"https:\/\/samtiden.no\/\">Samtiden<\/a>, nr. 1 2020. Dette nummeret lanseres med samtale p\u00e5 Litteraturhuset 9. mars, kl. 18-20, med blant andre forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, Robert Mood, Tomas Beck, Tormod Heier, Julie Wilhelmsen, Morten Irgens, Christen Krogh, Hedda Langemyr og redakt\u00f8r i Samtiden, Christian Kjelstrup.\u00a0<a href=\"https:\/\/www.facebook.com\/events\/578938232660136\/\">Mer informasjon om lanseringen<\/a>.<\/em><\/p>\n<hr \/>\n<p>I m\u00f8te med b\u00e5de kortsiktige og langsiktige utfordringer som truer v\u00e5r eksistens, snubler verden videre uten overnasjonal ledelse, mens Norge er ul\u00f8selig knyttet til USA, NATO og EU. Et NATO som fremfor \u00e5 lede konsumeres av kompromisser for \u00e5 hindre oppl\u00f8sning, og et USA som fremfor \u00e5 lede ser p\u00e5 verden som en kamp mellom stormaktene, med penger og milit\u00e6rmakt som viktigste verkt\u00f8y. EU p\u00e5 sin side synes \u00e5 v\u00e6re i kontinuerlig eksistensiell krise, knapt nok med evne til \u00e5 lede seg selv.<\/p>\n<p>Til tross for at verden aldri har hatt et bedre utgangspunkt i form av penger, menneskelige ressurser, kompetanse og teknologi, tar vi ikke tak i de tre st\u00f8rste sikkerhetsutfordringene i v\u00e5r tid. Faren for atomkrig er st\u00f8rre enn noen gang f\u00f8r, men den ties i hjel. Naturen \u00f8delegges i akselererende tempo mens vi toer v\u00e5re hender. Klimakrisen er i ferd med \u00e5 bli akutt mens v\u00e5re politiske ledere villeder oss med illusjoner om handlekraft. For \u00e5 tekkes velgerne fastsetter de ambisi\u00f8se planer med urealistiske m\u00e5l som de ikke har til hensikt \u00e5 innfri. Mens faren for atomkrig er med oss hver dag, preges natur\u00f8deleggelsene og klimakrisen fremfor alt av at smertefulle tiltak m\u00e5 til for \u00e5 unng\u00e5 katastrofer om 20\u201330 \u00e5r.<\/p>\n<p>Norge er kanskje det landet med aller best utgangspunkt for \u00e5 omstille seg og komme gjennom krisene p\u00e5 en god m\u00e5te. Dette til tross for at ti\u00e5ret vi har foran oss, vil gi jevnt \u00f8kende utgifter og synkende inntekter for AS Norge. Samtidig er v\u00e5r utenriks- og sikkerhetspolitiske posisjon mellom et uforutsigbart USA, et selvhevdende Russland, et kaotisk EU og et b\u00f8llete Kina stadig mer krevende.V\u00e5r plan om \u00e5 fortsette som en stor olje- og gasseksport\u00f8r i flere generasjoner fremover, utfordrer b\u00e5de v\u00e5rt moralske selvbilde, v\u00e5r evne til omstilling og sikkerhet.<\/p>\n<h3>Mitt rike, lille land?<\/h3>\n<p>Det hevdes ofte at Norge b\u00e5de er lite og verdens rikeste. Men begge utsagn er villedende p\u00e5 grensen til l\u00f8gn. Villedende for \u00e5 tildekke og bortforklare. Faktum er at vi er et av verdens st\u00f8rste land, med verdens nest lengste kyststripe og et syv ganger st\u00f8rre havterritorium enn landterritorium. I tillegg er vi den st\u00f8rste energieksport\u00f8ren til Europa og dekker for eksempel 25 prosent av Englands gassbehov. Vi er ogs\u00e5 \u2013 i forhold til folketallet \u2013 kanskje verdens verste forurenser, m\u00e5lt etter sluttutslipp. Vi er dessuten langt nede p\u00e5 listen over verdens rikeste land, med mindre vi regner BNP per innbygger.<\/p>\n<p>Norge er med andre ord et stort land, med begrenset \u00f8konomi, med ansvar for mye av energiforsyningen til Europa, og med en betydelig andel av verdens CO2-utslipp. Vi ligger strategisk utsatt til, fordi vi befinner oss n\u00e6r Russlands viktigste strategiske baser. Baser som Russland ikke kan forsvare effektivt uten at det krenker norsk suverenitet. Gjennom v\u00e5rt kollektive eierskap i Equinor er vi ogs\u00e5 et klimarovdyr. Om ikke annet har vi hatt kloke nok politikere til at de har bygget opp et stort fond fra inntektene v\u00e5re, i stedet for \u00e5 sm\u00f8re \u00f8konomien og en dysfunksjonell offentlig sektor mer enn vi allerede gj\u00f8r. Det f\u00f8lger av fondets st\u00f8rrelse at vi har flere muligheter til \u00e5 tenke nytt og omstille enn de fleste andre hvis vi vil.<\/p>\n<p>Det er velkjent at NATO ikke er i stand til \u00e5 gjennomf\u00f8re st\u00f8rre operasjoner uten USA. Uten USA er NATO redusert til en m\u00f8teplass hvor politisk konsensusdynamikk gj\u00f8r enhver realistisk rapportering fra felten om til villedende fortellinger om fremgang og suksess. NATOs europeiske medlemsland synes fortsatt \u00e5 tro at stabilitet i Europa er en vital interesse for USA. De klamrer seg til h\u00e5pet om at USA er villig til \u00e5 fortsette \u00e5 betale mesteparten av regningen for \u00e5 sikre at NATO forblir mer enn en politisk m\u00f8teplass. USA p\u00e5 sin side forventer i \u00f8kende grad gjenytelser i form av operativ st\u00f8tte n\u00e5r de gjennomf\u00f8rer milit\u00e6re intervensjoner, orienterer seg mot \u00f8st og rivaliserer med Kina i tillegg til Russland. FN fungerer som en arena for politisk dialog p\u00e5 tvers av tradisjonelle skillelinjer og lykkes godt med noe utviklingsarbeid, men Sikkerhetsr\u00e5det<br \/>\ner ikke i n\u00e6rheten av \u00e5 fylle sin tiltenkte overnasjonale lederrolle.<\/p>\n<p>Det er ikke noe nytt at vi ikke kan forsvare oss uten massiv hjelp fra andre land. Det som imidlertid er nytt, er at Forsvaret ikke lenger har kapasitet til \u00e5 sikre og legge til rette for mottak og forflytning av slike forsterkninger hvis behovet skulle oppst\u00e5.<\/p>\n<p>If\u00f8lge en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt fra februar i fjor har dagens forsvar s\u00e5 store svakheter at det vil koste flere hundre milliarder kroner ekstra \u00e5 rette dem opp:<a href=\"\/#footnote\"><sup>1<\/sup><\/a><\/p>\n<ul>\n<li>Beredskapen er for d\u00e5rlig.<\/li>\n<li>Utholdenheten er for svak.<\/li>\n<li>Det utdannes for f\u00e5 offiserer.<\/li>\n<li>Evnen til \u00e5 beskytte utvalgte baser og<br \/>\nn\u00f8kkelinstitusjoner er for d\u00e5rlig.<\/li>\n<li>Den sivile st\u00f8tten til Forsvaret holder ikke m\u00e5l.<\/li>\n<li>Det er stor usikkerhet knyttet til<br \/>\nkommunikasjonssystemene Forsvaret er avhengig av.<\/li>\n<li>Norge har liten evne til \u00e5 stanse og bekjempe<br \/>\nlangtrekkende missiler.<\/li>\n<\/ul>\n<p>I stedet for \u00e5 prioritere annerledes eller tenke nytt velger politikerne \u00e5 lukke \u00f8ynene. N\u00e5v\u00e6rende regjering, som de foreg\u00e5ende, har i stedet satset p\u00e5 sterkest mulig tilknytning til USA gjennom industrisamarbeid, v\u00e5penkj\u00f8p og -salg, utveksling av og tilrettelegging for etterretning, styrkebidrag, og s\u00e5 videre. Dette er en farlig nasjonal strategi som ikke tar h\u00f8yde for at USA uten \u00e5 n\u00f8le vil snu ryggen til NATO og Norge dersom en konflikt i \u00f8st tiltrekker seg deres oppmerksomhet fremfor en som rammer oss.<\/p>\n<p>Europeiske politiske ledere er nok helt klar over dette, men av flere grunner viker de tilbake for \u00e5 etablere Europa som en selvstendig sikkerhetspolitisk akt\u00f8r. P\u00e5 den ene side legger innenrikspolitiske str\u00f8mninger premissene for utenriks- og sikkerhetspolitikken. P\u00e5 den annen side vil de strategiske beslutningene og ressursmessige prioriteringene som skal til, kreve et lederskap de verken har lyst til, eller er i stand til, \u00e5 tilby.<\/p>\n<p>Her hjemme overd\u00f8ves de fleste fagmilj\u00f8er av politiske bortforklaringer og villeding i forsvarsdebatten, mens avstanden mellom opplevd virkelighet og skj\u00f8nnmalende politisk retorikk aldri har v\u00e6rt st\u00f8rre. Kollektiv livsl\u00f8gn er vel det som best karakteriserer hvordan norske politikere har f\u00e5tt oss til \u00e5 tro at v\u00e5r olje og gass er mye renere enn alle andres. Dette er villeding: V\u00e5r olje og gass er akkurat like ille som Saudi-Arabias n\u00e5r det gjelder sluttutslipp. Produksjonen v\u00e5r er muligens renere, men da tar vi ikke med hele bildet. Som for eksempel n\u00e5r vi bygger plattformer i Asia og frakter dem hit med b\u00e5ter som drives med tungolje. Norge forbereder seg heller ikke p\u00e5 \u00e5 sikre og opprettholde olje- og gassleveransene i krise, tvert imot skal vi stenge kranene. En strategisk tenking som \u00e5pner opp for ekstern manipulering av beslutningstakerne i b\u00e5de NATO og EU.<\/p>\n<p>Takket v\u00e6re flaks og hardt arbeid har Norge bygget seg opp en betydelig formue med inntektene fra olje- og gassvirksomheten. Samtidig argumenterer vi for \u00e5 produsere s\u00e5 mye vi kan i flere generasjoner fremover, fordi vi alts\u00e5 mener at oljen og gassen v\u00e5r er renere enn alternativene. \u00abMye vil ha mer\u00bb er det noe som heter. At vi trenger penger til \u00e5 videref\u00f8re velferdsstaten, er selvsagt riktig isolert sett, hvis vi ikke vil utfordre likhetstegnet vi i dag setter mellom \u00f8konomisk levestandard og livskvalitet. Det vi egentlig sier, er imidlertid at vi satser p\u00e5 \u00e5 fylle egne lommer og trekke opp stigen etter oss, mens vi lar de svakere utviklede landene og s\u00e5rbare menneskene, som allerede opplever dramatiske konsekvenser av klimakrisen, seile sin egen sj\u00f8. En slags variant av tankegangen om \u00e5 finne styrke i \u00e5 akseptere at uansett hva vi gj\u00f8r, kommer klimaapokalypsen; at vi m\u00e5 innse at det ikke er mulig \u00e5 forhindre katastrofen. Det i seg selv er et etisk og moralsk forkastelig valg, som mest sannsynlig vil polarisere klimadebatten dramatisk og dermed sette demokratiet v\u00e5rt p\u00e5 store pr\u00f8ver.<\/p>\n<p>Vi lever alts\u00e5 i en tid som kjennetegnes av alvorlige sikkerhetsutfordringer p\u00e5 kort og lang sikt, og av et lederskapskollaps \u2013 en historisk brytningstid. I dette overordnede bildet er det mange problemstillinger som er verdt \u00e5 dr\u00f8fte grundig, men jeg skal begrense meg til \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 sikkerhet og klima.<\/p>\n<h3>Sikkerhet &#8211; hvor g\u00e5r vi?<\/h3>\n<p>Det mest i\u00f8ynefallende n\u00e5r vi ser fremover, er at usikkerheten \u00f8ker, verdenssamfunnets kompleksitet \u00f8ker, og gamle skillelinjer viskes ut. Krigens regler respekteres heller ikke som f\u00f8r. General Valerij Gerasimov, Russlands n\u00e5v\u00e6rende forsvarssjef, uttalte allerede i 2013 at \u00abi det 21. \u00e5rhundret viskes skillet mellom krig og fred ut. Vi erkl\u00e6rer ikke lenger krig, og n\u00e5r den f\u00f8rst har begynt, spiller den seg ut langs linjer vi ikke kjenner igjen fra tidligere\u00bb.<a href=\"\/#footnote\"><sup>2<\/sup><\/a> Fra historien er vi vant til at tusener av unge menn sloss mot hverandre p\u00e5 landjorda, i luften og p\u00e5 sj\u00f8en. I dag satser ogs\u00e5 USA, Kina, Russland, Iran, Nord-Korea og Israel med flere stort p\u00e5 defensive og offensive kapasiteter i det digitale rom, og kan lamme et annet land fullstendig hvis de vil. De samler inn enorme mengder digitale spor og bruker dem b\u00e5de til \u00e5 iverksette fysiske angrep, til \u00e5 analysere tankesett og handlingsm\u00f8nstre, og som grunnlag for p\u00e5virkning og villeding. Disse operasjonene finner sted over hele kloden hver dag, lenge f\u00f8r noen har tatt ordet \u00abkrig\u00bb i sin munn, og er nesten umulig \u00e5 spore tilbake til beslutningstakerne. Ikke desto mindre er dette krig, men med andre midler enn dem vi kjenner fra historieb\u00f8kene, og den utspiller seg i fredstid.<\/p>\n<p>Hva betyr s\u00e5 dette for Norge, et stort land med enorme havomr\u00e5der, begrensede \u00f8konomiske ressurser og strategisk utsatt beliggenhet? Et land hvis forsvar i ubalanse, og marginale operative evne b\u00e5de fysisk og digitalt, n\u00e6rmest inviterer til utnyttelse av svakheter som et ledd i \u00e5 utfordre NATOs samhold og Europas enhet. Derfor er det \u00e5penbart at den tradisjonelle sikkerhetstenkingen m\u00e5 utfordres og utvides.<\/p>\n<p>Norge og NATO baserer sine trusselvurderinger p\u00e5 at Russlands plan for \u00e5 forsvare basene p\u00e5 Kola er det s\u00e5kalte bastionforsvaret, alts\u00e5 at de med fly, fart\u00f8y og bakkestyrker trekker en fysisk linje fra Nord-Troms til Gr\u00f8nland og erkl\u00e6rer at nord og \u00f8st for den bestemmer vi, og dere nektes adgang. Denne tankegangen er nok ikke g\u00e5tt ut p\u00e5 dato, men den viktigste fremtidige krigsarenaen er kanskje den digitale. Norges mange alvorlige s\u00e5rbarheter er godt kjent for dem som \u00f8nsker \u00e5 utnytte dem, og vi kan anta at alternative digitale v\u00e5pen \u2013 virus og \u00abormer\u00bb \u2013 allerede er innplantet i v\u00e5re datasystemer som styrer viktig infrastruktur. Kina p\u00e5 sin side er godt i gang med \u00e5 gjenreise Midtens rike \u00f8konomisk og digitalt. Samtidig har de ogs\u00e5 sterke interesser i Arktis, f\u00f8rst og fremst knyttet til de nye lukrative handelsrutene som vokser frem med issmeltingen.<\/p>\n<p>Norges strategiske verdi er med andre ord i hovedsak av fysisk art for Russland (bastionforsvaret), Europa (energiforsyning) og Kina (handelsruter), men for USA f\u00f8rst og fremst en funksjon av et NATO-medlemskap som de mer og mer opplever som en belastning. Som FFI alts\u00e5 p\u00e5pekte i sin rapport, har v\u00e5rt tradisjonelle forsvar alvorlige svakheter. I tillegg er kystvakt og redningstjeneste underdimensjonert, og vi har et svakt utviklet cyberforsvar, som bare skal beskytte Forsvarets egne systemer. Enten vi liker det eller ei, er vi med andre ord p\u00e5 full fart inn i b\u00e5de en digital og fysisk skvis mellom USA, Russland og Kina, mens Europa f\u00f8lger det hele fra sidelinjen, lettere forvirret. Kampen utkjempes f\u00f8rst og fremst i det \u00f8konomiske og digitale domenet, med penger og posering med milit\u00e6r makt som viktige virkemidler. Dav\u00e6rende forsvarsminister Ine Eriksen S\u00f8reide slo fast allerede i 2014 at vi m\u00e5 forholde oss til et nytt trusselbilde med kort eller ingen varslingstid.<a href=\"\/#footnote\"><sup>3<\/sup><\/a><\/p>\n<p>Med sin kompetanse, teknologi og sine ressurser er Norge et attraktivt land \u00e5 samarbeide med. Det finnes flere sikkerhetspolitiske alternativer for oss, og hvorvidt NATO er det eneste svaret, er et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l. Vi kan selvsagt velge \u00e5 fortsette med \u00e5 binde oss tettest mulig til USA, som i dag. Vi kan satse p\u00e5 Norden som enhet, melde oss inn i EU eller knytte oss n\u00e6rmere til spesifikke europeiske land. Det er imidlertid vanskelig \u00e5 se noen trygg vei videre for Norge som ikke inkluderer \u00e5 ta st\u00f8rre ansvar for egen sikkerhet. Hvilket ikke n\u00f8dvendigvis betyr \u00e5 bruke veldig mye mer penger p\u00e5 Forsvaret hvis vi t\u00f8r \u00e5 tenke nytt i stedet for tradisjonelt.<\/p>\n<p>Norden som enhet har et \u00e5penbart potensial, men da m\u00e5 samarbeidet bli et helt annet og forpliktende enn dagens samarbeid p\u00e5 papiret. Dagens forsvarsbudsjett p\u00e5 60 milliarder kroner m\u00e5 i st\u00f8rre grad g\u00e5 til \u00e5 styrke v\u00e5r operative evne enn til kontoroffiserer, industrisamarbeid og arbeidsplasser i distriktene. EU er neppe et veldig relevant alternativ s\u00e5 lenge de er i eksistensiell krise, og dessuten er vi jo allerede et meget lojalt EU-land gjennom E\u00d8S-samarbeidet. Av enkeltland i Europa er Frankrike det mest interessante i sin s\u00f8ken etter nye tiln\u00e6rminger, Tyskland det mest utfordrende p\u00e5 grunn av sin historiske bakgrunn og Storbritannia kanskje den potensielle samarbeidspartneren vi har tettest b\u00e5nd til.<\/p>\n<p>USA p\u00e5 sin side representerer fortiden, og deres problemer er ikke over n\u00e5r dagens president forlater Det hvite hus. Landets politiske, sosiale og \u00f8konomiske utfordringer st\u00e5r i k\u00f8 og forsvinner ikke med det f\u00f8rste. \u00c5 binde seg tettest mulig til USA vil i \u00f8kende grad inneb\u00e6re \u00e5 akseptere at deres fiender er v\u00e5re fiender og deres venner er v\u00e5re venner, p\u00e5 godt og vondt. At vi m\u00e5 stille opp med relevante kapasiteter n\u00e5r de ber om det og lukke \u00f8ynene for \u00e5penbare folkerettsbrudd. Vi m\u00e5 alts\u00e5 sp\u00f8rre oss om vi skal forsvare v\u00e5rt eget land, eller om vi vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 forsvare USAs interesser i Asia og andre steder, i misforst\u00e5tt tro p\u00e5 at dette er en god investering i egen sikkerhet. Misforst\u00e5tt fordi det er flere titalls andre land som i likhet med Norge mener at akkurat de har et spesielt n\u00e6rt og forpliktende forhold til USA \u2013 mens USA gang p\u00e5 gang viser at de kun har egeninteresser, senest overfor kurderne i 2019.<\/p>\n<p>Derfor b\u00f8r Norge f\u00f8rst og fremst s\u00f8ke et forpliktende og utvidet samarbeid med sentrale europeiske land. Her hjemme b\u00f8r ikke minst Forsvarets investeringsstrategi utfordres. Der vi kunne kj\u00f8pt hyllevare av materiell som er mer enn godt nok for v\u00e5re viktigste allierte, insisterer vi p\u00e5 en mengde s\u00e6rnorske endringer og tillegg. Dette behovet for norsk m\u00e5ls\u00f8m er sterkt overdrevet og enormt fordyrende, ikke minst i driftsfasen. Operativ evne og beredskap, med kontinuerlig tilstedev\u00e6relse i egne havomr\u00e5der og lokalsamfunn, kombinert med dedikerte utryknings- og spesialstyrker, b\u00f8r sammen med defensive og offensive cyberkapasiteter ha prioritet foran alt annet.<\/p>\n<h3>Klima &#8211; skal vi trekke stigen opp etter oss eller vise vei?<\/h3>\n<p>I l\u00f8pet av ti\u00e5ret vi n\u00e5 er inne i, vil vi nok for alvor oppdage at klimakrisen utvikler seg i retning av \u00e5 bli en st\u00f8rre sikkerhetsutfordring enn alle andre. Hva hvis v\u00e6rkatastrofene og flyktningstr\u00f8mmene f\u00f8rer til s\u00e5 stor politisk ustabilitet at det internasjonale samarbeidet vi er avhengig av, bryter sammen, eller at for mange \u00absterke menn\u00bb kommer i lederposisjon? Sterke menn som vil vinne over andre med penger og milit\u00e6rmakt som viktigste verkt\u00f8y? Hvordan kan vi m\u00f8te den st\u00f8rste trusselen verden kanskje noen gang har st\u00e5tt overfor?<\/p>\n<p>Den helt n\u00f8dvendige erkjennelsen er nok at vi m\u00e5 slutte \u00e5 sette likhetstegn mellom levestandard og livskvalitet. Men vi m\u00e5 gj\u00f8re det mens vi hyller olje- og gasspionerene, ikke henfaller til selvpisking og tanken om at vi skal skamme oss over det hardt arbeid og hell har brakt oss. Dilemmaet er at hvis vi tyr til vanlig politisk praksis \u2013 \u00e5 vente til krisen bare blir dramatisk nok f\u00f8r vi handler \u2013 vil det bli for sent \u00e5 snu utviklingen og forhindre de alvorligste konsekvensene 10\u201320 \u00e5r frem i tid.<\/p>\n<p>Det sies ofte at verden vil trenge olje og gass som del av energimiksen i 75\u2013100 \u00e5r til, helt uavhengig av nye energikilder. At v\u00e5r andel av utslipp uansett er liten, og at det gir Norge gr\u00f8nt lys. Isolert sett er det muligens riktig, men hva om den aller beste investeringen vi kan gj\u00f8re, er \u00e5 la mindre utviklede land slippe til med produksjon av sine reserver, p\u00e5 bekostning av v\u00e5re, slik at det kan skape inntekt, arbeidsplasser og h\u00e5p hos dem? Mindre temperaturstigning globalt parallelt med lokal utvikling som gir arbeid, utdanning og h\u00e5p, er jo nettopp det som skal til for \u00e5 hindre at enorme menneskemengder legger p\u00e5 flukt. Hva om det verden desperat trenger for \u00e5 g\u00e5 over fra ord til handling i klimakrisen, er at rike land stiller krav til seg selv f\u00f8rst i stedet for \u00e5 skyve tiltakene foran seg og sammenstille statistikkene slik at regnskapet ser ganske pent ut, slik Norge gj\u00f8r i dag? Hva hvis verden faktisk er avhengig av at rike land g\u00e5r foran som inspirerende eksempler, ved \u00e5 redusere sin produksjon like mye som det fattige land trenger for \u00e5 bygge ut, mens vi bruker v\u00e5r kompetanse til \u00e5 hjelpe \u00e5 redusere deres utslipp s\u00e5 mye som mulig?<\/p>\n<p>De av dere som ikke har opplevd styrken i eksemplets makt, sett hvordan \u00abkultur spiser struktur til frokost\u00bb, rister vel n\u00e5 p\u00e5 hodet over det dere oppfatter som naiv tenking. Dere som derimot har opplevd kulturen p\u00e5 en arbeidsplass bli preget av mellomledere som alltid er sent ute eller snakker nedsettende om kollegaer, nikker kanskje gjenkjennende. Andre har sett soldater f\u00f8lge sin overordnede, ikke fordi det ble forlangt, men fordi han eller hun alltid stilte st\u00f8rst krav til seg selv og bar ansvaret p\u00e5 fellesskapets vegne. Eksemplets makt betydde mer for hvordan jobben ble gjort enn skriftlige formuleringer, selv om de var aldri s\u00e5 riktige og viktige.<\/p>\n<p>Her er en av Norges st\u00f8rste muligheter p\u00e5 vei inn i fremtiden: \u00c5 bruke v\u00e5r kompetanse og teknologi til \u00e5 st\u00f8tte utvinning av olje og gass i land s\u00f8r for Sahara som trenger inntektene og arbeidsplassene mye mer enn oss. \u00d8kningen i deres produksjon kan s\u00e5 avregnes mot reduksjon i v\u00e5r egen. Slik kan vi g\u00e5 foran med et inspirerende eksempel som vil bli lagt merke til, ikke minst blant yngre generasjoner ved at vi gir dem grunn til \u00e5 v\u00e6re stolte av landet v\u00e5rt, og ved at vi bidrar direkte til at faren for store flyktningstr\u00f8mmer reduseres. Hvis vi investerer i denne virksomheten med inntekter fra v\u00e5r egen produksjon eller pensjonsfond, vil det kunne skape arbeidsplasser og inntekter i mange \u00e5r og gi spennende ringvirkninger.<\/p>\n<p>Her hjemme er lokal sikkerhet og beredskap ikke i n\u00e6rheten av \u00e5 v\u00e6re dimensjonert for de v\u00e6rrelaterte katastrofene som ogs\u00e5 vil komme v\u00e5r vei. Hvis lignende situasjoner som da skipet \u00abViking Sky\u00bb havnet i havsn\u00f8d, skulle oppst\u00e5 samtidig to\u2013tre steder langs kysten og kanskje p\u00e5 Svalbard, samtidig som flere bygder p\u00e5 Vestlandet er avsk\u00e5ret p\u00e5 grunn av ras, g\u00e5r vi fort tom for redningsressurser. Hvis normalen over uker blir at veier og flyplasser i Nord-Norge er stengt, vil ikke v\u00e5re f\u00e5 redningshelikoptre klare brasene. Kinas inntreden i Arktis kan bli sikkerhetspolitisk krevende fordi det bringer konflikten mellom USA og Kina til v\u00e5r egen d\u00f8rstokk, men ogs\u00e5 fordi den \u00f8kte trafikken i eget farvann blir for komplisert \u00e5 h\u00e5ndtere.<\/p>\n<p>Lokal sikkerhet og beredskap handler om \u00e5 v\u00e6re forberedt n\u00e5r v\u00e6rkatastrofene rammer. Da m\u00e5 man planlegge, koordinere, \u00f8ve og ikke minst evaluere sammen for \u00e5 l\u00e6re av hendelsene. En rekke akt\u00f8rer, som for eksempel politiet, ambulansetjenestene, brannvesenet samt kommunenes og fylkeskommunens beredskapsplanleggere, m\u00e5 jobbe tett p\u00e5 Heimevernet og de frivillige organisasjonene. Fortsatt foreg\u00e5r dette arbeidet altfor spredt og uten en helhetlig samordning og styring. I tillegg vil det lokale vedlikeholdsetterslepet p\u00e5 vei, vann og avl\u00f8p \u2013 alene beregnet til over 390 milliarder kroner \u2013 skape enda st\u00f8rre interne konflikter n\u00e5r utgiftene \u00f8ker mer enn inntektene.<a href=\"\/#footnote\"><sup>4<\/sup><\/a><\/p>\n<p>Derfor er det p\u00e5 tide at vi tar til oss et av de sentrale momentene i Gj\u00f8rv-kommisjonens anbefaling etter 22. juli-katastrofen og etablerer et eget innenriksdepartement med myndighet og ressurser til \u00e5 styre og koordinere det helhetlige arbeidet med sikkerhet og beredskap p\u00e5 tvers av direktorater og etater. Behovet er st\u00f8rre enn noen gang, ikke minst fordi dagens modell, der ett departement pekes ut til \u00e5 koordinere og lede oss gjennom en krise, viste seg ikke \u00e5 holde m\u00e5l 22. juli, og heller ikke vil gj\u00f8re det i fremtiden.<\/p>\n<h3>Brytningstid<\/h3>\n<p>\u00abHistorisk brytningstid\u00bb beskriver godt det komplekse og utfordrende ti\u00e5ret vi n\u00e5 tar fatt p\u00e5. Norge har lenge befunnet seg i sikkerhetspolitisk spagat mellom USA og Russland (tidligere Sovjetunionen) som er vond \u00e5 st\u00e5 i, men som vi har mestret godt fordi vi b\u00e5de har v\u00e6rt en lojal alliert med USA og en god, forutsigbar nabo for Russland. Med Kinas inntreden i Arktis er denne situasjonen i ferd med \u00e5 bli verre. Samtidig sliter vi<br \/>\ni klimasp\u00f8rsm\u00e5let. Vi er p\u00e5 vei inn i et ti\u00e5r som vil bli definerende for fremtidige generasjoners livskvalitet. Vi b\u00e6rer et tungt ansvar enten vi vil det eller ei, og historiens dom kommer til \u00e5 bli hard om vi feiler. Hvis vi velgere og v\u00e5re politikere innser at det er n\u00e5 vi har verdens beste utgangspunkt med ressurser, kompetanse, teknologi, aktivt n\u00e6ringsliv og oppeg\u00e5ende ungdommer, og at det haster med nytenking og omstilling, kan vi komme styrket ut av dette ti\u00e5ret som et inspirerende eksempel for verden og med orden i eget hus.<\/p>\n<hr \/>\n<p><em><strong>Om forfatteren<br \/>\nRobert Mood<\/strong> er president i R\u00f8de Kors. Han er tidligere generall\u00f8ytnant og har hatt en rekke lederstillinger i Forsvaret, blant annet som sjef for Telemark Bataljon og H\u00e6ren. Internasjonalt har han v\u00e6rt sjef for FNs observat\u00f8rkorps i Midt\u00f8sten og FNs observat\u00f8rstyrke i Syria, og Norges milit\u00e6re representant i NATO. I 2016 ble Mood tildelt Fritt Ords Pris for \u00e5 ha vist stort ytringsmot i kritiske debatter om Forsvarets rolle i samfunnet.<\/em><\/p>\n<hr \/>\n<h3 id=\"footnote\">Fotnoter<\/h3>\n<ol>\n<li>https:\/\/publications.ffi.no\/nb\/item\/asset\/dspace:6457\/19-00328.pdf<\/li>\n<li>http:\/\/vpk-news.ru\/sites\/default\/files\/pdf\/VPK_08_476.pdf<\/li>\n<li>www.aftenposten.no\/norge\/i\/wzv4\/erkjenner-et-for-svakt-forsvar<\/li>\n<li>https:\/\/kommunal-rapport.no\/2019\/06\/stort-vedlikeholdsetterslep-ved-norske-vann-og-avlopsanlegg<\/li>\n<\/ol>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>De nye klima- og sikkerhetsutfordringene kan \u00f8delegge verden slik vi kjenner den. Skal dette g\u00e5 bra, m\u00e5 vi tenke nytt og handle raskt. Av: Robert Mood Artikkelen er skrevet for tidsskriftet\u00a0Samtiden, nr. 1 2020. Dette nummeret lanseres med samtale p\u00e5 Litteraturhuset 9. mars, kl. 18-20, med blant andre forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, Robert Mood, Tomas Beck,&hellip;<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2251,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-2245","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2245","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2245"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2245\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6255,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2245\/revisions\/6255"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2245"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2245"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2245"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}