{"id":2255,"date":"2020-03-08T01:03:35","date_gmt":"2020-03-08T00:03:35","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=2255"},"modified":"2026-11-02T16:39:03","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:03","slug":"et-forsvar-uten-kultur","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2020\/03\/08\/et-forsvar-uten-kultur\/","title":{"rendered":"Et forsvar uten kultur?"},"content":{"rendered":"

Forsvaret m\u00e5 innse at kultur ogs\u00e5 er et sikkerhetssp\u00f8rsm\u00e5l.<\/strong><\/p>\n

Av: Hanne Eggen R\u00f8islien<\/em><\/p>\n

\n

Artikkelen er skrevet for tidsskriftet\u00a0Samtiden<\/a>, nr. 1 2020. Dette nummeret lanseres med samtale p\u00e5 Litteraturhuset 9. mars, kl. 18-20, med blant andre forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, Robert Mood, Tomas Beck, Tormod Heier, Julie Wilhelmsen, Morten Irgens, Christen Krogh, Hedda Langemyr og redakt\u00f8r i Samtiden, Christian Kjelstrup.\u00a0Mer informasjon om lanseringen<\/a>.<\/em><\/p>\n

\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let m\u00e5 stilles: Er Forsvarets kultur god nok? Jeg er kvinne. Jeg jobber i Cyberforsvaret. Og jeg skal se n\u00e6rmere p\u00e5 nettopp cyber (det digitale rom, IKT-systemer) og kj\u00f8nn. Begge deler har med kultur \u00e5 gj\u00f8re. I en tid da Forsvaret har bl\u00e5st liv i totalforsvarskonseptet (\u00f8kt st\u00f8tte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn) og tatt til orde for \u00f8kt samhandling og samarbeid internt, er det grunn til nettopp \u00e5 se p\u00e5 hvordan denne samhandlingen fungerer. Cyberdomenet, s\u00e5 vel som kj\u00f8nnsbalansen, forutsetter at Forsvarets kultur i st\u00f8rre grad er fleksibel, \u00e5pen for endringer og mer frigjort fra rigide tradisjoner. For \u00e5 m\u00f8te dagens nye trusselbilde er det viktig b\u00e5de \u00e5 kunne samarbeide, ha tillit til hverandre og \u00e5 kunne ta til seg nye impulser. Derfor er det avgj\u00f8rende at b\u00e5de cyber og kj\u00f8nnsmangfold er naturlig integrerte deler av Forsvarets kultur.<\/p>\n

Nye utfordringer<\/h3>\n

Ny teknologi og en ny verdensorden gj\u00f8r at Norges sikkerhetssituasjon er i ferd med \u00e5 endres. Derfor g\u00e5r Forsvaret jevnlig seg selv etter i s\u00f8mmene og vurderer hvorvidt nye grep m\u00e5 tas. 8. oktober 2019 la forsvarssjefen frem sitt Fagmilit\u00e6re r\u00e5d (FMR), som kartla hvordan Forsvaret b\u00f8r se ut i fremtiden for \u00e5 kunne l\u00f8se oppdragene det er satt til \u00e5 l\u00f8se. I mandatet fra regjeringen som ble lagt til grunn for oppnevnelsen av r\u00e5det, heter det: \u00abNorges s\u00e5rbarhet \u00f8ker i takt med at trusselbildet forverres […] Den milit\u00e6rstrategiske situasjonen i v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der er betydelig forverret siden 2014. Virkemiddelbruken \u00f8ker i styrke og omfang, og vi utfordres p\u00e5 flere omr\u00e5der. For \u00e5 sikre norske interesser m\u00e5 vi ha et sterkt og troverdig forsvar.\u00bb1<\/sup><\/a><\/p>\n

Med dette som bakteppe skisserer FMR fire alternativer (A, B, C og D) for fremtidens forsvar. Alternativ A er det h\u00f8yeste ambisjonsniv\u00e5et og det forsvarssjefen anbefaler; Alternativ D er det laveste. De fire alternativene fremhever ressursbehov, b\u00e5de materielt og \u00f8konomisk, s\u00e5 vel som antall personell. Det trekker ogs\u00e5 frem at Forsvaret har et behov for \u00e5 forsterke sin evne til \u00e5 h\u00e5ndtere den stadig \u00f8kende bredden og intensiteten av sikkerhetsutfordringer som cyberdomenet medf\u00f8rer.<\/p>\n

Men: Ingen alternativer omtaler kulturelementet.<\/p>\n

Faktisk nevner de ikke ordet \u00abkultur\u00bb en eneste gang. Er dette uttrykk for en forst\u00e5else av at kultur ikke er s\u00e5 viktig? Eller er det tatt for gitt at Forsvaret har en kultur som sitter i personellets ryggmarg, at den bare \u00aber der\u00bb? Eller sender dette et signal om at vi ikke skal legge s\u00e5 mye vekt p\u00e5 denne kulturen og heller bare trekke den frem i festlige lag, der vi st\u00e5r oppstilt med uniformer, pent p\u00e5 rekke og f\u00f8lger Forsvarets n\u00f8ye dikterte ritualer?<\/p>\n

Hadde det v\u00e6rt s\u00e5 vel.<\/p>\n

Omtrent p\u00e5 samme tid som FMR ble lagt frem, gjennomf\u00f8rte Forsvaret en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse blant alle ansatte og vernepliktige for \u00e5 kartlegge mobbing og seksuell trakassering (MOST). Unders\u00f8kelsen viste at mens Forsvaret har uttalt nulltoleranse for mobbing og seksuell trakassering, var tallene ikke bedre der enn i befolkningen for \u00f8vrig.2<\/sup><\/a> Dette fikk sjefen for Luftforsvaret, Tonje Skinnarland, til \u00e5 uttale at hun \u00aber rystet over resultatene fra \u00e5rets unders\u00f8kelse\u00bb.3<\/sup><\/a> Hun fremhevet ogs\u00e5 at oppdragsl\u00f8sningen i Forsvaret er helt avhengig av at de ansatte har tillit til hverandre: \u00abV\u00e5re kjerneverdier respekt, ansvar og mot gjelder for oppdraget og for hverandre.\u00bb Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen konstaterte p\u00e5 sin side at \u00abForsvaret har behov for de beste, og da trenger vi begge kj\u00f8nn\u00bb.4<\/sup><\/a> Og sjefen for Sj\u00f8forsvaret, Nils Andreas Stens\u00f8nes, uttalte f\u00f8lgende: \u00abMobbing og seksuell trakassering er et samfunnsproblem som ogs\u00e5 rammer oss, men det er ikke verre i Sj\u00f8forsvaret enn andre steder. Konsekvensene er imidlertid st\u00f8rre hos oss. Vi jobber sammen i tette milj\u00f8er over lang tid, og vi m\u00e5 kunne stole p\u00e5 hverandre n\u00e5r situasjonen krever det ytterste av oss. Derfor har vi iverksatt en rekke tiltak fra personellet m\u00f8ter hos oss og gjennom hele tjenesten.\u00bb5<\/sup><\/a><\/p>\n

Gitt alvoret i denne situasjonen, og at Forsvarets operative evne forutsetter en mer inkluderende kultur, b\u00f8r man vel kunne anta at Forsvaret lever opp til verdigrunnlaget det forfekter? Eller? Forsvaret har jo ikke bare som oppdrag \u00e5 ivareta sikkerheten og friheten v\u00e5r i tilfelle en krig skulle bryte ut. Det har ogs\u00e5 p\u00e5tatt seg \u00e5 verne om v\u00e5re viktigste verdier, som demokrati, ytringsfrihet og likeverd.6<\/sup><\/a> Forsvaret fremhever selv at det skal \u00abgjenspeile samfunnets mangfold. I et moderne forsvar har mangfold en egenverdi\u00bb.7<\/sup><\/a> Andre deler av det uttalte verdigrunnlaget til Forsvaret er at alle mennesker har iboende verdi, uavhengig av bakgrunn, egenskaper og prestasjoner. Forsvaret holder til og med jevnlig kurs i etikk for alle ansatte. Derfor er det underlig hvordan respekt for b\u00e5de kvinner og menn er blitt et kultur- og verdisp\u00f8rsm\u00e5l som utelukkes fra diskusjoner om sikkerhet, mens mer \u00abharde\u00bb disipliner som cyber, ikke gj\u00f8r det. Forst\u00e5elsen av kultur er slik sett for d\u00e5rlig og m\u00e5 tas kraftig tak i om Forsvaret skal kunne leve opp til tidens krav og egne standarder.<\/p>\n

Betydningen av samhold<\/h3>\n

Kultur er avgj\u00f8rende for trivsel, ytelse og samhold. Bedrifter har for lengst innsett at for \u00e5 lykkes m\u00e5 man skape en bedriftskultur som fremmer trivsel. Trivsel p\u00e5 arbeidsplassen har mye \u00e5 si for hvordan oppgavene l\u00f8ses. Dersom de ansatte trives, gj\u00f8r de jobben sin bedre, og bedriftene blir flinkere til \u00e5 l\u00f8se oppgavene sine. Med andre ord kan man sette et slags likhetstegn mellom trivsel og suksess i business. For \u00e5 trives m\u00e5 de ansatte oppleve at de er del av et fellesskap. Det betyr ikke at alle m\u00e5 jobbe i team og v\u00e6re glad i gruppearbeid, men at de ansatte opplever at de er del av en helhet, der deres innsats verdsettes og er meningsfull.<\/p>\n

I milit\u00e6rsosiologien er det vanlig \u00e5 snakke om dette i forbindelse med begrepet cohesion<\/em>, samhold. Samholdet tuftes enten p\u00e5 gruppens lojalitet og sosiale integrasjon (group cohesion<\/em>), eller p\u00e5 at gruppens medlemmer deler et felles m\u00e5l som de jobber sammen for \u00e5 n\u00e5 (task cohesion<\/em>). Sterkest blir kulturen n\u00e5r begge typer samhold er p\u00e5 plass; n\u00e5r det er trygt og trivelig \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobb sammen med kollegaer som jobber for \u00e5 realisere det samme overordnede m\u00e5let. Uten at noe av dette er til stede, blir hverdagen utrygg, uforutsigbar og meningsl\u00f8s, og de ansatte blir mindre produktive. De ser ikke poenget med \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 jobb eller opplever ikke at innsatsen deres verdsettes. Da klarer de ikke \u00e5 l\u00f8se oppdragene sine. Uten en kultur som fremmer samhold, klarer de ansatte med andre ord ikke \u00e5 gj\u00f8re det de skal over tid.<\/p>\n

Kultur er dessuten sv\u00e6rt viktig for \u00e5 skape, utvikle og opprettholde merkevaren. Den gir organisasjonen identitet. En organisasjon er gjerne kjent for sin kultur, for det er n\u00e5 engang slik at steder der det er trivelig \u00e5 jobbe, ogs\u00e5 tiltrekker seg folk. En positiv kultur fremmer et sunt forhold mellom de ansatte og bygger en emosjonell tilknytning til bedriften, en f\u00f8lelse av enhet. Den motiverer de ansatte til \u00e5 prestere.<\/p>\n

Kultur er ikke bare det som synes. Kultur er som personlighet: verdier, tro, underliggende antagelser, interesser, oppdragelse og vaner som dikterer din og min oppf\u00f8rsel. Neste gang du h\u00f8rer noen si \u00abdet er slik vi gj\u00f8r ting her\u00bb, \u00abritualene til selskapet v\u00e5rt\u00bb, \u00abklimaet p\u00e5 jobb\u00bb, \u00abbel\u00f8nningssystemet\u00bb, \u00abv\u00e5re grunnleggende verdier\u00bb og lignende \u2013 s\u00e5 er det kulturen de refererer til.<\/p>\n

Derfor er det alt annet enn lemfeldig synsing \u00e5 hevde at ogs\u00e5 for Forsvaret er og b\u00f8r kultur v\u00e6re viktig. I en debatt mellom Cyberforsvarets generalmajor Inge Kampenes og politidirekt\u00f8r Marie Benedicte Bj\u00f8rnland 14. august 2019 fremhevet begge behovet for kulturell endring for \u00e5 kunne h\u00e5ndtere trusselbildet Norge st\u00e5r overfor. P\u00e5 diplomatisk, men samtidig tydelig vis sa Bj\u00f8rnland at det m\u00e5 en \u00abkulturell- og ledelsesmessig reise\u00bb til: \u00abDet handler om trygghet for nasjonen Norge\u00bb, konkluderte hun.8<\/sup><\/a><\/p>\n

\u00abVi er ikke vant til kvinner\u00bb<\/h3>\n

Det er og blir et paradoks at Forsvaret fremdeles er en reaksjon\u00e6r mannsbastion som ikke henger med i tidens utvikling. Antropologer har i en \u00e5rrekke forsket p\u00e5 de ulike sidene ved kulturen i Forsvaret og observert mange av de samme trekkene: En maskulin krigerkultur som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 inkludere og integrere mangfold, og som ogs\u00e5 gj\u00f8r at det er vanskelig \u00e5 introdusere nye ideer. Det er veldokumentert at det er et godt stykke igjen f\u00f8r kvinner i Forsvaret f\u00f8ler seg inkludert i den r\u00e5dende fellesskapskulturen.<\/p>\n

Det som fortsatt gjelder i Forsvaret, er muskler og m\u00f8rke stemmer, hvem som kan l\u00f8pe lengst og holde ut lengst, svette mest og ta flest pull-ups. Forsvaret har fortsatt fysiske tester som opptakskrav, ogs\u00e5 for personell som skal jobbe med cyber. Det er ogs\u00e5 et rungende flertall menn i organisasjonen: Kvinneandelen som avtjente f\u00f8rstegangstjeneste i fjor, er p\u00e5 rundt 28 prosent. 33 prosent av de sivilt ansatte i Forsvaret er kvinner, og bare 11 prosent av offiserene er kvinner. Tallene er fremdeles lavere enn \u00f8nskelig.9<\/sup><\/a><\/p>\n

Samtidig har alts\u00e5 Forsvaret et uttalt fokus rettet mot inkludering og mangfold. I \u00e5rsrapporten for 2018 st\u00e5r det: \u00abBehovet for mangfold har bakgrunn i behovet for \u00f8kt kompetanse, operative hensyn og et \u00f8nske om \u00e5 speile samfunnet vi er satt til \u00e5 forsvare. Mangfold, riktig kompetanse og et godt arbeidsmilj\u00f8 preget av likeverd, er viktig for effektiviteten til organisasjonen og v\u00e5re operasjoner.\u00bb10<\/sup><\/a> Videre sl\u00e5s det fast at Forsvaret jobber aktivt for at det ikke skal v\u00e6re strukturelle, funksjonelle eller kulturelle hindre for at organisasjonen og personellet skal fortsette \u00e5 utvikle seg og l\u00f8se oppgavene p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Det er en politisk m\u00e5lsetting \u00e5 f\u00e5 flere kvinner inn i Forsvaret, og det har v\u00e6rt knyttet forh\u00e5pninger til at innf\u00f8ringen av allmenn verneplikt i 2014 endelig skulle f\u00e5 bukt med en ekskluderende, mannssj\u00e5vinistisk kultur. I et innlegg i Forsvarets forum fra 2018 kommenterer antropologen Ivar Gussgard dette slik: \u00abI den grad kvinner (som i utgangspunktet hadde et betydelig, symbolsk handicap qua kvinner) ble ansett som krigere, var dette avhengig av at kvinnene tilpasset seg og emulerte de maskuline krigeridealene. Med andre ord manglet det en kulturell likestilling av kvinner og menn, og mennenes symbolske (og praktiske) dominans syntes \u00e5 v\u00e6re tett knyttet til selve oppfatningen av hva det vil si \u00e5 v\u00e6re soldat.11<\/sup><\/a><\/p>\n

Diskusjonen om kulturelle endringer og inkludering av kvinner kan ofte fremst\u00e5 som en catch 22-problematikk. M\u00e5 det flere kvinner til for \u00e5 skape en mer mangfoldig og endringsvillig kultur? Eller vil \u00f8kt oppmerksomhet p\u00e5 behovet for en kulturell endring medf\u00f8re at kvinnene blir mer inkludert?<\/p>\n

Forsvaret og #metoo<\/h3>\n

I kj\u00f8lvannet av MOST-unders\u00f8kelsen skrev journalist Martin Sandal f\u00f8lgende i Soldatnytt: \u00abGlemmer man \u00e5 oppf\u00f8re seg n\u00e5r man kommer inn i Forsvaret?\u00bb Han nevner at \u00e9n kvinne har blitt slikket i \u00f8ret, en annen kvinne ble spurt av vaktkommand\u00f8ren om hun kunne tenke seg \u00e5 ha sex i milit\u00e6rleiren.12<\/sup><\/a> Det kan virke som om Forsvarets #metoo-oppgj\u00f8r kommer noen \u00e5r etter andre institusjoners og sektorers oppgj\u00f8r. Kulturinstitusjonene er allerede inne i sluttfasen i rettsoppgj\u00f8rene sine. I Forsvaret er det mer enn nok historier \u00e5 \u00f8se av til at det b\u00f8r v\u00e6re hevet over enhver tvil at Forsvaret har et institusjonelt problem.<\/p>\n

\u00abMen det er ikke s\u00e5 lett for dem. Du f\u00e5r oppdra dem litt, de er ikke klare\u00bb, sa en kollega til meg, om noen mannlige kollegaer et sted i forsvarssystemet. \u00abDe kan virkelig trenge litt oppdragelse.\u00bb Ja vel, tenkte jeg. Jeg f\u00e5r oppdra dem litt, da. Eller, vent litt. Skal jeg oppdra dem? Dem rundt meg? Forsvaret? Det kan godt v\u00e6re at det ikke var ment slik, at det kollegaen min sa ikke betydde at jeg faktisk skal oppdra dem. At det bare var et slags lite hjertesukk om at noen m\u00e5 ta grep. At noen m\u00e5 s\u00f8rge for at folk skjerper seg. Men problemet kollegaen min henviste til, er like fullt h\u00f8yst reelt.<\/p>\n

Jeg vet at jeg langt ifra er den eneste kvinnen i Forsvaret som har h\u00f8rt menn besvare sp\u00f8rsm\u00e5l og utfordringer knyttet til kj\u00f8nn omtrent slik: \u00abVi er ikke s\u00e5 vant til kvinner.\u00bb Som jo er et litt g\u00f8yalt utsagn, gitt at de snakker om rundt regnet halvparten av jordens befolkning. Muligens mener de at de ikke er vant til kvinner i Forsvaret, men s\u00e5 fremt de er vant til kvinner overalt ellers i samfunnet \u2013 er det da s\u00e5 vanskelig \u00e5 ha dem rundt seg ogs\u00e5 i Forsvaret?<\/p>\n

Selv blir jeg ikke vant til mannlig nedlatenhet. N\u00e5 mener jeg naturligvis ikke at vi kvinner er ofre og menn notoriske slabbedasker. Alle m\u00e5 oppf\u00f8re seg ordentlig mot hverandre. Det er helt \u00e5penbart. Men det er n\u00e5 engang slik at menn utgj\u00f8r en voldsom majoritet i Forsvarets rekker. Det krever ogs\u00e5 at de m\u00e5 te seg skikkelig og ta et ekstra ansvar for \u00e5 oppheve kj\u00f8nnsforskjellene.<\/p>\n

Kultur krever selvrefleksjon. Kultur krever at du ser deg selv i speilet, ser deg selv i \u00f8ynene. Kultur krever rake rygger og omsorg for omgivelsene dine. Kultur krever at du sier fra om du ser eller opplever noe rundt deg som du ikke verdsetter. Det skal ikke finnes noen \u00ablukkede rom\u00bb eller \u00abisolerte hendelser\u00bb. Det skal finnes bare et \u00abvi\u00bb. \u00abVi\u00bb rammes hvis noen tafser. \u00abVi\u00bb rammes n\u00e5r du forteller en kollega med en slengbemerkning at hun er mer \u00e5 anse for et sexobjekt enn en fagperson.<\/p>\n

Det usynlige<\/h3>\n

Cyberdomenet har \u00e5pnet opp verden for oss mennesker. S\u00e6rlig internett har gjort at vi ikke lenger er like bundet av geografisk n\u00e6rhet eller for den saks skyld tid. Vi kan kommunisere med folk langt unna, og en enkelt person med tilstrekkelig teknologisk kompetanse har mulighet til \u00e5 utgj\u00f8re en trussel for en hel stat. Men mulighetene og frihetene som cyberdomenet tilbyr, har ogs\u00e5 en slagside som gir grunn til bekymring. B\u00e5de Etterretningstjenesten og PST trekker frem cybertrusler og datanettverksoperasjoner som en av de mest kritiske sikkerhetsutfordringene Norge st\u00e5r overfor.13<\/sup><\/a><\/p>\n

Cyber er et eksempel p\u00e5 at Forsvaret trenger st\u00f8rre fokus p\u00e5 det ikke-materielle og det ikke-tallfestede. Et problem med \u00e5 telle styrke gjennom materiell, er at det holder oss fast i en \u00abkald krig-mentalitet\u00bb, som g\u00e5r ut p\u00e5 at de som har mest av noe, ogs\u00e5 er de sterkeste. Kall det gjerne en nostalgisk eller romantisk lengsel tilbake til en tid som strengt tatt var enklere \u00e5 forholde seg til, rent matematisk. Hadde du mest, hadde du overtaket. Hadde du minst, hadde du tapt. Selv om ironien var at alle til slutt hadde s\u00e5 mye at alle tapte. Kan man utslette jorden noen titalls ganger, er det vanskelig \u00e5 se for seg hvem som vant. Men dette er ikke poenget. Poenget er avskrekking, s\u00e5kalt deterrence<\/em>. Avskrekking er et veldig viktig milit\u00e6rt virkemiddel. Muligheten til \u00e5 bruse med fj\u00e6rene i s\u00e5 stor grad at motstanderne f\u00e5r respekt, men ogs\u00e5 kjenner avmakt \u2013 og ikke v\u00e5ger \u00e5 fors\u00f8ke seg p\u00e5 et angrep.<\/p>\n

I tidsalderen vi n\u00e5 er inne i, er avskrekking blitt utfordrende. Noen mener det er umulig. For med cyber og teknologi flasher<\/em> vi ikke lenger v\u00e5r styrke. Vi har ikke engang mulighet til det. Vi vet kanskje ikke engang hva v\u00e5r styrke \u2013 eller svakhet \u2013 er. Vi har mistet noen grunnsteiner i m\u00e5ten vi bedriver krigf\u00f8ring p\u00e5. N\u00e5r vi ikke vet hvem og hva vi forsvarer oss mot, er det rett og slett vanskeligere \u00e5 forsvare seg. Vi kan ikke bygge opp en styrke p\u00e5 samme m\u00e5te som f\u00f8r. Nye problemer og nye utfordringer medf\u00f8rer ogs\u00e5 at vi m\u00e5 stille oss sp\u00f8rsm\u00e5let om m\u00e5ten vi er vant til \u00e5 l\u00f8se dem p\u00e5, er god nok.<\/p>\n

Cyberdomenet tydeliggj\u00f8r en rift mellom generasjonene i Forsvaret. De unge offiserene er langt mer fortrolige med en digital verden enn de eldre, fordi de er oppvokst i og med den. De snakker om det digitale p\u00e5 en helt annen m\u00e5te, med et helt annet spr\u00e5k enn det deres eldre kollegaer og overordnede gj\u00f8r. Potensielt kan dette svekke samholdet i Forsvaret. Akkurat som kultur, er cyber til dels usynlig og uh\u00e5ndgripelig. Men siden cyber b\u00e5de er et sikkerhets- og kultursp\u00f8rsm\u00e5l, er det s\u00e5 viktig at Forsvaret griper tak i utfordringene med hvordan man skal forholde seg til det. Det er vanskelig \u00e5 se verden p\u00e5 nye m\u00e5ter, uten samtidig \u00e5 tape det velkjente av syne. Det er menneskelig \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 holde fast ved det trygge, det velkjente, det forutsigbare. Men selv om det er godt og trygt, er det ikke n\u00f8dvendigvis form\u00e5lstjenlig.<\/p>\n

Er Forsvaret i konflikt med seg selv?<\/h3>\n

B\u00e5de kj\u00f8nn og cyber handler fundamentalt sett om en evne til \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen og fleksibel, \u00e5 n\u00e6rme seg endringer med positiv nysgjerrighet. Her er Forsvaret i en skvis. Forsvaret er institusjonen som med rette og uten at det virker for pomp\u00f8st kan benytte seg av slagordet \u00abFor alt vi har. Og alt vi er.\u00bb En institusjon med stolte tradisjoner, som hegner om ritualer, og som ikke lar seg affisere av hva som til enhver tid m\u00e5tte v\u00e6re trendy eller utrendy. For eksempel er Forsvarets uniformer et tegn p\u00e5 enhet og kontinuitet. Samtidig \u00f8nsker alts\u00e5 Forsvaret \u00e5 bygge en kultur som skal fremme mangfold og fornyelse. Er dette overhodet mulig?<\/p>\n

Jeg har tidligere skrevet en doktoravhandling om det israelske forsvaret (IDF). Det er mye \u00e5 si om hvordan IDF l\u00f8ser ulike oppdrag, men m\u00e5ten de h\u00e5ndterer kultur p\u00e5 er interessant. IDF har ikke bare som mandat \u00e5 v\u00e6re Israels milit\u00e6re forsvar; de skal ogs\u00e5 sosialisere israelere inn i det israelske samfunnet. De har med andre ord \u00abformet\u00bb israelere. I et immigrasjonssamfunn som Israel har det v\u00e6rt viktig \u00e5 finne en felles institusjon som samler befolkningen, som gir grunnleggende spr\u00e5koppl\u00e6ring og en felles erfaringsbase.<\/p>\n

I Norge er situasjonen annerledes. Forsvaret skal ikke forme folk p\u00e5 samme m\u00e5te. Det norske Forsvaret skal i st\u00f8rre grad reflektere det norske samfunnet. Og det norske samfunnet er h\u00f8yteknologisk og gjennomg\u00e5r en omfattende digitalisering. Det er ogs\u00e5 et samfunn med sv\u00e6rt h\u00f8y grad av likestilling og likeverd.<\/p>\n

Tradisjoner er i sitt vesen konserverende. Det er vel strengt tatt selve poenget med dem. At de skaper forutsigbarhet. I en tid med store endringer er tradisjoner kanskje ekstra viktig. Vi trenger faste holdepunkter. Vi trenger forutsigbarhet. Vi trenger at noe er slik \u00abdet alltid har v\u00e6rt\u00bb. Vi m\u00e5 vite hva vi har \u00e5 forholde oss til. Derfor er jeg ikke kritisk til behovet for tradisjoner. Ei heller til at tradisjoner konserverer. Men jeg lurer ofte p\u00e5 hvilke tradisjoner som er verdt \u00e5 bevare, og hvorfor. Forsvarets grunnkultur jobber p\u00e5 mange m\u00e5ter mot seg selv. Forsvaret er en tradisjonsb\u00e6rer, og noen av tradisjonene er basert p\u00e5 utdaterte idealer som motkjemper likestilling og mangfold. Derfor er det p\u00e5 tide at Forsvaret stiller seg sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvilke kulturelementer er verdt \u00e5 bevare, og hva b\u00f8r vi strengt tatt la forbli i fortiden?<\/p>\n

\n

Om forfatteren<\/strong><\/em>
\nHanne Eggen R\u00f8islien<\/strong> er forsker i Cyberforsvaret. Hun har en doktorgrad i religionshistorie om det israelske forsvaret og har lang fartstid fra Midt\u00f8sten. Hun har i en \u00e5rrekke forsket p\u00e5 kultur og mennesker i milit\u00e6re institusjoner.<\/em><\/p>\n

\n

Fotnoter<\/h3>\n
    \n
  1. Forsvarssjefens fagmilit\u00e6re r\u00e5d: https:\/\/forsvaret.no\/fmr.<\/li>\n
  2. Se https:\/\/forsvaret.no\/aktuelt\/ForsvaretDocuments\/MOST-resultater%20-%20endelige%20tall.pdf.<\/li>\n
  3. Se \u00abDette m\u00e5 vi f\u00e5 en slutt p\u00e5\u00bb p\u00e5 Forsvarets hjemmesider: https:\/\/forsvaret.no\/aktuelt\/dette-maa-vi-faa-slutt-paa.<\/li>\n
  4. Se https:\/\/forsvaret.no\/aktuelt\/fsj-hos-smin.<\/li>\n
  5. Se https:\/\/forsvaret.no\/presse\/most-tall-fra-grenene.<\/li>\n
  6. For alt vi har. Og alt vi er: Arbeid av Ern\u00f6 https:\/\/kreativt- forum.no\/arbeid\/2011\/03\/for-alt-vi-har-og-alt-vi-er.<\/li>\n
  7. https:\/\/forsvaret.no\/fakta\/historie-oppdrag-verdier\/forsvarets-verdiar\/menneskeverd.<\/li>\n
  8. Se www.digi.no\/artikler\/cyberforsvaret-vi-ma-erkjenne-at-vi-star-oppi-en-ganske-ut-fordrende-situasjon\/471572.<\/li>\n
  9. Mer om dette her: https:\/\/forsvaretsforum.no\/setter-m%C3%A5l-om-30-prosent-kvinner.<\/li>\n
  10. Se kapittelet \u00abLikestillingsredegj\u00f8relse etter aktivitets- og redegj\u00f8relsesplikten\u00bb side 88 i \u00c5rsrapport 2018: www.regjeringen.no\/contentassets\/1383f26253964e95b88fd28add2df4c5\/arsrapport-forsvaret-2018.pdf.<\/li>\n
  11. Gussgard, Ivar, 17\/12\/18. \u00abMilit\u00e6re kvinner, mangfold og #metoo\u00bb i Forsvarets forum https:\/\/forsvaretsforum.no\/milit%C3%A6re-kvinner-mangfold-og-metoo.<\/li>\n
  12. Se https:\/\/forsvaret.no\/fakta_\/ForsvaretDocuments\/Soldatnytt%20nr%206%202019%20FMS.pdf.<\/li>\n
  13. Se PST trusselvurdering https:\/\/www.pst.no\/alle-artikler\/trusselvurderinger\/trusselvurdering-2019\/ og Etterretningstjenestens publikasjon \u00abFokus 2019: Etterretningstjenestens vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer\u00bb https:\/\/forsvaret.no\/fakta_\/ForsvaretDocuments\/fokus2019_ web.pdf.<\/li>\n<\/ol>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Forsvaret m\u00e5 innse at kultur ogs\u00e5 er et sikkerhetssp\u00f8rsm\u00e5l. Av: Hanne Eggen R\u00f8islien Artikkelen er skrevet for tidsskriftet\u00a0Samtiden, nr. 1 2020. Dette nummeret lanseres med samtale p\u00e5 Litteraturhuset 9. mars, kl. 18-20, med blant andre forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, Robert Mood, Tomas Beck, Tormod Heier, Julie Wilhelmsen, Morten Irgens, Christen Krogh, Hedda Langemyr og redakt\u00f8r i…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2257,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-2255","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2255","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2255"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2255\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6256,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2255\/revisions\/6256"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2255"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2255"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2255"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}