{"id":2302,"date":"2020-04-01T09:19:09","date_gmt":"2020-04-01T07:19:09","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=2302"},"modified":"2026-11-02T16:39:03","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:03","slug":"beredskapslovgivning-og-handteringen-av-koronaviruset","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2020\/04\/01\/beredskapslovgivning-og-handteringen-av-koronaviruset\/","title":{"rendered":"Beredskapslovgivning og h\u00e5ndteringen av koronaviruset"},"content":{"rendered":"

B\u00e5de regjering og Storting skal ha skryt for \u00e5 ha arbeidet raskt med \u00e5 sikre at regjeringen har n\u00f8dvendige fullmakter for \u00e5 h\u00e5ndtere koronaviruset innenfor akseptable rammer. Den neste tiden b\u00f8r likevel brukes for \u00e5 se hvordan vi kan ta i bruk sivilbeskyttelsesloven i arbeidet med \u00e5 hindre konsekvensene av koronaviruset.<\/strong><\/p>\n

Av: Erik Furevik<\/strong> (beredskapsjurist og l\u00e6rebokforfatter) og Mads Harlem<\/strong> (folkerettsr\u00e5dgiver og advokatfullmektig i advokatfirmaet Nordhus & Aar\u00f8)<\/em><\/p>\n

\n

Fagnotatet kan ogs\u00e5 lastes ned som pdf<\/a>.<\/em><\/p>\n

En kortere versjon av fagnotatet finnes som kronikk publisert p\u00e5 Nordnorsk debatt<\/a>, 06.04.2020.<\/em><\/p>\n

\n

1. Innledning<\/h3>\n

Nylig vedtok Stortinget en egen koronalov som gir fullmakt til regjeringen \u00e5 fravike, utfylle og endre eksisterende lover uten tradisjonell lovgivningsprosess for \u00e5 avhjelpe konsekvensene av koronaviruset. For Norge som rettsstat er det viktig at Stortinget satte tydeligere rammer for regjeringens fullmakter etter denne loven. Det var ogs\u00e5 n\u00f8dvendig av hensyn til maktfordelingsprinsippet at Stortinget understreket i en egen paragraf at forskrifter som blir fastsatt i medhold av koronaloven kan bringes inn for domstolen. Dette gjelder b\u00e5de retten til \u00e5 pr\u00f8ve lovligheten av det vedtaket som er truffet av regjeringen, s\u00e5vel som den forskriften som vedtaket er truffet i medhold av. Deler av motstanden mot den nye loven, og grunnlaget for flere av de tiltak som myndighetene har iverksatt i Norge til n\u00e5, b\u00e6rer likevel preg av manglende forst\u00e5else og kunnskap om beredskapslovverket i b\u00e5de Norge og internasjonalt.<\/p>\n

Gode beredskapsplaner handler ikke om<\/em>, men n\u00e5r<\/em> en krise vil inntreffe. Mens b\u00e5de myndigheter og frivillige organisasjoner er vant til \u00e5 h\u00e5ndtere blant annet naturkatastrofer i Norge, har vi v\u00e6rt sk\u00e5net for \u00e5 h\u00e5ndtere kriser som vi befinner oss i med sykdommen Covid-19, for\u00e5rsaket av det nyoppdagede viruset SARS-CoV-2 (koronaviruset). Erfaringene fra blant annet tsunamien i Indiahavet i 2004 viste hvordan juridiske hindringer resulterte i at mange personer kunne ha v\u00e6rt reddet hvis den n\u00f8dvendige hjelpen hadde kommet raskere frem.<\/p>\n

B\u00e5de regjering og Storting skal ha skryt for \u00e5 ha arbeidet raskt med \u00e5 sikre at regjeringen har n\u00f8dvendige fullmakter for \u00e5 h\u00e5ndtere koronaviruset innenfor akseptable rammer. Den neste tiden b\u00f8r likevel brukes for \u00e5 se hvordan vi kan ta i bruk sivilbeskyttelsesloven i arbeidet med \u00e5 hindre konsekvensene av koronaviruset. Vi b\u00f8r ogs\u00e5 vurdere om ikke fullmaktene i den nye koronaloven vil f\u00e5 en bedre plassering hvis de plasseres i sivilbeskyttelsesloven.<\/p>\n

2. Oversikt over aktuelle kriser og beredskapslovverket<\/h3>\n

Ulike krisesituasjoner og et fragmentert norsk beredskapslovverk kan by p\u00e5 s\u00e6rlig utfordringer n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 gjennom n\u00f8dvendige lovendringer. Dette kan illustreres slik:<\/p>\n

\"Figur

Figur 1: Normative innslagspunkter ved ulike beredskapslover<\/p><\/div>\n

Figuren viser normative innslagspunkter for n\u00e5r viktige beredskapslover kan aktiveres. For internasjonale bestemmelser gjelder menneskerettighetene i alle situasjoner, mens Gen\u00e8vekonvensjonene er internasjonale regler som kommer til anvendelse kun i krig eller v\u00e6pnet konflikt hvor de vil g\u00e5 foran de mer generelle bestemmelsene som finnes i menneskerettighetene (lex specialis<\/em>). Begrepene \u00abkrig\u00bb eller \u00abkrigslignende situasjoner\u00bb er langt p\u00e5 vei forlatt i internasjonal humanit\u00e6rrett hvor man heller bruker \u00abv\u00e6pnet konflikt\u00bb. \u00abKrig\u00bb og \u00abkrigslignende situasjoner\u00bb benyttes fortsatt i beredskapsloven fra 1950 og er videref\u00f8rt i senere norsk internrett, blant annet i sivilbeskyttelsesloven. Nedenfor vil det bli gitt en kort oversikt over det viktigste innholdet i disse reglene i punkt 3, 4 og 5. I punkt 6 kommer vi med forslag til forbedringer av den nye koronaloven.<\/p>\n

3. Nasjonale og internasjonale regler om beredskap ved krig eller krigslignende situasjoner<\/h3>\n

I krig eller v\u00e6pnet konflikt er statene forpliktet til \u00e5 f\u00f8lge blant annet de fire Gen\u00e8vekonvensjonene av 1949<\/a> og tilleggsprotokollene av 1977<\/a>. Disse konvensjonene har flere bestemmelser om hvilke beredskapstiltak partene skal iverksette for \u00e5 ivareta sivilbefolkningen i krig eller v\u00e6pnet konflikt. Blant annet finnes det bestemmelser om sivilforsvarets rolle i \u00e5 bist\u00e5 sivilbefolkningen med blant annet evakuering og bistand, og gjenopprette og opprettholde orden i skaderammede omr\u00e5der, med mer<\/a>. Gen\u00e8vekonvensjonene har ogs\u00e5 bestemmelser om at okkupasjonsmakten b\u00e5de kan tilsidesette og innf\u00f8re nye nasjonale bestemmelser<\/a> i de okkuperte omr\u00e5dene. Denne myndigheten er likevel begrenset til tilfeller hvor dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 ivareta sikkerheten til okkupasjonsmakten, men ogs\u00e5 for \u00e5 gjennomf\u00f8re de forpliktelsene som okkupasjonsmakten har overfor sivilbefolkningen i de okkuperte omr\u00e5dene.<\/p>\n

Ved krig i Norge tillegger det Kongen if\u00f8lge lov av 15. desember 1950 nr. 7<\/a> om s\u00e6rlige r\u00e5dgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold (beredskapsloven) \u00e5 gj\u00f8re \u00aballe vedtak som er p\u00e5krevd\u00bb for \u00e5 ivareta rikets interesser og forberede overgangen til fred. Bestemmelsen kodifiserer den s\u00e5kalte Elverumsfullmakten av 9. april 1940. Etter \u00a7 2 i beredskapsloven skal bestemmelser av lovgivningsmessig innhold gitt i medhold av \u00a7 1, snarest mulig meddeles Stortinget. Beredskapsloven er ikke begrenset til kun \u00e5 gjelde i krig eller der krig truer. Ogs\u00e5 hvor rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare kommer loven til anvendelse. Det er dermed ikke utenkelig at loven kan komme til anvendelse ved st\u00f8rre pandemier i Norge i de \u00f8vre deler av krisespekteret. Norge befinner seg likevel ikke i en slik situasjon i dag ettersom Stortinget ikke er avsk\u00e5ret fra \u00e5 ut\u00f8ve sin virksomhet (se beredskapsloven \u00a7 1). H\u00e5ndteringen av koronaviruset ligger derfor klart utenfor<\/em> anvendelsesomr\u00e5det til beredskapsloven.<\/p>\n

4. Nasjonale og internasjonale regler om beredskap ved ekstraordin\u00e6re hendelser<\/h3>\n

Det finnes ikke i folkeretten tilsvarende sektorovergripende bestemmelser som i Gen\u00e8vekonvensjonene, om hvilke krisetiltak stater er forpliktet til \u00e5 iverksette ved st\u00f8rre naturkatastrofer eller ved alvorlige pandemier utenfor v\u00e6pnet konflikt. Etter menneskerettighetenes bestemmelser om retten til liv og retten til helse er imidlertid statene forpliktet til \u00e5 iverksette flere positive forpliktelser for \u00e5 redde befolkningen ved pandemier. Disse tiltakene skal b\u00e5de v\u00e6re proporsjonale og n\u00f8dvendige. Hvor langt disse forpliktelsene i menneskerettighetene g\u00e5r ved kriser, og hvilke fullmakter sittende regjering har til \u00e5 h\u00e5ndtere slike kriser, er derimot usikkert.<\/p>\n

Erfaringen fra tsunamien i 2004 som krevde flere tusen menneskeliv viste at restriksjoner i nasjonale regelverk ofte hindret tilgang til n\u00f8dvendig n\u00f8dhjelp. Under Den internasjonale R\u00f8de Kors og R\u00f8de Halvm\u00e5ne-Konferansen i 2007 vedtok derfor stater en rekke anbefalinger<\/a> om hvordan nasjonale regelverk b\u00f8r tilpasses for \u00e5 sikre n\u00f8dvendig bistand ved katastrofer. Som en oppf\u00f8lging av disse anbefalingene utarbeidet Det internasjonale R\u00f8de Kors, FN-organet OCHA og Den internasjonale parlamentariske union derfor en modell for nasjonale katastrofelover<\/a>. Form\u00e5let var \u00e5 bidra til at stater bedre skulle kunne h\u00e5ndtere juridiske utfordringer de kan m\u00f8te i kriser. Denne modell-loven legger ogs\u00e5 opp til at ut\u00f8vende myndighet b\u00f8r ha anledning til \u00e5 b\u00e5de fravike og vedta nye lover hvis det er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppfylle bestemmelsene i loven.<\/p>\n

I Norge gir sivilbeskyttelsesloven fra 2010<\/a> moderne bestemmelser om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og om den statlige organisasjonen Sivilforsvaret. Bakgrunnen for den nye sivilbeskyttelsesloven var en erkjennelse av n\u00e5tidenes krav om \u00e5 m\u00e5tte tenke det utenkelige i lys av stadig skiftende fremtidstrusler for \u00e5 verne sivilbefolkningen.<\/p>\n

Sivilbeskyttelsesloven er en sektorovergripende lov som \u00e5pner for inngripende tiltak i fred, krise og krig for \u00e5 beskytte blant annet liv, helse og milj\u00f8 uavhengig av om den u\u00f8nskede hendelsen er natur- eller menneskeskapt. Det at loven forholder seg til generiske situasjoner eksempelvis ved fare for liv og helse, milj\u00f8 og s\u00e5 videre, er lovens \u00e5penbare styrke. Med dette er det ikke behov for ulike lover og forskrifter for ulike typer u\u00f8nskede hendelser. En annen vesentlig forst\u00e5else finner vi i sivilbeskyttelseslovens legale begrep \u00abu\u00f8nskede hendelser\u00bb. Med dette menes hendelser som avviker fra det normale i fredstid. Eksempler p\u00e5 u\u00f8nskede hendelser kan blant annet v\u00e6re ekstreme v\u00e6rforhold, ras, flom, dambrudd, fjellskred, akutt forurensning, pandemier, atomulykker mv. I bestemmelsen er det ikke stilt betingelse om at den u\u00f8nskede hendelsen skal v\u00e6re \u00abvesentlig\u00bb, \u00abst\u00f8rre\u00bb eller \u00abkritisk\u00bb. Derved skilles det i loven ikke mellom ulike typer skader og skadepotensial som avviker fra normalsituasjonen. Det er heller ikke knyttet noen betingelser om at den u\u00f8nskede hendelsen m\u00e5 v\u00e6re av \u00abakutt\u00bb karakter. Loven regulerer ogs\u00e5 aktivitet som foreg\u00e5r i forkant og i etterkant av en beredskapsinnsats, og omfatter derfor b\u00e5de skadeforebyggende, skadebegrensende og normaliserende tiltak slik at samfunnet kan bringes tilbake til normal aktivitet s\u00e5 snart som r\u00e5d er.<\/p>\n

Et eksempel p\u00e5 sivilbeskyttelseslovens anvendbarhet finner vi ogs\u00e5 i dens bestemmelser i kapittel VII om rekvisisjon. Ogs\u00e5 andre lover har regler om rekvisisjon, s\u00e5 som helseberedskapsloven, politiloven, med flere. Felles for lovene er at de sjelden eller aldri har v\u00e6rt benyttet i praksis. H\u00f8sten 2015 oppsto behov for etablering av asylmottak og storskala innkvartering av asyls\u00f8kere. Prim\u00e6rt for staten var \u00e5 kunne f\u00e5 tilgang til n\u00f8dvendige innsatsfaktorer som fast eiendom, l\u00f8s\u00f8re, varer og tjenester. Ulike lover ble vurdert. I en akutt situasjon hvor det raskt er n\u00f8dvendig \u00e5 s\u00f8rge for innkvartering av et stort antall personer ble sivilbeskyttelsesloven valgt som det mest hensiktsmessige hjemmelsgrunnlaget. Forutsetningen var at Sivilforsvaret var tildelt et oppdrag. Dette klare valget ledet frem til forskrift av 10. mai 2017 om rekvisisjon av fast eiendom mv. for h\u00e5ndtering av Sivilforsvarets oppgaver. Som det fremg\u00e5r av forskriftsbestemmelsene er Sivilforsvaret tildelt meget vide fullmakter innenfor lovens form\u00e5l om \u00e5 beskytte sivilbefolkningen i fred, krise og krig.<\/p>\n

Om \u00f8nskelig vil flere av de inngripende tiltakene som er nevnt i sivilbeskyttelsesloven kunne anvendes i h\u00e5ndteringen av koronaviruset i Norge, ettersom den ogs\u00e5 gjelder ved u\u00f8nskede hendelser i fredstid. De tiltakene som n\u00e5 er iverksatt og som det kan komme flere av i tiden fremover er i hovedsak fattet med hjemmel i smittevernloven<\/a>. Dette p\u00e5 tross av at hensynene bak enkelte av disse tiltakene g\u00e5r utover det \u00e5 hindre smitte. Det mye omtalte hytteforbudet dreier for eksempel vel s\u00e5 mye om \u00e5 sikre god beredskap i hele landet. Myndighetene b\u00f8r derfor kanskje vurdere om de ogs\u00e5 i st\u00f8rre grad skal ta i bruk sivilbeskyttelsesloven i kampen mot koronaviruset. Dette lovverket gir b\u00e5de et bedre grunnlag for flere av de restriksjoner som n\u00e5 gjennomf\u00f8res, og det vil ogs\u00e5 v\u00e6re tydeligere hvem som har det overordnede ansvaret i den p\u00e5g\u00e5ende krisen.<\/p>\n

5. Lovverket ved mindre krisehendelser<\/h3>\n

Ved mindre katastrofer vil vanligvis bestemmelsene i de ulike sektorlovene vi har i Norge v\u00e6re tilstrekkelig for \u00e5 h\u00e5ndtere situasjonen (for oversikt over de ulike sektorlovene se NOU 2019:13 \u00abN\u00e5r krisen inntreffer\u00bb kapittel 7<\/a>). Men ogs\u00e5 ved gjennomf\u00f8ring av lokale krisetiltak m\u00e5 disse v\u00e6re i tr\u00e5d med menneskerettighetenes bestemmelser om blant annet proporsjonalitet og n\u00f8dvendighet. I tillegg kommer artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) om \u00e5 verne privatlivets fred ogs\u00e5 til anvendelse.<\/p>\n

6. Forslag til endringer i koronaloven<\/h3>\n

Beredskapsutvalget<\/a> som ga sin innstilling i juni 2019 anbefalte \u00e5 innf\u00f8re en egen fullmaktslov hvor regjeringen b\u00e5de kunne fravike eksisterende lovverk og vedta nye lover i kriser. Koronaloven som ble foresl\u00e5tt av regjeringen bygger p\u00e5 dette forslaget. Hvordan koronaloven skal plasseres i forhold til blant annet beredskapsloven g\u00e5r ikke klart frem av proposisjonen som regjeringen fremmet for Stortinget.<\/p>\n

Dessverre foreslo ikke beredskapsutvalget at regjeringens fullmakt i kriser skulle plasseres i sivilbeskyttelsesloven. Selv om utvalget s\u00e5 klare fordeler med en slik plassering, mente de at dette ikke var hensiktsmessig fordi sivilbeskyttelsesloven var for vidtrekkende (se NOU 2019:13 \u00abN\u00e5r krisen inntreffer\u00bb kapittel 11.5.1<\/a>). Dette argumentet fra utvalget kan virke noe hult all den tid utvalgets forslag til fullmaktslov har en videre ordlyd enn det som f\u00f8lger av sivilbeskyttelsesloven.<\/p>\n

Koronaloven blir sannsynligvis foresl\u00e5tt forlenget om 1 m\u00e5ned. Det b\u00f8r da settes tydeligere rammer for regjeringens fullmakter til \u00e5 endre, utfylle og oppheve eksisterende lover ved \u00e5 innarbeide den i sivilbeskyttelsesloven, siden denne loven er den mest sektorovergripende beredskapsloven vi har for \u00e5 h\u00e5ndtere denne type kriser vi n\u00e5 opplever med koronaviruset. En slik plassering vil ogs\u00e5 ha v\u00e6rt mer i samsvar med anbefalingene fra Det internasjonale R\u00f8de Kors, FN-organet OCHA og Den internasjonale parlamentariske union.<\/p>\n

7. Avsluttende bemerkninger<\/h3>\n

All erfaring fra st\u00f8rre kriser i b\u00e5de krig og i fredstid viser at det er n\u00f8dvendig at nasjonal beredskapslovgivning gir ut\u00f8vende myndighet n\u00f8dvendige fullmakter for \u00e5 sikre rett hjelp til rett tid. Sivilbeskyttelsesloven gir i dag vide fullmakter for at myndighetene skal kunne h\u00e5ndtere kriser i Norge. Her kan det vises til lovens rekvisisjons- og evakueringsbestemmelser<\/a>, som kan v\u00e6re sv\u00e6rt inngripende overfor befolkningen. For at disse inngrepene ikke skal g\u00e5 lengre enn det som er n\u00f8dvendig er vi avhengig av \u00e5 ha jurister som kan gj\u00f8re avveininger av ulike juridiske hensyn i kriser basert p\u00e5 klok samfunnspolitisk og etisk forst\u00e5else ved offentlig myndighetsut\u00f8velse. Dette krever at ogs\u00e5 jurister har tilstrekkelig kunnskap om operativ kriseh\u00e5ndtering hvor tidsmomentet er kritisk. For \u00e5 sikre dette trenger vi egne juridiske beredskapsplaner i b\u00e5de kommunene og p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 slik at befolkningen f\u00e5r rett hjelp til rett tid.<\/p>\n

 <\/p>\n

Fagnotatet kan ogs\u00e5 lastes ned som pdf<\/a>.
\nEn kortere versjon av fagnotatet finnes som kronikk publisert p\u00e5 Nordnorsk debatt<\/a>, 06.04.2020.
\n<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

B\u00e5de regjering og Storting skal ha skryt for \u00e5 ha arbeidet raskt med \u00e5 sikre at regjeringen har n\u00f8dvendige fullmakter for \u00e5 h\u00e5ndtere koronaviruset innenfor akseptable rammer. Den neste tiden b\u00f8r likevel brukes for \u00e5 se hvordan vi kan ta i bruk sivilbeskyttelsesloven i arbeidet med \u00e5 hindre konsekvensene av koronaviruset. Av: Erik Furevik (beredskapsjurist…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2300,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-2302","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2302","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2302"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2302\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6259,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2302\/revisions\/6259"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2302"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2302"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2302"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}