Desinformasjon og p\u00e5virkningsoperasjoner, b\u00e5de fra statlige og ikke-statlige akt\u00f8rer, er en reell trussel som norske myndigheter b\u00f8r ta p\u00e5 stort alvor. <\/strong><\/p>\n Av: Terje Bru\u00f8ygard, Simen Bakke og Hedda Langemyr Hele fagnotatet kan lastes ned her: Hvordan bekjempe desinformasjon?<\/a><\/em><\/p>\n P\u00e5 den internasjonale arena p\u00e5g\u00e5r det til enhver tid en konkurranse om makt. Informasjon er makt og konstruerte l\u00f8gner og halvsannheter, s\u00e5kalt desinformasjon, rettet mot nasjoner og grupperinger er blitt daglig kost ogs\u00e5 i Norge. Hvordan skal vi h\u00e5ndtere denne aktiviteten? Som p\u00f8belstreker, kriminalitet eller krig?<\/p>\n Samfunnet oversv\u00f8mmes av informasjon. Internett gir ubegrenset rekkevidde og omfang av nyheter og ytringer. Tradisjonelle medier utfordres av sosiale medier. Samtidig ser vi en \u00f8kende polarisering i den offentlige debatt<\/a>. En \u00e5pen og fri flyt av informasjon er viktig for et demokrati, men gir ogs\u00e5 rom for falsk og feil informasjon, bevisst eller ubevisst.<\/p>\n John Stuart Mill argumenterte i sin tid for at demokratiet er i stand til \u00e5 t\u00e5le falsk og feil informasjon fordi det i m\u00f8te med sann og riktig informasjon i det offentlige rom ville bli korrigert.1<\/sup><\/a> Omfanget av informasjonsflyten i dag overg\u00e5r antageligvis det John Stuart Mill s\u00e5 for seg. Dagens ordskifte kan f\u00f8re til \u00f8kt splittelse og steile fronter. En slik tendens kan igjen utnyttes av akt\u00f8rer som tjener p\u00e5 \u00f8kt kaos og mindre tillit til myndighetene<\/a>. Vi snakker om h\u00f8yst ulike grupperinger, fra aktivister og ekstremister til stormakter.2<\/sup><\/a> I dag spres falsk informasjon enkelt og raskt, men det er ikke like enkelt \u00e5 oppdage. Derfor er det heller ikke sikkert at falsk informasjon blir korrigert tidsnok.<\/p>\n Dette fagnotatet fors\u00f8ker \u00e5 forklare hva desinformasjon og internasjonale desinformasjonsoperasjoner er, for deretter \u00e5 gj\u00f8re en vurdering av hvordan Norge kan motvirke dette.<\/p>\n Desinformasjon sies \u00e5 ha opphav i et konstruert russisk ord \u2013 dezinformatsiya<\/em> \u2013 som betyr falsk informasjon med intensjon om \u00e5 villede publikum.3<\/sup><\/a> Noen kilder sporer begrepet tilbake til forl\u00f8peren til KGB fra 1923.4<\/sup><\/a> Atter andre mener det har r\u00f8tter tilbake til 1700-tallet og Potemkins fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 kapre Katarina den stores kj\u00e6rlighet ved \u00e5 bygge imponerende, men falske, landsbyer.5<\/sup><\/a> Uansett opphav, desinformasjon bygges som regel rundt en kjerne av sannhet. Dette gj\u00f8r at informasjonen blir mer troverdig og vanskeligere \u00e5 tilbakevise.<\/p>\n Desinformasjon er bevisst manipulering for \u00e5 oppn\u00e5 en \u00f8nsket hensikt. Dette m\u00e5 skilles fra feilinformasjon. Feilinformasjon er ubevisst formidling av uriktig informasjon, men som ikke har til hensikt \u00e5 gj\u00f8re skade.6<\/sup><\/a> Ofte kan man se i en tidlig fase av en krise at informasjonen som kommer ut er ufullstendig og noen ganger regelrett feil. Dette skyldes motstridende behov mellom rask og samtidig presis informasjon. I realiteten m\u00e5 man ofte velge mellom rask eller presis informasjon. Mediene \u00f8nsker som regel \u00e5 v\u00e6re f\u00f8rst ute med en nyhetssak og kan bli fristet til \u00e5 vekte rask informasjon h\u00f8yere enn presis informasjon. Selv anerkjente mediehus kan komme i skade for \u00e5 bedrive feilinformasjon fordi de i kravet om rask nyhetsformidling plukker opp desinformasjon, for eksempel fra falske Twitter-kontoer slik NRKbeta<\/em> har avsl\u00f8rt<\/a>.<\/p>\n Hensikten med desinformasjonsoperasjoner er ikke \u00e5 forf\u00f8re mennesker bort fra en ideologi over til en annen, slik for eksempel klassisk propaganda fra den kalde krigen<\/a> hadde til hensikt. Stater og relevante ikke-statlige akt\u00f8rer bruker desinformasjon i internasjonal politikk for \u00e5 forvirre, forlede og dyrke uenighet i andre staters befolkning. M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 motparten til \u00e5 fatte beslutninger basert p\u00e5 en slik indre uenighet. Dermed kan avsenderen p\u00e5 en sofistikert m\u00e5te \u00f8ke sin relative makt.7<\/sup><\/a><\/p>\n Moderne teknologi gir hurtighet, rekkevidde og effekt som man bare kunne dr\u00f8mme om f\u00f8r internett. Det er godt dokumentert at det amerikanske valget i 2016, Brexit-avstemningen i 2016 og det franske valget i 2017 var gjenstand for omfattende desinformasjonsoperasjoner.8<\/sup><\/a> I en unders\u00f8kelse av 65 land, var over 30 engasjert i desinformasjonsoperasjoner utenfor deres grenser og i minst 18 stater hadde slike operasjoner innflytelse p\u00e5 valget.9<\/sup><\/a> Det er en relativt enkel logikk som ligger bak. Dersom en ser den internasjonale arena som en maktkamp er krig den ultimate tvekamp. Krig er derimot sv\u00e6rt kostbart og kan i atomtidsalderen f\u00f8re til menneskehetens ende. Bruken av desinformasjon for \u00e5 p\u00e5virke motstandere er dermed relativt enkelt, effektivt og tiln\u00e6rmet risikofritt. Ikke minst i en strategisk maktkamp der USA er milit\u00e6rt overlegen, har b\u00e5de Kina og Russland utviklet strategier for \u00e5 svekke USA og styrke egen posisjon.10<\/sup><\/a><\/p>\n Bruken av villedning og narretiltak er like gammel som menneskeheten selv. Moderne desinformasjonsoperasjoner fikk sin gullalder under den kalde krigen der to supermakter kjempet en ideologisk kamp p\u00e5 den globale arena. Og KGB utviklet etter hvert sv\u00e6rt sofistikerte metoder.<\/p>\n I 1963 iverksatte KGB Operation Dragon<\/em> med m\u00e5l om \u00e5 f\u00e5 det amerikanske folk til \u00e5 tro at CIA stod bak drapet p\u00e5 president John F. Kennedy. KGB brukte p\u00e5g\u00e5ende uenighet i amerikansk politikk, der b\u00e5de forsvarsindustrien, president Lyndon B. Johnson, FBI, Secret Service og mafiaen ble involvert. Nesten tre fjerdedeler av det amerikanske folk trodde en periode at CIA var involvert i drapet p\u00e5 presidenten.11<\/sup><\/a> N\u00e5r desinformasjon til stadighet blir gjentatt, uansett om det aldri forelegges bevis, begynner det etterhvert \u00e5 leve sitt eget liv. Avsenderen trenger ikke bruke mer energi fordi hensikten bak operasjonen oppn\u00e5s ved at det s\u00e5s tvil om myndighetenes rolle.<\/p>\n Et annet eksempel er Operation Infektion<\/em> der KGB plantet ideen om at AIDS ble utviklet av USA, som del av deres program for biologiske v\u00e5pen.12<\/sup><\/a> M\u00e5let var \u00e5 avsl\u00f8re at amerikanske forskere drev med \u00aburedelige ting\u00bb. Historien ble publisert i en indisk avis, med referanser til en anonym amerikansk kilde, og fikk spredning over hele verden. Ideen lever fortsatt blant de mer konspiratorisk anlagte. En av l\u00e6rdommene fra kampanjen var at uavhengig av om historien er falsk eller ikke, vil den som f\u00f8rst kommenterer den ha overtaket p\u00e5 den som i etterkant m\u00e5 ut \u00e5 dementere.13<\/sup><\/a><\/p>\n Desinformasjon var en s\u00e5 viktig del av det sovjetiske statsapparatet at det p\u00e5 h\u00f8yden av kald krig jobbet flere mennesker med desinformasjon enn det jobbet i det sovjetiske milit\u00e6ret og forsvarsindustrien samlet, if\u00f8lge en tidligere etterretningssjef.14<\/sup><\/a> Russland har til en viss grad videref\u00f8rt arven fra Sovjetunionen. Moderne teknologi gir nye muligheter, og kombinasjonen av desinformasjonsoperasjoner med skjulte cyberoperasjoner kan v\u00e6re sv\u00e6rt effektivt. En kombinert desinformasjonsoperasjon mot det amerikanske valget i 2016 genererte over en million tweets, hundretusenvis av innlegg p\u00e5 Facebook og Instagram, i tillegg til over tusen videoer p\u00e5 YouTube.15<\/sup><\/a> Siden 2014 har Kreml aktivt brukt en organisasjon som kalles Internet Research Agency<\/em> (IRA). IRA er en s\u00e5kalt \u00abtrollfabrikk\u00bb som har spesialisert seg p\u00e5 desinformasjonsoperasjoner. IRA er aktiv p\u00e5 alle kjente sosiale medier, men seiler under falskt flagg. Enkelte m\u00e5linger tyder p\u00e5 at kun gjennom Facebook n\u00e5dde IRA 126 millioner amerikanere i 2016.16<\/sup><\/a><\/p>\n IRA er organisert i ulike avdelinger med forskjellige geografiske regioner og har forskjellige plattformspesialiteter. Noen produserer \u00abmemes\u00bb, noen kommenterer Facebook- eller Twitterinnlegg, mens andre opererer falske kontoer. De ansatte har produksjonskrav til antall innlegg, kommentarer og f\u00f8lgere. \u00c9n teknikk er \u00e5 starte en nettdiskusjon der et \u00abtroll\u00bb kritiserer en autoritet, mens andre kaster seg p\u00e5 med motinnlegg. Tanken er at denne diskusjonen etterhvert vil leve sitt eget liv. Usikkerhet, frykt og sinne \u00f8ker sannsynligheten for at en nyhet spres raskt og en falsk sprer seg raskere enn en ekte.17<\/sup><\/a> De falske IRA kontoene oppn\u00e5r slik flere f\u00f8lgere og innleggene blir delt hyppigere.18<\/sup><\/a><\/p>\n De fleste eksperter er enige om at Russland er den st\u00f8rste produsenten av desinformasjon.19<\/sup><\/a> Desinformasjon er en vesentlig del av en russisk strategi som kalles New Generation Warfare<\/em> (NGW). NGW er en kombinasjon av myke og harde virkemidler for \u00e5 oppn\u00e5 politiske m\u00e5lsetninger.20<\/sup><\/a> Kanskje er den viktigste m\u00e5lsetningen \u00e5 f\u00e5 (tilbake) en multipolar verdensorden, der Russland har sin naturlige plass og innflytelse. I NGW er kamp i informasjonsdomenet vesentlig b\u00e5de for \u00e5 bygge egen moral og for \u00e5 bryte ned motstanderens. Dersom motstanderens befolkning snur seg mot egne myndigheter og begynner \u00e5 vise sympati med Russland vil dette bidra sterkt til m\u00e5lsetningen.<\/p>\n Russland er derimot langt fra den eneste nasjonen som bevisst gjennomf\u00f8rer desinformasjonsoperasjoner. En studie fra Oxford p\u00e5viste slike operasjoner i 48 land i 2018.21<\/sup><\/a> Syria har siden 2011 brukt desinformasjon for \u00e5 bekjempe oppr\u00f8ret. Spesielt synes det som om gruppen White Helmets<\/em> har blitt utsatt for desinformasjon.22<\/sup><\/a> White Helmets<\/em> er en sivilforsvarsgruppe som b\u00e5de hjelper befolkningen i Syria og har som m\u00e5l \u00e5 dokumentere overgrep fra b\u00e5de Syria og Russland. Blant annet bruken av kjemiske v\u00e5pen. Gjennom en omfattende desinformasjonskampanje har gruppen blitt anklaget for \u00e5 fabrikkere bevis for bruk av kjemiske v\u00e5pen og bombing av sivile. Effekten er at troverdigheten til White Helmets<\/em> blir satt under tvil og s\u00e5ledes til en viss grad har lammet internasjonale reaksjoner.<\/p>\n Kina har ogs\u00e5 en aktiv strategi for global p\u00e5virkning. Men der hvor den russiske strategien vektlegger skjulte metoder er kinesernes metoder mer \u00e5pne. Selv om kineserne gjennomf\u00f8rer cyberoperasjoner og desinformasjonsoperasjoner, bruker de ogs\u00e5 betalt reklame, donasjoner og samarbeid med universiteter og tenketanker for \u00e5 s\u00f8ke en positiv anerkjennelse.23<\/sup><\/a> Kina anerkjente allerede i 2003 gjennom sin \u00abThree Warfares-doktrine\u00bb at moderne krig handler om betydelig mer enn kinetiske virkemidler. Snarere mener kineserne at man kan oppn\u00e5 strategiske m\u00e5lsetninger gjennom bruk av psykologi (diplomati), media, og internasjonal lov og rett for \u00e5 p\u00e5virke en motstanders beslutningsevne, moral og handlingsvilje.24<\/sup><\/a> Kineserne bruker m\u00e5lrettet desinformasjon for \u00e5 underbygge sine interesser og jobber metodisk med en lang tidshorisont.<\/p>\n Iran er ogs\u00e5 en aktiv akt\u00f8r i det digitale rom. I 2018 slo Facebook ned p\u00e5 iranske propagandakampanjer og fjernet hundrevis av kontoer. Til sammen hadde disse kontoene over \u00e9n million f\u00f8lgere. Iran har fors\u00f8kt \u00e5 fremme iranske interesser og p\u00e5virke internasjonale str\u00f8mninger. Dette har eksempelvis v\u00e6rt anti-israelsk og pro-palestinsk budskap, ford\u00f8mmelse av Saudi-Arabia og anti-Trump retorikk. Nord-Korea er ogs\u00e5 relativt aktive og har brukt desinformasjon for \u00e5 svekke internasjonale sanksjoner.25<\/sup><\/a><\/p>\n Selv om bruken av desinformasjon er omfattende, og brukes for \u00e5 p\u00e5virke alle st\u00f8rre politiske debatter i land som er i opposisjon til Russland, Kina, Iran eller Nord-Korea, er forskere uenige om hvor effektivt det faktisk er. En gruppe fra EU har analysert 4500 tilfeller av desinformasjon fra russiske myndigheter. De har vanskelig for \u00e5 p\u00e5vise sammenheng mellom desinformasjon og adferd eller politisk utfall. P\u00e5 den andre siden er det ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 bevise at desinformasjon ikke har noe effekt.26<\/sup><\/a> Selv om avsenderen skulle lykkes med \u00e5 forsterke intern uenighet, og at dette kanskje er et m\u00e5l i seg selv, m\u00e5 det omsettes til nasjonalpolitiske endringer hos mottakeren for \u00e5 beviselig v\u00e6re et effektivt virkemiddel.<\/p>\n Dersom det hadde v\u00e6rt mulig \u00e5 bevise at resultatet av Brexit var et resultat av en fremmed makts desinformasjonskampanje ville det v\u00e6rt sensasjonelt. Selv om det er spor etter fremmed p\u00e5virkning er det ingen som tror at dette var den avgj\u00f8rende faktor. Uansett er desinformasjonsoperasjoner alvorlig for enhver stat som er mottaker. S\u00e5ledes m\u00e5 slike stater, inkludert Norge, ha et bevisst forhold til desinformasjon og gjerne en strategi for \u00e5 kontre desinformasjonsoperasjoner.<\/p>\n En viktig oppgave for staten og i s\u00e6rdeleshet sikkerhets- og etterretningstjenestene, er \u00e5 identifisere illegitime p\u00e5virkningsoperasjoner rettet mot Norge og den norske befolkningen. Fra Etterretningstjenestens \u00e5pne trusselvurdering Fokus 2020<\/em><\/a> kan vi blant annet lese at \u00abrussiske p\u00e5virkningsoperasjoner fremst\u00e5r mer sofistikerte enn tidligere\u00bb. Videre skriver E-tjenesten at operasjonene \u00abkan ha som form\u00e5l \u00e5 svekke befolkningens tillit til valgprosesser, myndighetene, politikere eller mediene\u00bb, og at disse tar \u00absikte p\u00e5 \u00e5 styre samfunnsdebatten i en bestemt retning, s\u00e5 tvil om fakta, eller diskreditere utvalgte meningsb\u00e6rere, for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 svekke tillitsgrunnlaget til demokratiske prosesser\u00bb. If\u00f8lge E-tjenesten setter dette ogs\u00e5 norske beredskapssystemer og mottiltak p\u00e5 pr\u00f8ve.<\/p>\n Desinformasjon, b\u00e5de m\u00e5lrettet og ikke-m\u00e5lrettet \u2013 samt p\u00e5virkningsoperasjoner fra fremmede stater \u2013 blir med stor sannsynlighet ogs\u00e5 rettet mot Norge og den norske befolkningen. Som et naboland med Europas yttergrense til Russland og interesser i nordomr\u00e5dene, er Norge et h\u00f8yst aktuelt m\u00e5l for b\u00e5de legitim p\u00e5virkning og illegitime p\u00e5virkningsoperasjoner. Et relevant sp\u00f8rsm\u00e5l i denne forbindelse, er hvilken evne vi som samfunn har til \u00e5 detektere<\/em> de illegitime p\u00e5virkningsoperasjonene. Et tema som vi i stor grad m\u00e5 overlate til v\u00e5re sikkerhets- og etterretningstjenester \u00e5 besvare, ettersom dette ofte er sikkerhetsgradert informasjon. Likefullt er det slik at de nevnte tjenestene i mindre grad kan beskytte<\/em> oss mot p\u00e5virkningsoperasjonene. Her er tjenestene helt avhengige av et samspill med det \u00f8vrige sivilsamfunnet og befolkningen.<\/p>\n Det er viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at det ikke bare er tilfeldig spredning av falske nyheter og desinformasjon som kan v\u00e6re en relevant problemstilling. Et tilbakeblikk p\u00e5 den amerikanske valgkampen i 2016, viser oss hvordan en hacket privat e-postkonto til Hillary Clinton bidro til stor negativ medieoppmerksomhet rundt presidentkandidaten. P\u00e5 e-postkontoen ble det funnet flere sikkerhetsgraderte dokumenter<\/a>, noe som kun skal oppbevares p\u00e5 IKT-systemer med strengt beskyttelsesregime. Likevel var det timingen<\/em> for offentliggj\u00f8ring av mediesaken som var oppsiktsvekkende, da den bidro til \u00e5 undergrave Clintons troverdighet og skikkethet som presidentkandidat. Eksempelet viser oss at det ikke n\u00f8dvendigvis kun er falsk og uriktig informasjon fra fremmede akt\u00f8rer som er et stort problem, men ogs\u00e5 timingen<\/em> for spredning av oppsiktsvekkende informasjon kan v\u00e6re del av en p\u00e5virkningsoperasjon.<\/p>\n En liberal, demokratisk rettsstat som Norge vil aldri kunne tilegne seg total informasjonskontroll. Derfor m\u00e5 nedslagsfeltet for beskyttelsestiltakene v\u00e6re brede. Tiltak for \u00e5 skape motstandsdyktighet mot falske nyheter og desinformasjon, m\u00e5 i stor grad rettes mot akt\u00f8rene som deltar i den offentlige debatten og i demokratiet for \u00f8vrig. Dette betyr at mediehusene, den stemmeberettigede delen av befolkningen, og v\u00e5re politiske, folkevalgte representanter m\u00e5 ha kunnskap og risikoforst\u00e5else n\u00e5r det gjelder skjulte p\u00e5virkningsoperasjoner. De nevnte akt\u00f8rene m\u00e5 derfor settes i stand til \u00e5 skille mellom den legitime<\/em> p\u00e5virkningen som foreg\u00e5r i et \u00e5pent demokrati, og illegitime<\/em> p\u00e5virkningsopperasjoner fra fremmede akt\u00f8rer \u2013 som kan bidra til \u00e5 undergrave det samme demokratiet.<\/p>\n Man kan lett la seg lure til \u00e5 tro at staten i stor grad kan beskytte seg og sine borgere mot desinformasjon og p\u00e5virkningskampanjer. Slik tilfellet er for mer tradisjonelle angrepsteknikker via cyberdomenet. S\u00e5 enkel er saken imidlertid ikke. Ett av de viktigste beskyttelsestiltakene vi som samfunn har for \u00e5 unng\u00e5 illegitim p\u00e5virkning fra fremmede akt\u00f8rer, er en kritisk og utdannet befolkning. Selv om det kan h\u00f8res banalt og enkelt ut er en oppeg\u00e5ende befolkning som kan skille fakta fra fiksjon en s\u00e6rdeles viktig beskyttelsesmekanisme. S\u00e5 lenge befolkningen er koblet til det globale informasjonssamfunnet via internett, og staten i liten grad bedriver sensur av informasjonsstr\u00f8mmen, er det utfordrende \u00e5 beskytte borgerne mot desinformasjon. Likevel er det noen viktige temaer som her m\u00e5 belyses. I tillegg til en kritisk og utdannet befolkning er redakt\u00f8rstyrte og troverdige medier, forutsigbarhet ved myndighetenes kriseh\u00e5ndtering, og evne til \u00e5 detektere samt korrigere desinformasjon og falske nyheter, viktige omr\u00e5der for \u00e5 utvikle motstandsdyktighet i sivilsamfunnet og befolkningen.<\/p>\n Desinformasjon og illegitim p\u00e5virkning, kan i liten grad straffeforf\u00f8lges i en demokratisk rettsstat som Norge. For det f\u00f8rste har vi ikke straffebud som kriminaliserer spredning av feilaktig informasjon og falske nyheter. Dersom et slikt straffebud hadde eksistert, ville det kunne ha bidratt til vesentlig nedkj\u00f8lingseffekt p\u00e5 den kontinuerlig p\u00e5g\u00e5ende offentlige debatten. Et slikt straffebud ville bidratt til \u00e5 redusere ytringsfriheten. Vi har imidlertid en bestemmelse i straffelovens \u00a7 151<\/a> som omhandler straff av \u00abutilb\u00f8rlig stemmep\u00e5virkning\u00bb i forbindelse med demokratiske valg. Dersom en person \u00abopptrer slik at noen utilsiktet unnlater \u00e5 stemme, eller stemmer annerledes enn tilsiktet\u00bb, kan vedkommende straffes med fengsel i inntil to \u00e5r. En slik bestemmelse kan imidlertid kun benyttes mot personer som den norske stat kan straffeforf\u00f8lge, og den er derfor ikke aktuell til bruk mot illegitime p\u00e5virkningskampanjer som iverksettes eller organiseres av fremmede stater. Den norske staten har dermed f\u00e6rre virkemidler til disposisjon i m\u00f8te med fremmede staters desinformasjonskampanjer, enn hva den har mot enkeltpersoner som utf\u00f8rer tilsvarende handlinger.<\/p>\n Ytringsfriheten st\u00e5r sterkt i Norge. En levende offentlig samtale er en forutsetning for god samfunnsutvikling. Denne tankegangen var allerede fremtredende hos den liberale filosofen John Stuart Mill da han i 1859 skrev teksten On Liberty<\/em>. I teksten forsvarer Mill individets rett til \u00e5 gj\u00f8re seg opp sine egne meninger. Meninger som kunne avvike fra myndighetenes oppfatninger, eller fra majoriteten i befolkningen. If\u00f8lge Mill er historien full av eksempler p\u00e5 individer som har betalt den h\u00f8yeste pris for \u00e5 uttale sine meninger i offentlighet. Nettopp derfor er det if\u00f8lge Mill s\u00e5 sentralt \u00e5 ivareta individenes grunnleggende rett til ytringsfrihet, og spesielt i demokratiske stater som avhenger av offentlig debatt.27<\/sup><\/a><\/p>\n Dette bakteppet er viktig \u00e5 ha med seg inn i en diskusjon rundt hvordan staten skal m\u00f8te falske nyheter, desinformasjon og p\u00e5virkningskampanjer. Ytrings-, organisasjons- og politisk frihet er avgj\u00f8rende for befolkningens mulighet til \u00e5 forvalte demokratiske tradisjoner. Disse samfunnsverdiene er nedfelt i Grunnlovens \u00a7 100 og \u00a7 101<\/a>. Tiltakene som staten iverksetter for \u00e5 bekjempe illegitim p\u00e5virkning m\u00e5 derfor ivareta de nevnte frihetene for egne borgere. Dette dilemmaet utfordrer myndighetene da akt\u00f8rer som bevisst fors\u00f8ker \u00e5 spre desinformasjon og ut\u00f8ve illegitim p\u00e5virkning av befolkningen, benytter de samme plattformene for informasjonsspredning som befolkningen for\u00f8vrig. Dette gjelder i s\u00e6rdeleshet i nettsamfunn og sosiale medier som Facebook og Twitter, selv om ogs\u00e5 de nevnte akt\u00f8rene i st\u00f8rre grad har kommet p\u00e5 banen for \u00e5 bekjempe illegitime p\u00e5virkningsfors\u00f8k<\/a>. Den russiske innblandingen i den amerikanske valgkampen var i s\u00e5 m\u00e5te en \u00abgamechanger\u00bb p\u00e5 omr\u00e5det.<\/p>\n Samtidig som den offentlige debatten er en stor styrke for v\u00e5r demokratiske kultur, gj\u00f8r den samme \u00e5penheten oss som samfunn s\u00e5rbare for desinformasjon og p\u00e5virkningskampanjer. Norske myndigheter driver ikke med kontroll av budskap og informasjonssensur. Derfor er vi som nasjon i stor grad prisgitt befolkningens kritiske sans i m\u00f8te med feilinformasjon, desinformasjon og fremmede staters p\u00e5virkningsfors\u00f8k. P\u00e5 grunn av generelt h\u00f8yt utdanningsniv\u00e5 i Norge, kan befolkningen sies \u00e5 ha gode forutsetninger for \u00e5 utvikle en tilstrekkelig kritisk sans. I tillegg ut\u00f8ver pressen og deres redakt\u00f8rer en s\u00e6rdeles viktig funksjon som kontroll\u00f8rer av informasjonsstr\u00f8mmen i landets mange aviser. Likevel er det slik at en st\u00f8rre andel av befolkningen i dag mottar nyheter og informasjon ogs\u00e5 utenom de tradisjonelle redakt\u00f8rstyrte mediene. Derfor \u00f8ker risikoen for spredning av falske nyheter og desinformasjon. Spesielt gjelder dette ved bruk av sosiale medier hvor budskapene, ogs\u00e5 de falske, kan m\u00e5lrettes p\u00e5 individniv\u00e5.<\/p>\n De senere \u00e5rene har nettsiden Faktisk.no<\/em><\/a>, som er et samarbeid mellom en rekke av landets st\u00f8rste aviser, bidratt til faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge. Siden h\u00f8sten 2018 har Faktisk.no<\/em> deltatt i Facebooks faktasjekksamarbeid<\/a>, noe som inneb\u00e6rer at de f\u00e5r tilgang til verkt\u00f8y og funksjoner for faktasjekk p\u00e5 den nevnte nettplattformen. Til tross for disse initiativene vil falsk og feilaktig informasjon fremdeles kunne spres til befolkningen gjennom sosiale medier, uten at Faktisk.no<\/em> eller plattformeiere som Facebook og Twitter reagerer tilstrekkelig raskt. Dermed oppst\u00e5r behovet for kriseh\u00e5ndtering, eller rettere sagt \u2013 korrigering av den feilaktige informasjonen. En slik etterf\u00f8lgende korrigering har imidlertid sjeldent den samme nyhetsverdien som den opprinnelige falske meldingen, og s\u00e5ledes kan man heller ikke garantere at befolkningen f\u00e5r med seg den p\u00e5f\u00f8lgende korreksjonen. Derfor kan skaden oppst\u00e5 selv om informasjonen korrigeres i ettertid.<\/p>\n I Norge har vi noen etablerte strukturer som kan bidra til \u00e5 kartlegge og korrigere usannheter, l\u00f8gner, feilinformasjon og illegitim fremmed p\u00e5virkning. Som nevnt utgj\u00f8r sivilsamfunnet, og i s\u00e6rdeleshet pressen med sine redakt\u00f8rer, en viktig funksjon i dette samspillet. I tillegg utgj\u00f8r sikkerhets- og etterretningstjenestenes analysekapasiteter og trusselvurderinger viktig beslutningsst\u00f8tte for norske myndigheter. Tjenestene har imidlertid mindre mulighet til \u00e5 korrigere desinformasjonen selv, foruten den beslutningsst\u00f8tte de kan gi norske myndigheter som kan ta problemstillingen opp gjennom sine diplomatiske kanaler og utenrikstjenesten.<\/p>\n Til tross for de nevnte strukturene er det fremdeles faktorer som gj\u00f8r v\u00e5rt samfunn s\u00e5rbart for illegitim p\u00e5virkning. De senere \u00e5rene har norske myndigheter benyttet mangfoldige milliarder p\u00e5 terrorsikring, objektsikring og IKT-sikkerhet. I mindre grad fremst\u00e5r det som at vi har etablert beskyttelsestiltak mot desinformasjon og p\u00e5virkningsoperasjoner. Et legitimt sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 stille er om den manglende oppmerksomheten kan skyldes at beskyttelsen ikke n\u00f8dvendigvis krever investering i materielle tiltak, men snarere i kunnskap og bevissthet. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re slik at norske myndigheter ikke \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 ut med informasjon om hvordan staten beskytter seg og sine innbyggere mot desinformasjon og p\u00e5virkningsoperasjoner. En slik tiln\u00e6rming kan sies \u00e5 henge i stor grad sammen med sikkerhets- og etterretningstjenestenes tradisjon for hemmelighold. Likevel kan man stille sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved om en slik tiln\u00e6rming er spesielt fornuftig, ettersom det f\u00f8rst og fremst er befolkningens<\/em> kritiske sans som settes p\u00e5 pr\u00f8ve.<\/p>\n Hvis resultatet er at den norske befolkningen ikke er kjent med norske myndigheters handlem\u00e5te i forbindelse med spredning av desinformasjon, kan dette bidra til \u00e5 undergrave myndighetenes kriseh\u00e5ndtering. En trusselakt\u00f8r som bevisst utnytter usikkerhet i en kaotisk situasjon, vil med stor sannsynlighet ogs\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 undergrave norske myndigheters budskap overfor egen befolkning. Det vil naturligvis ikke v\u00e6re tilfellet at myndighetene kommer p\u00e5 banen hver gang falske nyheter spres i sosiale medier, men de mest alvorlige fors\u00f8kene p\u00e5 undergraving b\u00f8r korrigeres. Nettopp derfor er det s\u00e5 viktig p\u00e5 forh\u00e5nd \u00e5 ha avklart hvordan regjeringen vil kommunisere overfor eget folk, dersom illegitim fremmed p\u00e5virkning inntreffer i Norge. Spesielt i forbindelse med v\u00e5re demokratiske valg.<\/p>\n En tiln\u00e6rming som nevnt ovenfor, samsvarer med tankegangen i beredskapsplanlegging for \u00f8vrig. Planverket bidrar til forutsigbarhet. I dette tilfellet, forutsigbarhet mellom befolkningen og myndighetene. S\u00e5ledes vil det ogs\u00e5 kunne bli en st\u00f8rre utfordring for trusselakt\u00f8rer som fors\u00f8ker \u00e5 s\u00e5 splid rundt norske myndigheters respons. Spesielt vil dette v\u00e6re tilfellet om myndighetene forklarer situasjonen p\u00e5 en \u00e6rlig og troverdig m\u00e5te som bidrar til \u00e5 skape forst\u00e5else i befolkningen for myndighetenes veivalg. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan legitimiteten til beslutningene \u00f8ke, og tilliten til myndighetene styrkes. Dette kan i seg selv v\u00e6re \u00e5 anse som et viktig beskyttelsestiltak i et \u00e5pent, demokratisk samfunn som v\u00e5rt.<\/p>\n Et annet viktig moment \u00e5 ta hensyn til er at myndighetene i demokratiske stater som Norge ikke kan p\u00e5berope seg \u00e5 v\u00e6re forvalter av \u00absannheten\u00bb slik som i enkelte autorit\u00e6re regimer. Derfor er det viktig at staten benytter ulike virkemidler, i samspill med sivilsamfunnet, for \u00e5 \u00f8ke b\u00e5de statens og befolkningens motstandsdyktighet. En faktor som bidrar til motstandsdyktighet i den norske befolkningen, er det generelt h\u00f8ye tillitsniv\u00e5et<\/a>. B\u00e5de borgerne imellom, og mellom myndighetene og borgerne. Selv om tillitsniv\u00e5et i Norge er h\u00f8yt vil en trusselakt\u00f8r likevel kunne fors\u00f8ke \u00e5 utnytte en krisesituasjon til \u00e5 undergrave myndighetenes budskap.<\/p>\n Det er forel\u00f8pig ikke vitenskapelig grunnlag for \u00e5 dokumentere sammenheng mellom fremmed p\u00e5virkning og koronapandemien, men det ser ut til at falske nyheter og desinformasjon ogs\u00e5 er fremtredende her. Tradisjonen tro gir russiske TV-kanaler amerikanske myndigheter skylden for spredningen av koronaviruset<\/a>. Dette er ikke spesielt overraskende, men kombinert med den \u00f8vrige spredningen av falske nyheter under koronapandemien<\/a>, er det grunn til \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 problematikken. En problematikk som EUvsDisinfo<\/em><\/a>, EUs flaggskip-prosjekt for identifisering av russiske p\u00e5virkningskampanjer mot unionens medlemsstater, omtaler spesifikt p\u00e5 sine nettsider.<\/p>\n I forbindelse med kommunevalget i 2019 lanserte den norske regjeringen ti tiltak for \u00e5 forhindre illegitim p\u00e5virkning fra fremmede akt\u00f8rer<\/a>. Flere av tiltakene var rettet mot de politiske partiene og i s\u00e6rdeleshet kommune-, fylkes- og stortingsrepresentantene. Det ble blant annet lagt vekt p\u00e5 utarbeidelse av sikringsrisikoanalyser knyttet til valggjennomf\u00f8ringen. F\u00e5 tiltak rettet seg imidlertid mot den interessegruppen som i st\u00f8rst grad kunne bli p\u00e5virket av desinformasjon og p\u00e5virkningskampanjer, nemlig den norske befolkningen.<\/p>\n Medietilsynet fikk i oppdrag \u00e5 gjennomf\u00f8re seminar om kritisk medieforst\u00e5else og falske nyheter, og de skulle gjennomf\u00f8re en kampanje med tittelen \u00abHvordan avdekke falske nyheter\u00bb. Hvor synlig denne kampanjen var i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget, er det legitimt \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved. Heldigvis for norske myndigheter ble NRK-programmet Folkeopplysningen<\/em><\/a> sendt i forkant av kommunevalget. Programmet viste hvor enkelt det er \u00e5 p\u00e5virke mennesker over tid, ved m\u00e5lrettet bruk av sosiale medier \u2013 b\u00e5de p\u00e5 gruppe- og individniv\u00e5. Dette uten at de som blir rammet av p\u00e5virkningsoperasjonene selv er klar over den m\u00e5lrettede spredningen av desinformasjon. NRKs eksperiment ble utf\u00f8rt mot elever p\u00e5 Lillestr\u00f8m videreg\u00e5ende skole, i forbindelse med skolevalget i 2019. Trolig bidro Folkeopplysningen<\/em> med vesentlig st\u00f8rre oppmerksomhet rundt og debatt om illegitime p\u00e5virkningsoperasjoner, sammenliknet med tiltakene som myndighetene selv iverksatte. Programmet utl\u00f8ste stor offentlig debatt og var daglig gjenstand for diskusjon i mediene.<\/p>\n Til tross for at NRK-programmet fremstod som viktig for \u00e5 \u00f8ke den norske befolkningens bevissthet om temaet, uttalte dav\u00e6rende kommunal- og moderniseringsminister Monica M\u00e6land at slik innblanding i skolevalget var uakseptabelt<\/a>. Uttalelsen fra M\u00e6land kan imidlertid fremst\u00e5 som noe betenkelig i lys av den manglende oppmerksomheten som norske myndigheter ga tematikken. Spesielt tatt i betraktning den alvorlige trusselen som illegitim p\u00e5virkning av demokratiske valg, ved bruk av sosiale medier, faktisk kan representere.<\/p>\n En angrepsakt\u00f8rs naturlige strategi vil v\u00e6re \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 s\u00e5 tvil om norske myndigheters r\u00e5d og respons. I en krisesituasjon preget av kaos, usikkerhet, stort informasjonstilfang og kamp om narrativet, vil det v\u00e6re behov for forutsigbarhet. En av metodene slik forutsigbarhet kan etableres p\u00e5, er at myndighetene utviser \u00e5penhet overfor befolkningen om respons og handlem\u00e5te. Dette gjelder i s\u00e6rdeleshet dersom fremmede akt\u00f8rer skaper uro og splittelse.<\/p>\n Et eksempel p\u00e5 en slik tiln\u00e6rming finner vi hos de svenske beredskapsmyndighetene (MSB) som i 2018 lanserte en informasjonsbrosjyre med navnet Om krisen eller kriget kommer<\/em><\/a>. Brosjyren retter seg mot den svenske befolkningen og omtaler hvordan det svenske folket skal forholde seg dersom krise eller krig inntreffer. Det er avsatt en egen seksjon for hvordan svenskene b\u00f8r v\u00e6re varsomme mot falsk informasjon, og det st\u00e5r spesifikt f\u00f8lgende: \u00abOm Sverige blir angripet av ett annat land kommer vi aldrig att ge upp. Alla uppgifter om att motst\u00e5ndet ska upph\u00f6ra \u00e4r falska\u00bb. Denne setningen og de \u00f8vrige tipsene som fremg\u00e5r, gir den svenske befolkningen noe rettledning og forutsigbarhet om svenske beredskapsmyndigheters respons. I tillegg har MSB i samarbeid med Universitetet i Lund, utarbeidet en h\u00e5ndbok<\/a> for hvordan man kan identifisere og motvirke p\u00e5virkningsoperasjoner.<\/p>\n Norske beredskapsmyndigheter har forel\u00f8pig ikke lansert noe tilsvarende tiltak. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) lanserte imidlertid informasjonskampanjen Du er en del av Norges beredskap<\/em><\/a> i samarbeid med Oslo kommune, i 2018. Brosjyren inneholder informasjon om hvordan nordmenn b\u00f8r forholde seg til kriser generelt, og hva man m\u00e5 ha av mat og andre basisvarer for \u00e5 klare seg uten hjelp fra myndighetene i 72 timer. Illegitime p\u00e5virkningsfors\u00f8k og desinformasjon via sosiale medier, ser med andre ord ikke ut til \u00e5 ha v\u00e6rt norske sikkerhets- og beredskapsmyndigheters prim\u00e6re fokus de senere \u00e5rene. Dette til tross for de mange angrepsfors\u00f8kene, og i s\u00e6rdeleshet ved det amerikanske presidentvalget i 2016.<\/p>\n Det som imidlertid kan v\u00e6re verdt \u00e5 merke seg er at under h\u00e5ndteringen av koronapandemien, i referat fra 17.03.2020<\/a> i Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser (BUB), s\u00e5 fremg\u00e5r det at DSB i samarbeid med Politidirektoratet og PST skal utforme en veileder for \u00e5 bekjempe falske nyheter. Det kan alts\u00e5 se ut til at norske myndigheter har erkjent behovet for \u00e5 skape ytterligere motstandsdyktighet, i forbindelse med h\u00e5ndteringen av koronapandemien. Det er allerede kartlagt en rekke fors\u00f8k p\u00e5 spredning av falske nyheter under den nevnte krisen. Blant annet har det blitt avdekket en falsk BBC-konto p\u00e5 Twitter<\/a> som hadde over 300 000 visninger av en falsk melding, f\u00f8r kontoen ble nedstengt. Innen den tid, hadde allerede en kjent journalist i The New York Time<\/em>s spredd den falske meldingen til sine over 1,5 millioner f\u00f8lgere.<\/p>\n Dette forteller oss alts\u00e5 noe om spredningspotensialet for desinformasjon ved bruk av sosiale medier, i m\u00f8te med en krise som p\u00e5 det nevnte tidspunktet bare var i sin startfase. Slik sett er det bra at norske sikkerhets- og beredskapsmyndigheter n\u00e5 kommer p\u00e5 banen med en veileder. Selv om det utvilsomt kan hevdes at veilederen kommer sent, under en p\u00e5g\u00e5ende krise.<\/p>\n Desinformasjon og p\u00e5virkningsoperasjoner, b\u00e5de fra statlige og ikke-statlige akt\u00f8rer, er en reell trussel som norske myndigheter b\u00f8r ta p\u00e5 stort alvor. Operasjonene er ofte fordekte og skjulte, foreg\u00e5r over lang tid, og m\u00e5lretter seg med presist utformede budskap mot individer eller grupper av mennesker. Hensikten er ofte \u00e5 skape uro og \u00f8kt polarisering i befolkningen, eller mistillit til myndighetene og andre institusjoner som v\u00e5rt demokratiske samfunn er avhengig av. Undergraving av pressens troverdighet er ett eksempel p\u00e5 sistnevnte. Denne trusselen er p\u00e5 ingen m\u00e5te ny, men omfanget og hurtigheten av p\u00e5virkningsoperasjonene vil trolig fortsette \u00e5 \u00f8ke i takt med den globale sammenkoblingen av mennesker og teknologi p\u00e5 tvers av landegrenser.<\/p>\n Den f\u00f8rste delen av dette fagnotatet viser noe av historikken, omfanget og utbredelsen av p\u00e5virkningsoperasjoner med et internasjonalt fokus. I s\u00e6rdeleshet beskrives det hvordan moderne informasjonsteknologi og sosiale medier har endret p\u00e5virkningsoperasjonenes karakter. P\u00e5virkningsoperasjoner foreg\u00e5r n\u00e6rmest hele tiden, overalt. Ved hjelp av internett og informasjonsteknologien er verken tid, kostnader, menneskelige ressurser eller geografiske avstander noe hinder for trusselakt\u00f8rene. Den andre delen av fagnotatet beskriver hvordan vi i Norge forel\u00f8pig forholder oss til desinformasjon og p\u00e5virkningsoperasjoner. Det skisseres ogs\u00e5 forbedringsomr\u00e5der for \u00e5 \u00f8ke motstandsdyktigheten i befolkningen, hvor norske myndigheter b\u00f8r ta en mer aktiv rolle i \u00e5 etablere beskyttelsestiltak enn hva de forel\u00f8pig ser ut til \u00e5 ha gjort.<\/p>\n Beskyttelse mot falske nyheter, desinformasjon og p\u00e5virkningsoperasjoner i en liberal demokratisk rettsstat som Norge, er utfordrende. Likevel er det viktig \u00e5 huske at vi som lever i en slik stat, til forskjell fra mer autorit\u00e6re regimer \u2013 sjeldnere har behov for \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved troverdigheten av v\u00e5re myndigheters budskap. Dette er i seg selv et gode, fordi tilliten mellom folk og myndigheter i utgangspunktet er h\u00f8y. At vi i lang tid b\u00e5de har forvaltet, forankret og praktisert demokratiske verdier og tradisjoner \u2013 kan v\u00e6re en vesentlig bidragsyter til det h\u00f8ye tillitsniv\u00e5et. Samtidig er det viktig at norske myndigheter n\u00e5 er spesielt oppmerksomme p\u00e5 at kombinasjonen av p\u00e5g\u00e5ende trusselakt\u00f8rer og befolkningens omfattende bruk av sosiale medier, kan bidra til \u00e5 bryte ned demokratiet.<\/p>\n <\/p>\n
\n<\/em><\/p>\n
\n
\nInnledning<\/h3>\n
Desinformasjon<\/h3>\n
Desinformasjonsoperasjoner<\/h3>\n
Aktive statlige akt\u00f8rer<\/h3>\n
Hvor effektivt er desinformasjonsoperasjoner?<\/h3>\n
Desinformasjon \u2013 en utfordring for Norge?<\/h3>\n
Hvor godt rustet er vi til \u00e5 h\u00e5ndtere desinformasjon?<\/h3>\n
Ytringsfriheten er v\u00e5r styrke, men gj\u00f8r oss samtidig s\u00e5rbare<\/h3>\n
Hvilke beskyttelsestiltak har vi mot desinformasjon?<\/h3>\n
Manglende informasjon fra norske myndigheter<\/h3>\n
Befolkningen trenger forutsigbarhet<\/h3>\n
Avslutning<\/h3>\n
\n