{"id":2341,"date":"2020-04-15T14:31:33","date_gmt":"2020-04-15T12:31:33","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=2341"},"modified":"2026-11-02T16:39:04","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:04","slug":"marinekorpsets-endringer-og-konsekvenser-for-forsvaret-av-norge","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2020\/04\/15\/marinekorpsets-endringer-og-konsekvenser-for-forsvaret-av-norge\/","title":{"rendered":"Marinekorpsets endringer og konsekvenser for forsvaret av Norge"},"content":{"rendered":"<p><strong>Sjefen for det amerikanske marinekorpset har nylig publisert <em>Force Design 2030<\/em> som beskriver store organisasjonsendringer. Disse endringene vil f\u00e5 konsekvenser for Norge og Forsvaret b\u00f8r tilpasses deretter.<\/strong><\/p>\n<p><em>Av: Oberstl\u00f8ytnant J\u00f8rn Qviller (USMC School of Advanced Warfighting) og<br \/>\nOberstl\u00f8ytnant Terje Bru\u00f8ygard (USMC Command and Staff College)<\/em><\/p>\n<h3>Introduksjon<\/h3>\n<p>General David H. Berger, sjefen for det amerikanske marinekorpset (USMC), har nylig publisert <em>Force Design 2030<\/em> som beskriver den st\u00f8rste organisasjonsendringen USMC har sett i nyere tid.<a href=\"\/#footnote\"><sup>1<\/sup><\/a> Dette begrunnes med behovet for \u00e5 m\u00f8te utfordringene i den gjeldende nasjonale sikkerhetsstrategien. Endringen skal gj\u00f8re USMC bedre integrert med US Navy ved \u00e5 tilpasse struktur, materiell og operasjonskonsept. Generalen vil tydeliggj\u00f8re at USMC er en ekspedisjon\u00e6r, maritim og smidig organisasjon med et tydelig fokus mot Kina og operasjoner i Stillehavsregionen. USMC skal bevege seg bort fra vedvarende landstrid og overlate avgj\u00f8rende landoperasjoner, utf\u00f8rt av st\u00f8rre mekaniserte forband, til US Army. USMC har frem til n\u00e5 kanskje v\u00e6rt den viktigste og mest konkrete forsterkningen av Norge i krise og krig. Endringene som n\u00e5 skisseres vil f\u00e5 konsekvenser for forsvaret av Norge. S\u00e5ledes b\u00f8r Forsvaret tilpasses deretter.<\/p>\n<h3>Bakgrunn<\/h3>\n<p>USMC er ved lov organisert under Department of the Navy. I henhold til denne skal USMC best\u00e5 av minst tre infanteridivisjoner og tre luftvinger med n\u00f8dvendig st\u00f8tte. USMC skal v\u00e6re organisert, trent og utrustet for \u00e5 kunne ta og forsvare fremskutte maritime baser, herunder gjennomf\u00f8re operasjoner p\u00e5 land som er n\u00f8dvendig for \u00e5 st\u00f8tte maritime operasjoner.<a href=\"\/#footnote\"><sup>2<\/sup><\/a> Videre spesifiserer Department of Defense (DoD) at USMC skal v\u00e6re en ekspedisjon\u00e6r beredskapsstyrke som skal kunne levere luftst\u00f8tte for bakkestyrker, gjennomf\u00f8re bakke- og luftoperasjoner til st\u00f8tte for maritime operasjoner, operere i urbane kystn\u00e6re str\u00f8k, gjennomf\u00f8re amfibiske landgangsoperasjoner og ta del i stabiliseringsoperasjoner.<a href=\"\/#footnote\"><sup>3<\/sup><\/a> Dette er i tr\u00e5d med klassisk amerikansk maritim doktrine.<\/p>\n<p>En sj\u00f8styrke kan ikke ta og holde land. US Navy sine kjerneoppgaver er sj\u00f8kontroll, styrkeprojisering, avskrekking og tilstedev\u00e6relse.<a href=\"\/#footnote\"><sup>4<\/sup><\/a> Hvis avskrekking feiler og det blir krig er sannsynligheten for et avgj\u00f8rende slag p\u00e5 \u00e5pent hav mindre enn sjansen for utveksling av langtrekkende missiler og luftangrep mellom sj\u00f8styrker og landstyrker.<a href=\"\/#footnote\"><sup>5<\/sup><\/a> Det er i kystn\u00e6re farvann en slik krig vil foreg\u00e5 og marinekorpset har sin naturlige plass.<\/p>\n<p>Marinekorpset oppdragsorganiseres gjennom s\u00e5kalte <em>marine air-ground task forces<\/em> (MAGTF). Dette er en organisasjon som inneholder et ledelseselement, en bakkestyrke, en luftstyrke og en logistikkstyrke under en sjef. Denne kan skaleres fra en <em>marine expeditionary unit<\/em> (MEU) p\u00e5 om lag 2000 opp til en <em>marine expeditionary force<\/em> (MEF) p\u00e5 om lag 40 000. Det finnes en MEF p\u00e5 hver kyst i USA og en i Stillehavsregionen. En MEF er den prinsipielle styrken for krigf\u00f8ring, mens en MEU er dimensjonert for sikkerhetssamarbeid og kriseh\u00e5ndtering. Mellomst\u00f8rrelsen er en <em>marine expeditionary brigade<\/em> (MEB) p\u00e5 om lag 15 000.<a href=\"\/#footnote\"><sup>6<\/sup><\/a> US Navy har dedikerte amfibiske krigsskip for USMC som er skreddersydd for deres oppdrag. De ligner p\u00e5 sm\u00e5 hangarskip, med plass til fly, helikopter, artilleri, stridsvogner, landgangsfart\u00f8y og opp til 2000 <em>marines<\/em>. De skal kunne fasilitere for rask forflytning av en kampstyrke fra sj\u00f8en til m\u00e5lomr\u00e5der p\u00e5 land ved bruk av helikopter og landgangsfart\u00f8y. USMC har i dag 31 slike skip tilgjengelig.<a href=\"\/#footnote\"><sup>7<\/sup><\/a> Disse skipene er avhengige av \u00e5 v\u00e6re en del av en st\u00f8rre marinestyrke som kan s\u00f8rge for lokal sj\u00f8- og luftkontroll. I tillegg til kampstyrker og marinefart\u00f8y har ogs\u00e5 USMC forh\u00e5ndslagret utstyr, blant annet i Norge, og har materiell flytende p\u00e5 sivile frakteskip for \u00e5 kunne underst\u00f8tte hurtig reaksjon og fleksibilitet.<\/p>\n<p>Selv om USMC b\u00e5de ved lov og organisasjon er maritimt innrettet har de tatt sin del av landstriden de siste 30 \u00e5rene. Fra <em>Operation Desert Storm<\/em>, der de gjennomf\u00f8rte en bakkeoffensiv med to divisjoner, til krigen mot terror i Afghanistan og Irak, der de har rotert styrker ut og inn i snart 20 \u00e5r. Innledningsvis som regul\u00e6re kampoperasjoner og etterhvert i mer diffus oppr\u00f8rsbekjempelse og stabiliseringsoperasjoner. Konsekvensen har v\u00e6rt at trening, utdanning, organisasjon og materiellinvesteringer har fokusert p\u00e5 landoperasjoner, samtidig som USMC har holdt hardt fast p\u00e5 at det fortsatt er behov for store amfibiske operasjoner. Denne utviklingen har vekket til live en gammel grenvis forsvarsdebatt der sterke krefter i \u00e5rene etter andre verdenskrig \u00f8nsket \u00e5 avskaffe marinekorpset i sin helhet og overf\u00f8re luftstyrkene til US Air Force og landstyrkene til US Army.<a href=\"\/#footnote\"><sup>8<\/sup><\/a> General Berger har med <em>Force Design 2030<\/em> tatt tydelig grep og korpset har allerede begynt \u00e5 endre retning.<\/p>\n<h3>Ny tid<\/h3>\n<p>Gjeldende amerikansk sikkerhetsstrategi sl\u00e5r fast Kina og Russland som dimensjonerende trusler og at man er tilbake til stormaktsrivalisering. Strategien signaliserer tydelig et behov for \u00e5 vri det amerikanske forsvarets fokus fra oppr\u00f8rsbekjempelse til \u00e5 kunne h\u00e5ndtere fremtidige trusler fra Kina og Russland.<a href=\"\/#footnote\"><sup>9<\/sup><\/a> Kina og Russlands milit\u00e6re opprustning har tatt USA litt p\u00e5 senga. Kinas massive opprustning av marinefart\u00f8y, langtrekkende sj\u00f8m\u00e5lsmissiler og luftvern truer allerede USAs hegemoni i Stillehavsregionen. Ogs\u00e5 Russlands opprustning og modernisering av langtrekkende missiler, luftvern og elektronisk krigf\u00f8ringskapasiteter (EK) utfordrer USAs evne til \u00e5 avskrekke konvensjonelt i Europa. Kinas og Russlands satsing p\u00e5 langtrekkende presisjonsmissiler blir omtalt som <em>Anti Access\/Area Denial<\/em> (A2\/AD). Det beskriver b\u00e5de en evne og strategi til \u00e5 nekte en motstander tilgang til et gitt omr\u00e5de og en evne til \u00e5 p\u00e5virke styrker som oppholder seg i et slikt omr\u00e5de med presisjonsmissiler.<a href=\"\/#footnote\"><sup>10<\/sup><\/a><\/p>\n<p>A2\/AD har f\u00e5tt alle de amerikanske forsvarsgrenene til \u00e5 revidere sine operative konsepter. Den n\u00e5v\u00e6rende amerikanske m\u00e5ten \u00e5 drive krigf\u00f8ring p\u00e5 vil ikke fungere mot en motstander med et omfattende A2\/AD forsvar. Store og sofistikerte plattformer som hangarskip vil v\u00e6re sv\u00e6rt s\u00e5rbare for langtrekkende sj\u00f8m\u00e5lsmissiler. En metodisk oppbygging av styrker i fremskutte baser vil kunne trues av langtrekkende missiler. I tillegg er USAs dominans i luften truet av sofistikert luftvern.<a href=\"\/#footnote\"><sup>11<\/sup><\/a><\/p>\n<p>Det er A2\/AD trusselen og konseptutviklingen i US Navy og USMC som har f\u00e5tt General Berger til \u00e5 ta strukturelle grep. Han utga i juli 2019 <em>The Commandant\u2019s Planning Guidance<\/em> (CPG) som varslet store endringer i bemanning, trening og materiell.<a href=\"\/#footnote\"><sup>12<\/sup><\/a> Det har p\u00e5g\u00e5tt omfattende planprosesser, simuleringer og diskusjoner internt i USMC og eksternt med andre forsvarsgrener og DoD. Resultatet av dette arbeidet kan leses i <em>Force Design 2030<\/em> utgitt i mars 2020. Berger har definert en rekke ting USMC skal bli bedre p\u00e5. For \u00e5 f\u00e5 til det er det ogs\u00e5 ting som de skal slutte med. Verken store landgangsoperasjoner eller evnen til \u00e5 angripe eller forsvare landomr\u00e5der i brigade- og divisjonsforband skal lenger v\u00e6re dimensjonerende for USMC.<\/p>\n<hr \/>\n<p><strong><em>Amerikanske forsvarskonsepter<\/em><\/strong><br \/>\n<em>US Army har utviklet et konsept som heter <strong>Multi-Domain Operations<\/strong> (MDO).<a href=\"\/#footnote\"><sup>13<\/sup><\/a> Dette konseptet beskriver hvordan US Army som del av en fellesoperativ styrke skal kunne utfordre en strategisk motstander ved \u00e5 kunne bryte gjennom og n\u00f8ytralisere et A2\/AD forsvar for deretter \u00e5 kunne skape avgj\u00f8relser p\u00e5 motstanderens territorium. US Navy har flere konsepter for \u00e5 h\u00e5ndtere de nye truslene. <strong>Distributed Maritime Operations<\/strong> (DMO) er et konsept for \u00e5 gj\u00f8re fl\u00e5testyrken mindre s\u00e5rbar gjennom spredning av plattformer, men samtidig kunne samle effekt mot en motstander. <strong>Joint Concept for Access and Maneuver in the Global Commons<\/strong> (JAM-GC) beskriver en \u00abinside force\u00bb som fasiliterer for en \u00aboutside force\u00bb gjennom \u00e5 sikre maritimt viktig lende.<a href=\"\/#footnote\"><sup>14<\/sup><\/a> <strong>Littoral Operations in a Contested Environment<\/strong> (LOCE) er et felles konsept for USMC og US Navy for integrerte operasjoner for \u00e5 kunne ta, sikre og operere i kystn\u00e6re str\u00f8k med en A2\/AD trussel.<a href=\"\/#footnote\"><sup>15<\/sup><\/a> <strong>Expeditionary Advanced Base Operations<\/strong> (EABO) er USMC sitt konsept for \u00e5 st\u00f8tte US Navy i sj\u00f8nektelse og sj\u00f8kontroll operasjoner gjennom \u00e5 ha sm\u00e5 fremskutte avdelinger (som USMC n\u00e5 kaller <strong>Stand-in Forces<\/strong>) som kan operere innenfor motstanders A2\/AD rekkevidde fra baser med lav signatur, h\u00f8y evne til \u00e5 forsvare seg og kunne p\u00e5f\u00f8re motstanderen tap gjennom langtrekkende sensorer, EK og missiler.<a href=\"\/#footnote\"><sup>16<\/sup><\/a> EABO st\u00f8tter alle US Navy sine konsepter, men er til dels overlappende med US Army sitt MDO-konsept ved at begge ser for seg \u00e5 kunne operere innenfor fiendens v\u00e5penrekkevidde, kunne operere i alle domener<a href=\"\/#footnote\"><sup>17<\/sup><\/a> og v\u00e6re relevant i S\u00f8r- og \u00d8st-Kinahavet med langtrekkende luft-, sj\u00f8- og landmissiler.<\/em><\/p>\n<hr \/>\n<h3>Force Design 2030<\/h3>\n<p>Her er de store endringene:<\/p>\n<ul>\n<li>Redusere styrkestrukturen med 12 000 stillinger innen 2030 (til om lag 174 000)<\/li>\n<li>Fjerne alle milit\u00e6rpolitibataljoner<\/li>\n<li>Fjerne fem infanteribataljoner (st\u00e5ende og i reserven)<\/li>\n<li>Redusere st\u00f8rrelsen p\u00e5 infanteribataljonene med 200 stillinger<\/li>\n<li>Kraftig redusere antall r\u00f8rartilleri<\/li>\n<li>Kraftig \u00f8ke antall rakettartilleri (lengre rekkevidde)<\/li>\n<li>Avskaffe stridsvogner og dertil forh\u00e5ndslagret utstyr<\/li>\n<li>Fjerne alle brokompanier<\/li>\n<li>Redusere antallet amfibiske pansrede kj\u00f8ret\u00f8y<\/li>\n<li>Redusere antall F-35B, helikopter og tiltrotorfly V-22 Osprey<\/li>\n<li>\u00d8ke antall ubemannede systemer<\/li>\n<li>Forbedre kommando, kontroll, etterretning, m\u00e5lfatning og EK (C4ISR)<\/li>\n<li>Bedre cyberkapasiteten<\/li>\n<li>Utvikle og teste bedre m\u00e5ter \u00e5 organisere styrkene p\u00e5<\/li>\n<li>Gjennomg\u00e5 styrkenes plassering for \u00e5 optimalisere hurtig reaksjon<\/li>\n<\/ul>\n<p>Skiftet mot <em>Force Design 2030<\/em> starter allerede i \u00e5r, vil \u00f8ke noe i omfang i 2021 og inneb\u00e6re betydelige endringer i 2022. Transformasjonen skal skje over ti \u00e5r, men USMC vil begynne \u00e5 avvikle kapasiteter raskt for \u00e5 kunne finansiere nye.<a href=\"\/#footnote\"><sup>18<\/sup><\/a> USMC hevder at USAs viktigste stormaktsrivaler vil ha tatt igjen og passert de amerikanske v\u00e6pnede styrker i l\u00f8pet av 10 \u00e5r, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder A2\/AD kapasiteter.<\/p>\n<p>For \u00e5 realisere EABO-konseptet og bli tettere integrert med US Navy skal USMC investere i missilbatterier med land- og sj\u00f8m\u00e5lsmissiler, ubemannede fly, b\u00e5ter og undervannsb\u00e5ter med lang rekkevidde og bev\u00e6pning, samt luftvern med lengre rekkevidde og evne til \u00e5 ta ut missiler. Logistikk vil v\u00e6re utfordrende i EABO-konseptet p\u00e5 grunn av avstand og spredning. USMC skal derfor utforske og investere i bedre m\u00e5ter \u00e5 drive logistikk p\u00e5. N\u00e5r det gjelder fly s\u00e5 har USMC kj\u00f8pt en egen type F-35B, som er i stand til \u00e5 ta av og lande vertikalt. Dette \u00f8nsker de \u00e5 f\u00e5 maksimal utnyttelse av i et fremtidig konsept. I et teknologisk avansert forsvar er Berger ogs\u00e5 opptatt av \u00e5 utnytte menneske\/maskin integrering og kunstig intelligens for \u00e5 bedre ytelse, beskyttelse og beslutningst\u00f8tte.<\/p>\n<p>Berger \u00f8nsker \u00e5 teste nye strukturer. Blant de viktigste er sp\u00f8rsm\u00e5let om infanteriregimentene skal transformeres til <em>Marine Littoral Regiments<\/em> (MLR). Her har USMC sett tilbake til Stillehavskampanjen under andre verdenskrig der USMC hadde Defense Battalions som p\u00e5 \u00f8ya Guadalcanal (Salomon\u00f8yene) bidro til US Navy sin sj\u00f8nektelsesoperasjon med artilleri og fly mot skip.<a href=\"\/#footnote\"><sup>19<\/sup><\/a> III MEF, med Stillehavsregionen som ansvarsomr\u00e5de, vil v\u00e6re avdelingen som skal teste dette f\u00f8rst. MLR skal sikre <em>Expeditionary Advanced Bases<\/em> (EAB). Dette skal ikke v\u00e6re fremskutte baser som vi kjenner fra Afghanistan og Irak, men sm\u00e5 baser som er godt skjult og sikret mot langtrekkende missiltrusler. Flere EABer skal kunne st\u00f8tte hverandre og sikre maritimt viktig lende til st\u00f8tte for US Navy.<\/p>\n<p>For \u00e5 endre operasjonsm\u00f8nster m\u00e5 USMC ogs\u00e5 endre m\u00e5ten det utdannes, trenes og \u00f8ves p\u00e5. Fra \u00e5 operere i st\u00f8rre milit\u00e6re avdelinger skal USMC i fremtiden operere i mindre avdelinger spredt over store omr\u00e5der. Det vil stille \u00f8kt krav til selvstendighet og evne til \u00e5 h\u00e5ndtere avansert materiell.<a href=\"\/#footnote\"><sup>20<\/sup><\/a> General Berger \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 hvor USMC er stasjonert og \u00f8ver slik at avdelinger er gunstig plassert (<em>Force Posture<\/em>) for \u00e5 kunne m\u00f8te fremtidige trusler. Integrering med allierte og partnere er viktig for USMC, men vies lite plass i konseptene og <em>Force Design 2030<\/em>.<\/p>\n<p>En av de aller st\u00f8rste endringene er at USMC \u00f8nsker nye amfibiske krigsskip som er billigere, mindre i st\u00f8rrelse, har lavere signatur og evne til \u00e5 navigere i trange farvann. Dette for \u00e5 muliggj\u00f8re man\u00f8ver av styrker og logistikk innenfor motstanderens A2\/AD dekning. Kina er den dimensjonerende trussel og Stillehavsregionen med III MEF i spissen er hovedprioritet. For \u00e5 s\u00f8rge for at USMC er relevant i dette operasjonsmilj\u00f8et vil organisasjon, bev\u00e6pning og konsepter m\u00e5tte tilpasses og spisses. Transformasjonen som General Berger n\u00e5 har igangsatt skal gj\u00f8re USMC til en relevant styrke p\u00e5 kort beredskap, klar for \u00e5 m\u00f8te fremtidens trusler, prim\u00e6rt innrettet mot Kina og Stillehavsregionen.<\/p>\n<p>Endringen vil ogs\u00e5 ha negative konsekvenser. For det f\u00f8rste s\u00e5 mister de fleksibilitet. Et varemerke for USMC er at de har v\u00e6rt i stand til \u00e5 l\u00f8se oppdrag i hele konfliktspekteret og gjennomf\u00f8re alle typer oppdrag. Ved \u00e5 fjerne stridsvogner, infanteribataljoner og r\u00f8rartilleri, samt endre operasjonskonsept og struktur, vil evnen til \u00e5 angripe og forsvare st\u00f8rre omr\u00e5der som en regul\u00e6r kampavdeling bli skadelidende. USMC fjerner ogs\u00e5 en del avdelinger og materiell som er godt egnet for oppr\u00f8rsbekjempning og humanit\u00e6r bistand, for eksempel milit\u00e6rpoliti og helikoptre.<a href=\"\/#footnote\"><sup>21<\/sup><\/a> For det andre gj\u00f8r det USMC mer s\u00e5rbart. En rendyrkelse av et operasjonskonsept og en struktur mot en A2\/AD trussel kan gi en motstander mulighet til \u00e5 tilpasse seg. For det tredje s\u00e5 vil prioriteringen av Kina som dimensjonerende trussel sannsynligvis gj\u00f8re at personell, materiell, konsept og trening blir innrettet for Stillehavsregionen. Denne endringen er derfor b\u00e5de gode og d\u00e5rlige nyheter for Norge.<\/p>\n<h3>Konsekvenser for Forsvaret<\/h3>\n<p>Forsvarets mest krevende oppgaver er \u00e5 avskrekke og om n\u00f8dvendig forsvare Norge og allierte mot trusler og angrep. Dette oppn\u00e5s ved en blanding av nasjonalt forsvar og forberedt alliert forsterkning. NATO er b\u00e6rebjelken for norsk sikkerhet og USA er Norges viktigste allierte.<a href=\"\/#footnote\"><sup>22<\/sup><\/a> Av amerikanske styrker er det USMC som har v\u00e6rt tettest knyttet til forsvaret av Norge. Under den kalde krigen var det dedikert en MEB som skulle flys inn og ta ut utstyr i hulene i Tr\u00f8ndelag. I dag er det fortsatt lagret utstyr i Norge, men det er ingen dedikerte styrker. Den n\u00e5v\u00e6rende lagringen er dimensjonert for en bataljonsstridsgruppe med artilleri, stridsvogn og ingeni\u00f8rst\u00f8tte.<a href=\"\/#footnote\"><sup>23<\/sup><\/a> Derimot er det ikke lagret utstyr for luftelementet. Styrker som flys inn kan etter relativt kort tid v\u00e6re operative p\u00e5 bakken, men er ikke kamporganisert som en MAGTF. En slik styrke vil derfor ikke v\u00e6re i stand til \u00e5 gj\u00f8re mye i en eskalert v\u00e6pnet konflikt. Derimot kan den legge til rette for betydelig st\u00f8rre styrker som kommer sj\u00f8veien.<\/p>\n<p>Det er umulig \u00e5 fastsl\u00e5 hvor lang tid det vil ta \u00e5 f\u00e5 alliert forsterkning med dagens struktur og med fremtidens. Det er for mange variabler som situasjon, trussel, politisk og milit\u00e6r beslutningsprosess, og styrker tilgjengelig. Det er stor forskjell p\u00e5 alliert forflytning til Norge som del av en \u00f8velse og i krise eller krig. I fredstid er det relativt enkelt og raskt \u00e5 komme seg til Norge, selv om ikke hele settet av beredskapslover kan nyttes. I krise og krig kan v\u00e5r evne til \u00e5 motta st\u00f8tte forbedres ved at forskjellige beredskapstiltak iverksettes, slik at det for eksempel ryddes plass p\u00e5 havner og flystriper. Derimot kan den strategiske situasjonen gj\u00f8re det vanskeligere. En situasjon der Norge ber om hjelp fra en stormakt vil ikke lenge dreie seg kun om Norge, men om forholdet mellom stormaktene. B\u00e5de politiske og milit\u00e6re beslutningsprosesser i USA vil derfor dreie seg om amerikansk strategi og i liten grad norsk. En gryende stormaktskonflikt vil ogs\u00e5 sette press p\u00e5 alle tilgjengelig amerikanske styrker. Selv om USA er verdens st\u00f8rste milit\u00e6rmakt er det langt ifra overskudd p\u00e5 styrker. Det vil v\u00e6re en beinhard prioritering av bruk og posisjonering av slike. Det viktigste sp\u00f8rsm\u00e5let er likevel hvorvidt en konflikt har eskalert til et niv\u00e5 der russiske A2\/AD kapasiteter dekker tilgangen til nordre del av Atlanterhavet og Russland enten truer med \u00e5 bruke eller faktisk bruker slike.<\/p>\n<p>Med denne nye trusselen og omlegging av konsept og struktur for USMC og US Navy vil det trolig ikke komme noen store fart\u00f8ygrupper eller st\u00f8rre troppetransport til Norge dersom en konflikt har eskalert forbi et visst punkt. USMC og US Navy vil derimot fors\u00f8ke s\u00e5 tidlig som mulig i en konflikt \u00e5 etablere ekspedisjon\u00e6re baser (EAB) med mindre fart\u00f8ygrupper og enheter, for \u00e5 etablere sj\u00f8nektelse eller sj\u00f8kontroll. Store forsterkninger i form av luft-, land- og sj\u00f8styrker vil holdes p\u00e5 avstand til sj\u00f8- og luftkontroll er etablert. Situasjonen i resten av Europa \u2013 og verden for den saks skyld \u2013 avgj\u00f8r om amerikanske avdelinger er tilgjengelig. N\u00e5r det er sagt s\u00e5 vil USMC og US Navy bringe inn betydelige kapasiteter som Forsvaret ikke har eller har lite av. Forsvarets luftvern, langtrekkende landmissiler, landbasert sj\u00f8m\u00e5lsmissiler og EK er mangelfullt eller tynt. Man kan se for seg et fellesoperativt integrert konsept der Forsvaret, USMC, US Navy og andre allierte med unike og komplement\u00e6re kapasiteter nekter og reduserer Russlands A2\/AD kapasiteter og gradvis etablerer sj\u00f8 og luftkontroll. Dette vil kunne legge til rette for st\u00f8rre forsterkninger av Norge.<\/p>\n<p>Norge er som skapt for EABO-konseptet med tusenvis av \u00f8yer, sm\u00e5 havner og langstrakt kyst. USMC sin strukturutvikling er derfor godt tilpasset russisk A2\/AD trussel, norsk geografi og manglende norske kapasiteter. Det som er d\u00e5rlig nytt for Norge er at USMC sitt fokus er p\u00e5 Kina. Materiell som anskaffes for S\u00f8r-Kinahavet vil v\u00e6re s\u00e5rbart for norsk vinterklima. General Berger signaliserte ogs\u00e5 i h\u00f8st at han ikke ville spesialisere avdelinger innenfor forskjellige klima og geografiske omr\u00e5der.<a href=\"\/#footnote\"><sup>24<\/sup><\/a> Summen av dette kan ha negativ operativ konsekvens for forsvaret av Norge.<\/p>\n<p>Det som fremst\u00e5r relativt klart med denne endringen er at USMC i fremtiden ikke vil komme med landstyrker som sammen med H\u00e6ren og NATO skal kunne forsvare omr\u00e5der eller ta tilbake norsk territorium mot russiske landstyrker p\u00e5 norsk jord. Norge blir dermed n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re mer selv og blir mer avhengig av forsterkning fra NATOs reaksjonsstyrker, US Army eller andre nasjoner med bilaterale avtaler. En slik forsterkning vil igjen v\u00e6re avhengig av situasjonen i resten av Europa og om situasjonen tillater forflytning av st\u00f8rre landstyrker til Norge. Det er derfor n\u00f8dvendig at Norge og Forsvaret ser grundig p\u00e5 den utviklingen som skjer i USMC og resten av det amerikanske forsvaret i utviklingen av norsk sikkerhetspolitikk, strategi, forsvarskonsept og strukturutvikling. Med USAs fokus p\u00e5 Kina, Russlands A2\/AD kapasiteter og det amerikanske forsvarets endrede konsepter er det ingen tvil om Norge m\u00e5 ha en selvstendig evne til \u00e5 forsvare landet. Dette m\u00e5 gj\u00f8res med en balansert struktur som ogs\u00e5 tar h\u00f8yde for moderne A2\/AD trussel. Et norsk forsvarskonsept b\u00f8r kunne integreres i USMCs EABO-konsept, US Navy sitt DMO-konsept og US Army sitt MDO-konsept.<\/p>\n<h3>Konklusjon<\/h3>\n<p>Med <em>Force Design 2030<\/em> g\u00e5r USMC inn i en betydelig endring av konsept, struktur og utdanning. Dette vil skyte fart allerede neste \u00e5r og f\u00e5 betydelig innvirkning fra 2022. Endringene vil dreie USMC mot US Navy og oppgaven med \u00e5 avskrekke Kina i Stillehavsregionen. Det maritime fokuset er en naturlig del av organisatorisk oppheng og USMC sin tradisjonelle rolle. Samtidig vil det merkes at USMC reduserer sin evne til \u00e5 gjennomf\u00f8re st\u00f8rre landoperasjoner. Dette vil f\u00e5 konsekvenser for norsk sikkerhetspolitikk og Forsvarets innretning. Konsepter som EABO og DMO er som skapt for norske forhold s\u00e5 lenge materiellet kan takle v\u00e5re klimatiske forhold og avdelinger trenes i norsk geografi og klima. Derfor er geografisk plassering av amerikanske styrker vesentlig. Det er ogs\u00e5 vesentlig hva slags oppgaver det norske forsvaret ser ut til \u00e5 m\u00e5tte gj\u00f8re mer av selv og om det vil bli noen endringer i hvor lang tid det vil ta f\u00f8r vi kan f\u00e5 forsterkninger. Uansett vil det v\u00e6re form\u00e5lstjenlig at Forsvaret tilpasser seg EABO og andre amerikanske konsepter. F\u00f8rst og fremst p\u00e5 grunn av evnen til \u00e5 samarbeide. Like viktig er det \u00e5 f\u00e5 oversikt over hvilke nye kapasiteter amerikanerne kan bringe til torgs og hva slags kapasiteter de i fremtiden ikke lenger vil ha med seg eller lagre i Norge. Dette har noe \u00e5 si for hvordan vi b\u00f8r innrette v\u00e5re styrker. Forsvaret og norske politikere b\u00f8r antageligvis p\u00e5virke amerikanerne til \u00e5 teste ut nye konsepter, strukturer og kapabiliteter i Norge. Dette vil gi de viktig operativ erfaring i et krevende klima og det vil gi oss muligheten til \u00e5 innrette oss riktig for felles fremtidig effektivitet.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h3 id=\"footnote\">Fotnoter<\/h3>\n<ol>\n<li>Commandant of the Marine Corps, <a href=\"https:\/\/www.hqmc.marines.mil\/Portals\/142\/Docs\/CMC38%20Force%20Design%202030%20Report%20Phase%20I%20and%20II.pdf?ver=2020-03-26-121328-460\"><em>Force Design 2030<\/em><\/a>, March 20, 2. Bes\u00f8kt 28. mars 2020.<\/li>\n<li>U.S.C., Armed Forces, <a href=\"https:\/\/uscode.house.gov\/view.xhtml?req=granuleid:USC-prelim-title10-section8063&amp;num=0&amp;edition=prelim#sourcecredit\"><em>\u00a78063 United States Marine Corps: composition; function<\/em><\/a>. Bes\u00f8kt 28. mars 2020.<\/li>\n<li>U.S. Department of Defense, <a href=\"https:\/\/fas.org\/irp\/doddir\/dod\/d5100_01.pdf\"><em>Directive Number 5100.01, Functions of the Department of Defense and Its Major Components<\/em><\/a>, December 2010, 32. Bes\u00f8kt 28. mars 2020.<\/li>\n<li>Capt Wayne P. Hughes og RADM Robert P. Girrier, <em>Fleet Tactics and Naval Operations, Third Edition<\/em> (Annapolis, Maryland: Naval Institute Press, 2018), 127.<\/li>\n<li><em>Fleet Tactics and Naval Operations<\/em>, 147, 161-162<\/li>\n<li>Headquarters US Marine Corps, <em>Operations, MCDP 1-0<\/em> (Washington, DC: Headquarters US Marine Corps, 26 July 2017).<\/li>\n<li>U.S. Navy,\u00a0<a href=\"https:\/\/www.history.navy.mil\/research\/histories\/ship-histories\/us-ship-force-levels.html#2000\"><em>U.S. Navy Active Ship Force Levels, 2000-2006<\/em><\/a>, November 2017.<\/li>\n<li>Victor H. Krulak, <em>First to Fight. An Inside View of the U.S. Marine Corps<\/em> (Annapolis, Maryland: Naval Institute Press, 1999), 121-122.<\/li>\n<li>US Department of Defense, <a href=\"https:\/\/dod.defense.gov\/Portals\/1\/Documents\/pubs\/2018-National-Defense-Strategy-Summary.pdf\"><em>The National Defense Strategy of the United States of America <\/em><\/a>(Washington, DC: Office of the Secretary of Defense, 2018).<\/li>\n<li>Robert Dalsj\u00f6, Christofer Berglund, Michael Jonsson, <a href=\"https:\/\/www.foi.se\/rest-api\/report\/FOI-R--4651--SE\"><em>Bursting the Bubble: Russian A2\/AD in the Baltic Sea Region: Capabilities, Countermeasures and Implications<\/em><\/a>, FOI. As of 1 December 2019.<\/li>\n<li>Headquarters, United States Marine Corps, <em>Expeditionary Advanced Base Operations (EABO) Handbook: Considerations for Force Development and Employment (<\/em>Marine Corps Warfighting Lab, Concepts &amp; Plans Division. Quantico, VA, 2018).<\/li>\n<li>Berger, David H, <em>Commandant\u2019s Planning Guidance: 38th Commandant of the Marine Corps <\/em>(Headquarter Marine Corps, Washington DC, 2019).<\/li>\n<li>US Army Training and Doctrine Command, <em>The U.S. Army in Multi-domain Operations in 2028,<\/em> TRADOC Pamphlet 525-3-1, 2018.<\/li>\n<li>Michael E. Hutchens, William D. Dries, Jason C. Perdew, Vincent D. Bryant, and Kerry E. Moores, <em>Joint Concept for Access and Maneuver in the Global Commons; A New Joint Operational Concept,<\/em>\u00a0JFQ 84, 1st Quarter 2017.<\/li>\n<li>United States Marine Corps, <a href=\"https:\/\/www.candp.marines.mil\/Concepts\/Subordinate-Operating-Concepts\/Littoral-Operations-in-a-Contested-Environment\/\"><em>Littoral Operations in a Contested Environment<\/em><\/a>.<\/li>\n<li><em>Expeditionary Advanced Base Operations (EABO) Handbook<\/em>, 5-6.<\/li>\n<li>US Army har definert f\u00f8lgende domener: Luft, sj\u00f8, land, space og cyberspace, i tillegg til informasjon og det elektromagnetiske spekter. MDO og til dels EABO adresserer alle disse domenene.<\/li>\n<li><em>Force Design 2030<\/em>, 2.<\/li>\n<li><em>Expeditionary Advanced Base Operations (EABO) Handbook<\/em>,\u00a043.<\/li>\n<li><em>Force Design 2030<\/em>, 3.<\/li>\n<li>Mark F. Cancian, <em><a href=\"https:\/\/www.csis.org\/analysis\/marine-corps-radical-shift-toward-china?utm_source=CSIS+All&amp;utm_campaign=b5d95171cf-EMAIL_CAMPAIGN_2020_03_26_07_52&amp;utm_medium=email&amp;utm_term=0_f326fc46b6-b5d95171cf-222443105\">The Marine Corps\u2019 Radical Shift toward China<\/a>, <\/em>Center for Strategic and International Studies, March 25, 2020.<\/li>\n<li>Det Kongelige Forsvarsdepartement, <em>Prop.151 S (2015-2016). Kampkraft og b\u00e6rekraft<\/em>, 19.<\/li>\n<li>St\u00e5le Ulriksen and \u00c5se Gilje \u00d8stensens, <em>Building on Strength. Proposals for US-Norwegian Cooperation on the Operational and Tactical Level<\/em>. Concept Paper Series 2\/2019, Norwegian Defense University College, Royal Norwegian Naval Academy, 7.<\/li>\n<li><em>Commandant\u2019s Planning Guidance<\/em>.<\/li>\n<\/ol>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Sjefen for det amerikanske marinekorpset har nylig publisert Force Design 2030 som beskriver store organisasjonsendringer. Disse endringene vil f\u00e5 konsekvenser for Norge og Forsvaret b\u00f8r tilpasses deretter. Av: Oberstl\u00f8ytnant J\u00f8rn Qviller (USMC School of Advanced Warfighting) og Oberstl\u00f8ytnant Terje Bru\u00f8ygard (USMC Command and Staff College) Introduksjon General David H. Berger, sjefen for det amerikanske marinekorpset&hellip;<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2338,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,3],"tags":[],"class_list":["post-2341","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2341","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2341"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2341\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6262,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2341\/revisions\/6262"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2341"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2341"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2341"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}