Av: Richard Utne<\/em><\/p>\n Hele fagnotatet kan lastes ned som pdf her: Risikokommunikasjon og systemisk risiko<\/a>.<\/em><\/p>\n Begrepet sort svane ble popularisert i 2007 gjennom Nassim Nicholas Talebs bok The Black Swan: The Impact of the Highly Improbable.<\/em>1<\/sup><\/a> Selv om Taleb faktisk dr\u00f8ftet begrepet allerede i 2001, assosieres begrepet gjerne med finanskrisen i 2008. Selve uttrykket \u00absort svane\u00bb ble brukt for \u00e5 illustrere problematikken med \u00e5 trekke en slutning fra det individuelle til det allmenne som bevismetode. Det utg\u00e5r fra en gammel europeisk p\u00e5stand om at \u00aballe svaner er hvite\u00bb fordi det inntil da aldri hadde v\u00e6rt observert en sort svane. Uttrykket \u00absort svane\u00bb har senere blitt brukt som eksempel p\u00e5 at fenomener, uansett hvor lite sannsynlige de kan virke, likevel kan inntreffe.<\/p>\n Europeerne ble overrasket da de observerte sorte svaner f\u00f8rste gang i Australia i 1697, men for aboriginere var artens eksistens en selvf\u00f8lge all den tid sorte svaner stammer fra nettopp Australia. En overraskelse der alts\u00e5, for europeerne, men ikke for aboriginerne.<\/p>\n Taleb definerer sorte svaner som \u00abuventede hendelser eller hendelser med stor innvirkning som avviker utover en rimelig forventning om en situasjon; som for\u00e5rsaker atferdsmessige og psykologiske endringer i samfunn; er ekstremt vanskelig \u00e5 forutsi\u00bb og som kjennetegnes av at den er:<\/p>\n I boken Fooled by Randomness: The Hidden Role of Chance in Life and in the Markets<\/em> fra 2001 presenterer Taleb ideen om at mennesket er ubevisst eksistensen av tilfeldighet, og at vi har en tendens til \u00e5 forklare tilfeldige utfall som ikke-tilfeldige og overvurderer sammenheng mellom fenomener.2<\/sup><\/a> Vi leter, mener Taleb, etter sammenhenger og forklaringer selv n\u00e5r det ikke er noen. Et aktuelt eksempel p\u00e5 dette er sirkuleringen av en p\u00e5stand om at det ble utgitt en roman i 1981 som foruts\u00e5 Covid-19<\/a>.<\/p>\n Det var faktisk f\u00f8rst etter finanskrisen i 2008 at samfunnet virkelig fattet allmenn interesse for Talebs bok The Black Swan<\/em>, hvor han argumenterer for at tradisjonell risikostyring ikke vier tilstrekkelig oppmerksomhet til begrepene tilfeldighet<\/em>, sannsynlighet<\/em> og usikkerhet<\/em>. Grunnen til at boken fattet s\u00e6rlig interesse, og Taleb ble genierkl\u00e6rt, kan v\u00e6re at finanskrisen slo inn for fullt \u00e5ret etter den ble gitt ut, og at folk dermed oppfattet en sammenheng mellom hendelsen og bokens undertittel: The Impact of the Highly Improbable<\/em>. Ironisk, fordi det slett ikke var \u00abimprobable\u00bb.<\/p>\n I 2016 ga Michele Wucker ut boken The Gray Rhino: How to recognize and act on the obvious dangers we ignore.<\/em>3<\/sup><\/a> I boken presenterer Wucker gr\u00e5 neshorn som en metafor p\u00e5 menneskets evne til \u00e5 overse fare selv om alle lamper lyser r\u00f8dt<\/a>. Billedlig sett er det en annen m\u00e5te \u00e5 forklare hvorfor vi blir overrasket over konsekvensene fra en pandemi n\u00e5r scenarioet og konsekvensene (neshornet) er varslet og beskrevet gjentatte ganger, faktisk helt siden 1349.4<\/sup><\/a><\/p>\n I sin bok beskriver Wucker gr\u00e5 neshorn som \u00aben h\u00f8yst sannsynlig trussel med stor innvirkning, som vi likevel velger \u00e5 se bort ifra\u00bb. Skal vi unng\u00e5 ikke \u00e5 bli trampet ned av neshorn, m\u00e5 vi erkjenne muligheter av hendelser og deres konsekvenser, deretter definere trusselen og s\u00e5 handle deretter. Dette krever, viser det seg, ofte sterke individer i organisasjonen.<\/p>\n Begrepet \u00abgr\u00e5 neshorn\u00bb introduserte Wucker f\u00f8rste gang i 2013, p\u00e5 The World Economic Forums \u00e5rsm\u00f8te i Davos i Sveits. Wucker l\u00f8ftet flere eksempler, som finanskrisen i 2008, det \u00f8deleggende etterslepet av orkanen Katrina og andre naturkatastrofer, de nye digitale teknologiers inntog i medieverdenen, og Sovjetunionens fall. Tilsvarende eksempler p\u00e5 tydelige advarsler<\/a> er ikke vanskelige \u00e5 finne i Covid-19 sammenheng. S\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let, var pandemien en sort svane eller et gr\u00e5tt neshorn?<\/p>\n Jeg tipper; at i beredskapsmilj\u00f8ene de neste ti\u00e5rene vil folk bruke mye tid p\u00e5 \u00e5 krangle om det egentlig var svane- eller neshornb\u00e6sj de stod i, v\u00e5ren 2020.<\/p>\n Medisinmenn og trollmenn i primitive kulturer har i alle tider blandet det verste de visste til heksebrygg som de h\u00e5pet ville bli enda verre. For \u00e5 jazze opp heksebrygget kan vi ogs\u00e5 trekke inn fabelen om den kokende frosken. Fortellingen brukes ofte for \u00e5 forklare hvorfor mennesker reagerer raskt p\u00e5 nye hendelser, men ikke reagerer p\u00e5 sakte endrede forhold f\u00f8r det er for sent: Hvis du er en frosk og blir plassert i en kjele med kokende vann, hopper du ut. Men, hvis du er en frosk og blir plassert i en kjele med lunkent vann som gradvis varmes opp, reagerer du ikke og vil til slutt d\u00f8 av det varme vannet. Frosken kan benyttes som metafor p\u00e5 en gradvis tilvenning til eller nedbygging av systemisk beredskap over tid<\/a>.<\/p>\n Og for \u00e5 legge til enda en metafor; som et antonym til sorte svaner benytter Nouriel Roubini begrepet \u00abhvit svane\u00bb for \u00e5 forklare finanskrisen. Krisen var, if\u00f8lge Roubini, helt forutsigbar; den utspilte seg som f\u00f8lge av akkumulering av hendelser og f\u00f8lgelig kjent-ukjent<\/em> faktorer.5<\/sup><\/a> Begrepet \u00abkjent-ukjent\u00bb og \u00abukjent-ukjent\u00bb ble popularisert av Donald Rumsfeldt i forbindelse med manglende bevis p\u00e5 masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen i Irak i 2002 (begrepet ble skapt av psykologer i 1955 som et verkt\u00f8y for individer til \u00e5 se sin rolle i forhold til andre).<\/p>\n Reports that say that something hasn’t happened are always interesting to me, because as we know, there are known knowns; there are things we know we know. We also know there are known unknowns; that is to say we know there are some things we do not know. But there are also unknown unknowns\u2014the ones we don’t know we don’t know. And if one looks throughout the history of our country and other free countries, it is the latter category that tend to be the difficult ones. Professor i risikoanalyse og risikostyring ved Universitetet i Stavanger, Terje Aven, mener at risiko ikke kan uttrykkes gjennom \u00e5 uttrykke risiko som et produkt av sannsynlighet og konsekvens<\/a>. Dette er fordi fremtiden er preget av stor usikkerhet og man b\u00f8r derfor ikke legge for mye vekt p\u00e5 historiske data.6<\/sup><\/a><\/p>\n For \u00e5 identifisere sorte svaner m\u00e5 vi lete i kunnskapsdimensjonen<\/em>. En risikovurdering b\u00f8r ikke v\u00e6re basert p\u00e5 hva vi ser, snarere p\u00e5 det vi ikke ser, mener Aven. Usikkerhetsperspektivet<\/em> gir bedre forst\u00e5else av hvordan man skal vurdere og om ikke forhindre, redusere, og til en viss grad h\u00e5ndtere sorte svaner<\/a>. Han forklarer en sort svane som en \u00aboverraskende, ekstrem hendelse i forhold til n\u00e5v\u00e6rende kunnskap\u00bb og at sannsynligheter m\u00e5 forst\u00e5s som personlige vurderinger \u2013 bytter man ut en analytiker med en annen kan man f\u00e5 en annen vurdering av risiko, basert p\u00e5 personens kunnskap.<\/p>\n Det finnes ikke en overordnet definisjon av begrepet \u00abrisiko\u00bb. I Norge benyttes det ulike definisjoner og praksiser knyttet til hvordan begrepet skal forst\u00e5s i m\u00f8te med u\u00f8nskede hendelser. I 2016 argumenterte Justis- og beredskapsdepartementet for felles begrepsbruk i sin melding til Stortinget: Risiko i et trygt samfunn<\/em>7<\/sup><\/a>: Begrepet \u00abrisikokommunikasjon\u00bb kan forst\u00e5s som utveksling av informasjon mellom akt\u00f8rene i \u00absamfunnssikkerhetskjeden\u00bb, og som krever felles begrepsavklaring:<\/p>\n Samfunnssikkerhetskjeden er kjennetegnet av mange akt\u00f8rer som ivaretar ulike deler av arbeidet, b\u00e5de offentlige akt\u00f8rer p\u00e5 ulike forvaltningsniv\u00e5, private og frivillige organisasjoner. Godt samfunnssikkerhetsarbeid stiller derfor store krav til samordning p\u00e5 tvers av sektorer og forvaltningsniv\u00e5, og et godt samarbeid med private og frivillige akt\u00f8rer. Samfunnssikkerheten p\u00e5virkes av utviklingen i Norge, men i stor grad ogs\u00e5 av globale utviklingstrekk.<\/em><\/p>\n Digitale s\u00e5rbarheter, IKT-kriminalitet, en endret sikkerhetspolitisk situasjon og et \u00f8kt antall terroranslag internasjonalt, er eksempler p\u00e5 globale utfordringer som ogs\u00e5 p\u00e5virker Norge og norsk sikkerhet.<\/em><\/p>\n En viktig forutsetning for god samfunnssikkerhet er forst\u00e5else for de s\u00e6rskilte utfordringer arbeidet inneb\u00e6rer. God samfunnssikkerhet handler om \u00e5 arbeide systematisk med mulige hendelser som det er usikkert om noen gang vil skje. En \u00e5rv\u00e5ken og risikoerkjennende kultur er avgj\u00f8rende for \u00e5 lykkes. Dette gjelder generelt, men er s\u00e6rskilt viktig i forhold til digital sikkerhet. Digitaliseringen av samfunnet skaper avhengigheter og s\u00e5rbarheter som g\u00e5r p\u00e5 tvers av sektorer, ansvarsomr\u00e5der og landegrenser. Dette krever h\u00f8y kompetanse, systematisk arbeid og samarbeid mellom akt\u00f8rene i de digitale kjedene.<\/em>8<\/sup><\/a><\/p>\n Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) definerer risikokommunikasjon som \u00aben detaljert og spesifikk beskrivelse av en u\u00f8nsket handling; en beskrivelse av en fremtidig tilstand og veien til hva som for\u00e5rsaket det\u00bb.9<\/sup><\/a> En forutsetning \u2013 og utfordring \u2013 for vellykket samhandling er derfor en felles forst\u00e5else av beredskapsbegreper, og at det ikke finnes en overordnet definisjon p\u00e5 begrepet risiko \u2013 og at dette medf\u00f8rer ulike risikoperspektiver blant akt\u00f8rene i det sosiale nettverket som samfunnssikkerhetskjeden representerer.<\/p>\n I 2012 unders\u00f8kte forskere ved Universitetet i Stavanger hvordan ulike risikoperspektiv p\u00e5virker risikokommunikasjon, samt hvordan og i hvilken grad forskjeller i risikoperspektiver kan for\u00e5rsake barrierer og problemer i kommunikasjonen.10<\/sup><\/a> Basert p\u00e5 et sett med fem definerte og fremtredende risikoperspektiver var m\u00e5let med studien \u00e5 vise hvordan ny kunnskap om risiko kan bidra til \u00e5 l\u00f8se disse problemene. I hovedtrekk var rammeverket for risikokommunikasjonsmodellen fordelt p\u00e5 ulike, men fremtredende, risikoperspektiv i samfunnet:<\/p>\n Studien konkluderte med at hovedutfordringen for god risikokommunikasjon ikke er allmenn mangel p\u00e5 vitenskapelig kunnskap, men at de som sitter i posisjoner som risikoanalytikere og beslutningstakere ofte utf\u00f8rer oppgaven uten tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag.<\/p>\n Siden det ikke finnes en overordnet definisjon av risikobegrepet, finnes det heller ikke en overordnet definisjon av begrepet \u00absystemisk risiko\u00bb. Begrepet assosieres ofte med finansielle systemers sammenbrudd etter finanskrisen i 2008 fordi medvirkende \u00e5rsaker til finanskrisen var at de som hadde kunnskap om s\u00e5rbarheten til systemet ikke ble forst\u00e5tt. Generelt kan systemisk risiko derfor beskrives som konsekvens av en dysfunksjonell komponent i et system, men som er alvorlig nok til \u00e5 for\u00e5rsake at hele systemet kollapser.<\/p>\n Ofte gj\u00f8r vi risikovurderinger som vi kommuniserer med andre. Har du tenkt p\u00e5 hvilke faktorer som p\u00e5virket en vurdering om \u00e5 kj\u00f8pe ny bil? Hva var \u00e5rsaken til at det ble nettopp den bilen? Var det et resultat av en grundig analyse, et milj\u00f8engasjement eller var det fargen p\u00e5 bilen eller hum\u00f8ret den dagen som avgjorde det? Hadde andres vurderinger noe \u00e5 si for valget dersom du allerede hadde bestemt deg for bilen p\u00e5 forh\u00e5nd?<\/p>\n Dersom vi knytter vurderinger til noe som har verdi for oss kan en akseptabel risiko for en person v\u00e6re en uakseptabel risiko for en annen. En \u00e5rsak kan v\u00e6re at individer ofte trekkes mot en bias kalt \u00abrisikopersepsjon\u00bb, som knytter vurderingen til f\u00f8lelser som for eksempel frykt og som s\u00e6rlig handler om ting som kan ramme oss personlig og som har personlig verdi.11<\/sup><\/a> I 2002 vant Daniel Kahneman Nobelprisen i \u00f8konomi for \u00e5 ha integrert \u00f8konomisk analyse med grunnleggende innsikt fra kognitiv psykologi, spesielt ang\u00e5ende atferd under usikkerhet, og dermed etablert et nytt forskningsfelt. I boken Tenke, fort og langsomt<\/em> viser Kahneman at vi systematisk avviker fra det tradisjonelle \u00f8konomiske teorier forutsetter n\u00e5r vi skal ta beslutninger som er knyttet til usikkerhet.12<\/sup><\/a> Kahneman viser til \u00abtilgjengelighetsheuristikk\u00bb for \u00e5 forklare hvorfor vi ofte tar beslutninger basert p\u00e5 raske slutninger (\u00absystem 1\u00bb) og ikke p\u00e5 langsomme rasjonelle vurderinger (\u00absystem 2\u00bb).<\/p>\n Dette viser at vurderinger og beslutninger kan p\u00e5virkes av f\u00f8lelser, som for eksempel frykt eller glede, eller personlige eller kulturelle forhold som verdier, eller psykologiske faktorer som farger eller \u00abrisikoaversjon\u00bb. Dersom akt\u00f8rene i samfunnssikkerhetskjeden benytter ulike begreper for \u00e5 beskrive sin vurdering og uttrykker vurderingene med fargekoder kan det v\u00e6re fort gjort at det oppst\u00e5r misforst\u00e5elser. Til syvende og sist er vi alle mennesker og det er<\/em> vanskelig \u00e5 ta beslutninger med manglende informasjon nettopp fordi risiko handler om fremtiden \u2013 og om den finnes det ingen fasit. Konfrontert med beslutninger som m\u00e5 tas under usikkerhet har studier funnet tilsynelatende forskjellig risikoaversjon mellom ledere, for eksempel med hensyn til n\u00e5r de tar beslutninger basert p\u00e5 personlige verdier og verdier de forvalter p\u00e5 vegne av andre.13<\/sup><\/a> N\u00e5r man forvalter verdier p\u00e5 vegne av andre eller uten et direkte personlig ansvar kan risikoaversjonen v\u00e6re langt h\u00f8yere enn om man er personlig ansvarlig for konsekvenser. Dermed er dette ogs\u00e5 en faktor som kan gjelde for politiske beslutninger.<\/p>\n N\u00e5r mange skal uttrykke meninger uten et felles begrepsapparat kan dette rett og slett bli et heksebrygg som p\u00e5virker beslutningsgrunnlaget. Tilgjengelighetsheuristikk bidrar til at beslutninger blir fattet p\u00e5 grunnlag av en miks av ideer og konsepter, men knyttet til observasjoner i fortid \u2013 et objektivt risikoperspektiv.<\/p>\n Ulik forst\u00e5else og praktisering av risikobegrepet inneb\u00e6rer at det kreves flere tiln\u00e6rminger og involvering av flere aspekter for \u00e5 dekke sammensatte problemstillinger. Hver organisasjon i et system har sin egen rolle, kultur og kjennetegn, og dette kan p\u00e5virke forskjellige risikoperspektiver og oppfatninger. P\u00e5 den annen side utgj\u00f8r dette en s\u00e5rbarhet, spesielt n\u00e5r ulikheter er knyttet til manglende fagkompetanse eller dersom metodebruken ikke kommuniseres og heller ikke blir forst\u00e5tt, hverken eksternt eller internt. Ulike tolkninger og forst\u00e5else av risiko, sannsynlighet, og usikkerhet i risikokommunikasjon kan f\u00f8re til uhensiktsmessig delegering av ansvar blant akt\u00f8rene, manglende forst\u00e5else av trusler og muligheter, d\u00e5rlig koordinering av ressurser og manglende tverrsektoriell forst\u00e5else. Disse aspektene anses som essensielle for felles forst\u00e5else og samhandling i risikostyring og kriserespons i spenning, krise eller krig.14<\/sup><\/a><\/p>\n Ulike risikoperspektiver vil ogs\u00e5 p\u00e5virke hvordan samfunnets robusthet og evne til \u00e5 gjenopprette en normaltilstand forst\u00e5s, og dermed hvordan koordinering, informasjons- og kommunikasjonsprosesser gjennomf\u00f8res og blir prioritert.15<\/sup><\/a> Viktige elementer i en effektiv kriseh\u00e5ndteringssituasjon forutsetter derfor en felles forst\u00e5else av styrende beredskapskonsepter, konsistent koordinering og en transparent informasjons- og kommunikasjonsprosess.16<\/sup><\/a><\/p>\n I forbindelse med gjen\u00e5pning av barnehager, skoler og 1:1 tjenester i Norge under Covid-19 pandemien valgte regjeringen en mer restriktiv linje enn anbefalingen fra fagmilj\u00f8et ved Folkehelseinstituttet. Motstanden mot \u00e5pning av barnehager og skoler som oppstod, kanskje s\u00e6rlig blant foreldre, er en god observasjon p\u00e5 ulike risikoperspektiver mellom opplevd risiko<\/em> (risikopersepsjon) og kunnskapsbasert risikovurdering (der usikkerhet er redusert i kunnskapsdimensjonen). Men om det er en riktig eller gal beslutning kan vi ikke med sikkerhet vite f\u00f8r vi kommer til fremtiden \u2013 og slik vil det alltid v\u00e6re. De som hevder noe annet refereres ofte til som naive positivister (eller arrogante eksperter), og er i beste fall (enda) en un\u00f8dvendig ingrediens i heksebrygget.<\/p>\n Systematisk forebygging av u\u00f8nskede hendelser skjer gjennom en risikovurdering, en s\u00e5kalt risiko- og s\u00e5rbarhets (ROS) analyse. I Norge er det Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som skal ha oversikt over risiko og s\u00e5rbarhet i samfunnet, men ulike sektorer har hvert sitt ansvar for \u00e5 gj\u00f8re \u00e5rlige trusselvurderinger innenfor sine ansvarsomr\u00e5der. For eksempel er DSBs<\/a> analyser av krisescenarioer (AKS) bare \u00e9n av fire nasjonale trussel- og risikovurderinger som utgis \u00e5rlig. De \u00f8vrige utgis av Politiets sikkerhetstjeneste<\/a> (PST), Etterretningstjenesten<\/a> og Nasjonal sikkerhetsmyndighet<\/a> (NSM). Det fordrer derfor at akt\u00f8rene har en omforent forst\u00e5else av forutsetninger for vurderingene slik at de selv kan gj\u00f8re gode vurderinger som treffer p\u00e5 tvers av ansvarsomr\u00e5dene. I begrepet \u00absamhandling\u00bb (samvirke) ligger det blant annet at akt\u00f8rene i samfunnssikkerhetskjeden deler sine risikovurderinger.19<\/sup><\/a> Akt\u00f8rene er en del av et sosialt nettverk der individuelle planverk er tilpasset systemet de tilh\u00f8rer, som igjen er basert p\u00e5 planverket til de andre akt\u00f8rene i nettverket og s\u00e5 videre. Dersom noen i nettverket gj\u00f8r en endring i sitt planverk vil dette dermed kunne p\u00e5virke hele nettverkskjeden.<\/p>\n I Norsk offentlig utredning (NOU) 2016:19<\/a> fremmet utvalget forslag til en ny lov om forebyggende nasjonal sikkerhet. Loven skulle gi en helhetlig tiln\u00e6rming til forebyggende sikkerhet p\u00e5 tvers av samfunnssektorer og gjelde for alle virksomheter som er av kritisk betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner. Men i mandatet til utvalget heter det ogs\u00e5 at \u00absamfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomhet skal v\u00e6re en grunnleggende forutsetning, det vil si at aktuelle sikringstiltak m\u00e5 ha en samfunns\u00f8konomisk nytte som samlet overstiger kostnadene.\u00bb20<\/sup><\/a><\/p>\n Kost-nytte mandatet kan medf\u00f8re at dersom vurderinger eller beslutninger er basert p\u00e5 et objektivt risikoperspektiv<\/em>, kan tilgjengelighetsheuristikk bidra til at historiske data gis for stor vekt i beslutningen. Satt p\u00e5 spissen, er det for eksempel statistisk liten sannsynlighet for et milit\u00e6rt angrep p\u00e5 Norge. Men dersom kun historiske data skal v\u00e6re en dimensjonerende faktor for forsvarspolitiske beslutninger kan resultatet bli at vi dimensjonerer for fortiden, ikke fremtiden.<\/p>\n En forutsetning for beslutninger b\u00f8r derfor v\u00e6re kunnskap om risiko og hva begrepet omfatter.<\/p>\n <\/p>\n Hele fagnotatet kan lastes ned som pdf her: Risikokommunikasjon og systemisk risiko<\/a>.<\/em><\/p>\n Om forfatteren <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" I forbindelse med Covid-19 debatteres myndighetenes strategi for \u00e5 h\u00e5ndtere situasjonen. Nasjoner, regioner og kommuner anklages for \u00e5 v\u00e6re uforberedt i m\u00f8te med pandemien og moteord som sort svane og gr\u00e5 neshorn brukes for \u00e5 forklare og beskrive myndighetenes valg av strategier. Dette fagnotatet belyser hva som kan v\u00e6re \u00e5rsaken til ulike strategier i forebyggende…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2355,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-2353","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2353","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2353"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2353\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6263,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2353\/revisions\/6263"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2353"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2353"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2353"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n
\nSorte svaner, gr\u00e5 neshorn og kokende frosker<\/h3>\n
\n
\n\u2013 Arild Rypdal (2001), Triangelets herre<\/em><\/p><\/blockquote>\n
\n\u2013 Donald Rumsfeldt, pressekonferanse 12. februar 2002<\/p><\/blockquote>\nRisikokommunikasjon og systemisk risiko<\/h3>\n
\n\u00abFelles forst\u00e5else av begreper, eller kunnskap om hverandres begrepsbruk, er en forutsetning for \u00e5 forst\u00e5 hverandre og kunne samhandle, enten det er under hendelser eller i andre sammenhenger.\u00bb<\/p>\n\n
Heksebrygget<\/h3>\n
![\"\"](\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2020\/04\/Bilde2.jpg\")
\nBilde: Forskning viser at personlige eller kulturelle forhold til verdier eller psykologiske faktorer som forhold til farger eller risikoaversjon kan p\u00e5virke beslutninger.17<\/sup><\/a> En masteroppgave i 2017 fant at politidirektoratet opererte uten en definisjon av begrepet risiko.18<\/sup><\/a><\/em><\/p>\n
\n<\/em><\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2020\/04\/Figur1-1.jpg\")
Figur: Grov oversikt over tiln\u00e6rming til risikobegrepet som brukes for de fire ulike nasjonale risikovurderingene.<\/em><\/p>\n
\n
\n<\/em><\/strong>Richard Utne <\/em><\/strong>er seniorr\u00e5dgiver for Fylkesmannen i Agder. Han har bred internasjonal erfaring i risikostyring og sikkerhetsledelse, b\u00e5de i privat og offentlig sektor. Utne har lang tjenesteerfaring fra Forsvaret og deltar i ulike forum og ekspertgrupper knyttet til samfunnssikkerhet. Han har ogs\u00e5 v\u00e6rt bidragsyter til Hybridunders\u00f8kelsen gjennomf\u00f8rt av N\u00e6ringslivets Sikkerhetsr\u00e5d.<\/em><\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/wp-content\/uploads\/2019\/10\/53891075_837817239898176_3186380711565197312_n-1-150x150.jpg\")
<\/p>\n
\nReferanser<\/h3>\n
\n
\nRenn, O (2001) The need for integration: Risk policies require the input from experts, stakeholders and the public at large<\/em>. Elsevier. Reliability Engineering and System Safety 72, s. 131-135.<\/li>\n