{"id":2377,"date":"2020-04-21T14:57:11","date_gmt":"2020-04-21T12:57:11","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=2377"},"modified":"2026-11-02T16:39:04","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:04","slug":"naoc-og-det-operative-nordiske-samarbeidet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2020\/04\/21\/naoc-og-det-operative-nordiske-samarbeidet\/","title":{"rendered":"NAOC og det operative nordiske samarbeidet"},"content":{"rendered":"

I dag er det vanskelig \u00e5 adskille de forskjellige geografiske omr\u00e5dene vi normalt har tenkt p\u00e5 i Barentsregionen og n\u00e5 \u00d8stersj\u00f8en, b\u00e5de i kriseh\u00e5ndtering og i tilfelle krig. Det luftoperative samarbeidet har utviklet seg til \u00e5 bli s\u00e6rlig tett mellom Finland, Sverige og Norge, men vi kan bli mer bevisste p\u00e5 de politiske signaleffektene dette gir.<\/strong><\/p>\n

Av: Oberst Gjert Lage Dyndal (Sjef OPS, A3) og oberst Lina Kongshavn (Sjef PLANS, A579)<\/em><\/p>\n

Flere politikere og eksperter har tatt til orde ogs\u00e5 for \u00f8kt nordisk samarbeid. Det er de siste f\u00e5 \u00e5r utviklet flere samarbeid p\u00e5 h\u00f8yt milit\u00e6rt og politisk niv\u00e5. Det er ogs\u00e5 inng\u00e5tt flere avtaler innen forsvarsindustrien.<\/p>\n

Uavhengig av dette, men n\u00e5 med \u00f8kt aktualitet og relevans \u2013 s\u00e5 har Luftforsvaret hatt tett og godt samvirke med s\u00e6rlig Sverige og Finland over flere \u00e5r.<\/p>\n

Norsk luftoperasjonssenter (NLUS), eller mer kjent ved sitt engelske\/internasjonale navn og akronym \u00abNAOC\u00bb (Norwegian Air Operation Centre) leder luftoperasjonene i Norge. NAOC ble opprettet i 2014, i forbindelse med at J3 Air ved det fellesoperative hovedkvarteret (FOH) ble avviklet, og \u00e5rsverk og personell overf\u00f8rt til Luftforsvaret. NAOC har siden v\u00e6rt i vekst og n\u00e5dde \u00abInitial Operational Capability\u00bb (IOC) status h\u00f8sten 2018. NAOC driver luftoperasjoner til daglig, men utvikles videre frem mot m\u00e5lsetningen om \u00abFull Operational Capability\u00bb (FOC) i l\u00f8pet av 2024.<\/p>\n

Luftoperativt samvirke<\/h3>\n

Som beskrevet i Forsvarets doktrine for luftoperasjoner fra 2018, som da erstattet den gamle og godt utdaterte versjonen fra 2002, s\u00e5 ligger fortsatt de tradisjonelle prinsippene i bunn for luftmilit\u00e6r kommando og kontroll \u2013 \u00absentralisert ledelse og desentralisert ut\u00f8velse\u00bb. NAOC forest\u00e5r den taktiske ledelsen av norske luftstyrker i Norge og internasjonalt, og av alle norske og allierte milit\u00e6re luftoperasjoner i Norge. Dette inkluderer alt fra trening til st\u00f8rre \u00f8velser og daglig operativ virksomhet. Vi er opptatt av at Luftforsvaret (i \u00f8kende grad) skal v\u00e6re bevisste p\u00e5 v\u00e5r virksomhet opp mot m\u00e5lsetninger fra Forsvarsledelsen, og FOH s\u00e6rlig, ogs\u00e5 i fredstid. Alt Forsvaret gj\u00f8r har ogs\u00e5 en politisk kommunikasjonsside ved seg. Dette gjelder nasjonal virksomhet, NATO og bilateral virksomhet.<\/p>\n

Et tema som sjelden vies mye oppmerksomhet er det utstrakte nordiske samvirket som foreg\u00e5r med luftstyrker. Under den kalde krigen var det noe tilknytning, fra \u00abvennskapsskvadroner\u00bb til politisk signalisering. Det praktisk samvirket med mer operativt tilsnitt begynte derimot rundt millenniumskiftet. Arent Arntzen, en tidligere flyger ved 338 skvadron \u2013 som dessverre d\u00f8de s\u00e5 alt for tidlig i en sivil flyulykke i januar 2014, er kjent for \u00e5 v\u00e6re en av de ledende personene for mer konkret samvirke. Dette kom fra bunnen og opp. Fra det spede operative samvirket de fikk i gang vokste NAM (Nordic Air Meet) frem. Dette ble gjennomf\u00f8rt noen \u00e5r, og vokste i omfang. Etter hvert ble Bod\u00f8-milj\u00f8et mer ledende i det nordiske operative samvirket, og etter hvert har \u00f8velsene AFM (Arctic Fighter Meet), ACE (Arctic Challenge Exercise) og CBT (Cross Border Training) tatt over som arena for s\u00e6rlig norsk-svensk-finsk samarbeid. Ogs\u00e5 flere land har gjennom \u00e5renes l\u00f8p tilsluttet seg denne spesielle og gode internasjonale treningsarenaen som deltagere.<\/p>\n

Jevnlig \u00abCross Border Training\u00bb<\/h3>\n

CBT foreg\u00e5r kontinuerlig, med samvirke tiln\u00e6rmet annenhver uke i dag. Det innbefatter da normalt fly fra Norge, Sverige og Finland i luftrom som g\u00e5r p\u00e5 tvers av grensene i nord. Dette gir meget godt l\u00e6ringsutbytte p\u00e5 stridsteknisk niv\u00e5, ved at det jevnlig er mange kampfly av ulike typer involvert \u2013 flere enn hva noen av partene normalt klarer \u00e5 stille alene. Ulike typer fly betyr at ulike egenskaper og kapabiliteter introduseres, hvilket i seg selv gir \u00f8kt treningsverdi. Det blir et internasjonalt preg over treningen som utfordrer alle litt ekstra og gj\u00f8r man bedre i stand til \u00e5 operere i koalisjoner i fremtiden. Etter hvert som dette er blitt s\u00e5 godt etablert kreves det mindre koordinering, noe som gir \u00abstordriftsfordeler\u00bb og kosteffektiv drift. Ettersom treningsomr\u00e5dene er n\u00e6re for alle, s\u00e5 g\u00e5r det bort lite tid til transitt for \u00abinternasjonal trening\u00bb. Den \u00e5rlig \u00f8velsen AFM g\u00e5r p\u00e5 rundgang mellom nasjonene, og gir i tillegg til trening p\u00e5 stridsteknisk niv\u00e5, ogs\u00e5 erfaring med deployering til henholdsvis svenske og finske flybaser.<\/p>\n

I tillegg til denne meget fleksible ordningen for samvirke p\u00e5 tvers av grensene, s\u00e5 er det ogs\u00e5 gjort avtaler mellom de nordiske landene for bruk av hverandres flystasjoner som alternativer i tilfelle behovet oppst\u00e5r, som for eksempel ved d\u00e5rlig v\u00e6r. Norske og svenske fly har relativt ofte hverandres flystasjoner satt opp som mulige v\u00e6r-alternativer vinterstid.<\/p>\n

CBT samvirket er derimot ikke noe som har v\u00e6rt utnyttet i s\u00e6rlig grad av eller for NAOC sin del. Det er heller ikke en aktivitet som har v\u00e6rt preget av politisk signalisering. Det oppstod fra bunnen opp, for god stridsteknisk og taktisk trening, og det har blitt videref\u00f8rt som det. Uansett har det ogs\u00e5 en signaleffekt, og det gj\u00f8r oss bedre i stand til \u00e5 operere i samvirke. Som f\u00f8lge har det etter hvert ogs\u00e5 f\u00e5tt st\u00f8tte fra operasjonelt og politisk niv\u00e5.<\/p>\n

\u00abArctic Challenge Exercise\u00bb \u00f8velsene<\/h3>\n

ACE er en f\u00f8lge og naturlig videreutvikling basert p\u00e5 erfaringer ifra CBT, og selvsagt et \u00f8nske om en ramme som gir rom for mer omfattende og kompleks \u00f8vingsaktivitet. Her er det flere land som har blitt involvert for \u00e5 trene og \u00f8ve i de gode treningsomr\u00e5dene i tynt befolkende omr\u00e5der. I tillegg til god arktisk trening for flygere og teknisk underst\u00f8ttelse. \u00d8velsen ACE g\u00e5r annethvert \u00e5r, og den neste gjennomf\u00f8res i Norge i 2021. NAOC og kampflymilj\u00f8et i Bod\u00f8 leder arbeidet med denne.<\/p>\n

Dette er ogs\u00e5 en meget god \u00f8velse for NAOC, s\u00e5 vel som for Luftforsvarets kontroll- og varslingsmilj\u00f8 (CRC). Her f\u00e5r CRC \u00f8vd med st\u00f8rre luftstyrker, p\u00e5 kryss av grensene. I tillegg har Luftforsvaret deltatt med luftvernstridsgrupper med NASAMS v\u00e5pensystem i \u00f8velsen, og gjennom deployering til \u00f8vingsomr\u00e5der i Sverige f\u00e5tt verdifull luftverntrening i h\u00f8yintensitetsscenarier, bidratt til \u00f8kt kompleksitet gjennom flere bakkebaserte trusler i luftoperasjonene, samt gitt deployeringstrening til andre land.<\/p>\n

Knyttet til denne jevnlige treningsaktiviteten gjennom CBT og med \u00f8velsene som AFM og ACE, s\u00e5 f\u00e5r ogs\u00e5 CRC god erfaring med \u00e5 dele luftbildet. Det er ikke fast, men ved aktivitet. Dette gir \u00f8kt evne til \u00e5 danne god felles situasjonsoversikt i tilst\u00f8tende omr\u00e5der, ved behov.<\/p>\n

Luftvernsamarbeid<\/h3>\n

Som en del av NORDEFCO-samarbeidet gjennomf\u00f8res det \u00e5rlige stabs- og table-top \u00f8velser kalt \u00abNordic Helmet\u00bb som inkluderer de operative luftvernmilj\u00f8ene. Nasjonenes luftverninnrettinger har variert basert p\u00e5 nasjonale prioriteringer, men felles er at alle landene har beholdt en viss kompetanse innenfor luftvernoperasjoner. Parallelt har ogs\u00e5 de sm\u00e5 luftvernfagmilj\u00f8ene m\u00f8ttes, og spesielt har Finlands anskaffelse av NASAMS III medf\u00f8rt \u00f8kt bilateralt samarbeid med Finland.<\/p>\n

Sverige har \u00f8kt fokuset p\u00e5 luftvern, spesielt tydelig gjennom anskaffelse av evnen til beskyttelse mot ballistiske missiler ved \u00e5 g\u00e5 til anskaffelse av PATRIOT-v\u00e5pensystem. Sverige har ogs\u00e5 i det siste ti\u00e5ret hatt \u00f8kt fokus p\u00e5 \u00e5 bygge opp luftvernkompetansen gjennom deltagelse p\u00e5 kurs og skoler i regi av US Army Fires Centre of Excellence, Air Defense Artillery School. I tillegg til \u00f8kt fokus p\u00e5 kompetanseheving har Sverige ogs\u00e5 en tydelig sivil-milit\u00e6r kobling, der svensk nasjonal forsvarsindustri er tett knyttet til det operative luftvernmilj\u00f8et.<\/p>\n

Det \u00f8kende luftvernfokuset som p\u00e5g\u00e5r i de nordiske landene \u00e5pner for samarbeid p\u00e5 flere omr\u00e5der. Norge og Finland kan gjennom \u00e5 v\u00e6re NASAMS-brukere sammen p\u00e5virke videreutvikling av v\u00e5pensystemet, og dermed p\u00e5virke evnen til \u00e5 bekjempe nye trusler. Ved at Sverige n\u00e5 innlemmes i familien av PATRIOT-brukere gj\u00f8r at det er grunn til \u00e5 se p\u00e5 om deres nyervervede kompetanse kan styrke fagmilj\u00f8ene og de operative milj\u00f8ene ogs\u00e5 i Norge.<\/p>\n

Mot et bredere samarbeid<\/h3>\n

Det nordiske samvirket er veldig viktig, nettopp av de fordelene som flere og ulike deltagere, og plattformer og tekniske systemer gir.<\/p>\n

De luftoperative \u00f8velsene og samvirket har i hovedsak foreg\u00e5tt p\u00e5 det taktiske plan. N\u00e5 er det derimot mer aktivitet og flere initiativer for et tettere samvirke, i alle domener, men ogs\u00e5 for Luftforsvaret.<\/p>\n

Det foreg\u00e5r noe samvirke inne lufttransport med C-130, men i begrenset omfang. Det er inng\u00e5tt avtaler for \u00e5 se p\u00e5 bedre samvirke ogs\u00e5 innen bakkebaserte luftforsvarssystemer (SBAD), kanskje naturlig som en f\u00f8lge av Finlands anskaffelse av NASAMS fra Kongsberg. Det er derimot en del begrensninger til dette, s\u00e5 hvor omfattende det kan bli er usikkert. Det kan videre komme til videre samarbeid om radarsystemer og for utveksling av luftbilde. Om Finland skulle velge F-35 som sitt fremtidige kampfly vil det ogs\u00e5 sannsynligvis medf\u00f8re \u00f8kt og nytt samvirke.<\/p>\n

Allikevel, hvor langt det vil g\u00e5 er fortsatt usikkert. Det er ikke akkurat noen god \u00abtrack record\u00bb for tyngre og mer politiske samarbeidsavtaler. Som sagt av H\u00e5kon Lunde Saxi fra Forsvarets h\u00f8gskole, som forsker mye p\u00e5 nordisk samarbeid: \u00abNordisk forsvarssamarbeid etter den kalde krigen: Fra avst\u00e5else til integrasjon og havari\u00bb.1<\/sup><\/a><\/p>\n

P\u00e5 den luftoperative fronten har vi uansett ambisjon om \u00e5 fortsette det gode samarbeidet, med CBT, og s\u00e5 stor\u00f8velsen \u00abACE 21\u00bb som det neste h\u00f8ydepunktet. Dette vil, som tidligere, involvere de sedvanlige Norge, Sverige og Finland, samt Danmark, USA og andre NATO allierte og PfP nasjoner. Dette vil gi god erfaring med kombinasjoner med 4. og 5. generasjon kampfly, store formasjoner og ledelse av luftoperasjoner ogs\u00e5 for NAOC.<\/p>\n

Fotnote<\/h3>\n
    \n
  1. Saxi, H\u00e5kon Lunde, \u00abNordisk forsvarssamarbeid etter den kalde krigen: Fra avst\u00e5else til integrasjon og havari\u00bb, Fortid 1\/2018.<\/li>\n<\/ol>\n

     <\/p>\n

    Artikkelen er skrevet for tidsskriftet LUFTLED og UTSYN. Takk til Oblt Geir Olav \u00abGOF\u00bb Fagerheim og oblt Per Steinar Tr\u00f8ite for bakgrunnsinformasjon.<\/em><\/p>\n

    Artikkelen ble f\u00f8rst publisert i LUFTLED 1\/2020. <\/em><\/p>\n

    Publisert p\u00e5 prosjektutsyn.no med st\u00f8tte fra Fritt Ord.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    I dag er det vanskelig \u00e5 adskille de forskjellige geografiske omr\u00e5dene vi normalt har tenkt p\u00e5 i Barentsregionen og n\u00e5 \u00d8stersj\u00f8en, b\u00e5de i kriseh\u00e5ndtering og i tilfelle krig. Det luftoperative samarbeidet har utviklet seg til \u00e5 bli s\u00e6rlig tett mellom Finland, Sverige og Norge, men vi kan bli mer bevisste p\u00e5 de politiske signaleffektene dette…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2379,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,3],"tags":[],"class_list":["post-2377","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2377","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2377"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2377\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6264,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2377\/revisions\/6264"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2377"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2377"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2377"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}