{"id":2508,"date":"2020-05-04T17:34:48","date_gmt":"2020-05-04T15:34:48","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=2508"},"modified":"2026-11-02T16:39:04","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:04","slug":"en-langtidsplan-basert-pa-bristende-forutsetninger","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2020\/05\/04\/en-langtidsplan-basert-pa-bristende-forutsetninger\/","title":{"rendered":"En langtidsplan basert p\u00e5 bristende forutsetninger?"},"content":{"rendered":"

Regjeringen har lagt frem den nye langtidsplanen for Forsvaret. Langtidsplanen reflekterer en risikovurdering som baserer seg p\u00e5 at forutsetningene for v\u00e5r forsvarsevne ikke endrer seg, herunder NATO- og bilateralt samarbeid. Men er det noen som har stilt sp\u00f8rsm\u00e5let om hvilken kunnskap som ligger til grunn for forutsetningene som tross alt tilh\u00f8rer fremtiden?<\/strong><\/p>\n

Av: Richard Utne<\/em><\/p>\n

En \u00e5rsak til bristende forutsetninger kan skyldes at vurderingene som skal v\u00e6re dimensjonerende for v\u00e5r sikkerhet i hovedsak ikke er samstemt mellom forsvarssjefen og regjeringen. Norske myndigheter har nemlig ikke en felles begrepsavklaring av risiko. Dette kan svekke beredskapen og h\u00e5ndteringen av en krisesituasjon. I ytterste konsekvens betyr dette at beslutningen om langtidsplanen faktisk tas p\u00e5 en \u00abmagef\u00f8lelse\u00bb, og ikke p\u00e5 bakgrunn av kunnskap.<\/p>\n

I 2002 vant Daniel Kahneman Nobelprisen i \u00f8konomi for \u00e5 ha integrert \u00f8konomisk analyse med grunnleggende innsikter fra kognitiv psykologi, spesielt ang\u00e5ende atferd under usikkerhet. N\u00e5r vi tar beslutninger under usikkerhet avviker vi systematisk fra det tradisjonelle \u00f8konomiske teorier forutsetter. En \u00e5rsak til dette kan v\u00e6re forskjellig forst\u00e5else av risiko og ulik risikoaversjon mellom beslutningstakere, for eksempel med hensyn til n\u00e5r de tar beslutninger basert p\u00e5 personlige verdier og verdier de forvalter p\u00e5 vegne av andre.<\/p>\n

Ulik faglig forst\u00e5else hos beslutningstakere om vurderinger som handler om begrepene risiko, sannsynlighet, og usikkerhet, kan dermed f\u00f8re til d\u00e5rlige beslutninger. Det kan skyldes manglende forst\u00e5else av trusler og muligheter, som igjen kan gi d\u00e5rlig koordinering av ressurser og manglende tverrsektoriell forst\u00e5else. Uten en felles forst\u00e5else og samhandling i b\u00e5de politikk og forebyggende beredskap, s\u00e5 vel som i spenning, krise eller krig, svekkes dermed planverkene \u2013 og responsevnen.<\/p>\n

En \u00e5rsak til at regjeringen velger forsvarssjefens \u00abalternativ D\u00bb i langtidsplanen kan v\u00e6re at vi som individer ofte trekkes mot en kognitiv refleks kalt \u00abrisikopersepsjon\u00bb. Individuelt knytter vi ofte vurderinger til f\u00f8lelser som for eksempel frykt, og som s\u00e6rlig handler om ting som kan ramme oss personlig og som har personlig verdi. Men n\u00e5r individer forvalter verdier p\u00e5 vegne av andre eller uten et direkte personlig ansvar kan villigheten til \u00e5 b\u00e6re tap v\u00e6re langt h\u00f8yere enn om man er personlig ansvarlig for konsekvenser. Dermed er denne distanseringen av trusler ogs\u00e5 en faktor som kan gjelde for politiske beslutninger.<\/p>\n

N\u00e5r vi tar beslutninger under usikkerhet kan vi uten kunnskap om risiko knytte en sannhet til hendelser og observasjoner som ligger bak oss tid og gj\u00f8re dette til en antakelse om hvordan fremtiden vil se ut. Dette sammenfaller med den utdaterte oppfatningen om at risiko er et produkt av sannsynlighet og konsekvens (et objektivt risikoperspektiv). Men en risikovurdering b\u00f8r ikke v\u00e6re basert p\u00e5 hva vi ser eller kjenner, men snarere p\u00e5 det vi ikke ser, nettopp fordi risiko handler om fremtiden. Trusler mot v\u00e5r sikkerhet kan v\u00e6re b\u00e5de natur- og menneskeskapt. Det betyr ogs\u00e5 at fremtiden er usikker. Det kan for eksempel v\u00e6re \u00f8kologiske endringer som p\u00e5virker klima og natur, endringer i energi og vannforsyning, kommunikasjon og transport, eller endringer i sosiale og politiske forhold, som kan f\u00f8re til organisert kriminalitet eller terrorisme. Dette viser at beslutninger som omhandler fremtiden er utfordrende \u2013 og krever oppdatert kunnskap og h\u00f8y faglig innsikt i risikostyring.<\/p>\n

I Norsk offentlig utredning (NOU) 2016:19 fremmet utvalget et forslag til en ny lov om forebyggende nasjonal sikkerhet. Loven skulle gi en helhetlig tiln\u00e6rming til forebyggende sikkerhet p\u00e5 tvers av samfunnssektorer og den skulle gjelde for alle virksomheter som er av kritisk betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner. Men i mandatet til utvalget heter det ogs\u00e5 at \u00absamfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomhet skal v\u00e6re en grunnleggende forutsetning, det vil si at aktuelle sikringstiltak m\u00e5 ha en samfunns\u00f8konomisk nytte som samlet overstiger kostnadene.\u00bb<\/p>\n

Det ligger n\u00e5 an til politisk tautrekking om langtidsplanen i regjeringen, der hensynet til forsvarsutgifter skal balanseres mot hensynet til andre samfunnsform\u00e5l. Vurderinger av kost-nytte kan derfor medf\u00f8re at selv om vurderinger eller beslutninger er basert p\u00e5 et objektivt risikoperspektiv, kan manglende kunnskap om risiko bidra til at historiske bias gis for stor vekt i beslutningen. Satt p\u00e5 spissen, er det for eksempel statistisk liten sannsynlighet for et milit\u00e6rt angrep p\u00e5 Norge. Men dersom kun erfaringer fra v\u00e5r n\u00e6re historie skal v\u00e6re en dimensjonerende faktor for forsvarspolitiske beslutninger kan resultatet bli at vi dimensjonerer for fortiden, ikke fremtiden. Forutsetningen for langtidsplanen kan i ytterste konsekvens bli at beslutningen om v\u00e5r fremtidige sikkerhet blir tatt ut fra en magef\u00f8lelse, og ikke en god og kunnskapsbasert risikoanalyse.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kronikken ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 nof.no<\/a>, 04. mai 2020. Den er basert p\u00e5 et fagnotat som kan leses i sin helhet her<\/a>.<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Regjeringen har lagt frem den nye langtidsplanen for Forsvaret. Langtidsplanen reflekterer en risikovurdering som baserer seg p\u00e5 at forutsetningene for v\u00e5r forsvarsevne ikke endrer seg, herunder NATO- og bilateralt samarbeid. Men er det noen som har stilt sp\u00f8rsm\u00e5let om hvilken kunnskap som ligger til grunn for forutsetningene som tross alt tilh\u00f8rer fremtiden? Av: Richard Utne…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2512,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,3],"tags":[],"class_list":["post-2508","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2508","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2508"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2508\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6266,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2508\/revisions\/6266"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2508"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2508"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2508"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}